Om offentlig støtte (statsstøtte)

På denne siden finner du informasjon om hva offentlig støtte er, relevant regelverk, hvilke skatte- og avgiftsordninger som er å anse som offentlig støtte og hvilke plikter du har som støttemottaker.

Bakgrunn

EØS-avtalen gir Norge rett til å delta i EUs indre marked der formålet er å styrke samhandelen og de økonomiske forbindelsene mellom medlemslandene, gjennom å ha like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler. Sentralt i EØS-avtalen står prinsippet om «de fire friheter», det innebærer at det som hovedregel skal være fritt varebytte over landegrensene, fri bevegelighet for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i et annet, og fri bevegelse av kapital.

Regler om konkurranse, offentlig støtte og offentlige anskaffelser skal sikre et velfungerende indre marked, og like konkurransevilkår for virksomheter. Reglene om offentlig støtte skal sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området.

Særlig om rapporteringsplikter for støttemottaker

EØS-retten stiller ulike krav både til støttegiver og støttemottaker for at støtte skal anses for å være lovlig, og støttegiver er forpliktet til å kontrollere at støttemottaker fyller de EØS-rettslige krav for å motta støtte.

Fra og med skattemeldingen for 2021 har Skatteetaten derfor innført nye poster om offentlig støtte i skattemelding for selskap. Disse postene skal gi Skatteetaten nødvendige opplysninger som skal danne grunnlag for kontroll av at støttemottaker fyller vilkårene for mottatt støtte.

Postene i skattemeldingen kommer i tillegg til rapporteringsplikten overfor Skatteetaten for alle tildelinger av offentlig støtte som overstiger 100 000 euro.

Regler om offentlig støtte

Reglene om offentlig støtte er bygget opp som et generelt forbud mot å gi støtte. I EØS-avtalen artikkel 61 (1) står det:

Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.

Forbudet er derimot ikke absolutt. Det er et stort handlingsrom for å gi støtte i tilfeller som anses som godt begrunnet i bestemte nedfelte hensyn. Slike hensyn er for eksempel miljøvern, regional støtte og forskning, innovasjon og utvikling.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vedtar retningslinjer for tolkning og anvendelse av statsstøttereglene. Disse retningslinjene er bindende for ESA, og dermed også for EØS-landene. Reglene gjenspeiler EUs regelverk på området.

Offentlig støtte, som ikke er bagatellmessig støtte, må, for å være forenelig med EØS-reglene, godkjennes av ESA (EFTA Surveillance Authority).

For å lette saksbehandling av ulike typer støtte er det i Det alminnelige gruppeunntaket (GBER) en rekke ordninger som er forhåndsgodkjent av ESA som forenlig støtte. For at støtten skal være lovlig må de generelle vilkårene og begrensingene som følger av gruppeunntaksforordningen være oppfylt.

Støttetiltak som ikke kan tildeles i samsvar med regler om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket, må notifiseres og godkjennes av ESA før tiltaket kan iverksettes og midler utdeles.  Vilkår for at støtten er lovlig fremkommer da av vedtak fra ESA og eventuelle retningslinjer vedtaket bygger på.

Støttebegrepet

Støttebegrepet i EØS-avtalen artikkel 61 (1) tolkes vidt. Som støtte regnes utdeling av offentlige midler "i enhver form som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer". Dette omfatter både direkte økonomiske tilskudd, men også andre former for direkte eller indirekte subsidier som er gitt til et foretak som driver økonomisk aktivitet.  Skatte- eller avgiftsfordeler kan utgjøre offentlig støtte, der også støtte som kommer et foretak indirekte til gode vil kunne falle inn under reglene.

Tildeling av offentlig støtte

Støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler tildeles hovedsakelig gjennom å kreve en fordelaktig avgifts- eller skattebehandling, og er med dette integrert i den alminnelige skatte- og avgiftsforvaltningen uten at det er påkrevd en egen søknad. Kun enkelte ordninger, som SkatteFUNN  og refusjonssøknader innenfor særavgift, krever særskilt søknad.

