Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"Virksomheten [A] er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra januar - februar 2002 og frivillig registrert for utleie av bygg/anlegg fra november - desember 2010.

Formål: "Landbruk, hovedsakelig hønserivirksomhet", næringskode 01.479 – "Annet fjørfehold".

I Enhetsregisteret er B [AS] registrert som regnskapsfører.

Den 07.03.2016 mottok skattekontoret omsetningsoppgaven for november - desember 2015.

Oppgaven ble innlevert av regnskapsfører C. Merknad på oppgaven: "Det er ført til fradrag (post 8) kr. 113.635 som skyldes tapte fordringer eldre enn 3 år og følgelig foreldet."

Omsetningsoppgaven viser følgende tall:

Post	Grunnlag	Beregnet avgift
Total omsetning	148 140
Samlet omsetning innenfor MVA	45 020
Avgiftsfri omsetning
Avgiftsfri omsetning 25 %	45 020	11 255
Avgiftsfri omsetning 8 %
Inngående merverdiavgift 25 %		119 243
Inngående merverdiavgift 15 %
Inngående merverdiavgift 10 %
Beregnet avgift til gode		107 988

Varsel om avgrenset kontroll og brev vedrørende tap på krav ble sendt 08.03.2016. Den 14.03.2016 mottok skattekontoret svar datert 11.03.2016 fra C. Det ble vedlagt noen bilag, utskrift av bank konto og saldo balanse for 2013.

Vi gjengir kun saksforholdet som knytter seg til den påklagede delen.

I brev fra C av 11.03.2016 var det opplyst at merverdiavgift på tapte fordringer gjelder D AS, og at den er fra 2012 og muligens eldre, og at fordringene nå er foreldet og følgelig umulig å inndrive. Videre fremkom det av brevet at det har vært tvist om disse fordringene uten at man har funnet løsning på dette. C har opplyst at han begynte å føre regnskapet til A i 2014, dermed har han ikke tilgang til tidligere regnskap og bilag.

C forklarte i sitt brev at han fikk opplyst fra tidligere regnskapsfører at den tapte fordringen lyder på kr 568 176 inkludert merverdiavgift, og at den må anses som uerholdelig ut fra en samlet vurdering.

Virksomheten har fradragsført tap på fordringer på kr 113 635. Skattekontoret har ikke mottatt tilstrekkelig dokumentasjon som viser at den utestående fordringen kan anses endelig konstatert tapt.

På bakgrunn av blant annet det ovenstående ble det varslet om etterberegning av merverdiavgift i brev datert 02.05.2016.

Den 20.05.2016 mottok skattekontoret svar på varselet datert 18.05.2016 fra regnskapsfører C. Regnskapsføreren viser her av betydning for denne klagen til at "(n)år det gjelder mva på tap på krav vises til forskrift § 4-7-1 pkt. d: fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Fordringen på D [AS] er helt klart foreldet og da er det etter min mening uten betydning om det har vært tidligere tvist om kravet"."

Sekretariatets innstilling har vært på innsyn hos skattepliktige. Det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling hvor det er dissens.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Det fremgår at det ikke godkjennes mva-fradrag på tapte fordringer med kr. 113.635 og dette påklages.

Skattekontorets anførsler gjelder saker hvor skyldners betalingsvilje har vært avgjørende. I denne sak var det som nevnt tvist om fordringen på D [AS] og det var årsaken til at betaling ikke skjedde. Selskapet prøvde med egeninkasso uten å lykkes så vidt jeg er opplyst. Det som de facto er helt avgjørende i denne sak et at kravet nå er så gammelt at det må anses foreldet og ikke kan inndrives – uansett årsak til tidligere uteblitt betaling. Det vises til merverdiavgiftsforskrift § 4-7-1 pkt. d: ”fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig”. Fordringen er nå foreldet og må som følge av dette anses klart uerholdelig."

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) kommet med følgende merknader:

"Det følger av mval. § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Forskrift til merverdiavgiftsloven (FMVA) § 4-7-1 gir en nærmere angivelse av når en fordring kan anses endelig tapt.

Reglene om tapsføring innebærer et unntak fra symmetriprinsippet (- at kjøpers fradrag må ses i sammenheng med at selger har oppkrevd og innbetalt tilsvarende beløp til staten). Reglene medfører at kreditors tap av merverdiavgift bæres av staten fullt ut samtidig som at debitor beholder sin fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det foreligger derfor relativt strenge plikter til selger som skatteoppkrever på vegne av staten.

