Suppleringsskatt

Norge har med virkning for inntektsåret 2024 innført suppleringsskatteloven. Loven skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 % uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. 

Formålet med reglene er å motvirke skadelig skattekonkurranse og overskuddsflytting. Innføring av regelverket er et av flere tiltak i global skattereform.

Informasjonen på denne siden er rettet mot selskap som berøres av suppleringsskatteloven.

Kort om - det viktigste du må vite

Velg det som gjelder ditt selskap:

Melding for suppleringsskatt

Konsernenheter som er omfattet av suppleringsskatteloven skal levere melding med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Omfattede konsern kan velge å oppfylle rapporteringsplikten sentralt ved at enten konsernspiss eller en rapporterende enhet sørger for rapportering for alle norske selskap.

Rapportering og beregninger gjøres i presentasjonsvaluta benyttet i konsolidert konsernregnskap, og knytter seg til øverste morselskaps regnskapsår. Rapporteringsfrist for første rapporteringsår er 18 måneder fra regnskapsårets slutt, altså tidligst juni 2026. For etterfølgende år er rapporteringsfristen 15 måneder fra regnskapsårets slutt.

Skattemelding for suppleringsskatt

Skattemelding skal leveres av selskap som skal svare suppleringsskatt til Norge.

Rapporteringsfristen er én måned etter fristen for innlevering av melding for suppleringsskatt.

Notifikasjon

Blir melding for suppleringsskatt sendt inn av morselskap eller en annen rapporterende enhet, skal selskap som ellers ville vært rapporteringspliktige sende en notifikasjon som gir informasjon om hvem som har levert melding for suppleringsskatt på vegne av selskapet.

Suppleringsskatteloven gjelder også for konsern som bare har aktivitet i Norge, forutsatt at konsernet oppfyller beløpsgrensen på 750 millioner euro.

 

Melding for suppleringsskatt

Norsk datterselskap/fast driftssted av utenlandsk konsern skal levere melding for suppleringsskatt med opplysninger om og beregning av suppleringsskatt. Et norsk datterselskap/fast driftssted kan imidlertid fritas fra opplysningsplikten dersom øverste morselskap eller annen konsernenhet har levert melding for suppleringsskatt i sitt hjemland og det rapporterende selskap er lokalisert i en jurisdiksjon som Norge har informasjonsutvekslingsavtale med.

Rapporteringsfrist for første rapporteringsår er 18 måneder fra regnskapsårets slutt, altså tidligst juni 2026. For etterfølgende år er rapporteringsfristen 15 måneder fra regnskapsårets slutt.

Skattemelding for suppleringsskatt

Norsk datterselskap/fast driftssted har kun plikt til å levere skattemelding for suppleringsskatt dersom de har skatteplikt til Norge etter regelverket. Rapporteringsfristen er én måned etter fristen for innlevering av melding for suppleringsskatt.

Notifikasjon

Norske datterselskaper eller faste driftssted som har fritak fra leveringsplikten fordi opplysningene leveres av annen konsernenhet i utlandet, skal gi notifikasjon til norske skattemyndigheter om hvilken konsernenhet som leverer på deres vegne og i hvilken jurisdiksjon. Rapporteringsfristen er den samme som rapporteringsfristen for melding for suppleringsskatt.

Dette er suppleringsskatt

Norge er ett av rundt 140 land som deltar i OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS sitt arbeid med to-pilar-løsningen, som er en global skattereform.

Den globale minimumsbeskatningen, som er del av pilar 2, innebærer at konsern med en samlet inntekt på over 750 millioner euro i to av de fire siste årene, må betale en suppleringsskatt dersom konsernets virksomhet (herunder datterselskap og filial) i et land er skattlagt lavere enn 15 %.

Gjennomføringen av den globale minimumsskatten er et internasjonalt samarbeid. Samarbeidet baserer seg på modellregler, heretter omtalt som GloBE-modellreglene som innføres i landenes nasjonale lovgivning. GloBE står for Global Anti-Base Erosion, som gjenspeiler formålet om å sikre felles globalt minstenivå på selskapsbeskatningen, som også vil redusere insentivene for overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.

