Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse til sekretariatet i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige [A] er registrert i Enhetsregisteret som innehaver av enkeltpersonforetaket B, org.nr. [...]. Foretaket ble registrert den dd.mm.2003, med formål "Vedproduksjon for salg, samt traktordrift. Enklere gravemaskinarbeid. Kjøp og salg utstyr til maskiner". Han har over flere år levert selvangivelse for næringsdrivende, med avskrivningsskjema, næringsoppgave og personinntektsskjema.

For inntektsåret 2015 leverte han ikke selvangivelsen innen fristen, og skattekontoret purret derfor på selvangivelsen den 03.08.2016. Samtidig varslet vi at tilleggsskatt ville bli vurdert ilagt dersom han ikke leverte pliktig selvangivelse innen skatteoppgjøret ble sendt til han.

Da skattepliktige fortsatt ikke hadde levert selvangivelsen innen utgangen av ligningsperioden, fastsatte skattekontoret ligningen ved skjønn. Samtidig ble skattepliktige ilagt tilleggsskatt med 30 prosent, som utgjorde kr 162 767. Vedtak om skjønnsligning og tilleggsskatt ble sendt til skattepliktige den 11.10.2016, og skatteoppgjøret ble sendt den 12.10.2016.

Den 23.11.2016 sendte skattepliktige inn selvangivelse og andre pliktige skjemaer. I vedlegg til selvangivelsen forklarte han at årsaken til at selvangivelsen ikke ble levert var at han i lang tid var lovet bistand fra en regnskapskyndig, men at vedkommende ikke holdt sine avtaler. Til slutt måtte han kontakte et regnskapskontor for å få hjelp. Han beklaget at dette hadde tatt tid, og skrev samtidig at han innså at han burde ha tatt tak i dette tidligere. Han ba om at dette ble tatt til følge, og at skjønnsligning og tilleggsskatt ble frafalt.

Skattekontoret fattet vedtak den 25.11.2016. Klagen ble delvis tatt til følge, ved at skattepliktiges selvangivelse ble lagt til grunn for endring av ligningen. Ilagt tilleggsskatt ble fastholdt som følge av at vilkårene for unntak fra tilleggsskatt ikke var oppfylt, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1 og nr. 3, siste setning, jf. § 10-4 nr. 1. Tilleggsskatten ble likevel redusert som følge av redusert inntektsgrunnlag, fra kr 162 767 til kr 32 794, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1.

Skattepliktige påklaget vedtaket den 15.12.2016."

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen til skatteklagenemnda har skattepliktige anført at tilleggsskatten må frafalles på grunn av uerfarenhet. Skattepliktige opplyser at han er uerfaren i innsending av selvangivelse med næringsoppgave, og da regnskapsfører uteble prøvde han selv å sende inn selvangivelsen. Dette lyktes han ikke med, da han fikk problemer med å hente vedlegg i Altinn og koble næringsoppgaven opp mot selvangivelsen. Dette var ikke en lett oppgave, så han fikk det ikke til. Han ber derfor om at tilleggsskatten slettes i sin helhet."

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Det følger av ligningsloven § 10-2 at skattepliktig som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering regnes også levering etter at skatteoppgjøret er sendt.

For å ilegge tilleggsskatt etter § 10-2 må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige ikke har levert selvangivelsen, og manglende levering kunne ha ført til skattemessige fordeler. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Skattepliktige leverte selvangivelsen den 23.11.2016, etter at han fikk tilsendt skatteoppgjøret den 12.10.2016. I klagen innrømmer skattepliktige at han ikke har levert selvangivelsen før skatteoppgjøret ble sendt til han. Videre er tilleggsskatten beregnet på grunnlag av den næringsinntekten som skattepliktige har innberettet, og det er derfor klart at ligning i samsvar med forhåndsutfylt selvangivelse ville ha medført en skattemessig fordel av en slik størrelse som er lagt til grunn av skattekontoret. Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

I henhold til ligningsloven § 10-3 nr. 1 fastsettes ikke tilleggsskatt dersom skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. I klagen til skatteklagenemnda har skattepliktige anført at han er meget uerfaren i innsending av selvangivelse med næringsoppgave.

Spørsmålet blir etter dette om skattepliktiges manglende levering av selvangivelsen er unnskyldelig etter ligningsloven § 10-3 nr. 1 på bakgrunn av vilkåret "uerfarenhet".

