This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8567: Sletting i Merverdiavgiftsregisteret og tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift. Ilagt tilleggsavgift med 20 %. Mval. § 14-3, jf. § 18-1 (1) b, § 21-3

Published: 22 June 2015
Avgitt 22 June 2015

Whole serial number KMVA 8567

Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015 Klager

Klagedato: 25. februar 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Sletting i Merverdiavgiftsregisteret og tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift for perioden 1. termin 2011 til og med 4. termin 2014.

Påklaget beløp utgjør i størrelsesorden kr 920 000. Ilagt tilleggsavgift med 20 % påklages i sin helhet.

Stikkord: Sletting i Merverdiavgiftsregisteret og tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift. Ilagt tilleggsavgift.

Bransje: Næringskode 71.121 Byggeteknisk konsulentvirksomhet.

Lov og forskrift: Merverdiavgiftsloven § 14-3, jf. § 18-1 første ledd bokstav b.

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8567 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager er et enkeltpersonforetak med A som innehaver. Foretaket ble registrert i Enhetsregisteret 4.2.1997 under bransjekode 71.121 – Byggeteknisk konsulentvirksomhet.

Skattekontoret avholdt ettersyn i virksomheten for perioden 2004 – 2010, hvor det fremgikk at virksomheten hadde hatt avgiftspliktig omsetning uten å ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. I forbindelse med etterberegningen i henhold til dette ettersynet, ble det foretatt en engangsregistrering av virksomheten i kontrollperioden.

På bakgrunn av opplysninger gitt av klager, ble virksomheten i vedtak av 22.3.2013 ordinært registrert med oppgaveplikt fra og med 1. termin 2011. Dette bygget på opplysninger gitt fra klager som tilsa at han hadde drevet avgiftspliktig omsetning også i tiden etter kontrollperioden.

Klager har senere sendt inn omsetningsoppgaver hvor det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift med betydelige beløp uten at det oppgitt noe utgående merverdiavgift. Det ble på denne bakgrunn gjennomført en kontroll hvor skattekontoret konkluderte med at klager ikke oppfylte vilkårene for å være ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Fradragsført inngående merverdiavgift i perioden 2011 – 2014 ble dermed tilbakeført.

Skattekontorets vedtak av 19.1.2015 ble påklaget i brev fra advokatfirmaet B av 25.2.2015.

Utkast til innstilling til Klagenemnda ble oversendt til advokatfirmaet B AS i brev av 13.4.2015. Merknader til innstillingen ble mottatt i brev av 29.4.2015, og følger innstillingen som dok. nr. 15. Skattekontoret har ikke gjort endringer i innstillingen som følge av de mottatte merknadene. Påklaget beløp utgjør i størrelsesorden kr 920 000, mens etterberegnet beløp i perioden utgjør kr 2 000 307, jf. tabellen inntatt nedenfor. Klagen vedrørende ilagt tilleggsavgift synes å gjelde all etterberegning i perioden 2011 – 2014.

Dok Beskrivelse Datert
1 Brev vedr. registrering 21.1 2013
2 Purring vedr. registrering 13.2.2013
3 Svar vedr. registrering 20.2.2013
4 Vedtak om registrering 22.3.2013
5 Rapport 21.10.2013
6 Varsel om endring 24.01.2014
7 Tilsvar 27.3.2014
8 Tilsvar 07.05.2014
9 Varsel om sletting 24.5.2014
10 Utkast til vedtak 25.11.2014
11 Merknader til vedtaksutkast 22.12.2014
12 Vedtak 19.1.2015
13 Klage 25.2.2015
14 Utfyllende klage 27.3.2015
15 Merknader til innstillingen 29.4.2015

Klagen gjelder følgende spørsmål:

1) Om klager drev avgiftspliktig virksomhet i perioden 2011 – 2014, slik at han oppfylte vilkårene for å stå registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

2) Om klager, selv om han ikke oppfylte vilkårene for å stå registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift for nærmere bestemte fradragsposter i perioden 2011 – 2014.

3) Om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

1 Spørsmålet om klager drev avgiftspliktig virksomhet i perioden 2011 – 2014 slik at han oppfylte vilkårene for å stå registrert i Merverdiavgiftsregisteret

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret avholdt ettersyn i virksomheten for perioden 2004 – 2010. Virksomheten hadde ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og i forbindelse med etterberegningen ble det foretatt en engangsregistrering av virksomheten hvor det ble etterberegnet følgende beløp, jf. skattekontorets vedtak av 2.12.2013:

"2004
Utgående merverdiavgift økes med kr 720 350, og inngående merverdiavgift økes med kr 150 203, samlet økning kr 570 147.

2005
Utgående merverdiavgift økes med kr 1 321 138, og inngående merverdiavgift økes med kr 51 622, samlet økning kr 1 269 516.

2006
Utgående merverdiavgift økes med kr 437 500 og inngående merverdiavgift økes med kr 322 723, samlet økning kr 114 777.

2007
Utgående merverdiavgift økes med kr 30 000 og inngående merverdiavgift økes med kr 49 309, samlet reduksjon kr 19 309.

2008
Utgående merverdiavgift økes med kr 75 000 og inngående merverdiavgift økes med kr 21 641, samlet økning kr 53 359.

2009
Inngående merverdiavgift økes med kr 12 023.

2010
Inngående merverdiavgift økes med kr 10 250."

I brev til klager av 21.1.2013 fra skattekontoret ble virksomheten oppfordret til å søke registrering i Merverdiavgiftsregisteret dersom virksomheten mente vilkårene for registrering var oppfylt. Det ble vist til at opplysninger i Enhetsregisteret kunne tilsi at virksomheten også skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Det ble purret på saken i brev fra Skatt x av 13.2.2013, der det bl.a. heter:

"På grunn av etterkontroll i virksomheten antas at dere fortsatt driver avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret."

Klager besvarte henvendelsen i brev av 20.2.2013. I brevet opplyses det bl.a. følgende:

"Jeg viser til brev angående merverdiavgiftsregisteret, og kan opplyse at jeg kommer til å legge ned firmaet med det første. Samt at det ikke vil bli sendt noen fakturaer fra oss før dette skjer. Skal bare ordne opp alt omkring dette firmaet før det legges ned."

På bakgrunn av dette fattet Skatt x vedtak om å registrere virksomheten. Beslutningen ble meddelt klager i brev av 22.3.2013. Fra brevet hitsettes:

"Vi viser til etterkontroll i ovennevnte virksomhet for perioden 1. termin 2004 til og med 6. termin 2010 hvor avgiften vil bli fastsatt. Videre vises til vårt brev av 21.1.2013 og senere purring hvor det ble varslet om at skattekontoret overveier å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2011. Vi mottok svar fra dere av 20.2.2013 hvor dere opplyser at firmaet kommer til å bli nedlagt med det første.

På bakgrunn av dette har vi tolket det slik at dere også har drevet virksomhet etter kontrollperiodens slutt (2010) og registrerer dere derfor i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra og med 1. termin 2011. Vi ber om at det sendes inn opphørsmelding når virksomheten er opphørt."

Virksomheten har ikke utfakturert omsetning i perioden 2006 – 2014, men har innberettet følgende tall i omsetningsoppgavene:

Termin UMVA IMVA Sum
2011/01 0 5 558
2011/02 0 61 118
2011/03 0 709
2011/04 0 14 033
2011/05 0 907 732
2011/06 0 226 130
Sum 2011 0 1 215 280 1 215 280
2012/01 0 23 800
2012/02 0 13 393
2012/03 0 1 466
2012/04 0 1 954
2012/05 0 1 602
2012/06 0 5 597
Sum 2012 0 47 812 47 812
2013/01 0 7 302
2013/02 0 21 350
2013/03 0 14 884
2013/04 0 285 882
2013/05 0 128 190
2013/06 0 182 731
Sum 2013 0 640 339 640 339
2014/01 0 6 821
2014/02 0 33 267
2014/03 0 2 570
2014/04 0 20 845
2014/05 0 33 373
Sum 2014 0 96 876 96 876
Sum periode 0 2 000 307

Omsetningsoppgavene for 2011 (seks terminer), 2012 (seks terminer) og 2013 (to terminer) ble levert i mai 2013. De andre oppgavene er sendt inn senere. Klager ble tatt ut til kontroll og ble bedt om å sende inn en del dokumentasjon/opplysninger til skattekontoret. Kopi av nevnte brev følger rapporten som vedlegg nr. 1.

Skattekontoret varslet i brev av 24.1.2014 at man vurderte å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift, samt slette virksomheten fra Merverdiavgiftsregisteret, da man ikke anså at virksomheten oppfylte vilkårene for registrering.