Klager viser til at kravet nå er foreldet og dermed uansett "uerholdelig" iht bestemmelsen i mval. § 4-7, 1. ledd bokstav d. En forutsetning for å kunne kreve tap på krav avgiftsmessig er at virksomheten faktisk har en «utestående fordring» jfr. mval. § 4-7, som er rettskraftig og dermed kan kreves innfridd ved rettslige skritt. Skattekontoret mener at virksomheten tapte retten til oppfyllelse av fordringene allerede på foreldelsestidspunktet og fordringer som ikke er reelle kan ikke være gjenstand for tapsføring etter mval. § 4-7. Når foreldelse er inntrådt foreligger det ikke lengre noen fordring.

Dette er også i tråd med klagenemndas tidligere praksis, jfr. KMVA 6079. Saken gjaldt en tilsvarende situasjon der kreditor ikke hadde rett til å tilbakeføre beregnet avgift og få beløpet tilbake fra staten, fordi fordringene ikke lenger kunne innfordres overfor debitor på grunn av foreldelse. Bakgrunnen for denne oppfatningen var for det første at man i slike tilfeller ikke kan vite om manglende betaling skyldes manglende betalingsevne. For det andre står man ikke lenger overfor en utestående fordring fordi kreditor mangler rett til oppfyllelse på grunn av foreldelse.

I nærværende tilfelle er det i tillegg klart at det forelå/foreligger en tvist om kravet før det ble foreldet og da er retten til å korrigere iht merverdiavgiftsloven § 4-7 etter skattekontorets forståelse uansett ikke tilstede. Det er et grunnleggende vilkår at kravet ikke er innfridd på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne og ikke betalingsvilje. Vi viser i denne forbindelse til bestemmelsens ordlyd som er "betalingsevne", samt Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave under pkt. 4-7.2 hvor følgende fremgår: "På den annen side har det aldri vært ansett tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift at kreditor uten nærmere begrunnelse mener at fordringen ikke lar seg inndrive, dersom den i realiteten gjør det. Oppgivelse av fordringen kan i slike tilfeller innebære en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring og korrigering av beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres". Dette er også lagt til grunn i forvaltningspraksis samt klagenemndsavgjørelser, se f.eks. KMVA 4833.

Skattekontoret mener av denne grunn at skattekontorets vedtak bør opprettholdes."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets konklusjon i redegjørelsen gjengitt over.

Sekretariatet har vektlagt at korrigeringsadgang etter merverdiavgiftsloven § 4-7 forutsetter at tapet må være endelig konstatert før det kan anses realisert. Merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 angir når en fordring kan anses endelig tapt. Det følger av denne at det forventes at kreditor i et visst omfang aktivt har prøvd å inndrive sitt krav. Det betyr at passivitet og overbærenhet fra kreditors side ikke vil kunne gi adgang til fradrag. Det må også kunne legges til grunn at skattepliktige må dokumentere hva som er blitt gjort i forbindelse med inndrivelse av fordringen.

I denne saken har skattepliktige opplyst at virksomheten skal ha prøvd med egeninkasso og at det forelå tvist rundt betalingen. Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har dokumentert anførslene eller sannsynliggjort hvilke tiltak som er utført i forbindelse med inndrivelse av kravet. Sekretariatet finner av denne grunn at skattepliktige ikke har dokumentert at tapet på utestående fordring er reelt. Vilkår for å kunne korrigere merverdiavgiften etter merverdiavgiftsloven § 4-7 er av denne grunn ikke oppfylt.

Sekretariatet vil forøvrig bemerke at Klagenemnda for merverdiavgift i sak KMVA-2014-8385 har konkludert med at foreldelse ikke vil være til hinder for tapsføring under forutsetning av at kreditor har gjort det som kan forventes og at øvrige vilkår er oppfylt.

I redegjørelsen har skattekontoret vist til saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven. Saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven ble opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017 uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 26.04.2017    

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Bjørn Einar Folkvord, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Skatteklagenemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

 

Nemndas medlemmer Andvord, B. Folkvord, Bugge, B. E. Folkvord og Vigdal fattet deretter følgende

 

v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.