Å være "uerfaren" innebærer at en mangler kunnskap på et område. Uerfarenhet i relasjon til ligningsloven § 10-3 innebærer språklig at man mangler kunnskap til skatteloven eller ligningslovens (nå skatteforvaltningslovens) bestemmelser.

Vilkåret "uerfarenhet" må, grunnet sin nære tilknytning til subjektive forhold ved skattepliktige, anses å være en standard som varierer i innhold. Slik at terskelen for anvendelse varierer etter hvor stor mulighet skattepliktige har hatt til å tilegne seg nødvendig erfaring, skattepliktiges alder, personlige forutsetninger, erfaring med økonomiske forhold og forutsetninger til å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler mv, se Lignings-ABC 2016 punkt 3.11.2 på side 1281. Dette innebærer at unntaket på tolkes innskrenkende og bare gjelde særlige forhold, eksempelvis kompliserte skatteområder, for personer som har levert selvangivelse over flere år. Dette begrunnes i den klare hovedregel i ligningsloven § 4-1, samt at tilleggsskatteinstituttet ikke ville ha reell virkning dersom det enkelt kan omgås gjennom påberopelse av uerfarenhet.

Det følger av Lignings-ABC punkt 3.11.2 på side 1281 at:

"Kravene til f.eks. næringsdrivende må i en viss grad avhenge av i hvilken utstrekning vedkommende har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger han har for å oppfylle de forpliktelser som virksomheten fører med seg, se uttalelse fra Sivilombudsmannen i Utv. 1994/1555 og HRD i Utv. 1997/943 (Rt. 1997/1117) (Schultz). Også næringsdrivende kan derfor være i en situasjon som gir grunnlag for fritak fra tilleggsskatt på grunn av uerfarenhet, se uttalelse fra Sivilombudsmannen i sak 2004/2392, omtalt i Sivilombudsmannens årsmelding 2004 side 183. Det vil likevel i alminnelighet stilles større krav til aktsomhet for næringsdrivende enn for andre skattytere. Som utgangspunkt fritar det imidlertid ikke fra tilleggsskatt at skattyter ikke har satt seg inn i regler som gjelder for hans virksomhet og som han burde kjenne til ut fra erfaring, innsikt og forholdene ellers, se blant annet uttalelse fra Sivilombudsmannen i Utv. 1994/1571."

Skattepliktige har vært næringsdrivende i flere år, og har levert selvangivelse for næringsdrivende, med pliktige vedlegg i flere år tidligere. Skattekontoret kan derfor ikke se at det er forhold som underbygger skattepliktiges anførsel om uerfarenhet med å levere selvangivelse for næringsdrivende. Vi vil samtidig påpeke at levering av selvangivelse for næringsdrivende er en grunnleggende plikt, og manglende erfaring med levering av selvangivelse vil normalt ikke i seg selv være omfattet av unntaksregelen. Videre vises det til at skattepliktige er informert om plikten ved påtegning på selvangivelsen og ved brev fra skattekontoret den 03.08.2016. Det kan derfor ikke ha vært tvilsomt for skattepliktige at han hadde plikt til å levere selvangivelsen.

Videre kan det stilles spørsmål om det bør gis unntak fra tilleggsskatt på grunn av annen årsak. Skattepliktige bemerker i klagen at årsaken til at selvangivelsen ikke ble levert inn var at han hadde blitt lovet hjelp fra en regnskapskyndig som ikke holdt sin avtale. Han måtte derfor til slutt gå til et annet regnskapskontor. Dette er imidlertid ikke et forhold som anses unnskyldelig i henhold til ligningsloven. Det vises til Lignings-ABC punkt 3.10.2 på side 1279, hvor det står følgende:

Skattyters ansvar endres ikke ved at han overlater til andre, f.eks. revisor eller advokat, å levere og/eller fylle ut selvangivelsen eller føre regnskapene/utarbeide årsoppgjør for se, se HRD i Utv. 1992/856 (Rt. 1992/511) og URD 20. desember 1988 (Trondheim byrett) i Utv. 1989/64.

Det er også presisert i Lignings-ABC punkt 3.11.1 på side 1280 at det ikke regnes som et unnskyldelig forhold dersom regnskapsfører holder tilbake regnskapet på grunn av manglende betaling fra skattepliktige.

Med bakgrunn i de foreliggende opplysninger finner skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt, at skattepliktiges manglende levering av selvangivelsen for inntektsåret 2015 ikke er unnskyldelig etter ligningsloven § 10-3."