Utkast til vedtak ble oversendt klagers advokat ved brev av 25.11.2014, med frist til 16.12.2014 for å komme med merknader til vedtaket. Fristen ble senere utvidet til 23.12.2014. Skattekontoret mottok tilsvar fra advokatfirmaet B, datert 22.12.2014.

Vedtak i saken er av 19.1.2015 og av vedtaket fremgår det at skattekontoret kom til at klager ikke oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret på registreringstidspunktet. Slutningen i vedtaket er som følger:

"2011
Inngående merverdiavgift minkes med kr 1 215 280.

Tilleggsavgift ilegges med 20 % av etterberegningen på kr 1 215 280 med kr 243 056.

2012
Inngående merverdiavgift minkes med kr 47 812.

Tilleggsavgift ilegges med 20 % av etterberegningen på kr 47 812 med kr 9 562.

2013
Inngående merverdiavgift minkes med kr 640 339.

Tilleggsavgift ilegges med 20 % av etterberegningen på kr 640 339 med kr 128 068.

2014
Inngående merverdiavgift minkes med kr 96 876.

Tilleggsavgift ilegges med 20 % av etterberegningen på kr 96 876 med kr 19 375."

Skattekontorets vedtak ble påklaget i brev fra advokatfirmaet B 25.2.2015.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 19.1.2015 hitsettes:

"A har anført at man arbeider med et konkret prosjekt som innen kort tid vil utlede avgiftspliktig omsetning, med den følge at det ikke er hensiktsmessig å slette virksomheten.

Det følger av Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 755 at bestemmelsen i Merverdiavgiftsloven § 14-3 tredje ledd praktiseres slik at sletting først skal skje når omsetning/uttak de tre foregående kalenderår har ligget under registreringsgrensen i § 2-1 første til tredje ledd.

Kontrollen viste at A ikke hadde avgiftspliktig omsetning de siste to årene av kontrollperioden (2009 – 2010). A har overfor skattekontoret i forbindelse med oppgavekontrollen forklart at det heller ikke har vært avgiftspliktig omsetning i tiden etter kontrollen. På tidspunktet hvor spørsmålet om registrering i Merverdiavgiftsregisteret ble tatt opp av skattekontoret hadde det således ikke vært avgiftspliktig omsetning siste fire år. Skattekontoret finner det heller ikke at virksomhetens anførsel om at sletting nå vil utgjøre en urimelig forskjellsbehandling kan føre frem. I medhold av merverdiavgiftsloven § 2-4 er det på visse vilkår gitt adgang til forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret. Virksomheten har ikke gjort rede for hvilket grunnlag slik forhåndsregistrering skulle bygge på, ut over at det knytter seg til arbeidet med prosjektet C. Det følger av merknadene til utkast til vedtak at det er planlagt/avtalt at A skal være byggeleder/prosjektleder/koordinator for prosjektet, men at dette forutsetter at prosjektet igangsettes. Det er videre vedlagt forslag til reguleringsplan.

Når det gjelder forhåndsregistrering knyttet til betydelige anskaffelser, viser skattekontoret til Merverdiavgiftshåndboken side 116, hvor det fremgår at det som hovedregel må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten kommer i gang som forutsatt.

Skattekontoret kan ikke se at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at virksomheten vil få avgiftspliktig omsetning som tilsier at vilkårene for forhåndsregistrering er oppfylt. Det vises i den forbindelse til at det ikke er fremlagt avtale som underbygger påstanden om at A har fått oppdraget som prosjektleder for prosjektet. Det er heller ikke fremlagt øvrig dokumentasjon som underbygger at A har utøvet aktivitet som anført. Det har nå gått 6 år siden forrige år med omsetning.

Skattekontoret har etter dette kommet til at virksomheten ikke oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret på registreringstidspunktet.

Det følger av Merverdiavgiftshåndboken 2014 side 756, at det er den registrerte virksomheten som selv har ansvar for å melde fra til avgiftsmyndighetene når registreringsvilkårene ikke lenger oppfylles. Dette betyr at når en virksomhet har blitt stående registrert uten å fylle lovens vilkår skal det skje en sletting tilbake i tid. Fradragsført inngående merverdiavgift skal da tilbakeføres uavhengig av hvorvidt virksomheten har vært i aktsom god tro mht. registreringsspørsmålet.

Skattekontoret har på dette grunnlag vedtatt at virksomheten slettes fra Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2011.

I medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c, kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i avgiftsoppgjøret når noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

Skattekontoret viser til Ot.prp. nr. 84 (1988-89) side 2, hvor det er uttalt:

"I de tilfeller hvor registreringen har skjedd som følge av bevisst feilinformasjon, anser departementet det klart at en avgiftsberikelse må tilbakebetales. Men også i de tilfeller hvor det mer eller mindre uforskyldt er gitt ufullstendige opplysninger eller gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av vedkommende, anser en det riktig at den uriktige registrerte ikke skal ha en økonomisk fordel som betales av staten. Det bør ikke avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysningene de bygger en registrering på, er korrekte eller de forutsetninger som ligger til grunn for denne, slår til."

Virksomheten har i merknader til utkast til vedtak anført at den uriktige registreringen fullt ut skyldes feil begått av skattekontoret, med den følge at det ikke er hjemmel for å tilbakeføre inngående merverdiavgift. Skattekontoret fastholder at den uriktige registreringen var utslag av manglende opplysninger fra virksomheten. Bakgrunnen for dette var usikkerhet knyttet til hvorvidt virksomheten hadde avgiftspliktig omsetning i etterkant av kontrollen. I brev av 21.1.2013 og 13.2.2013 ga skattekontoret uttrykk for at man på bakgrunn av kontrollen antok at virksomheten fortsatt hadde avgiftspliktig omsetning, og således skulle være registrert. Virksomhetens opplyste i svar av 20.2.2013, at han ville legge ned virksomheten med det første, noe som ble oppfattet som at virksomheten i perioden etter kontrollen og frem til dette tidspunkt hadde hatt avgiftspliktig omsetning. Ut fra at skattekontoret vurderte å registrere virksomheten med virkning fra og med 1. termin 2011, må det ha fremstått som klart for virksomheten at skattekontoret bygget spørsmålet om registrering på forhold knyttet til denne perioden. Når virksomheten unnlater å opplyse om at det ikke har vært omsetning i denne perioden, kan den således ikke anses for å ha gitt fullstendige opplysninger.

Det følger videre av Merverdiavgiftshåndboken 2014 side 869 at fradragsført inngående avgift som følge av den uriktige registeringen kan kreves tilbakebetalt på objektivt grunnlag, uten at skattekontoret må vurdere subjektive forhold knyttet til hvorvidt virksomheten har vært i mer eller mindre grad av god tro.

På dette grunnlag tilbakeføres fradragsført inngående merverdiavgift med følgende beløp:

Skattekontoret har avgjort saken på bakgrunn av spørsmålet om virksomheten skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret legger imidlertid til grunn at det uavhengig av registreringsspørsmålet uansett ikke foreligger fradragsrett for store deler av den fradragsførte inngående merverdiavgift. For det tilfelle virksomheten oppfyller vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, kan fradragsberettiget inngående avgift som er legitimert ved bilag, kreves etter reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør. Skattekontoret vil derfor i det følgende drøfte de ulike forhold som danner grunnlaget for virksomhetens fradragsføring."

1.3 Klagers innsigelser

Klagen fra advokatfirmaet B er av 25.2.2015. Av klagen fremgår det at man anmoder om at hele klagen inntas i sin helhet i innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift. Klagen følger innstillingen som dokument nr. 13, og det er ikke ansett hensiktsmessig å gjengi klagen ordrett nedenfor.

I klagen anføres det at klager både har en rett og en plikt til å forbli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Årsaken til at det ikke er foretatt utfakturering fra foretaket etter 2007 – 2014, oppgis å være Økokrim-saken, bokettersynssaken for perioden 2004 – 2010, samt øvrige tvisteforhold med tredjemenn.

Det vises til merverdiavgiftsloven § 14-3 annet ledd som slår fast at registrert virksomhet skal slettes fra Merverdiavgiftsregisteret "dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen." Det påpekes at man ikke har noen plikt til å melde opphør av virksomheten dersom omsetningen synker under beløpsgrensen for registrering. Det vises i denne sammenheng til merverdiavgiftsloven § 14-3 tredje ledd hvor det fremgår at virksomheten skal forbli registrert i Merverdiavgiftsregisteret i minst to hele kalenderår etter at merverdiavgiftspliktig omsetning har falt under registreringsgrensen.