For at støtte skal være forenelig med reglene om offentlig støtte er det flere vilkår i EØS-regelverket som må være oppfylt. EØS-vilkårene er ikke nødvendigvis nedfelt i de norske lovbestemmelsene for den aktuelle støtten. I mange tilfeller må det norske regelverket derfor suppleres med EØS-regelverket.

For at støtte skal være lovlig etter EØS-regelverket, vil det normalt være krav på tildelingstidspunktet om at foretaket ikke er i økonomiske vansker, eller har et utestående tilbakebetalingskrav på ulovlig støtte etter vedtak fra ESA. Dette fremkommer av ESAs retningslinjer for foretak i vansker, GBER artikkel 1 (4) bokstav a og c, og retningslinjene for Støtte til redning og omstrukturering av ikke-finansielle foretak i vanskeligheter.

Når et foretak etter statsstøttereglene er i vansker, er definert i GBER artikkel 2 (18) og retningslinjene for Støtte til redning og omstrukturering av ikke-finansielle foretak i vanskeligheter punkt 2.2.

For noen ordninger er det kun foretak som anses som små og mellomstore bedrifter (SMB), som kvalifiserer til å motta støtte. Det er også ofte regler om hvor mye støtte et foretak kan motta. Dette er gjerne formulert både som en beløpsgrense for utbetalt støtte og i noen tilfeller også en grense for hvor stor prosentandel (støtteintensitet) av de samlede støtteberettigede kostnadene som kan finansieres gjennom offentlig støtte (hvor stor prosentandel støttebeløpet utgjør av de samlede støtteberettigede kostnadene). Slike begrensinger er særlig aktuelt for ordninger som er godkjent under gruppeunntaksforordningen, men også enkelte notifiserte ordninger kan ha en slik begrensning. Bakgrunnen for slike regler er at støtte under beløpsgrensene anses for å ha liten påvirkning på konkurransen.

Begrensningene i støtteintensiteten skal sikre at det er tilstrekkelig grad av privat finansiering i prosjektet. Hvor mye støtte man kan motta må undersøkes for hver enkelt ordning. Disse reglene må ses i sammenheng med regler om beregning på konsernnivå og regler om kumulasjon. I en del tilfeller skal ulike tildelinger av offentlig støtte regnes sammen (kumuleres), når man skal vurdere om støttetildelingen er innenfor beløpsgrensen og tillatt støtteintensitet.

Støtte som mottas i strid med EØS-regelverket er ulovlig støtte, og støttegiver er i slike tilfeller forpliktet til å kreve utbetalt støtte tilbake med renter.

Se nærmere om regelverket om offentlig støtte i veileder til regelverket om offentlig støtte utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet.

Register for offentlig støtte

For å sikre kontroll og transparens av tildeling av offentlig støtte er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ha et nasjonalt register der tildelinger over 100 000 euro skal publiseres og være åpen for innsyn. Formålet med registeret er å skape åpenhet rundt offentlig støtte, og slik sikre et konkurransedyktig indre marked.  Det er støttegiver som skal rapportere inn utdelt beløp til registeret. Registeret driftes av Brønnøysundregistrene. Registeret er åpent tilgjengelig for alle og er søkbart.

Skatte- og avgiftslettelser er å anse som offentlig støtte, og Skatteetaten er støttegiver for skatte- og avgiftslettelsene. Foretak som mottar støtte i form av skatte- og/eller avgiftsreduksjoner skal rapportere dette til Skatteetaten dersom beløpsgrensen for tildelinger er oppfylt. Slik rapportering skjer gjennom levering av skjema RF-1354, og fristen for levering er 1. desember i året etter inntektsåret.

Hvem skal rapportere for hvilke støtteordninger?

Alle bedrifter som mottar skatte-/avgiftslettelser over 100 000 euro skal rapportere dette til Skatteetaten.