Regelverket gjør at nettverket av land som har gjennomført reglene, nøytraliserer effekten av lav skatt i de landene som anses lavt beskattet etter regelverket. Dersom et selskap i konsernet er lavt beskattet, er hovedregelen at det øverste morselskapet i konsernet blir ilagt en suppleringsskatt. Dersom dette selskapet er etablert i et land som ikke har innført suppleringsskatteregler, vil beskatningsretten gå videre nedover i konsernstrukturen.

Norge har med virkning fra 1. januar 2024 innført Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Det er også gjort enkelte lovendringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.

Suppleringsskatteloven gir Skatteetaten hjemmel til å ilegge nasjonal suppleringsskatt for konsernenheter som er lokalisert i Norge og til å ilegge suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen for norske morselskap med underbeskattede konsernenheter i andre jurisdiksjoner.

GloBE-modellreglene utdypes i kommentarer som er utviklet og godkjent av Inclusive Framework. Inclusive Framework gir også ut administrativ veiledning som presiserer og utdyper GloBE-modellreglene og kommentarene. Det er så langt publisert tre slike veiledninger, og flere er ventet i tiden fremover. Kommentarer og administrative veiledninger vil være sentrale kilder til tolking også av det norske regelverket.

Virkeområde

Suppleringsskatteloven gjelder for konsern med en samlet inntekt på over 750 millioner euro i minst to av de siste fire regnskapsårene. Definisjonen av samlet inntekt vil ofte samsvare med definisjonen som gjelder for land-for-land-rapportering, selv om vilkåret skal vurderes separat for suppleringsskatt. I likhet med land-for-land-rapportering, er inntektsbegrepet for suppleringsskatteloven mer omfattende enn definisjonen i mange regnskapsspråk, og omfatter blant annet salg av eiendom.

Konsern som bruker andre presentasjonsvalutaer enn euro, skal omregne sin samlede inntekt til euro for å vurdere om terskelen er oversteget. Inntekten i konsernregnskapet skal omregnes fra presentasjonsvalutaen til euro basert på den gjennomsnittlige eurokursen for desember i det foregående regnskapsåret.

Enhetene i opplistingen nedenfor er i henhold til suppleringsskatteloven § 1-3 unntatt fra suppleringsskatteloven. Dette innebærer at de unntas både fra suppleringsskatteplikt og fra rapporteringsforpliktelser. Selv om enheten er unntatt fra suppleringskatteplikt skal inntekt fra enheten inkluderes i vurderingen av om beløpsgrensen er oppnådd for konsernet.

  • Offentlige enheter
    • Dette er enheter som er direkte underlagt myndighetens kontroll og utøvelse
  • Internasjonale organisasjoner
    • Dette er organisasjoner som har stater som medlemmer og som er organisert på en slik måte at overskudd ikke vil begunstige privatpersoner
  • Ideelle organisasjoner
  • Pensjonsfond
    • Dette unntaket vil gjelde for pensjons- og livsforsikringsforetak som er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilleggsytelser til fysiske personer
  • Investeringsfond som er øverste morselskap
  • Investeringsenheter som investerer i eiendom, og som er øverste morselskap
  • Heleide og tilnærmet heleide datterselskap av ovennevnte enheter, på visse vilkår som fremgår av bestemmelsens annet ledd. Den rapporterende konsernenheten kan velge å likevel behandle enhetene som ordinære konsernenheter med virkning for fem regnskapsår

Rapportering og beregning av suppleringsskatt skal gjøres i presentasjonsvalutaen til konsernregnskapet til det øverste morselskapet i konsernet.

Belastning av suppleringsskatt

Suppleringsskattereglene definerer gjennom tre forskjellige regelsett hvilken enhet i konsernet som blir skattepliktig for den suppleringsskatten som beregnes i konsernet og dermed også hvilken jurisdiksjon som kan innkreve beregnet suppleringsskatt for konsernet.