Det anføres at man parallelt med arbeidet i forbindelse med straffesaken mv., har forsøkt å få fremgang i noen utviklingsprosjekter på JJ, med tanke på at disse skal generere oppdrag for Klager i fremtiden.

Det påpekes at det finnes mange tegninger og dokumentasjon som viser aktiviteten vedrørende disse prosjektene. Det vises til at et av prosjektene som er nært forestående, omhandler et utviklingsareal på JJ på ca. 84 000 m² tomtegrunn, eid av lokale grunneiere. Her skal det over tid etableres et nytt trafikknutepunkt med ny jernbanestasjon, bussholdeplass, taxiholdeplass, parkeringshus, butikker og tretten blokker med leiligheter, samt et administrasjonsbygg for bl.a. Klager. Det skal i den forbindelse være etablert eierselskaper, herunder D AS, E AS og F AS. Klager er tiltenkt rollen som prosjektleder og koordinator for dette prosjektet.

Det anføres at klager begynte å arbeide med dette prosjektet allerede i 2011, og det opplyses at det nå er inngått en avtale med selskapet F AS om kjøp av konsulenttjenester fra klager i tilknytning til prosjektet. Vedlagt klagen følger avtale av 9.2.2015 mellom F AS og klager.

Man har således hele tiden jobbet aktivt med prosjektet, men konsulentarbeidet og inntektene kommer først etter hvert som omregulering skjer og prosjektet igangsettes. Det er først på dette tidspunktet man vil være berettiget til å beregne seg honorar, slik at det ikke kommer penger dersom prosjektet ikke blir igangsatt. Dette er i følge klager praksis i bransjen. Når det gjelder dette prosjektet, er det imidlertid sikkert at det vil bli igangsatt. Usikkerheten knytter seg kun til tidspunktet for gjennomføringen.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

1.4.1 Formalia

Klagen er datert 25.2.2015 og må anses rettidig innkommet, da det er gitt fristutsettelse til 25.2.2015.

1.4.2 Spørsmål om vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret forelå i perioden 2011- 2014

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 1. termin 2011 ved skattekontorets vedtak av 22.3.2013. Vedtaket bygget på den forutsetning at klager hadde drevet avgiftspliktig virksomhet i perioden 2011 - 2013, jf. brev fra klager av 20.2.2013 hvor det heter:

"Jeg viser til Deres brev angående merverdigavgiftregisteret, og kan opplyse at jeg kommer til å legge ned firmaet med det første. Samt at det ikke vil bli sendt noen fakturaer fra oss før dette skjer. Skal bare ordne opp altomkring dette firmaet før det legges ned.

Firmaet ble etablert i 1969 av min far. Jeg har blant annet vært byggeleder, prosjektleder for alle de store og tunge prosjektene i Norge. G, H, I, J, K sin etablering på L, M sitt hovedkontor på N + et utall sykehus, sykehjem, skoler, boliger mv."

I etterkant av dette innleverte klager merverdiavgiftsoppgaver hvor det ble krevd fradrag for inngående merverdiavgift med de beløp som fremgår av tabellen inntatt i punkt 1.1 ovenfor, uten at det ble innrapporter noe utgående merverdiavgift.

Klager har ikke hatt avgiftspliktig omsetning i årene 2009, 2010, 2011, 2012, 2013 eller 2014. Det forhold at virksomheten skulle ha aktivitet som kan gi omsetning i fremtiden medfører ikke at virksomheten oppfylte vilkårene for registrering på registreringstidspunktet 22.3.2013. Eventuell inngående merverdiavgift som har nær og naturlig tilknytning til den senere avgiftspliktige konsulent-/byggledervirksomheten kan således først kreves ved tilbakegående avgiftsoppgjør.

At klager ikke oppfyller vilkårene for å stå ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i den aktuelle perioden støttes av anvisningen i Merverdiavgiftshåndboka i tilknytningen til det som står om merverdiavgiftsloven § 14-3 tredje ledd. Her heter det følgende:

"Næringsdrivende som ikke har avgiftspliktig omsetning hvert år, kan over en lengre periode ha en så stor omsetning at den gjennomsnittlig likevel vil komme over registreringsgrensen i løpet av tolv måneder. Finansdepartementet har i et slikt tilfelle samtykket i at en skogeier kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet (nå Merverdiavgiftsregisteret) på grunnlag av at omsetningen i en femårsperiode gjennomsnittlig overstiger minstegrensen for registrering (U 1/70 av 20. februar 1970 nr. 11). Det er i disse tilfellene klart at omsetningen i minst en tolvmånedersperiode må ha oversteget beløpsgrensen på 50 000 kroner i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd.

Skattedirektoratet legger til grunn at der skogeierens omsetning har vært under beløpsgrensen i minst to hele kalenderår, vil det etter en konkret vurdering være mulig å forbli registrert i Merverdiavgiftsregisteret hvis gjennomsnittlig årlig omsetning i siste femårsperiode er over beløpsgrensen, jf. ovennevnte uttalelse og lovens uttrykk i § 14-3 tredje ledd om at avgiftssubjektet skal forbli registrert i minst to hele kalenderår.

Dersom gjennomsnittlig årlig omsetning ikke overstiger beløpsgrensen, vil skogeieren fremdeles være registreringspliktig fra og med den tolvmånedersperioden omsetning og uttak overstiger 50 000 kroner."

Bakgrunnen for anvisningene i Merverdiavgiftshåndboka vedrørende skogeiere, er at inntekten for denne næringen varierer veldig ved at omsetningen skjer ved avvirkning av skogen, og avvirkningen vil ikke skje jevnt hvert år. Selv for denne spesielle næringen, må imidlertid omsetningen i en femårsperiode gjennomsnittlig overstige minstegrensen for at vilkårene for registrering skal være oppfylt.

I den foreliggende saken har det ikke vært avgiftspliktig omsetning i perioden 2009 – 2014, og foretaket har ikke utfakturert omsetning siden 2006. Vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret foreligger da ikke.

2 Om klager uavhengig av registreringsspørsmålet kan innrømmes fradrag for nærmere bestemte fradragsposter i perioden 2011 – 2014

2.1 Sakens faktum

Enkelte av kostnadene som danner grunnlag for klagers fradragsføring av inngående merverdiavgift, anføres å knytte seg til den avgiftspliktige virksomheten som klager ble etterberegnet for i årene 2004 – 2008. Spørsmålet er om det kan innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til disse kostnadene til tross for at klager ikke oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret på registreringstidspunktet 22.3.2013.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Av skattekontorets vedtak fremgår det at fradragsretten for inngående merverdiavgift er nektet på det grunnlag at vilkårene for registrering av virksomheten ikke forelå, jf. drøftelsen ovenfor i punkt 1. Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

"4.2.1 Spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til bistand i straffesak

Enkelte av kostnadene som danner grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift, er knyttet til bistand i forbindelse med straffesaken Økokrim anla mot A. Dette gjelder kostnader til O som opptrådte som As forsvarer, P, Q og R AS.

A har overfor skattekontoret anført at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på bakgrunn av disse kostnadene. Bakgrunnen for dette er at de var nødvendige for å bygge opp virksomhetens renomme, slik at virksomheten kunne få nye oppdrag i fremtiden.

Økokrim Statsadvokatembeter utferdiget XX 2010 tiltalebeslutning mot A, for følgende straffbare overtredelser:

• straffeloven § 281, bokstav d jf. § 287 første ledd og andre ledd første punktum for å ha påført fordringshavere betydelig tap ved grov uordentlig forretningsførsel.
• Regnskapsloven § 8-5 og bokføringsloven § 15
• Straffeloven § 270 første ledd nr. 1, jf. § 271, for grovt bedrageri.

Borgarting lagmannsrett avsa 10.12.2012 dom i straffesaken mot A, hvor han ble frifunnet for overtredelse av straffeloven § 270, jf. § 271, mens han ble dømt for overtredelse av straffeloven § 281 bokstav d, jf. § 287, regnskapsloven § 8-5 og bokføringsloven § 15 til fengsel i ni måneder, hvorav seks måneder ble gjort betinget.

Utgangspunktet for fradragsretten følger av merverdiavgiftsloven § 8-1, hvoretter det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Ved vurderingen av fradragsretten for inngående merverdiavgift, er det i forarbeider og rettspraksis lagt særlig vekt på følgende momenter når lovens uttrykk "til bruk i" skal tolkes:

• Anskaffelsen må være relevant for virksomhetens omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven, dvs. omsetning som ikke er unntatt fra loven.
• Anskaffelsen må være en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser.
• Innsatsfaktoren må ha en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning.