Tildelingene for ulike støtteordninger skal rapporteres hver for seg. Dersom det gjøres enkelttildelinger til samme foretak under ulike ordninger, skal ikke disse tildelingene summeres. Forutsetningen er at hver tildeling har ulikt rettslig grunnlag (støtteordning).

Enkelttildelinger for samme støtteordning skal summeres opp over ett år. Årets totalbeløp for støttemottaker skal da rapporteres dersom det overstiger beløpsgrensen. Merk at innenfor én støtteordning kan støttemottaker ha mange underenheter som hver for seg ikke når beløpsgrensen, mens totalsummen for støttemottaker vil overstige beløpsgrensen. Derfor anbefales det i tvilstilfeller å rapportere støtten selv om den kan være under beløpsgrensen.

Skatteetaten vil melde støttemottakers oppgitte opplysninger videre til Brønnøysundregistrene.

Det er ikke et EØS-rettslig krav at støttetildelinger under 100 000 euro skal meldes til registeret, , men registeret vil være åpent for registrering av støtte under beløpsgrensen for støttegivere som ønsker det.

Merk at man må vurdere all støtte til alle foretak i et konsern for å se om støttetildelingen er over beløpsgrensen og dermed rapporteringspliktig. Begrepet konsern skal forstås slik det anvendes i EØS-retten.

Se nærmere om melding av offentlig støtte i Nærings- og fiskeridepartementets veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte.

Hvilke opplysninger skal rapporteres?

Se detaljert informasjon i rettledningen for utfylling og innsending av offentlig støtte.

Rapporteringsfrist

Fristen for å rapportere opplysninger om støtte for foregående inntektsår er 1. desember.

Beregning av tildelt støtte og beløpsgrense for rapportering

Rapporteringsplikten gjelder støttetildelinger som tilsvarer et beløp over beløpsgrensen. Støtte som gis i form av skatte- og/eller avgiftsfordel skal beregnes pr. år. Vi understreker at rapportering av støtte fra foretak til Skatteetaten skal oppgis i norske kroner. Støttemottakere må foreta en vurdering av hvorvidt støttebeløpet overstiger beløpsgrensen. Ved omregning av det norske støttebeløpet til euro vil Skatteetaten benytte den offisielle valutakursen fastsatt av ESA. Støttemottakere kan imidlertid velge å rapportere støtte under beløpsgrensen for å være sikker på at rapporteringsplikten overholdes.

For å finne tildelt støtte vil støttemottaker måtte beregne differansen mellom skatte- og/eller avgiftsfordelen som er gitt, mot den generelle satsen som ville påløpt uten støtten. Det er denne differansen som skal rapporteres til Skatteetaten dersom den overstiger beløpsgrensen.

Det offentlige registeret vil vise skatte- og avgiftsfordeler i intervaller. Intervaller benyttes fremfor eksakt støttebeløp for å vanskeliggjøre utledning av underliggende informasjon om vare-, timepriser, kjøpskvanta og forbruk.

Beskrivelse av de ulike skatte- og avgiftsordninger som er å anse som offentlig støtte

Her gir vi en oversikt over hvilke støtteordninger som er å regne som offentlig støtte. Under hver støtteordning vil du finne informasjon om hva ordningen innebærer, det EØS-rettslige grunnlaget for ordningen og hjemmelen i skatte- og avgiftsregelverket.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav a og særavgiftsforskriften § 3-12-4.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44.

Den reduserte satsen for industrien gjelder elektrisk kraft til virksomheter som er registrert under gitte næringskoder etter Standard for næringsgruppering SN2007. Den reduserte satsen omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Begrepet "produksjonsprosessen" har ingen legaldefinisjon i den norske særavgiftslovgivningen. Det er imidlertid gitt regler i særavgiftsforskriften § 3-12-9 første ledd om en type forbruk som faller klart utenfor omfanget av den lave satsen. Det følger av denne bestemmelsen at det ikke gis fritak eller redusert sats for elektrisk kraft levert til administrasjonsbygg.