De tre metodene anvendes i den rekkefølgen som beskrives nedenfor:

Først vil jurisdiksjonen med for lav beskatning ha muligheten til å ilegge en egen nasjonal suppleringsskatt. Dersom det ikke gjøres, vil som utgangspunkt det øverste morselskapet være skattepliktig for beregnet suppleringsskatt (skatteinkluderingsregelen). Er det øverste morselskapet hjemmehørende i et land som ikke har innført suppleringsskatteregler, vil skatteplikten falle på den første konsernenheten nedover i konsernstrukturen som er hjemmehørende i et land som har innført slike regler.

Den tredje beskatningsmetoden (skattefordelingsregelen) skal fungere som en sikkerhetsventil som sørger for skattlegging i de tilfellene hvor riktig beskatning ikke oppnås med skatteinkluderingsregelen.

Den norske nasjonale suppleringsskatten i suppleringsskatteloven § 2-6 gir grunnlag for suppleringsskatteplikt for norske konsernenheter dersom den effektive skattesatsen for den norske delen av konsernet er lavere enn 15 prosent. Er effektiv skatt i Norge lavere enn 15 % vil beregnet suppleringsskatt komme til beskatning i Norge.

Bestemmelsen om nasjonal suppleringsskatt er utformet for å være «kvalifisert» (Qualified Domestic Minimum Top-up Tax, QDMTT). Det innebærer at den kan krediteres mot suppleringsskatteplikt etter en av de andre beskatningsbestemmelsene, slik at konsernet unngår suppleringsskatteplikt i andre land for den norske inntekten.

Suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-5 regulerer skatteplikten for konsernets øverste morselskap, eller andre relevante morselskap, for sin andel av beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter. Bestemmelsene innfører modellregelverkets Income Inclusion Rule (IIR), omtalt som regler om skatteinkludering på norsk.

Skatteinkluderingsregelen innebærer at ett av konsernets morselskap blir skattepliktig for beregnet suppleringsskatt i en underbeskattet konsernenhet. Regelverket tar utgangspunkt i det øverste morselskapet. Dersom konsernets øverste morselskap er lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har gjennomført skatteinkluderingsregelen, vil suppleringsskatteplikten falle på den første konsernenheten nedover i konsernstrukturen som er hjemmehørende i et land som har innført slike regler.

Dersom et morselskap i konsernet anses for å være deleid av eierinteresser utenfor konsernet, med totalt over 20 prosent (partially owned parent entity), skal det deleide morselskapet ilegges suppleringsskatten som om det var øverste morselskap.

Dersom konsernet deltar i felleskontrollert virksomhet (joint ventures), vil konsernenheten være subjekt for suppleringsskatteplikt, som om den felleskontrollerte virksomheten er et eget konsern. Selv om felleskontrollert virksomhet er et begrep fra regnskapsretten, defineres det særskilt for suppleringsskatteformål.

Dersom suppleringsskatten (helt eller delvis) ikke kan ilegges etter skatteinkluderingsregelen, vil regelen om skattefordeling fordele suppleringsskatteplikten etter en egen metodikk.

Regel om skattefordeling er ikke regulert i suppleringsskatteloven. Finansdepartementet har uttalt at det tar sikte på å innføre regelen på et senere tidspunkt.

Beregning av suppleringsskatt

Beregningen av suppleringsskatt gjøres samlet for hver jurisdiksjon hvor konsernet har konsernenheter, etter følgende formel:

Suppleringsskatt for jurisdiksjonen =
(15% - effektiv skattesats)
× overskytende skattegrunnlag
- kvalifisert nasjonal suppleringsskatt
+ etterberegnet suppleringsskatt

Slik finner du effektiv skattesats og overskytende skattegrunnlag:

Effektiv skattesats =
Justert skatt / justert resultat

Overskytende skattegrunnlag =
Justert overskudd - substansbasert inntektsfradrag

Suppleringsskattesatsen utgjør minimumssatsen på 15 % fratrukket beregnet effektiv skattesats for jurisdiksjonen.