Fradragsretten knytter seg til anskaffelser som er relevante for den del av virksomheten som har omsetning som omfattes av loven. Spørsmålet i saken er om tjenester som gjelder bistand i straffesaken har en nær og naturlig tilknytning til klagers omsetning av avgiftspliktige byggeledertjenester.

Relevanskravet innebærer at ikke enhver oppofrelse som en merverdiavgiftspliktig næringsdrivende påtar seg, vil gi fradrag for inngående merverdiavgift. Det må i realiteten kunne sannsynliggjøres at den aktuelle anskaffelsen er et nødvendig vilkår/forutsetning og/eller innsatsfaktor for den avgiftspliktige virksomheten. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved denne vurderingen vil det være naturlig å ta utgangspunkt i om kostnaden har betydning for utøvelsen av den avgiftspliktige virksomheten. Det vises i den forbindelse til at det eksempelvis antas å foreligge fradragsrett dersom tiltale hadde blitt tatt ut for brudd på forurensningsloven og arbeidsmiljøloven.

Kostnader til bistand i forbindelse med straffesak knyttet til brudd på regnskaps- og bokføringslov, samt overtredelse av straffelovens bestemmelser om bedrageri og uordentlig forretningsførsel er etter skattekontorets oppfatning ikke straffbare handlinger foretatt under utøvelsen av byggledervirksomheten. Det har i den forbindelse ingen betydning for fradragsretten om man blir frifunnet eller funnet skyldig.

Det er anført at de fleste i bransjen var klar over at A var involvert i prosjektet på S, og at noe gikk galt der, uten nødvendigvis å vite hva som gikk galt. Dersom han skulle kunne få oppdrag i fremtiden, var han derfor avhengig av å renvaske seg og gjenoppbygge tillit.

Spørsmålet er etter dette om det likevel foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene, begrunnet i hensynet til å ivareta virksomhetens renomme.

Virksomheten fastholder i sine merknader til skattekontorets utkast til vedtak at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader i forbindelse med straffesaken. Det er i den forbindelse vist til Høyesteretts dom av 20. juni 2008 (Tønsberg Bolig), inntatt i Rt. 2008 s. 939. Her ble det lagt til grunn at Tønsberg Bolig, av hensyn til sin fremtidige virksomhet, hadde en klar interesse i, på denne måten, å ivareta sitt renommé som en seriøs aktør i markedet, ikke minst overfor "fremtidige oppdragsgivere, leverandører innenfor entreprenørvirksomheten og overfor finansieringsinstitusjoner".

Virksomheten har forklart at tillit er ekstremt viktig i byggebransjen og at A tidlig i prosessen forstod at han måtte gjøre alt han kunne for å renvaske seg, for å ha mulighet til å fortsette virksomheten. Dette tilsier at A må ha rett til fradrag for kostnader som gjaldt å ivareta sitt renommé i en så belastende sak som Økokrim-saken var.

Videre fremhever virksomheten at det bygger på en misforståelse når skattekontoret på bakgrunn av As forklaring, legger til grunn at virksomheten skulle avvikles.

Skattekontoret er etter en konkret vurdering kommet til at det isolert sett ville foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til bistand i straffesaken, dersom vilkårene for registrering hadde vært oppfylt. Ettersom A ikke er registrert får han imidlertid uansett ikke fradrag.

4.2.2 Spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for T ANS

Skattekontoret anser at kostnadene til bistand i forbindelse med tvangssalg av As private hytte ikke har tilknytning til byggeledervirksomheten, med den følge at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift. Bakgrunnen for dette er A er styreleder og deleier i selskapet T ANS med 50 %, samt at A har stilt sikkerhet i sin private hytte.

Fradragsrett for inngående merverdiavgift bestemmes av formålet med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet. Det er på det rene at selskapet trengte utvidelse av rammen for byggelånet for å fullføre prosjektet. Banken ville ikke utvide byggelånet uten at det ble stilt ytterligere sikkerhet. Skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at A stilte sikkerhet for lånet i egenskap av eier og styreleder for å ivareta sin investering. Kostnadene er således ikke til bruk i avgiftspliktig byggledervirksomhet jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at formålet med å stille sikkerheten var begrunnet i å sikre videre oppdrag for Klager, slik A hevder. Et slikt formål vil etter skattekontorets mening uansett være for løst og avledet til å begrunne fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Virksomheten fastholder i sine merknader til skattekontorets utkast til vedtak at formålet med anskaffelsene var å sikre videre oppdrag for virksomheten, samt sikre at man får betalt for allerede utført arbeid, og at kostnadene derfor har så nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten at det foreligger fradragsrett.

Det er ikke fremkommet nye opplysninger som endrer skattekontorets vurdering av fradragsretten.

4.2.3 Advokatbistand knyttet til å få gjenopptatt sak for Tingretten

Skattekontorets gjennomgang av fakturaene som danner grunnlag for fradragsføringen, viser at enkelte gjelder bistand i forbindelse med "oppfriskning". I epost av 30.9.2013 har A forklart følgende omkring disse:

"Dette forhold gjelder T ANS. T ANS har hatt en kjøper som ikke har betalt hele kjøpesummen. Han holdt tilbake ca. 1 000 000,- selv etter at alle mangler var utbedret. T ANS hadde/har ikke penger så vi forsøkte å drive inn pengene selv. Uten å lykkes. Kjøper ville imidlertid ha de Kr. 1 000 000,- som stod på klientkonto hos U. Og de (V) stevnet T ANS inn for tingretten. T ANS var selvprosederende da vi ikke hadde penger. Og det var W som skulle ta seg av dette. Han oversatte frister og vi fikk en uteblivelsesdom pga. dette. Da grep jeg inn, fikk lånt noen penger og engasjerte O til å forsøke å få saken gjenoppfrisket. På grunn av en feil i saksbehandlingen fikk vi dette til. Dette er oppfriskningssaken."

Videre er det opplyst følgende knyttet til hva gjelder bilag 53/2013, som er et betalingsbilag:

"Dette er et betalingsbilag. Saken med T ANS og V endte i tingretten. For at O skulle ta saken i retten fikk T ANS et krav fra dem om å betale inn Kr. 100 000,- før saken startet. Jeg fikk dette til og lånte Kr. 50 000,- to ganger og fikk dette overført til O sin konto. Disse beløpene blir avregnet mot faktura. Jeg kan få tak i fakturaer og sende det over til deg.

NB. Dette er et prinsipp jeg har brukt de siste årene. På grunn av manglende likviditet så må jeg delbetale alt jeg gjør. Og jeg vet ikke noen annen måte å gjøre dette på. Det kan gå over svært lang tid før jeg får gjort opp alle fakturaer. Men jeg er kommet til en ordning med de fleste om denne metoden. Og derfor, når jeg betaler inn for eksempel Kr 50 000 til O, så fører med dette inn i regnskapet med (-50 000) og Kr. 10 000,- i MVA og Kr. 40 000,- under O."

Selskapet T ANS drev virksomhet med oppføring og salg av leiligheter i Y. A var deleier med 50 % og styreleder i selskapet.

A har i sitt tilsvar forklart at bakgrunnen for at O ble engasjert og at A betalte, var at de mente dette var en god sak, og at han vurderte det slik at dette kunne gjøre det mulig å få betalt for alt prosjektlederarbeidet.

Spørsmålet i saken blir etter dette hvorvidt kostnader knyttet til bistand fra advokat pådratt i forbindelse med rettssak mellom selskapet T ANS og kjøper av leilighet i prosjektet selskapet utviklet som ledd i sin virksomhet, er fradragsberettiget i Klager.

Skattekontoret fastholder at advokatutgiftene gjelder forhold knyttet til T ANS sin virksomhet med oppføring og salg av leiligheter, som er unntatt fra loven i medhold av merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. Skattekontoret legger til grunn at hovedformålet med kausjonen var å sikre sin private investering i selskapet. Det forhold at utfallet av saken kunne ha betydning for selskapets likviditet og dermed på Klager sin mulighet til å få betalt for det prosjektlederarbeidet de hadde levert, medfører ikke at det foreligger slik tilknytning mellom kostnaden og virksomheten at det foreligger fradragsrett.

I sine merknader til skattekontorets utkast til vedtak, fastholder virksomheten at det er slik tilknytning mellom kostnadene og virksomhetens avgiftspliktige omsetning, da kostnadene ble pådratt for å sikre videre oppdrag for virksomheten.