Sekretariatets vurdering

Konklusjon

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage tas til følge. Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Innledning og formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er mottatt innenfor klagefristen, og oppfyller de øvrige vilkårene som stilles til en klage, jf. skatteforvaltningsloven §§ 13-4 og 13-5. Klagen tas av den grunn opp til behandling. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.                                                             

Skattekontoret har ilagt alminnelig tilleggsskatt med 30 % av et grunnlag på kr 168 560, jf. ligningsloven §§ 10-2 og 10-4. Ligningsloven ble opphevet 1. januar 2017, og skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra samme dato. Det følger av overgangsregler i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd at en skal anvende det regelverket, ligningsloven eller skatteforvaltningsloven, som samlet sett gir det mest gunstige resultatet skattepliktige også i saker der det er varslet om tilleggsskatt før ikrafttredelse av skatteforvaltningsloven.

Satsene for tilleggsskatt er endret i skatteforvaltningsloven sett i forhold til ligningsloven. Skattepliktige er i henhold til ligningsloven § 10-4 nr. 1 ilagt 30 % tilleggsskatt. Satsen for alminnelig tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd er 20 %. I den grad sekretariatet kommer vil at vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt foreligger, og det ikke foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsskatt ikke skal ilegges, vil sekretariatet legge satsen for tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven til grunn.

Vurdering av ilagt tilleggsskatt

Skattepliktige leverte ikke selvangivelse før utlegg for inntektsåret 2015, og skattekontoret fastsatte inntekten med skjønn til kr 1 100 000, jf. skatteoppgjør datert 12. oktober 2017. Tilleggsskatt på 30 % ble i vedtak datert 11. oktober 2016 ilagt på samme grunnlag. Skattekontoret la dermed til grunn at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt var bevist med klar sannsynlighetsovervekt på tidspunkt for skjønnsligning, jf. dagjeldende ligningslov § 10-2, någjeldende skatteforvaltningslov § 14-3 første ledd.

Skattepliktige sendte inn selvangivelse, som viste en inntekt på kr 168 560, den 23. november 2016. Innsendelse av selvangivelse etter skjønnsligning er å anse som en frivillig retting etter dagjeldende ligningslov § 10-3 nr. 2 bokstav c, någjeldende skatteforvaltningslov § 14-4 bokstav d. Virkningen av frivillig retting er i utgangspunktet at tilleggsskatten faller helt bort. Unntak er i dagjeldende ligningslov § 10‑3 nr. 2 bokstav c hvor det fremgår at "[t]idligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort." Tilsvarende framgår i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d. Forarbeidene sier videre at "I de tilfeller hvor selvangivelsen viser at skjønnsligningen var for høy, slik at ligningen endres til skattepliktiges gunst, bør også tilleggsskatten beregnes på nytt. Dette er i tråd med hovedregelen om at tilleggsskatten skal beregnes av den skatten som er eller kunne vært unndratt", jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.4.3. Etter ordlyden vises det til den tilleggsskatt som allerede er ilagt.

Sekretariatet forstår dette dithen at en forutsetning for at den opprinnelige tilleggsskatten skal bli stående, er at samtlige vilkår for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt på det tidspunkt det opprinnelige vedtaket ble truffet. Dette innebærer at de objektive vilkårene i dagjeldende ligningslov § 10-2, någjeldende skatteforvaltningslov § 14-3 måtte være bevist med klar sannsynlighetsovervekt på tidspunktet for ileggelse, dvs. på tidspunkt for skjønnsligning og etterfølgende vedtak om tilleggsskatt på skjønnslignet beløp. Dersom vilkårene ikke var bevist med klar sannsynlighetsovervekt på tidspunkt for ileggelse, vil den opprinnelig ilagte tilleggsskatten ikke være gyldig ilagt. Spørsmålet i denne saken blir derfor om skattekontoret fattet gyldig vedtak om tilleggsskatt ved ordinær ligning, skjønnsligning foretatt den 12. oktober 2016 og vedtak om tilleggsskatt fattet den 11. oktober 2015.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av ligningsloven § 10-2, nr.1, som var gjeldende bestemmelse på det tidspunktet skattekontoret foretok skjønnsligningen og fattet vedtak om ileggelse av tilleggsskatt.

"Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter."