Støttemottaker: Foretak innen industri og bergverk, og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, iht. næringskoder som fremgår av særavgiftsforskriften § 3-12-4 annet ledd.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav a og særavgiftsforskriften § 3-12-5.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44.

Ordningen med redusert sats gjelder fjernvarmeprodusenter registrert med næringskode 35 300 og fjernvarmeprodusenter som har konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Det gis kun redusert sats dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 prosent avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet.

Støttemottaker: Foretak som er fjernvarmeprodusenter iht. næringskode som fremgår av særavgiftsforskriften § 3-12-5.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav b.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44.

Det er redusert sats for kraft som leveres i tiltakssonen. Med tiltakssonen menes Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø. Den reduserte avgiftssatsen gjelder for alle typer av virksomheter innenfor de angitte områdene.

Støttemottaker: Foretak som bruker elektrisk kraft med redusert sats i fylkene Troms og Finnmark med de unntak som fremgår av Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 første ledd bokstav b.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav c og særavgiftsforskriften § 3-12-6. Bestemmelsen ble opphevet med virkning fra 1. januar 2023.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44. 

Ordningen gjelder elektrisk kraft til datasentre med faktisk uttak over 0,5 MW. Med datasenter menes foretak som har lagring eller prosessering av data, eller begge deler som sin hovedsakelige næringsvirksomhet.

Det er ikke mulig å kumulere uttaket til flere datasenter, som f.eks. med et hovedsenter og et kopi- eller back-up-senter på en annen lokasjon. Datasenter som har en støttefunksjon til hovedvirksomheten i et foretak, for eksempel finansielle tjenester eller ingeniørtjenester, faller utenfor ordningen.

Beregningen av uttaket, og den reduserte satsen, er begrenset til kraft brukt til servere, kjølesystem, pumper, belysning, sikkerhetsanordninger, aggregater og anordninger som direkte støtter servernes funksjon. Det må være et kontinuerlig uttak på over 0,5 MW i perioden det er fakturert for, og som særavgiftsmeldingen etter skatteforvaltningsforskriften § 8-4-2 annet ledd gjelder. Tidsrom med strømavbrudd/driftsstans som følge av nødvendig vedlikehold, service el. på datapark, bygg eller anlegg holdes imidlertid utenfor. Det vil si at man skal se bort fra disse dagene ved beregning av om uttaket er over 0,5 MW i den aktuelle perioden. Det legges til grunn at datasentrene vil kunne dokumentere denne type driftsstans ved for eksempel serviceavtaler eller lignende.

Støttemottaker: Foretak som er datasenter med faktisk uttak over 0,5 MW, hvor et foretak driver lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet, jf. særavgiftsforskriften § 3-12-6.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav e og særavgiftsforskriften § 3-12-8.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44. 

Ordningen gjelder levering av elektrisk kraft til virksomheter som driver med produksjon eller omforming av energiprodukter. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen. De konkrete energiprodukter som omfattes av den reduserte satsen er angitt med henvisninger til posisjoner i tolltariffen i særavgiftsforskriften § 3-12-8.

Støttemottaker: Foretak som bruker elektrisitet til produksjon eller omforming av energiprodukt slik energiprodukt er definert i særavgiftsforskriften § 3-12-8 annet ledd.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd bokstav d og særavgiftsforskriften § 3-12-7.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 216/16/COL) under EØS avtalen artikkel 61 (3) c i overensstemmelse med Retningslinjene for statsstøtte for miljøbeskyttelse og energi.

Ordningen gjelder levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring. Boreskip og borerigger anses også som skip i denne sammenhengen. Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende. Avgrensingen omfatter ikke reparasjoner for skip som ligger til kai, når skipet er ment å fortsette farten.

Støttemottaker: Foretak som er eiere eller operatører av skip.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 første ledd bokstav f og særavgiftsforskriften § 3-12-18.