Det er ikke fremkommet nye opplysninger som endrer skattekontorets vurdering av fradragsretten for kostnader knyttet til å få gjenopptatt saken for tingretten.

På dette grunnlag er skattekontoret kommet til at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til advokatbistand.

4.2.4 Fradragsført inngående merverdiavgift basert på rettslig forlik med Z kommune/Æ

Virksomheten har krevd fradrag for inngående merverdiavgift med kr 220 000, hvor det er opplyst at beløpet gjelder virksomhetens andel av rettsforlik med Z kommune knyttet til Æ. Av tidligere bokettersyn fremgår det at virksomheten hadde oppdrag for Z kommune i perioden 2000 – 2005. A har i salgsdokumentene anført utgående merverdiavgift, som ikke ble innberettet eller innbetalt. Skattekontoret foretok ikke etterberegning av utgående merverdiavgift i forbindelse med bokettersynet, men la til grunn at beløpet måtte komme til fradrag i ligningen for inntektsåret 2005 med bruttobeløpet.

Beløpet betegnet som merverdiavgift i oppstillingen, er tilbakeføring av merverdiavgift A anførte i sine fakturaer i forbindelse med prosjektet. Dersom A hadde innberettet den anførte utgående merverdiavgift i omsetningsoppgave, ville erstatningsoppgjøret medført korrigering av tidligere oppgitt utgående merverdiavgift.

Skattekontoret finner etter dette, at det ikke foreligger fradragsberettiget inngående merverdiavgift på bakgrunn av forliksavtalen.

Det følger av inngitte merknader til skattekontorets utkast til vedtak, at virksomheten aksepterer at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for dette beløpet.

4.2.5 Spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for S AS

Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift i omsetningsoppgave for 5. termin 2011 med kr 860 000. Grunnlaget for fradragsføringen er at A den 27.9.2011 innfridde kausjonsforpliktelse overfor Ø AS med kr 4 300 000. Bakgrunnen for dette var at A hadde stilt realkausjon for S AS sin gjeld til Ø AS i form av et pantedokument pålydende kr 3 900 000 med sikkerhet i egen boligeiendom.

Krav på betaling av kausjonsforpliktelse er ikke omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, og utløser derfor ingen utgående merverdiavgift. Det er således ingen inngående merverdiavgift å fradragsføre. De underliggende krav, som danner grunnlaget for det krav A har garantert for, gjelder leveranse av byggevarer til bruk i S AS sin virksomhet med oppføring og salg av fritidsbolig, som er unntatt fra merverdiavgift. Byggevarene er ikke til bruk i As virksomhet med byggeledelse.

Hvorvidt kostnaden har tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, må avgjøres på bakgrunn av formålet med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet. I den forbindelse vises det til at A var styremedlem og deleier med 25 % i S AS. Skattekontoret finner på dette grunnlag, det overveiende sannsynlig at garanti for selskapets gjeld til Ø AS ble stilt for å ivareta sine økonomiske interesser i selskapet, slik at kostnaden ikke har noen tilknytning til den avgiftspliktige byggeledervirksomheten.

A har overfor skattekontoret anført at det foreligger tilknytning mellom betalingen og den avgiftspliktige omsetningen i Klager. Grunnlaget for dette er at virksomheten hadde oppdrag for S AS, som etterhvert fikk likviditetsproblemer. Virksomheten skal derfor ha garantert for selskapet gjeld til Ø AS, for å sikre fortsatt drift i selskapet, slik at Klager kunne fortsette sitt oppdrag for S AS. Skattekontoret viser til drøftelsen ovenfor, hvor det legges til grunn at kostnader pådratt for å sikre fremtidige oppdrag i byggeledervirksomheten som følge av oppdragsgivers likviditetsmessige situasjon, er for løs og avledet til at det kan begrunne fradragsrett i byggeledervirksomheten.

Virksomheten kan ikke kreve fradrag for inngående merverdiavgift som danner grunnlaget for det kravet han har betalt. Salgsbilagene som gjelder leveranse av byggevarer fra Ø AS til S AS er til bruk i dennes virksomhet med oppføring av fritidsboliger, som er unntatt fra merverdiavgiftsområdet.

Det følger av inngitte merknader til skattekontorets utkast til vedtak, at virksomheten aksepterer at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for dette beløpet.

4.2.6 Spørsmålet om fradrag for andre kostnader

Det er fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til telefon/internett. Kostnadene gjelder privattelefon, to mobiltelefoner og internett. Foretaket drives fra kontorlokaler i egen bolig og telefon/internett er felles for hele boligen. Det er videre opplyst at det ene mobilabonnementet er registrert på As ektefelle. A har opplyst at ektefelle i perioder har bistått i forbindelse med driften av foretaket.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at telefon/internett er til bruk både privat og i virksomheten. Inngående merverdiavgift skal i slike tilfeller fradragsføres ut fra den antatte bruken jf. merverdiavgiftsloven § 8-2. I den forbindelse viser skattekontoret til bokettersynet hvor kostnader til telefon/internett ble fordelt 50/50 til bruk i virksomhet og bruk privat.

Skattekontoret viser til at man innledningsvis har kommet til at virksomheten ikke oppfyller vilkårene for registering og at eventuell fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til perioden forut for ordinær registering, må følge av søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør."

2.3 Klagers innsigelser

2.3.1 Generelt

I klagen anføres det at mval. § 8-1 gir uttrykk for et grunnleggende og bærende prinsipp i merverdiavgiftssystemet om at en avgiftspliktig virksomhets omsetning skal balanseres gjennom fradragsretten, slik at det er netto merverdiavgift som innberettes. Retten til fradrag er ikke betinget av at det tidsmessig parallelt med fradraget har foregått omsetning over registreringsgrensen i en virksomhet.

Det vises til mval. § 14-3 tredje ledd som slår fast at virksomheten "skal" forbli registrert i Merverdiavgiftsregisteret i "minst to hele kalenderår" etter at merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt under omsetningsgrensen. To år er imidlertid minimum avviklingsperiode. Er virksomheten aktiv uten at det genereres inntekter, tilsier det at virksomheten forblir registrert, slik at retten til fradrag opprettholdes.

De kostnadene som klager pådro seg etter 2010 anføres i all hovedsak å være knyttet til den avgiftspliktige virksomheten som klager drev i perioden 2004 – 2010, og kostnadene knytter seg til en naturlig og nødvendig videreføring av virksomheten og vil derfor være fradragsberettigede.

Det anføres videre at skattekontoret ikke kan skille ut enkeltstående år/perioder bakover i tid uten å ta hensyn til inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til den samme virksomheten.

2.3.2 Tilknytningskravet

2.3.2.1 Kostnader knyttet til straffesak/Økokrim

Av skattekontorets vedtak av 19.1.2015 fremgår det at skattekontoret har funnet at tilknytningskravet er oppfylt for disse kostnadene. Det argumenteres for at skattekontorets slutning vedrørende registreringsspørsmålet er feil, og at klager dermed må innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift på de kostnadene som relaterer seg til straffesaken.

Vedlagt klagen følger en oppstilling med kopi av aktuelle fakturaer som anføres å relatere seg til straffesaken. I e-post av 27.3.2015 fra advokat Å, er denne listen supplert med ytterligere noen fakturaer. I følge oppstillingen utgjør kostnadene i forbindelse med straffesaken kr 1 008 443, og den inngående merverdiavgiften kr 252 686.

2.3.2.2 Kostnader til telefon/internett og øvrige kontorutgifter

Det vises til bokettersynsrapportens vedlegg 3 som viser oversikten over kostnadene til telefoni/internett og øvrige kontorutgifter i perioden 2011 – 2013. Det argumenteres for at skattekontorets slutning vedrørende registreringsspørsmålet er feil, og at klager dermed må innrømmes delvis fradrag for inngående merverdiavgift for kostnadene til telefon/internett og øvrige kontorutgifter.

2.3.2.3 Kostnader til bistand ved utløsning av sikkerhetsstillelse for T ANS

Det anføres at klagers interesse i få det aktuelle prosjektet ferdigstilt, var knyttet opp til å få betaling for det arbeidet han utførte gjennom sitt enkeltpersonforetak, og at sikkerhetsstillelsen ovenfor T ANS sin långiver var den eneste måten å oppnå dette på.

På samme måte som eventuelle kostnader knyttet til etableringen av et slikt garantiansvar ville vært fradragsberettiget, så vil bistand knyttet til spørsmålet om utløsning av ansvaret være fradragsberettiget.

Det forhold at klager har eierinteresser i selskapet T ANS anføres ikke å kunne diskvalifisere den tilknytningen som ligger i hans interesse i få prosjektet gjennomført i egenskap av å være tjenesteleverandør til prosjektet.