Den effektive skattesatsen beregnes ved å dele summen av justert skatt fra alle konsernenhetene i jurisdiksjonen på summen av justert resultat fra alle konsernenhetene i jurisdiksjonen. Justert skatt og justert resultat beregnes først særskilt for hver konsernenhet, før det akkumuleres for å beregne en samlet effektiv skattesats for alle konsernenhetene i jurisdiksjonen, som igjen inngår i en samlet suppleringsskatt på jurisdiksjonsnivå.

Er den effektive skattesatsen over 15 %, vil suppleringsskattesatsen være 0, og det vil ikke beregnes suppleringsskatt.

Regnskapet

Utgangspunktet for beregningen av en konsernenhets justerte resultat er konsernenhetens resultat før skatt, uten å ta med posteringer fra konsolideringen. Det er regnskapsspråket som benyttes i det øverste morselskapets konsernregnskap som skal benyttes. Dersom konsernet f.eks. avlegger konsernregnskap etter IFRS, skal beregningen av justert resultat for konsernenheten ta utgangspunkt i enhetens IFRS-selskapsregnskap, selv om konsernenheten avlegger årsregnskap etter et annet regnskapsspråk i henhold til regnskapslovgivning i sin lokale jurisdiksjon. Utvidet resultat (other comprehensive income) skal i utgangspunktet ikke inkluderes.

Det regnskapsmessige utgangspunktet skal justeres for en rekke poster som det er vanlig å justere for i de fleste skattesystem for å beregne skattemessig inntekt. Nedenfor omtales to eksempler på justeringsregler som kan få betydning for norske suppleringsskattepliktige.

Utbytte og gevinst/tap på egenkapital

Suppleringsskatteloven har en egen fritaksmetode som medfører at utbytte ikke inkluderes i justert resultat. Suppleringsskattelovens fritaksmetode krever imidlertid en minste eiertid på ett år og eierandel på 10 prosent eller mer. Dette medfører at norske konsernenheter kan ha utbytteinntekt, som inkluderes i regnskapsmessig resultat, men som ikke trekkes ut av justert resultat på grunn av eiertid eller -prosent. Hvis den samme utbytteinntekten omfattes av fritaksmetoden i skatteloven, vil den effektive skattesatsen tilsvare skattleggingen av 3% inntektsføring i henhold til skatteloven § 2-38.

Tilsvarende justeringsregel gjelder for gevinst og tap på egenkapital.

Inntekt fra internasjonal skipsfart

Mange land har i likhet med Norge særlige skatteregler for rederivirksomhet. Suppleringsskatteloven unntar inntekt fra internasjonal skipsfart fra justert resultat, og lav eller ingen skatt på slike inntekter vil derfor ikke resultere i lav suppleringsskatt.

Virkeområdet for suppleringsskattelovens unntak for internasjonal skipsfart er ikke sammenfallende med den norske rederiskatteordningen. Selskap som skattlegges under rederiskatteordningen i Norge, men ikke omfattes av suppleringsskattelovens skipsfartsunntak, vil ikke kunne trekke resultatet fra skipsfartsvirksomheten ut fra justert resultat. Også deler av virksomheten som er omfattet av rederiskatteordningen kan falle utenfor unntaket etter suppleringsskatteloven.

I likhet med det justerte resultatet, tar justert skatt utgangspunkt i regnskapsmessig skattekostnad, og omfatter inntektsskatter som skatt på alminnelig inntekt, grunnrenteskatt, petroleumsskatt og tonnasjeskatt. 