Det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene er oppfylt, jf. Høyesterettsdom (HRD) i Utv‑2008‑1548/Rt‑2008‑1409) (Sørum) og Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Etter ordlyden i ligningsloven er det krav om at skattepliktige har "unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave". Det regnes som unnlatt levering av selvangivelse at selvangivelsen er levert etter at skatteoppgjøret er sendt skattepliktige. I saken ble skatteoppgjør sendt ut 12. oktober 2016. Selvangivelse ble innlevert 23. november 2016. Det er derfor klar sannsynlighetsovervekt for at dette vilkåret er oppfylt.

Det er også et vilkår for å ilegge tilleggsskatt at opplysningssvikten "har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler". Ifølge Lignings-ABC 2014/2015 pkt. 3.9.1 s. 1276 er dette tilfelle hvis den manglende leveringen har ført til at brutto formue eller brutto inntekt er eller kunne blitt fastsatt for lavt. Det er altså nok at det er en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt. I denne saken førte den manglende levering av selvangivelse til at skattepliktiges alminnelige inntekt måtte fastsettes ved skjønn. Det var derfor en mulighet for at inntekten kunne bli fastsatt for lavt. Vilkåret anses dermed oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, jf. Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved den skjønnsmessige fastsettelsen av inntekten tok skattekontoret utgangspunkt i innrapportert omsetning i følge merverdiavgiftsoppgaven, kr 1 662 496. Skattekontoret tok imidlertid ikke fullstendig hensyn til kostnader fra innrapporteringer på merverdiavgiftsoppgaven, som var opplyst til 1 624 680, men fant å skjønnsmessig fastsette disse til kr 562 496, noe som gav et overskudd på kr 1 100 000. Årsaken til at skattekontoret ikke tok hensyn til kostnadene i fra innrapportering på merverdiavgiftsoppgaven var at skattekontoret mente at noe av kostnadene på denne kunne skyldes investeringer. Grunnlaget for skjønnsmessig fastsatte kostnader på kr 562 496 for inntektsåret 2015 var kostnadene for 2014 på ca. 300 000. Skattekontoret konstaterte at inntektene hadde økt fra 2014 til 2015 og at det dermed var rimelig at kostnadene også hadde økt, og økte kostnadene skjønnsmessig fra ca. kr 300 000 i følge innleverte oppgaver for 2014 til kr 562 496 i skjønnsfastsettelsen for 2015.

Usikkerheten i denne saken knytter seg til kostnadenes størrelse i skjønnsfastsettelsen, og etterfølgende spørsmål om den skjønnsfastsatte nettoinntekten kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Sekretariatet vil bemerke at Skatteklagenemnda, stor avdeling har hatt tilsvarende saker til behandling, eksempelvis sak 04/2016 den 19. oktober 2016 og sak 62/2017 den 23. august 2017. I disse sakene ble tilleggsskatten frafalt da beløpets størrelse ved den opprinnelige skjønnsfastsettelsen ikke kunne anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. 

Sekretariatet er av den oppfatning at skattekontoret i denne saken ikke foretok en tilstrekkelig vurdering av størrelsen på kostnadene ved skjønnsfastsettelsen, slik at det skjønnsmessige fastsatte resultatet på kr 1 100 000, etter sekretariatets oppfatning, ikke kunne anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Sekretariatet vil her bemerke at inntektene hadde økt fra 2014 til 2015, fra ca. 190 000 til ca. 1 660 000. Økningen i omsetningen fra 2014 til 2015 var betydelig, og skattekontorets skjønnsfastsettelse tok ikke hensyn til en tilsvarende økning av kostnadene da kostnadene kun ble økt fra ca. kr 300 000 til kr 562 496. Dette medførte at den marginen som skattekontoret kom fram til i skjønnsfastsettelsen, et overskudd på kr 1 100 000 av en omsetning på ca. kr 1 660 000 ikke kan anses å være realistisk.

Sekretariatet viser videre til skattepliktiges vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2014, mottatt ved skattekontoret den 17. juni 2015, der følgende framgår:

"Underskuddet skyldes at jeg begynte å selge sakser for gravemaskiner, høsten 2014.

Link til Hjemmeside: [...]

Dette er god butikk for firmaet, og vil gi overskudd i firmaet.

Omsetningen første ½ år 2015 har jeg solgt 8 stk. sakser til er verdi av kr. 496.000,- eks mva. og med en bruttofortjeneste på ca. 25 % er dette med på å styrke firmaet."