EØS godkjenning: Avgiftsfritaket er av norske myndigheter ansett for å være statsstøtte kompatibel med EØS-avtalen etter art. 44 i gruppeunntaksforordningen, med henvisning til Energiskattedirektivet (2003/93/EC).

Avgiftsfritaket gjelder kraft som er produsert av fornybare energikilder og som leveres til abonnenter innenfor samme eiendom. Fritaket gjelder kraft fra ett eller flere produksjonsanlegg som alene eller til sammen ikke er større enn 1 MW (AC) per eiendom.

Støttemottaker: Produsenter av alle fornybare energikilder (bl.a. sol-, vind- og vannkraft) som leverer til abonnenter innenfor samme eiendom.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx § 2 annet ledd bokstav d og særavgiftsforskriften § 3-19-12.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 027/18/COL) under EØS avtalen artikkel 61 (3) c i overensstemmelse med Retningslinjene for statsstøtte for miljøbeskyttelse og energi. 

Det gis fritak for avgift på utslipp av NOx fra utslippsenheter som omfattes av miljøavtale med staten om reduksjon av NOx-utslipp.

Avgiftsfritaket gjelder fra og med tidspunktet for tilslutning til miljøavtalen, jf. særavgiftsforskriften § 3-9-12 andre ledd. Tidspunktet for tilslutning er den datoen tilslutningsbevis er utstedt fra NOx-fondet. Grunnlaget for fritak skal dokumenteres ved tilslutningsbeviset. Virksomhetenes enkelte utslippsenheter må spesifikt være tilsluttet avtalen for å omfattes av avgiftsfritaket. Det er ikke tilstrekkelig at bare virksomheten som sådan er tilsluttet, dersom det ikke samtidig fremgår hvilke konkrete enheter som inngår.

Støttemottaker: Foretak som er pliktig å betale NOx-avgift, men som velger å slutte seg til miljøavtalen.

Hjemmel: Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter § 1 bokstav a og i særavgiftsforskriften § 3-6-6 første ledd første punktum. For inntektsåret 2024 er det redusert sats.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44. 

CO2-avgift på mineralolje og bensin til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven refunderes fullt ut. Refusjonsordningen omfatter ikke kvotepliktige utslipp som stammer fra mineralske produkter som er omfattet av Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Støttemottaker: Foretak som får levert mineralolje og bensin til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-6.

Hjemmel: Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter § 2 bokstav g og særavgiftsforskriften § 3-6-6 første ledd annet punktum.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44.

CO2-avgift på mineralolje og bensin til bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven refunderes fullt ut. Når det gjelder CO2-avgift på naturgass og LPG refunderes differansen mellom full og redusert sats. For LPG er den reduserte satsen kr 0, noe som innebærer at avgiften for LPG refunderes fullt ut. Refusjonsordningen omfatter ikke kvotepliktige utslipp som stammer fra mineralske produkter som er omfattet av Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Støttemottaker: Foretak som får levert naturgass og LPG til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, jf. særavgiftsforskriften § 3-6-6.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på forbrenning av avfall § 2 og særavgiftsforskriften § 3-13-5

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44. 

Det gis fritak for avgift ved forbrenning av farlig avfall. Med farlig avfall menes avfall som nevnt i avfallsforskriften § 11-2. "Farlig avfall" omfatter avfallstyper som impregnert trevirke, kreosot, produkter med bromerte flammehemmere og ftalater og spilloljel. Fritaket for farlig avfall er avgrenset til det farlige avfallet som faktisk forbrennes, og ikke til anlegget som sådan.

Støttemottaker: Forbrenningsanlegg for som brenner både farlig avfall.

Hjemmel: Stortingets vedtak om avgift på forbrenning av avfall § 2 og særavgiftsforskriften § 3-13-6

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter GBER artikkel 44. 