Både betalbar og utsatt skattekostnad regnes med, men verdien av utsatt skattekostnad skal justeres til 15 % (i motsetning til å reflekteres i henhold til den gjeldende skattesatsen i jurisdiksjonen). For norske konsernenheter vil en skatteøkende midlertidig forskjell på 100 gi en utsatt skattekostnad på 22 i regnskapet, mens det for beregning av suppleringsskatt kun medtas 15 i justert skatt for beregning av effektiv skattesats.

Avsetninger for usikre skatteposisjoner skal ikke inkluderes i justert skatt.

Dersom det skal gjøres justeringer i resultatet, vil dette føre til korresponderende justering i justerte skatter. For eksempel, vil skatten på den sjablonmessige inntektsføringen på utbytte i norske selskap, trekkes ut av justert skatt dersom utbytteinntekten trekkes ut av justert resultat. Korresponderende justeringer skal gjøres både for betalbar og utsatt skatt.

Dersom konsernenheten har inkludert utsatt skattekostnad knyttet til midlertidige forskjeller i sin justerte skatt, og denne skatteforpliktelsen ikke reverserer seg eller fører til betalbar skatt innen fem år, skal skattekostnaden tilbakeføres. Det er imidlertid gjort noen praktisk viktige unntak, herunder for fysiske anleggsmidler.

Det gjelder særlige regler for periodisering og delvis skjerming dersom suppleringsskatt har blitt beregnet i år med negativ justert skatt. 

For noen selskap vil skattekostnaden inkludere skatter til andre land, f.eks. skatt på virksomhet gjennom et fast driftssted, eller inntekt i utenlandsk kontrollert selskap (Controlled Foreign Companies, CFC, i Norge: NOKUS). Ved beregning av justert skatt per jurisdiksjon, skal skattekostnaden fordeles mellom konsernenhetenes jurisdiksjoner etter følgende prinsipper

  • Skatt beregnet i en hovedenhets jurisdiksjon som gjelder et fast driftssted i en annen jurisdiksjon skal fordeles til det faste driftsstedet
  • Skatt som eierselskapet betaler for inntekt i CFC-selskapet, fordeles til jurisdiksjonen hvor CFC-selskapet er lokalisert
  • Kildeskatt på utbytte fordeles til konsernenheten som utdelte utbyttet
  • Skatt på deltakerfastsatte selskaper fordeles til deltakerne

Dersom den effektive skattesatsen er lavere enn 15 % skal det beregnes suppleringsskatt for konsernenhetene i jurisdiksjonen. Suppleringsskatt beregnes ved å multiplisere suppleringsskattesatsen med et skattegrunnlag, i regelverket omtalt som «overskytende skattegrunnlaget». Dette beregnes av samlet overskudd for jurisdiksjonen, med fradrag for det substansbaserte inntektsfradraget.

Det samlede overskuddet utgjør den positive summen av konsernenhetenes justerte overskudd, fratrukket summen av konsernenhetenes justerte underskudd. Dersom konsernet har samlet underskudd i jurisdiksjonen, vil det ikke være grunnlag for beregning av suppleringsskatt for det aktuelle året.

Det substansbaserte inntektsfradraget beregnes basert på en prosentandel av henholdsvis lønnskostnader og bokførte fysiske eiendeler. Dette fradraget medfører at konsernenheter med vesentlig fysisk aktivitet vil kunne unngå eller vesentlig redusere suppleringsskatteplikten. Prosentsatsene for 2024 er 9,8 % for lønnskostnader og 7,8 % for fysiske eiendeler. Disse satsene vil gradvis reduseres til 5 % i 2033.

År

Lønnskostnader

Fysiske eiendeler

2023

10,0 %

8,0 %

2024

9,8 %

7,8 %

2025

9,6 %

7,6 %

2026

9,4 %

7,4 %

2027

9,2 %

7,2 %

2028

9,0 %

7,0 %

2029

8,2 %

6,6 %

2030

7,4 %

6,2 %

2031

6,6 %

5,8 %

2032

5,8 %

5,4 %

Lønnskostnadene og de fysiske eiendelene må være kvalifiserte. Dette innebærer blant annet at kostnader som knyttes til inntekt som ikke skal inkluderes i justert resultat, ikke anses som kvalifiserte og dermed ikke kan inngå i grunnlaget for det substansbaserte inntektsfradraget. Det skal ikke beregnes substansbasert inntektsfradrag for virksomhet som knytter seg til inntekt som er unntatt fra justert resultat.

