Rettledning for utfylling og innlevering av opplysninger for offentlig støtte

I denne rettledningen gjennomgås rapporteringsreglene for offentlig støtte. Revidert januar 2019.

Innledning

Skatteetaten er som giver av offentlig støtte (støttegiver) av skatte- og avgiftsfordeler pålagt å registrere tildelt offentlig støtte i et nasjonalt register i Brønnøysund. Denne rettledningen tar for seg relevant informasjon i forbindelse med lov og forskrift om offentlig støtte. Her gjennomgås rapporteringsreglene, hvem som har plikt til å rapportere, og hva som omfattes av opplysningsplikten.

Rettledningen inneholder både praktiske og juridiske opplysninger vedrørende utfylling og innsending.

Rapporteringsplikten gjelder alle tildelinger av offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61, når støtten som tildeles overstiger 500 000 euro og støtten er tildelt i medhold av ett og samme nasjonale rettslige grunnlag (støtteordning). Med nasjonalt rettslig grunnlag menes grunnlaget som gir støttemottaker rett til å motta tildelt støtte. Merk at man må vurdere all støtte til alle foretak i et konsern for å se om støttetildelingen er rapporteringspliktig. Konsernforhold skal vurderes etter EUs regelverk. Begrepet konsern skal forstås slik det anvendes i EØS-retten, se Kommisjonsforordning nr. 651/2014 Vedlegg I artikkel 3 flg.

Ved enkelttildelinger vil det nasjonalt rettslige grunnlaget da ofte være vedtaket om tildeling; ved skatte- og avgiftsfordeler vil det være loven eller forskriften som gir støttemottaker en skatte- eller avgiftsfordel.

Hvem skal rapportere for inntektsåret 2018?

For inntektsåret 2018 skal de som får innvilget fritak eller reduksjon av avgifter over 500 000 euro rapportere dette til Skatteetaten. Valutakursen for tildeling av støtte i 2018 var 9,9108 (Kurs hentet hos Norges bank 02.01.19).

Dette gjelder for bedrifter som får:

  • Redusert elavgift til skip i næring 
    Ordningen gjelder levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring. Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.
  • Redusert CO2-avgift til innenriks luftfart 
    Det gis redusert CO2-avgift på mineralolje levert til innenriks kvotepliktig luftfart og til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflygninger. Med innenriks luftfart menes flygninger mellom to norske lufthavner. Levering av mineralolje til innenriks luftfart skal skje direkte på luftfartøyets tank.
  • Redusert elavgift for industrien
    Den reduserte satsen for industri gjelder elektrisk kraft til bedrifter som er registrert under gitte næringskoder etter Standard for næringsgruppering SN2007. Det er forutsatt, selv ved registrering av næringskode som berettiger redusert sats, at den elektriske kraften benyttes i forbindelse med produksjonsprosessen. Begrepet "produksjonsprosessen" har ingen legaldefinisjon i den norske særavgiftslovgivningen. Det er imidlertid gitt regler i særavgiftsforskriften (saf.) § 3-12-9 første ledd om en type forbruk som faller klart utenfor omfanget av den lave satsen. Det følger av denne bestemmelsen at det ikke gis fritak eller redusert sats for elektrisk kraft levert til administrasjonsbygg. 
  • Redusert elavgift i tiltakssonen
    Avgiftssatsen for leveranser til Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord (tiltakssonen) skal i henhold til avgiftsvedtakets § 1 andre ledd bokstav b være 0,48 øre. Den reduserte avgiftssatsen gjelder for alle typer av virksomheter innenfor de angitte områdene.
  • Redusert elavgift til datasentre med uttak over 0,5 Mega Watt
    Ordningen gjelder datasenter med faktisk uttak over 0,5 MW, hvor et foretak driver lagring og prosessering av data som hovedvirksomhet, jf. saf. § 3-12-6. Det er ikke mulig å kumulere uttaket til flere datasenter, som ved et hovedsenter og et kopi eller back-up senter på en annen lokasjon. Datasenter som har en støttefunksjon til hovedvirksomheten i et foretak, f.eks. finansielle tjenester eller ingeniørtjenester, faller utenfor bestemmelsen.
    Beregningen av uttaket, og den reduserte satsen, er begrenset til kraft brukt til servere, kjøle-system, pumper, belysning, sikkerhetsanordninger, aggregater og anordninger som direkte støtter servernes funksjon. Det må være et kontinuerlig uttak på over 0,5 MW i perioden det er fakturert for, og som særavgiftsmeldingen etter skatteforvaltningsforskriften § 8-4-2 andre ledd gjelder.
  • Redusert CO2-avgift på gass til industri og bergverk
    Den reduserte satsen for industri og bergverk er nærmere regulert i saf. § 3-6-7. I utgangspunktet oppstilles det to vilkår for å kunne levere gass med redusert sats etter denne bestem-melsen, jf. femte ledd. For det første må den registrerte virksomheten ha mottatt bekreftelse på at bedriften som skal benytte gassen er registrert i en bestemt næringsundergruppe etter Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (SN2007). For det andre må den registrerte virksomheten ha mottatt en erklæring fra sluttbrukeren som viser hvor mye av gassen som skal avgiftsbelegges med redusert sats fritak for CO2-avgift på gass for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart
    Det gis fritak fra grunnavgift på mineralolje til fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart. Med gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart menes her reell, fysisk forflytning av gods og/eller passasjerer mellom to norske havner. Dette innebærer at eksempelvis bruk av et fartøy som stasjonært hotellskip, vil falle utenfor fritaket. Videre vil levering av gass og mineralolje til rundturer der passasjerer tas ombord i en havn og settes av i samme havn, uten at fartøyet har vært i havn andre steder, falle utenfor fritaket. Også levering av mineralolje til bruk i fartøy som for eksempel er under bygging, ligger i opplag eller er på verksted, vil falle utenfor fritaket.
  • Fritak for CO2-avgift på gass for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart
    Fritak for CO2-avgift på gass til fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart følger av saf. § 4-3-1 og § 4-3-2. Med gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart menes her reell, fysisk forflytning av gods og/eller passasjerer mellom to norske havner. Dette innebærer at eksempelvis bruk av et fartøy som stasjonært hotellskip, vil falle utenfor fritaket. Videre vil levering av gass til rundturer der passasjerer tas ombord i en havn og settes av i samme havn, uten at fartøyet har vært i havn andre steder, falle utenfor fritaket. Også levering av gass til bruk i fartøy som for eksempel er under bygging, ligger i opplag eller er på verksted, vil falle utenfor fritaket.
  • Fritak for merverdiavgift ved omsetning og leasing av elbiler, samt omsetning av batterier til elbiler
    Næringsdrivende registrert i Merverdiavgiftsregisteret som leaser eller omsetter elbiler eller som omsetter batterier til elbiler skal ikke beregne merverdiavgift av omsetningen, jf. merverdiavgiftsloven § 6-7 første og annet ledd. Merverdiavgiftsfritaket er betinget av at elbilen omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i, dvs. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor. Elbilene må i tillegg være registreringspliktige etter vegtrafikkloven. Merverdiavgiftsfitaket gjelder også for store el-busser og tunge el-lastebiler, selv om disse kjøretøyene ikke omfattes av engangsavgiften. Fritaket får videre anvendelse for el-mopeder, men ikke vanlige el-sykler.
    Som støttebeløp anses 25 % av omsetningen som er omfattet av fritaket.
  • Fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester
    Mva-registrerte næringsdrivende som omsetter elektroniske nyhetstjenester skal ikke beregne merverdiavgift av omsetningen, jf. merverdiavgiftsloven § 6-2. Det er forutsatt at fritaket i størst mulig grad skal avgrenses som dagens merverdiavgiftsfritak for papiraviser og at hovedkriteriet knyttes til tjenestens innhold. Fritaket omfatter derfor tjenester som inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff som er rettet mot allmenheten. Det må være en ansvarlig redaktør og nyhetene må publiseres ukentlig eller oftere. Nyhetstjenester som i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje, vil ikke være fritatt. Det samme gjelder omsetning av enkeltartikler.
    Som støttebeløp anses 25 % av omsetningen som er omfattet av fritaket.
  • Statsstøtte i form av gunstige vindkraftavskrivninger
    Driftsmidler i vindkraftverk som er ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, kan avskrives lineært med like store årlige beløp over fem år, jf skatteloven § 14-51. Et vilkår er at arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Beregning av støtte er illustrert i vedlagte eksempel.
  • Forhøyet avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift
    Varebiler med nullutslipp som er ervervet fra og med 20. desember 2016 kan avskrives på egen saldo med en forhøyet avskrivningssats på 30 %, jf skatteloven § 14-43 (4). Den forhøyede avskrivningssatsen gjelder for varebiler som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder varebil hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller (såkalte hydrogenbiler). Bestemmelsen gjelder ikke for varebil hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor (såkalte hybridbiler). Beregning av støtte er illustrert i vedlagte eksempel.

Konsekvenser ved ikke å rapportere

Dersom støttemottaker ikke overholder rapporteringsplikten, kan dette innebære at støtten kreves tilbake.

Ingen dispensasjonsadgang fra rapporteringsplikten

Etter gjeldende lover og forskrifter har ikke Skatteetaten adgang til å gi dispensasjon fra rapporteringsplikten.