Det anføres at det ikke foreligger grunnlag for å tolke mval. § 8-1 innskrenkende.

Oppstillingen av kostnader oversendt pr. e-post 27.3.2015, viser at kostnadene utgjør kr 641 671 og at merverdiavgiften utgjør kr 157 440.

Alternativt anføres det at klager må ha krav på delvis fradrag etter en forholdsmessig fordeling, jf. Hunsbedt Racing-dommen i Rt. 2003 side 1821. Det anføres at fordelingen må gjenspeile klagers innsats i prosjektet gjennom henholdsvis enkeltpersonforetaket og som andelseier. Hans arbeidsinnsats anføres hovedsakelig å være knyttet til byggeledelse gjennom enkeltpersonforetaket, og fordelingsnøkkelen foreslås på denne bakgrunn satt til 90/10.

2.3.2.4 Kostnader til bistand ved utløsning av sikkerhetsstillelse for S AS

Av klagen fremgår det at man er enig i at det ikke kan kreves fradrag for innfrielsen kausjonsforpliktelsen overfor Ø AS. Tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift på kr 860 000 i femte termin 2011, aksepteres således.

Derimot anføres at det at klager må innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift for kostnadene som relaterer seg til den bistand klager måtte skaffe i forbindelse med spørsmålet om utløsning av kravet/garantiansvaret, og den etterfølgende erstatningssaken mot de samarbeidspartnerne som klager i den anledning mente seg ført bak lyset av. Det vises i denne sammenheng til at realkausjonen var nødvendig for å sikre inntektene i enkeltpersonforetaket.

Oppstillingen av kostnader oversendt pr. e-post 27.3.2015, viser at kostnadene utgjør kr 1 178 423 og at inngående merverdiavgift utgjør kr 289 446.

2.3.2.5 Kostnader til bistand ved oppfriskningssak – T ANS

Det anføres at de aktuelle kostnadene ble pådratt for å sikre videre oppdrag for virksomheten, samt sikre betaling for allerede utført arbeid. Tilknytningen til den avgiftspliktige virksomheten anføres således å være til stede.

Oppstillingen av kostnader oversendt pr. e-post 27.3.2015, viser at kostnadene utgjør kr 518 685 og at inngående merverdiavgift utgjør kr 129 134.

I e-posten av 27.3.2015 gjøres det oppmerksom på at fakturaer knyttet til "oppfriskningssaken" fra O er stilet til "T ANS c/o A, XX" (postadressen til As enkeltpersonforetak). Det heter at fakturaene skulle vært stilet til klagers enkeltpersonforetak ettersom det var klager som engasjerte O i saken og det var han som betalte samtlige fakturaer for bistanden. Om ønskelig, kan betalingsbilag som viser dette fremlegges. Det anføres derfor at enkeltpersonforetaket til klager har rett til fradrag også for disse fakturaene.

2.3.2.6 Øvrige kostnader

I klagens punkt 4.2.6 bes det om at man på et senere tidspunkt kan komme tilbake til øvrige kostnader som fremgår av vedlegg 3 til bokettersynsrapporten.

I e-posten av 27.3.2015 er det vedlagt en faktura fra AA av 23.11.2011 på kr 8 000 pluss mva. som anføres å gjelde arbeid på klagers kontor med adresse YY. Fakturaen anføres å være fradragsberettiget.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

2.4.1 Generelt

Av skattekontorets vedtak fremgår det at fradragsretten for inngående merverdiavgift er nektet på det grunnlag at vilkårene for registrering av virksomheten ikke forelå.

Som det fremgår av punkt 1.4 foran, så var det ingen avgiftspliktig omsetning i perioden 2009 – 2014, og vilkårene for ordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret forelå således ikke.

Siste utfakturerte omsetning fra foretaket skjedde i 2006. I skattekontorets kontroll som ble gjennomført for årene 2004 – 2010, så ble det etterberegnet merverdiavgift ved skjønn for årene 2004 – 2008. Skattekontorets kontroll viste at det ikke var grunnlag for etterberegning av utgående merverdiavgift i årene 2009 og 2010.

Det ble heller ikke anført av klager under kontrollen at skattekontoret hadde unnlatt å ta med relevante fradragsposter som lå utenfor kontrollperioden. I denne situasjonen kan en vanskelig se at det var feil av skattekontoret å begrense kontrollperioden frem til 2010.

Eventuelt fradrag for inngående merverdiavgift som anføres å være påløpt i årene 2011 – 2013, må etter dette følge reglene og tilbakegående avgiftsoppgjør.

Nedenfor følger en gjennomgang av de ulike kostnadene som klager anfører at gir grunnlag for fradrag for inngående merverdiavgift. Som det fremgår av gjennomgangen, vurderer skattekontoret det slik at de aller fleste av kostnadene uansett ikke kan fradragsføres avgiftsmessig.

2.4.2 Kostnader til telefon/internett og kontorutgifter mv.

Kostnader til telefon/internett og andre kontorutgifter mv. kan ikke fradras da foretaket ikke oppfylte vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, jf. punkt 1.4 ovenfor. Dersom klager hadde drevet avgiftspliktig virksomhet i perioden 2011 – 2014, så ville han hatt krav på delvis fradrag for de kostnadene som er fradragsført. Den private andelen av kostnadene kunne imidlertid ikke vært fradragsført.

Eventuelt fradrag for inngående merverdiavgift må følge av søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør.

Dette gjelder også den fremlagte fakturaen fra AA av 23.11.2011 på kr 8 000 pluss mva.

2.4.3 Kostnader til bistand i straffesak

Ved dom i Borgarting lagmannsrett av 10.12.2012 ble klager – som følge av sine roller i S AS – dømt til ni måneders fengsel for overtredelse av straffeloven § 281 bokstav d (for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha påført fordringshavere betydelig tap ved grovt uordentlig forretningsførsel) samt overtredelser av regnskapsloven og bokføringsloven. Seks måneder av fengselsstraffen ble gjort betinget med en prøvetid på to år.

Av klagen anføres det at kostnadene til juridisk bistand mv. i forbindelse med straffesaken utgjør kr 1 008 443, og at inngående merverdiavgift utgjør kr 252 686.

Skattekontoret fastholder at eventuelt fradrag for inngående merverdiavgift som anføres å være påløpt i årene 2011 – 2013 må følge reglene og tilbakegående avgiftsoppgjør, da klager ikke oppfylte vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret i det aktuelle tidsrommet.

De aktuelle fakturaene følger som vedlegg 2 til klagen av 25.2.2015. I e-post av 27.3.2015 er det oversendt ytterligere noen fakturaer som anføres å relatere seg til straffesaken. Skattekontoret har følgende bemerkninger til de fremlagte fakturaene:

Det er fremlagt følgende to fakturaer fra BB: - En faktura av 15.7.2011 på kr 39 200 pluss mva. på kr 9 800. Fakturaen er stilet til selskapet CC AS, og ikke til klager. Det er forklart at fakturaen er betalt av klager og at han dermed må ha rett til fradrag. - Videre er det fremlagt en faktura av 10.10.2011 på kr 80 000 pluss mva. på kr 20 000 som er stilet til selskapet F. Av fakturaen fremgår for øvrig ikke hva som skal være utført av arbeid, og av fakturaen fremgår det at det gjelder en a`kontobetaling.

Det er videre fremlagt en faktura fra P - Fakturaen er av 30.9.2010 og lyder på kr 193 708 pluss mva. på kr 48 427. Av fakturateksten fremgår det at det gjelder "honorar arbeid ref vedlagte timeliste." Skattekontoret har ikke fått fremlagt noen timeliste og det er således ikke mulig å si hva det angivelige arbeidet skal ha dreid seg om.

Videre fremgår det av fremlagt faktura fra advokatfirmaet DD av 26.9.2013 at det utførte arbeidet gjelder soningsforholdene til klager, samt klage til menneskerettighetsdomstolen. Det synes å være tvilsomt om dette er kostnader som kan fradragsføres avgiftsmessig, da dette først og fremst relaterer seg klagers personlige forhold. Mer generelt kan det være grunn til å stille spørsmål ved relevansen for virksomheten av de betydelige kostnadene som er pådratt. Det vises i denne sammenhengen til at det ved vurderingen av fradragsretten for inngående merverdiavgift, er lagt særlig vekt på følgende momenter når lovens uttrykk "til bruk i" skal tolkes:

2.4.4 Kostnader til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for T ANS

Klager stilte sin private hytte som sikkerhet i forbindelse med at selskapet T ANS fikk utvidet sitt byggelån. I forbindelse med tvangssalg av hytta, så pådro klager seg betydelige advokatkostnader, og merverdiavgiften relatert til disse kostnadene anføres å være fradragsberettiget i enkeltpersonforetaket.