Når et morselskap beregner sin suppleringsskatteplikt for utenlandske konsernenheter, vil betalbar nasjonal suppleringsskatt ilagt i det aktuelle landet, komme til fradrag i suppleringsskatteplikten, dersom den anses kvalifisert (Qualified Domestic Minimum Top-up Tax, QDMTT).

For at morselskapet skal kunne anse en nasjonal suppleringsskatt som kvalifisert, må reglene i den nasjonale suppleringsskatten i utgangspunktet følge samme regler og krav som skatteinkluderings- og skattefordelingsreglene, herunder regler om regnskapsspråk og valuta. Landene gis samtidig noe fleksibilitet for å gjøre nasjonal suppleringsskatt mer praktisk anvendelig.

Dersom skattemyndighetene tar fastsettingen av suppleringsskatt i et tidligere år opp til endring, vil økt suppleringsskatt for dette tidligere året komme i tillegg til suppleringsskatteplikten i det året endringsfastsettingen gjennomføres. Endringsfastsetting kan enten gjøres som følge av endringer i den underliggende beskatningen, f.eks. ved at skattemyndighetene gjennomfører en kontrollsak, eller som følge av særskilte suppleringsskattespørsmål, f.eks. dersom konsernenheten må reversere utsatt skattekostnad som er inkludert i justerte skatter i et tidligere regnskapsår, i henhold til suppleringsskatteloven § 4-2 (7). Denne vil i så fall komme i tillegg til en eventuell suppleringsskatteplikt beregnet for det inneværende regnskapsåret.

Ved beregningen av justert resultat gjelder det særlige regler for enheter med deltakerfastsetting. Slike enheter anses som konsernenheter selv om slike enheter normalt ikke anses som skattesubjekter. Den generelle regelen for denne typer konsernenheter er at regnskapsmessig resultat og eventuelt beregnet skatt tilordnes til selskapets eier. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke beregnes suppleringsskatt for selskap med deltakerfastsetting.

Den generelle regelen for konsernenheter med deltakerfastsetting gjelder ikke i tilfeller hvor dette selskapet er det øverste morselskapet. Slike enheter kan dermed få suppleringsskatteplikt.

Det gjøres imidlertid et viktig unntak fra dette unntaket i suppleringsskatteloven § 7-1, som angir at justert resultat for et selskap med deltakerfastsetting skal på visse vilkår reduseres med det beløpet som er tilordnet eierandelene og skattlagt.

Suppleringsskatteloven § 7-2 har en særregel for tilfeller hvor det øverste morselskapet er underlagt skattesystemer som har regler om fradragsrett for utbytte, mens suppleringsskatteloven § 7-3 har en særregel for det tilfelle en konsernenhet er underlagt et skattesystem med utsettelse av skatteplikt til utbytte utbetales. Disse reglene vil ikke være relevant for beregningen av suppleringsskatt for norske konsernenheter, da norsk skatterett ikke har slike regler.

Reglene i suppleringsskatteloven §§ 7-4 til 7-6 gjelder for konsernenheter som er investeringsenheter eller forsikringsinvesteringsenheter.

Effektiv skattesats for investeringsenhetene i jurisdiksjonen skal beregnes isolert fra de øvrige konsernenhetene. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for enheter med deltakerfastsetting eller enheter som har valgt å bli omfattet av reglene §§ 7-5 og 7-6.

Etter suppleringsskatteloven § 7-5 kan konsern velge å behandle investeringsenheter eller forsikringsinvesteringsenheter som skattlegges basert på årlig endring i virkelig verdi som skattetransparente enheter på visse vilkår. Valget gjelder for fem år.