Ut i fra opplysningene i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2014, innsendt skattekontoret før skjønnsfastsettelsen for 2015, framgikk det at skattepliktige hadde startet ny virksomhet fra høsten 2014 og forventet fortjeneste fra 2015. Type virksomhet og størrelsen på bruttomarginen fra aktiviteten var også opplyst. Skattekontoret kunne dermed, på tidspunkt for skjønnsfastsettelse for 2015 i oktober 2016, med utgangspunkt i innsendt vedlegg for 2014, forvente at skattepliktige ville oppnå fortjeneste for inntektsåret 2015. Størrelsen på bruttomarginen kunne også anslås ut fra selskapets opplysning i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2014 og opplysninger om omsetning i innsendt merverdiavgiftsoppgave for 2015. 

Sekretariatet kan ikke se at skattekontoret har kommentert skattepliktiges vedlegg til selvangivelsen for 2014 ved skjønnsfastsettelsen for 2015, og kan således ikke si med sikkerhet om dette er hensyntatt i skjønnsutøvelsen for 2015. Det skjønnsmessige fastsatte beløpet på kr 1 100 000 tilsier imidlertid at skattekontoret ikke har lagt skattepliktiges opplysninger i vedlegg til selvangivelsen for 2014 til grunn ved skjønnsfastsettelsen for 2015.

Spørsmålet blir i det følgende om og eventuelt hvordan opplysninger som beviselig forelå for skattemyndighetene på tidspunkt for skjønnsfastsettelsen for 2015 skal påvirke grunnlaget for den foretatte skjønnsfastsettelsen. Nærmere bestemt er spørsmålet om deler av det skjønnsfastsatte beløpet for inntektsåret 2015 skal kunne anses som bevist med klar sannsynlighetsovervekt ved utøvelsen av skjønnet, selv om ikke hele beløpet kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Alternativt om hele grunnlaget for den skjønnsmessige fastsatte inntekten må anses som ugyldig som en følge av at hele det skjønnsmessig fastsatte beløpet ikke kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Sekretariatet mener at man i vurderingen av om størrelsen på beløpet det er ilagt tilleggsskatt på er bevist med klar sannsynlighetsovervekt, må ta utgangspunkt i det skjønnet som faktisk er foretatt, dvs. kr 1 100 000. Det faktum at det forelå opplysninger i ligningspapirene for tidligere år som tilsa at man kunne sette et skjønn som hadde vært bevist med klar sannsynlighetsovervekt om man hadde benyttet disse opplysninger, gjør ikke at en andel av det beløpet man faktisk fastsatte ved skjønnsutøvelsen kan anses som belyst med klar sannsynlighetsovervekt, all den tid skattekontoret ikke har hensyntatt disse opplysningene ved utøvelsen av skjønnet. Hadde skattekontoret benyttet disse opplysningene, vil sekretariatet anta at størrelsen på skjønnet ville blitt langt lavere enn det som skattekontoret kom fram til. 

Sekretariatet finner etter en helhetsvurdering at størrelsen på den skjønnsmessige fastsatte inntekten på kr 1 100 000 ikke kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt. Konsekvensen av dette må bli at fastsettelsen av tilleggsskatt i forbindelse med den opprinnelige ligningen ikke kan anses som gyldig fastsatt fordi inntektens størrelse ikke var klarlagt med de nødvendige kravene til bevisenes styrke.

Den videre konsekvens av dette må etter sekretariatets oppfatning bli at de utfyllende opplysninger skattepliktige sendte i ettertid, må anses omfattet av reglene om frivillig retting, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c og skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d. Bestemmelsen i nevnte bestemmelsers siste punktum om at opprinnelig ilagt tilleggsskatt ikke faller bort, forutsetter etter sekretariatets oppfatning at det ikke hefter noen ugyldighetsgrunn ved den opprinnelige fastsettelsen av tilleggsskatt. Når det som her ikke var tilstrekkelige bevismessige holdepunkter for å fastsette størrelsen på inntektene med klar sannsynlighetsovervekt, må saken behandles som om det ikke hadde blitt fastsatt tilleggsskatt ved ordinær ligning.

Konsekvensen av dette er at ilagt tilleggsskatt frafalles.

I og med at sekretariatet innstiller på at ilagt tilleggsskatt frafalles, er det ikke nødvendig å foreta noe drøfting av påberopte unnskyldelige forhold.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Skattepliktiges klage tas til følge.

Ilagt tilleggsskatt frafalles.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 14.12.2017     

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Kate Bjørnelykke, medlem

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Ernest Tell, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

 

Klagen tas til følge. Ilagt tilleggsskatt bortfaller.