Skattekontoret bemerker at klager var styreleder og deleier i selskapet T ANS med 50 % eierandel. Sikkerhetsstillelsen synes å være gjennomført for å ivareta klagers investering. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at formålet med å stille sikkerheten var begrunnet i å sikre videre oppdrag for Klager, slik klager hevder. Et slikt formål vil etter skattekontorets mening være for løst og avledet til å begrunne fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Det er på det rene Klager utførte noe arbeid for selskapet T ANS i 2007 og 2008, men det ble ikke fakturert for dette arbeidet. Klager har oppgitt at årsaken til at han ikke fakturerte selskapet T ANS for utført arbeid var at han som deltaker i selskapet ikke ville ta penger ut av selskapet.

Det at klager ikke en gang fakturerte for utført arbeid, samtidig som andre leverandører fikk oppgjør for utført arbeid, synes å vise at det ikke var hensynet til foretaket Klager som var det sentrale ved sikkerhetsstillelsen ovenfor T ANS sin bankforbindelse.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at det uansett ikke ville være fradragsrett for inngående merverdiavgift relatert til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for T ANS.

2.4.5 Kostnader til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for S AS

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift i omsetningsoppgave for 5. termin 2011 med kr 860 000. Grunnlaget for fradragsføringen er at klager 27.9.2011 innfridde kausjonsforpliktelse overfor Ø AS med kr 4 300 000. Bakgrunnen for dette var at klager hadde stilt realkausjon for S AS sin gjeld til Ø AS i form av et pantedokument pålydende kr 3 900 000 med sikkerhet i egen boligeiendom.

Klager er enig i at det ikke er grunnlag for fradragsføringen av inngående merverdiavgift på kr 860 000 i femte termin 2011. Det anføres imidlertid at klager må innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift for kostnadene som relaterer seg til den bistand klager måtte skaffe i forbindelse med spørsmålet om utløsning av kravet/garantikravet, og den etterfølgende erstatningssaken mot de samarbeidspartnerne som klager i den anledning mente seg ført bak lyset av.

De aktuelle kostnadene er pådratt gjennom flere rettssaker. Etter at S AS begjærte oppbud i august 2006, gjorde Ø AS pantekravet gjeldende. Klager hevdet da at pantsettelsen var ugyldig, men ved rettskraftig dom fra Eidsivating lagmannsrett av 2.6.2008 ble det slått fast at Ø kunne gjøre panteretten gjeldende. Klager fikk etter det opplyste en ordning med Ø AS i 2011 og unngikk tvangssalg mot å betale 4,3 millioner kroner.

Etter at klager tapte saken mot Ø AS, vendte han seg mot de andre aksjonærene i S AS og hevdet at de var erstatningsansvarlige overfor ham for at panteretten i boligen var blitt etablert, i strid med de forutsetninger han hadde oppstilt. Klager nådde ikke frem med sitt krav, og Borgarting lagmannsrett avsa sin dom 15.11.2013. Om bakgrunnen for sikkerhetsstillelsen heter det i dommen:

"EE og FF har forklart at de da innså at det var nødvendig å få stilt sikkerhet for å unngå konkurs, og at det ble en diskusjon mellom dem og A om hva som kunne gjøres. Alle tre hadde allerede påtatt seg store kausjonsforpliktelser. EE og FF hadde ikke mer realsikkerhet å stille, og i følge dem ble det enighet om at A skulle gi Ø pant i sin bolig. Det var bakgrunnen for EEs brev til advokat GG 16. juni 2006, der det ble gjort nærmere rede for pantesikkerheten. (...)

Ut fra bevisførselen anser lagmannsretten det som overveiende sannsynlig at alle tre partnerne var fullstendig klar over at de ikke hadde noen forhandlingsposisjon i forhold til Ø. Ble ikke pantet stilt på de vilkår Ø satte, så ville S bli slått konkurs umiddelbart. Det ville være den verst tenkelige løsning for alle inkludert A, som var en betydelig deleier i selskapet og i tillegg hadde påtatt seg store kausjonsforpliktelser." Sikkerhetsstillelsen synes således å være gjennomført for å ivareta klagers eierinteresser i S AS. Skattekontoret finner det lite sannsynlig at formålet med å stille sikkerheten var begrunnet i å sikre videre oppdrag for Klager, slik klager hevder. Et slikt formål vil etter skattekontorets mening være for løst og avledet til å begrunne fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at det uansett ikke ville være fradragsrett for inngående merverdiavgift relatert til bistand i forbindelse med sikkerhet stilt for S AS.

En av fakturaene som det anføres at kan relateres til sikkerhetsstillelsen for S AS, er en faktura fra HH AS av 1.7.2008 på kr 80 431 pluss mva. på kr 14 947. Det fremgår ikke av fakturaen hva slags arbeid som er utført, jf. fakturateksten "salær, jf. vedlagte brev." Skattekontoret har ikke sett brevet som det vises til på fakturaen, og det er uklart hvorfor klager mener at denne fakturaen skal fradragsføres i 2013.

2.4.6 Advokatbistand knyttet til å få gjenopptatt sak for tingretten

Når det gjelder advokatbistand i forbindelse med "oppfriskningssak", så har klager i e-post av 30.9.2013 forklart følgende:

"Dette forhold gjelder T ANS. T ANS har hatt en kjøper som ikke har betalt hele kjøpesummen. Han holdt tilbake ca. 1 000 000,- selv etter at alle mangler var utbedret. T ANS hadde/har ikke penger så vi forsøkte å drive inn pengene selv. Uten å lykkes. Kjøper ville imidlertid ha de kr. 1 000 000,- som stod på klientkonto hos U. Og de (V) stevnet T ANS inn for tingretten. T ANS var selvprosederende da vi ikke hadde penger. Og det var W som skulle ta seg av dette. Han oversatte frister og vi fikk en uteblivelsesdom pga. dette. Da grep jeg inn, fikk lånt noen penger og engasjerte O til å forsøke å få saken gjenoppfrisket. På grunn av en feil i saksbehandlingen fikk vi dette til. Dette er oppfriskningssaken."

Selskapet T ANS drev virksomhet med oppføring og salg av leiligheter i Y. Klager var deleier med 50 % og styreleder i selskapet.

Skattekontoret fastholder at advokatutgiftene som gjelder tvist med kjøper, gjelder forhold knyttet til T ANS sin virksomhet med oppføring og salg av leiligheter, som er unntatt fra loven i medhold av merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. Fakturaene fra advokatfirmaet O er alle stilet til selskapet T ANS, og det må således være på det rene at det var selskapet T ANS som innhentet advokatbistand i forbindelse med tvisten. Det at klager betalte regningene medfører ikke at han kan fradragsføre disse i sitt enkeltpersonforetak. Ved å betale regningene vil han ev. kunne få en fordring på selskapet T ANS.

Dersom rettstilstanden var slik som anført av klager, så ville det være enkelt å få fradrag for inngående merverdiavgift for kostnader tilhørende et eiendomsselskap som driver virksomhet som er unntatt fra loven i medhold av merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd. Det ville bare være å opprette et eget konsulentselskap som solgte inn tjenester til eiendomsselskapet og samtidig betalte ulike regninger for eiendomsselskapet når det var behov for det.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til at det uansett ikke ville være fradragsrett for inngående merverdiavgift for kostnadene forbundet med gjenopptakelse av den aktuelle saken for tingretten.

3 Om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

3.1 Sakens faktum

Av skattekontorets vedtak fremgår det at det er ilagt 20 % tilleggsavgift av den uriktig fradragsførte inngående merverdiavgiften.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

"I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd, kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

Det er et krav at statskassen er, eller kunne ha vært, unndratt avgift som følge av overtredelsen. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene.

Skattekontoret er kommet til at vilkåret om at staten er eller kunne vært unndratt avgift er oppfylt i den foreliggende saken ved at virksomheten urettmessig har krevd fradrag for inngående merverdiavgift.

Spørsmålet om å anvende tilleggsavgift, og størrelsen på denne, skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. Ved uaktsomme overtredelser av avgiftslovgivningen ilegges normalt 20 % tilleggsavgift. Det må i tilfelle foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret legger til grunn at A på bakgrunn av skattekontorets brev, i det minste burde forstått at vilkårene for registrering ikke var til stede, og at han derfor skulle gjort skattekontoret oppmerksom på at virksomheten heller ikke hadde hatt noen omsetning i perioden etter kontrolltidspunktet.