Etter suppleringsskatteloven § 7-6 kan en konsernenhet som eier en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet velge at beskatningen av både den selv og investeringsenheten reguleres av en metode for skattepliktig utdeling. Valget gjelder for fem år.

Rapportering

Med suppleringsskatteloven innføres et nytt skatteregime med egne krav knyttet til rapportering, frister og innhold. Dette innebærer at rapportering etter suppleringsskatteloven kommer i tillegg til ordinær skatterapportering.  

Rapporteringsplikten gjelder fra første år konsernet blir omfattet av regelverket og har virkning for regnskapsår som begynner etter 31.12.2023. Skattleggingsperioden er regnskapsåret til øverste morselskap.

Den årlige rapporteringsplikten for berørte konsern består av tre elementer:

Norske konsernenheter som er omfattet av regelverket er i utgangspunktet pliktige til å levere melding til Norge, uavhengig av om konsernenheten er skattepliktig for suppleringsskatt. Melding for suppleringsskatt (GloBE Information Return /GIR) har en internasjonal standard som gjør at landene kan utveksle informasjonen. Meldingen kan blant annet inneholde informasjon om samtlige enheter i konsernet og opplysninger som er nødvendige for å beregne suppleringsskatt i andre jurisdiksjoner. Meldingen skal utarbeides på engelsk.

Denne plikten gjelder ikke hvis det øverste morselskap i konsernet eller en rapporterende konsernenhet har levert Globe Information Return (GIR) og det er lokalisert i en jurisdiksjon Norge har informasjonsutvekslingsavtale med for den aktuelle skattleggingsperioden, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 (3).

Beregningene gjøres i presentasjonsvalutaen til øverste morselskaps konsernregnskap.

OECD har utarbeidet en veiledning for utfylling av postene i meldingen.

Rapporteringsfrist for meldingen er 18 måneder etter regnskapsårets slutt første året konsernet omfattes av regelverket, deretter 15 måneder for påfølgende år. Dette innebærer at første rapporteringsfrist for meldingen er tidligst 30. juni 2026.

Etter skatteforvaltningsloven § 8-14 skal skattepliktig som skal svare skatt etter suppleringsskatteloven levere en egen skattemelding knyttet til skattepliktig suppleringsskatt. Skattemelding for suppleringsskatt (skattemeldingen) er en ny og separat skattemelding.

Det er kun selskap som skal betale suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven, som skal levere skattemelding. Konsernenheter som er omfattet av suppleringsskattens virkeområde, men som ikke skal svare suppleringsskatt, er ikke omfattet av plikten til å levere skattemelding.

Fristen for skattemelding for suppleringsskatt er én måned etter innrapporteringsfristen for melding for suppleringsskatt (GIR).

Endringer i skattemeldingen gjøres ved anmodning om endring. Det er ikke adgang for skattepliktige å foreta egenretting av skattemeldingen for suppleringsskatt.

Konsernenheter som har fritak fra leveringsplikten fordi opplysningene leveres av annen konsernenhet, skal gi notifikasjon til skattemyndighetene hvor selskapet er hjemmehørende om hvilken konsernenhet som leverer og i hvilken jurisdiksjon. Flere norske konsernenheter kan avtale seg imellom hvem som skal gi notifikasjon. Slik avtale vil imidlertid ikke frita for sanksjoner dersom melding for suppleringsskatt (GIR) ikke blir levert.

Fristen for notifikasjon til skattemyndighetene er den samme som innrapporteringsfristen for melding for suppleringsskatt.

Safe Harbour-regler

Suppleringsskattereglene er omfattende og vil skape praktiske utfordringer for berørte konsern. Det er derfor gitt enkelte lempelser i regelverket, såkalte «Safe Harbours».

Konsekvensen av å anvende Safe Harbour-reglene som så langt er innført, er at suppleringsskatteplikten settes til null, i tillegg til at fremgangsmåten for rapportering blir mindre omfattende. Ettersom Safe Harbour-reglene er ment som en forenkling, er det frivillig å anvende disse reglene.