Det gis fritak for avgift ved forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres permanent. Det er et krav at CO2 blir permanent lagret i en geologisk formasjon godkjent av miljømyndighetene. Fritaket omfatter ikke fangst og lagring som stammer fra avfall som ikke inneholder fossilt materiale, eller farlig avfall. Det må dokumenteres hvilke kilder den fangede CO2-en stammer fra.

Støttemottaker: Forbrenningsanlegg for som brenner både farlig avfall.

Hjemmel: Merverdiavgiftsloven § 6-7 første og annet ledd.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 150/15/COL, med forlengelser i No 228/17/COL og No 148/20/COL)

Næringsdrivende registrert i Merverdiavgiftsregisteret som omsetter og leaser ut elbiler , skal ikke beregne merverdiavgift av slik omsetning. Merverdiavgiftsfritaket er betinget av at elbilen omfattes av vedtak om særavgifter i kapittel om avgifter på motorvogner mv. underkapittel om engangsavgift § 7 første ledd bokstav i, dvs. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor. Elbilene må i tillegg være registreringspliktige etter vegtrafikkloven. Merverdiavgiftsfritaket gjelder også for store elbusser og tunge el-lastebiler, selv om disse kjøretøyene ikke omfattes av engangsavgiften. Fritaket får videre anvendelse for el-mopeder, men ikke vanlige elsykler.

Som støttebeløp anses 25 % av omsetningen som er omfattet av fritaket.

Støttemottaker: Foretak som er produsenter og forhandlere av el-biler.

Forsknings- og utviklingskostnader – SkatteFUNN

Hjemmel: Skatteloven § 16-40 og  FSFIN § 16-40.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter gruppeunntaksforordningen artikkel 25.

Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning som gir brukerne rett til skattefradrag for nærmere bestemte kostnader når vilkårene i skatteloven § 16-40 er oppfylt.

Skattefradraget er ikke skattepliktig fordel for skattyteren, se skatteloven § 5-31 bokstav c.

Skatteetaten gir slik støtte i forbindelse med foretakets skatteoppgjør, og støtten gis bare til foretak som har fått sitt skattefunnprosjekt godkjent av Norges forskningsråd. Fradraget i skatt mv. kommer i tillegg til fradraget for de faktiske kostnadene i inntekt. Overstiger skattefradraget sum skatt hos skattyteren i vedkommende inntektsår, blir overskytende utbetalt til skattyter.

Ordningen og vilkårene er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2024 «F-29 Forsknings- og utviklingskostnader – Skattefunn».

Støttemottaker: Foretak som krever Skattefunnfradrag.

Hjemmel: Skatteloven § 14-51.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 150/16 COL) under EØS avtalen artikkel 61 (3) c og miljøretningslinjene.

Driftsmidler i vindkraftverk som er ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, kan avskrives lineært med like store årlige beløp over fem år, jf. skatteloven § 14-51. Et vilkår er at arbeid på prosjektet ikke var påbegynt før 19. juni 2015.

De samme reglene gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk.

Generelt om avskrivning på saldo, se Skatte-ABC 2024 "D-2 Driftsmiddel – avskrivning på saldo". Underkapittel D-2-16.38 omtaler "Vindkraftverk, særregel om avskrivning med like beløp over fem år".  

Støttemottaker: Foretak som eier vindkraftverk som krever avskrivning etter skatteloven § 14-51.

Hjemmel: Skatteloven 14-43 fjerde ledd (opphevet f.o.m. inntektsåret 2024)

EØS godkjenning: Ordningen var godkjent (notifisert) av ESA til og med 2023 (Decision No 228/17/COL) under EØS avtalen artikkel 61 (3) c.

Varebiler med nullutslipp som var ervervet fra og med 20. desember 2016 kunne avskrives på egen saldo med en forhøyet avskrivningssats på 30 %.

Den forhøyede avskrivningssatsen gjaldt for varebiler som bare brukte elektrisitet til framdrift, herunder varebil hvor elektrisiteten var produsert i brenselsceller (hydrogenbiler).

Bestemmelsen gjaldt ikke for varebil hvor batteri under kjøring kunne tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor (hybridbiler).