Hvordan levere

Registrering må gjøres elektronisk via Altinn-skjema RF-1354 Melding om offentlig støtte under Skatteetatens støtteordninger

Opplysninger som skal rapporteres

Støttemottaker

Organisasjonsnummeret for foretaket som mottok støtten. Organisasjonsnummeret er forhåndsutfylt fra din innloggingsinformasjon i Altinn.

Støttemottakers underenhet

Organisasjonsnummeret for støttemottakers underenhet som mottok den offentlige støtten.

Virksomhetens organisasjonsnummer skal bare oppgis dersom man kan spesifisere støttemottaker mer detaljert enn på foretaksnivå. Det skal aldri oppgis like organisasjonsnummer i de to feltene.

Dersom denne virksomheten også mottok støtte fra andre støtteordninger må det sendes inn et nytt skjema for disse støtteordningene.

Forholdet mellom hovedenheter og underenheter/virksomheter forklares på Brønnøysundregistrenes sider:

Informasjon om støttetildeling

Du velger en av følgende typer støtteordninger:

  • Redusert elavgift for industrien, saf. § 3-12-4
  • Redusert elavgift i tiltakssonen, stortingsvedtaket § 1 andre ledd bokstav b
  • Redusert elavgift for datasentre med uttak over 0,5 MW, saf. § 3-12-6
  • Redusert CO2-avgift på gass til industri og bergverk, saf. § 3-6-7
  • Fritak for CO2-avgift på gass for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, saf. § 4-3-1 og § 4-3-2
  • Redusert elavgift til skip i næring, saf. § 3-12-7
  • Redusert CO2 avgift til innenriks luftfart, stortingsvedtaket § 1 bokstav a strekpunkt 1 og 2
  • Fritak for merverdiavgift ved omsetning og leasing av elbiler, samt omsetning av batterier til elbiler, merverdiavgiftsloven § 6-7 første og annet ledd, jf. merverdiavgiftsforskriften §§ 6-7-1 og 6-7-2
  • Fritak for merverdiavgift ved omsetning av elektroniske nyhetstjenester, merverdiavgiftsloven § 6-2 og merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1
  • Statsstøtte i form av gunstige vindkraftavskrivninger, jf. skatteloven § 14-51
  • Statsstøtte i form av forhøyet avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift

Tildelt beløp

For å finne tildelt støtte vil du måtte beregne differansen mellom skatte- og/eller avgiftsfordelen som er gitt, mot den generelle satsen som ville påløpt uten støtten. Det er denne differansen som skal rapporteres Skatteetaten dersom den overstiger beløpsgrensen.

Rapporteringsplikten gjelder støttetildelinger over beløpsgrensen (500 000 euro) på konsernnivå, og i løpet av ett kalenderår.

Dersom et foretak har mottatt støtte i form av flere støtteinstrumenter i én tildeling, må støtteelementene slås sammen ved beregning av terskelverdien. Når denne støtten skal meldes inn, skal den imidlertid registreres som separate tildelinger. Dermed fremkommer det klart av registeret hvor mye støtte som har blitt tildelt gjennom hvert støtteinstrument.

Når det gjelder støtte i form av gunstig vindkraftavskrivninger må det ved beregning tas utgangspunkt i de investeringer i det aktuelle år som kvalifiserer for avskrivninger etter skatteloven § 14-51. Støttebeløpet utgjør nåverdien av de årlige differansene mellom avskrivninger etter skatteloven § 14-51 og avskrivninger etter det ordinære saldosystemet over skattemessig levetid. Nåverdien skal beregnes med en diskonteringsrente som reflekterer relevant risiko. Se vedlagte eksempel hvor beregningen er illustrert.

Tilsvarende gjelder ved beregning av statsstøtte i form av forhøyet avskrivningssats for varebiler som bruker elektrisitet til fremdrift.

Merk at man må vurdere all støtte til alle foretak i et konsern for å se om støttetildelingen er rapporteringspliktig. Konsernforhold skal vurderes etter EUs regelverk.

Støtte som gis i form av skatte- og/eller avgiftsfordel skal beregnes pr. år. Rapportering av støtte skal oppgis i norske kroner. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro skal støttemottaker benytte den offisielle valutakursen fastsatt av ESA. Valutakursen fastsettes i begynnelsen av hvert år, og er tilgjengelig på ESAs hjemmeside. Valutakursen for tildeling av støtte i 2017 var 9,0543. Dette tilsier at mottakere av støtte over kr. 4 527 150 skal rapporteres til Skatteetaten.

Størrelse på støttemottaker

Støttemottaker må rapportere inn hvorvidt man er en SMB (Små og Mellomstor Bedrift) eller stor bedrift. For bedrifter som mottar skatte- og/eller avgiftsfordel legges størrelsen på registreringstidspunktet (når man leverer skattemeldingen) til grunn. ESA har i retningslinjene om statsstøtte kapittel 10 (State aid guidelines) definert hva som skal anses som henholdsvis mikro, små, mellomstore og store bedrifter, for mer informasjon se her.