Det er så langt gitt tre Safe Harbour-regler med betydning for regnskapsåret 2024:

Anvendelse

I en innledende fase vil konsern kunne begrense den fulle rapporteringsplikten ved å påberope seg den midlertidige Safe Harbour-regelen basert på land-for-land-rapportering. Regelen vil gjelde for regnskapsår som begynner senest 31. desember 2026, men ikke for regnskapsår som slutter etter 30. juni 2028. Dermed vil den i praksis kunne gjelde for 3 regnskapsår. Konsernet vil ikke kunne benytte Safe Harbour-regelen dersom det i et tidligere år har rapportert etter de ordinære reglene.

Tre alternative vilkår

Konsern som oppfyller ett av følgende tre vilkår for den aktuelle jurisdiksjon, vil unngå suppleringsskatt for jurisdiksjonen.

  • Konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport må vise en samlet inntekt på under 10 millioner euro og et resultat før skatt på mindre enn 1 million euro, som tilsvarer «de minimis»-beløpsgrensene i beregningen av konsernenhetens inntekt
  • Det foretas en forenklet beregning av effektiv skattesats ved å dividere regnskapets skattekostnad på resultat før skatt som rapportert i den kvalifiserte land-for-land-rapporten
  • Konsernets resultat før skatt, slik det fremgår av land-for-land-rapporten, må være likt eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget for konsernenhetene i jurisdiksjonen som beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3

Kvalifisert land-for-land-rapport

En land-for-land-rapport er kvalifisert dersom den baseres på et kvalifisert regnskap.

Et regnskap anses som kvalifisert hvis det oppfyller ett av følgende vilkår

  • Regnskapet er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.
  • Et selvstendig regnskap som er utarbeidet i samsvar med et akseptert (herunder bl.a. IFRS, GAAP i et EØS-land, UK og US GAAP) eller autorisert (godkjent av finansmyndigheten i den aktuelle jurisdiksjonen) regnskapsspråk, og informasjonen der er etterrettelig.
  • For konsernenheter som utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighet er utelatt fra det konsoliderte konsernregnskapet gjelder det regnskapet som benyttes av morselskapet i dets land-for-land rapportering.

Dersom et konsern ikke omfattes av land-for-land-rapporteringsplikten kan det likevel benytte seg av Safe Harbour-regelen, dersom GloBE Information Return (GIR) fylles ut basert på tilsvarende tall fra et kvalifisert årsregnskap som ville blitt brukt i land-for-land-rapporten dersom konsernet var rapporteringspliktig. Dette kan være aktuelt blant annet for rent norske konsern.

I den administrative veiledningen av desember 2023 er det gitt visse presiseringer til bruken av Safe Harbour-regelen.

Dersom det er ilagt nasjonal suppleringsskatt i en jurisdiksjon som kvalifiserer for Safe Harbour-regelen for nasjonal suppleringsskatt, settes beregnet suppleringsskatt etter skatteinkluderingsregelen (IIR) til 0.

Inclusive Framework har i den administrative veiledningen av desember 2023 oppdatert retningslinjer til praktiseringen av Safe Harbour-regelen for konsernenheter som utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner utelates fra det konsoliderte konsernregnskapet. Regelen forventes gjennomført i norsk rett gjennom forskriften til suppleringsskatteloven, jf. forskriftshjemmelen i § 5-7.

Regelen oppstiller tre alternative vilkår for konsernenheten skal kunne anses som uvesentlig. Disse vilkårene kan testes basert på en forenklet måte med utgangspunkt i land-for-land-rapporteringen.

Internasjonal status

Flere land har innført samme regler som Norge, slik som EU-land, Canada, Japan og Sør-Korea. I andre land pågår det også prosesser knyttet til innføring av regelverket og tilpasninger. Det forventes at flere land fremover vil innføre tilsvarende regler som Norge.