Generelt om avskrivning på saldo, se Skatte-ABC 2023/24  «D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo». Punkt D-2-6.4.2 omtaler «Spesielt om varebiler med nullutslipp ervervet 20. desember 2016 eller senere».

Støttemottaker: Foretak som har el-varebil i næring og krever avskrivning etter skatteloven § 14-43 tredje ledd.

Hjemmel: Skatteloven § 8-10 flg., FSFIN § 8-11 flg. 

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 214/17/COL) under EØS-avtalen artikkel 61 (3) c. Gjelder for perioden 2018-2027.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som driver rederivirksomhet skattlegges i utgangspunktet etter de vanlige reglene for aksjeselskap, men selskap som oppfyller visse vilkår, kan i stedet velge å bli skattlagt etter særreglene for rederibeskatning i skatteloven § 8-10 til § 8-20. Disse reglene omtales som rederiskatteordningen.

Skatteloven § 8-11 stiller krav til hva slags eiendeler selskaper som faller inn under ordningen må eie (kvalifiserende eiendeler) og hva slags eiendeler slike selskaper kan eie (lovlige eiendeler).  Det stilles i de fleste tilfeller også krav til at en andel av tonnasjen må være EØS-registrert (flaggkrav). I tillegg stilles det krav til den virksomhet som et selskap innenfor ordningen kan drive, jf. skatteloven § 8-13.

Selskaper som faller inn under ordningen er som utgangspunkt fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt, men er skattepliktig for finansinntekter etter reglene i skatteloven § 8-15. I stedet for å bli skattlagt for skipsfartsinntektene, ilegges selskapet en tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16.

Ordningen og vilkårene er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2024  «R-2 Rederiselskaper».

Støttemottaker: Foretak som aktivt har valgt å tre inn i rederiskatteordningen.

Hjemmel: Skatteloven 6-53.

EØS godkjenning: Ordningen er meldt til ESA etter gruppeunntaksforordningen artikkel 21 (3).

Personlige skattytere kan få fradrag i alminnelig inntekt med inntil kr 1 million årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskap. Fradragsretten gjelder i tillegg til at aksjeinnskuddet på vanlig måte kan tas med som en del av inngangsverdien på de aksjene det investeres i. Aksjeinnskuddet må utgjøre minst kr 30 000 for å gi rett til fradrag. Et selskap kan årlig motta maksimalt kr 5 mill. i innskudd som gir rett til fradrag. Det er også fastsatt ytterligere vilkår knyttet til oppstartsselskapet og investor. Selskapet anses i denne sammenheng som støttemottaker for offentlig støtte siden ordningen øker mulighetene for investering i selskapet.

Ordningen og vilkårene er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2024 «A-2 Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap».

Støttemottaker: Foretaket som mottar aksjeinnskudd etter skatteloven § 6-53.

Hjemmel: Skatteloven § 5-14 fjerde ledd, FSFIN § 5-14-12 (før endring fra og med 2022).

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 225/17/COL og 079/19/COL) under EØS-avtalen artikkel 61 (3) c.

Bestemmelsen innebar et unntak fra de generelle reglene om opsjoner i arbeidsforhold ved at skattlegging av fordelen som oppsto ved innløsning av opsjonen først skal skje ved realisasjon av aksjene, forutsatt at nærmere vilkår var oppfylt. Vilkårene knyttet seg til både arbeidsgiverselskapet, den ansatte og opsjonen. Hvis fordelen utgjorde mer en NOK 1 million, skulle den overskytende delen behandles etter de ordinære reglene om opsjoner i arbeidsforhold.

Om opsjoner tildelt fra og med 12. oktober 2021 og ut inntektsåret 2021, se Skatte-ABC 2021/22 «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold» punkt 6.4.2.

Om overgangsregler ved innføring av nye regler fra 2022, se Skatte-ABC 2021/22 «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold» punkt 8.8.