  • Et selskap anses som ‘STORT’ dersom du har over 250 årsverk og enten over 50 mill. euro i omsetning eller over 43 mill. euro i balanse. 
  • Et selskap anses som 'MELLOMSTORT' dersom det er færre enn 250 ansatte og årlig omsetning ikke overstiger 50 millioner euro og/eller totalt balanseregnskap som ikke overstiger 43 millioner euro.
  • Et selskap anses som 'SMÅ BEDRIFTER' dersom det er færre enn 50 ansatte/årsverk, og årlig omsetning og/eller balanseregnskap ikke overstiger 10 millioner euro

Aktuell næringssektor for støtten

Standard for næringsgruppering (forkortet SN), også kalt NACE.

Standarden er bygd opp med hovedgrupper og undergrupper. Næringskoden som benyttes i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene tilsvarer SN-koden/NACE på laveste nivå. Standard for næringsgruppering er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og brukes til sammenlikning og analysering av opplysninger over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner.

Vi ber deg oppgi NACE koden støtten er mottatt for. Dette må være i tråd med hva myndighetene har meldt inn til ESA. Det er kun de NACE koder som fremkommer etter at dere har valgt Støtteordning som kan benyttes. Bedriften trenger ikke nødvendigvis være registrert med denne koden i Enhetsregisteret. Det er virksomhetenes eget ansvar å benytte riktig næringskode. Dersom ikke riktig NACE kode er tilgjengelig i listen, ber vi deg kontakte Skatteetaten per epost: [email protected]

Region

Støttemottaker skal rapportere inn hvilken region man er lokalisert i. Region skal registreres på fylkesnivå. Det skal kun rapporteres inn én region pr. støttetildeling. Dersom et foretak som mottar støtte driver virksomhet to steder, skal støtten rapporteres for den regionen hvor hovedvekten av aktivitet som omfattes av støtten finner sted.

Hvem skal bruke skjemaet?

Skjemaet skal leveres av støttemottakere når støtten overstiger beløpsgrensen på 500 000 euro og støtten er gitt i form av skatte- eller avgiftsreduksjoner.

Kun foretak som driver økonomisk aktivitet skal levere skjemaet. Statlige og kommunale foretak som ikke driver økonomisk aktivitet har ikke rapporteringsplikt.

For å fylle ut dette skjemaet trenger du Altinn-rollen Regnskapsmedarbeider, Revisormedarbeider eller Regnskapsfører uten signeringsrett.

Signering krever rollen Begrenset signeringsrettighet, Utfyller/Innsender eller Regnskapsfører med signeringsrett.

Om selskapet er revisorpliktig kreves rollen Revisorrettighet eller Ansvarlig revisor.

Du kan se hvilke roller du har for en aktør på siden Tilgangsstyring. Om du ikke har disse rollene, må du få noen som har rollene til å delegere dem til deg.

Når og hvordan rapportere?

For inntektsåret 2017 er rapporteringsfristen 1. desember 2018, men du kan rapportere allerede fra 15. januar. Bruk RF-1354: Melding om offentlig støtte under Skatteetatens støtteordninger (RF-1354).

Korrigering av innsendte opplysninger

En støttetildeling blir unikt identifisert av støttemottaker (foretak + evt. virksomhet), valgt støtteordning og år.

Man korrigerer feil i innsendte oppgaver ved å lage en ny innsending (med samme støttemottaker (foretak + evt. virksomhet), ordning, år) og korrigere øvrige opplysninger.

Hvis en tidligere innsending ønskes nullet ut, må en ny innsending (med samme støttemottaker (foretak + evt. virksomhet), ordning, år) sendes inn der støttebeløpet er satt til 0.

Siste innsending gjelder. Det er ikke mulig å korrigere etter rapporteringsfristen.

Relevante lover og regler på området

Registeret for offentlig støtte i Brønnøysund

Forskrift om registrering av offentlig støtte

Lov om offentlig støtte

EØS-avtalen artikkel 61 (statsstøtte)

Regjeringens oversikt over regelverket rundt offentlig støtte

Veileder om EØS-avtalens regler om offentlig støtte

Forskrift om særavgifter

Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016. Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70), stortingsvedtaket § 1 andre ledd bokstav b

Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016. CO2-avgift på mineralske produkter (kap.5543 post 70), stortingsvedtaket § 1 bokstav a strekpunkt 1 og 2

Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Lov om merverdiavgift

Forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften)

Fradrag i skatt for forskning og utvikling (Skattefunn)

Om skjema på Altinn

footer/desktop/standard