Skattekontoret fastholder at den uriktige regitstreringen er utslag av uakstsomhet fra virksomhetens side, med den følge at vilkårene for ileggelse av tillegsavgift er oppfylt. Av skattekontorets brev til virksomheten i registreringssaken fremgår det at man på bakgrunn av den foretatte kontrollen, antar at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning i perioden etter kontrollen. Vikrksomheten ga i sitt tilsvar ingen opplysninger om at man ikke hadde hatt omsetning. I stedet ble det opplyst at man i løpet av kort tid ville avvikle virksomheten, noe som ble tolket dit hen at virksomheten hadde hatt avgiftspliktig omsetning i perioden.

Virksomheten ble således registrert på bakgrunn av virksomhetens ufullstendige opplysninger.

Skattekontoret fastholder også at tilleggsavgift i samsvar med Skattedirektoratets retningslinjer for uaktsome overtredelser, skal ilegges med 20 %.

På dette grunnlag ilegges tilleggsavgift med 20 % av den uriktig fradragsførte inngående merverdiavgift."

3.3 Klagers innsigelser

I klagen anføres det at det ikke foreligger uaktsomhet som tilsier ileggelse av tilleggsavgift, og det vises til tidligere merknader som er inngitt i denne forbindelse.

Det er vist til at det var skattekontoret som, på bakgrunn av bokettersynet, ba klager om å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Det var også skattekontoret som registrerte virksomheten, på tross av at klager ikke hadde sendt inn søknad om registrering, og på tross av at klager, etter råd fra spesialrevisor II, opplyste at virksomheten skulle avvikles og at det ikke ville bli sendt noen fakturaer før avviklingen. Klager tok videre kontakt med avgiftsmyndighetene for å få bekreftet at det var riktig at han skulle registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Det anføres således at det ikke kan legges til grunn at klager burde forstått at vilkårene for registrering ikke var til stede.

Det anføres at skattekontoret ga uklare tilbakemeldinger i forbindelse med registreringen som var egnet til å misforstås. Det anføres at skattekontoret burde ha kunnet stilt de riktige spørsmålene til klager, og dermed fått en avklaring av om klager drev avgiftspliktig virksomhet. I stedet ga skattekontoret uttrykk for at vurderingen var gjort og at virksomheten dermed måtte la seg registrere.

Det påpekes videre at selv om skattekontoret skulle fastholde at virksomheten ikke oppfylte vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, så vil foretaket ha rett til fradrag for store deler av de aktuelle kostnadene. Det vises til at skattekontret har sagt seg enig i at blant annet kostnadene til bistand i forbindelse med straffesaken, ville vært fradragsberettiget dersom foretaket hadde vært korrekt registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Det vises videre til at skattekontoret først varslet om at sletting ville bli gitt virkning fra og med 3. termin 2014, og at det først var senere ved slettingsvedtaket man kom til at virkningstidspunktet skulle settes til 1. termin 2011.

Det fastholdes på denne bakgrunn at tilleggsavgiften må frafalles i sin helhet.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen

I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd, kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

Av skattekontorets vedtak fremgår det at det er ilagt 20 % tilleggsavgift på hele etterbergningen uten å skille på de ulike forholdene som er omhandlet ovenfor. Skattekontoret har konsentrert sin vurdering til registreringsspørsmålet, og konkludert med at virksomheten ble registrert på bakgrunn av virksomhetens ufullstendige opplysninger.

Det bemerkes i denne sammenheng at det kunne vært grunn til å skille mellom de ulike fradragspostene som er gjennomgått ovenfor i punkt 2.4.

Som det fremgår av punkt 2.4.5 ovenfor, så fradragsførte klager inngående merverdiavgift i omsetningsoppgave for 5. termin 2011 med kr 860 000 på grunnlag av innfridd kausjonsforpliktelse overfor Ø AS på kr 4 300 000. Det er åpenbart at det ikke kan fradragsføres inngående merverdiavgift på grunnlag av innfrielsen av kausjonsforpliktelsen, og dette er heller ikke påklaget. I forhold til valg av tilleggsavgiftssats så bemerkes det at skattekontoret må sies å ha utvist et forsiktig skjønn når denne urettmessige fradragsføringen er sanksjonert med tilleggsavgift på 20 %.

Tilsvarende gjelder for fradragsført inngående merverdiavgift på kr 220 000 i tilknytning til rettslig forlik inngått med Z kommune, jf. vedtakets punkt 4.2.4. Det må være på det rene at det ikke er grunnlag for å føre denne posten til fradrag avgiftsmessig. Også for denne posten synes skattekontoret å ha utvist et forsiktig skjønn når denne urettmessige fradragsføringen ble sanksjoner med tilleggsavgift på 20 %.

Mye taler for at fradragsføringen av både posten på kr 860 000 og kr 220 000 må sies å representere grovt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftslovgivningen som kvalifiserer for en høyere tilleggsavgiftssats enn 20 %.

Som det fremgår av drøftelsen ovenfor i punkt 2.4, så har skattekontoret konkludert med at de aller fleste av kostnadene ikke kan fradragsføres avgiftsmessig. Skattekontoret vurderer det videre slik at den urettmessige fradragsføringen representerer uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven.

Når det gjelder den fradragsførte inngående merverdiavgiften knyttet til advokatkostnadene til den aktuelle gjenopptakelsessaken omhandlet foran i punkt 2.4.6, så bemerkes det spesielt at fakturaene var stilet til T ANS og gjaldt virksomheten som ble utøvd i selskapet T ANS.

Når det gjelder den fradragsførte inngående merverdiavgiften vedrørende kostnadene i forbindelse med sikkerhetsstillelse ovenfor T ANS og S AS, jf. punkt 2.4.4 og punkt 2.4.5 ovenfor, så bemerkes det at tilknytningen til klagers virksomhet i begge tilfellene virker fjern.

Tilsvarende må fradragsføringen av privat andel av kostnader til telefon og internett mv., jf. punkt 2.4.2 ovenfor, anses som uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven.

Man står således tilbake med en begrenset andel av kostnader hvor det kan argumenteres for at klager ville hatt krav på fradrag dersom vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret var oppfylt. Det synes å være på det rene at klager ville hatt krav på fradrag for virksomhetsrelaterte kostnader til telefoni/internett og kontorkostnader dersom vilkårene for registrering forelå. Tilsvarende kan det argumenteres for at klager ville kunne hatt krav på fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende kostnader knyttet til straffesaken omtalt i punkt 2.4.3 ovenfor, selv om dette ikke er opplagt. Det bemerkes for øvrig at en del av de anførte kostnadene ikke er dokumentert godt nok å gjelde straffesaken, jf. punkt 2.4.3 ovenfor.

Skattekontoret fastholder at den uriktige registreringen er utslag av uakstsomhet fra klagers side, med den følge at vilkårene for ileggelse av tillegsavgift er oppfylt også for disse siste postene som er omtalt ovenfor. Av skattekontorets brev til virksomheten i registreringssaken fremgår det at man på bakgrunn av den foretatte kontrollen, antar at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning i perioden etter kontrollen. Virksomheten ga i sitt tilsvar ingen opplysninger om at man ikke hadde hatt omsetning. I stedet ble det opplyst at man i løpet av kort tid ville avvikle virksomheten, noe som ble tolket dit hen at virksomheten hadde hatt avgiftspliktig omsetning i perioden.

Virksomheten ble således registrert på bakgrunn av virksomhetens ufullstendige opplysninger.

Skattekontoret fastholder at det er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det gjøres slikt

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Enig i resultat. Etter mitt syn vil fradragsretten vedrørende tidligere avgiftspliktig virksomhet være ubegrenset i tid, jfr ordlyden "minst" i mval § 14-3 tredje ledd. Skattekontoret må etter mitt syn åpne for fradragsføring av virksomhetsrelevante kostnader selv om skattekontoret av en eller annen årsak har slettet foretaket fra mva-registeret. Normalt sett vil alle forhold være avklart innen to år - men i de tilfellene hvor dette ikke er tilfelle, vil det etter mitt syn være urimelig å nekte fradragsrett.

Etter mitt syn er ingen av de fradragsførte kostnadene som er påklaget tilstrekkelig knyttet til den avgiftspliktige virksomheten. Jeg vurderer tiltalen som personlig - på lik linje med personlig straffansvar for daglig ledelse/styre i et selskap."

Nemndas medlemmer Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Føystad sitt votum:

Nemndas medlemmer Rivedal og Ongre sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.