Støttemottaker: Foretak som gir opsjon til ansatte etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd.

Hjemmel: Skatteloven § 5-14 annet ledd, FSFIN § 5-14-12.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 267/21/COL) under EØS-avtalen artikkel 61 (3) c.

Det er i bestemmelsen gjort unntak fra de generelle reglene om opsjoner i arbeidsforhold. Unntaket innebærer at verken tildeling eller innløsning av aksjeopsjon i selskap i oppstarts- og vekstfasen utløser skatteplikt, forutsatt at nærmere vilkår er oppfylt.  Vilkårene knytter seg til både arbeidsgiverselskapet, den ansatte og opsjonen. Når vilkårene er oppfylt, skjer skattlegging først når aksjene realiseres, og skattleggingen skjer da i tråd med aksjonærmodellen.

Ordningen er nærmere beskrevet i Skatte-ABC 2024  «F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold» punkt F-7-6..

Støttemottaker: Foretak som gir opsjon til ansatte etter skatteloven § 5-14 annet ledd.

Hjemmel: Petroleumsskatteloven § 3 b.

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 90/02/COL) under EØS-avtalen artikkel 61 (3) c og unntaksregler for regionalstøtte.

Petroleumsskattelovens bestemmelse om avskrivninger av sokkelanlegg lineært over 3 år, jf. petroleumsskatteloven § 3 b, utgjør offentlig støtte.

Regelen har hittil kun fått anvendelse for investeringer knyttet til utbygging av Snøhvit-prosjektet, herunder Melkøya-anlegget. 

Støttemottaker: Foretak med storskala LGL-anlegg som ligger i (tidligere) Finnmark eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms og Finnmark fylke.

Hjemmel: Folketrygdloven § 23-2 og det årlige stortingsvedtaket om avgifter til folketrygden.

EØS godkjenning: Ordningen som gjaldt for perioden 2014 - 2021 er notifisert og godkjent av ESA (225/14/COL og 131/20/COL), i tillegg var det for perioden 2018 – 2021 en ordning for transport- og energisektoren etter gruppeunntaksforordningen art. 15 nr. 3 (GBER 5/2018/REG).

Norge er delt inn i syv arbeidsgiveravgiftssoner (sone I, Ia, II, III, IV, IVa og V), og avgiftssatsene varierer fra 14,1 % i sone I til 0 % i sone V, jf. stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2024. Adgangen til å betale arbeidsgiveravgift med redusert sats eller 0-sats innebærer statsstøtte. Reduksjonen av avgift i sone Ia er begrenset til bagatellmessig støtte, som kan tildeles uten godkjennelse fra ESA. Ordningen i sone II – V må godkjennes av ESA. Den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift bygger altså på to ulike EØS-regelsett for statsstøtte:

Det ene er ESAs retningslinjer for regional støtte (RAG), som gir grunnlag for den generelle delen av ordningen i sonene II – V. Denne delen av ordningen er notifisert til ESA, og er godkjent for perioden 2022 – 2027.

Det andre regelsettet som ligger til grunn for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er forordning (EU) nr. 2023/2831 om bagatellmessig støtte, som er grunnlaget for fribeløpsordningen i sone Ia, for arbeidsgivere i økonomiske vanskeligheter og i næringssektorene som ikke kan motta regional støtte etter RAG. Ordningen er nærmere beskrevet i Skattedirektoratets årlige melding om arbeidsgiveravgift til folketrygden og i Skatte-ABC 2024 «A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftssatser».

Støttemottaker: Foretak som krever redusert sats.

Hjemmel: skatteloven § 5-12 jf. FISFIN § 5-13-5 (opphevet fra 20.12.2022).

EØS godkjenning: Ordningen er godkjent (notifisert) av ESA (Decision No 150 /15/COL) under EØS-avtalen artikkel 61 (3) c.

Støttemottaker: Foretak som eier eller leaser el-bil som firmabil til sine ansatte.

 

Nyttige lenker