Lovhenvisninger:

forvaltningsloven § 36

 

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 (4) opplyst følgende om saksforholdet:

"Innledningsvis skal det opplyses at innstilling til vedtak i klagesaken ble oversendt til Skattedirektoratet 03.07.2016, jf. dagjeldende rutiner. Som følge av at Skattedirektoratet ikke hadde ferdigbehandlet saken per 01.01.2017, fikk skattekontoret saken tilbake fra Skattedirektoratet 20.01.2017, med beskjed om å videreekspedere saken til Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 5-9. Ved en feil har ikke brevet fra Skattedirektoratet blitt fanget opp på skattekontoret før nå.

Org. nr. [...] skiftet navn fra A AS til B AS [...].2015. Som følge av at merverdiavgiftssaken startet med en kontroll av årsterminen for 2012, er opprinnelig navn på selskapet benyttet i tidligere korrespondanse og vedtak.

Skattekontoret varslet kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for år 2012 den 22.03.2013. Det ble sendt varsel om etterberegning den 07.08.2013 og 18.11.2013. Skattekontoret var av den oppfatning at det ikke forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til "prosjekt C".

Skattepliktige anførte i tilsvar til varslene at selskapet skulle drifte et kurs- og konferansehotell som skulle oppføres på [sted], og gjorde gjeldende at det forelå fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret fattet 22.09.2014 vedtak om å etterberegne inngående avgift med kr 135 836 relatert til "prosjekt C".

Det ble avholdt møte mellom skattekontoret og virksomheten/D AS den 15.10.2014. D AS sendte 10.11.2014 inn klage på vegne av selskapet.

Skattekontoret fattet 27.11.2014 vedtak om å omgjøre etterberegningen av inngående merverdiavgift knyttet til kostnadene i forbindelse med "prosjekt C".

Det ble satt frem krav om dekning av sakskostnader i brev av 22.12.2014, både etter fvl. § 36 og på erstatningsrettslig grunnlag. Kravet ble redusert noe i e-post av 20.01.2015, og endte til slutt på kr 52 437.

I vedtak av 29.05.2015 tilkjente skattekontoret delvise sakskostnader etter fvl. § 36 med kr 26 750.

Skattedirektoratet avslo i brev av 23.09.2015 kravet om dekning av sakskostnader på erstatningsrettslig grunnlag. Ifølge Skattedirektoratet var ikke vilkårene for erstatning etter skadeerstatningsloven § 2-1 oppfylt.

Vedtaket av 29.05.2015 om delvis dekning av sakskostnader ble påklaget i brev av 19.06.2015.

Skattekontoret har i vedtak av 17.06.2016 delvis omgjort vedtaket av 29.05.2015, og tilkjente ytterligere sakskostnader med kr 8 850. Tilsammen er det innvilget dekning av sakskostnader med kr 35 600.

Det krav som gjenstår, og som dermed omfattes av denne klagebehandlingen, er kr 16 837 (52 437 – 35 600) som fordeler seg slik:

Fakturerte timer:	Dato:	Timer:	Sum:	Beskrivelse:
E	31.10.2014	2	5 200	Div. telefonmøter med skatt x og kunde ifb. varsel om tvangsfullbyrdelse, vurdering av alternativer for å unngå iverksettelse/fullbyrdelse av vedtak/betalingsplikt.
	03.11.2014	3	7 800	Utarbeidelse og innsendelse av anmodning om utsatt iverksettelse av vedtak om etterberegning av mva. Div. telefonmøter med skatt x for å få saken prioritert, tlf. med kunde for orientering/oppdatering.
F	31.10.2014	0,5	950	Diskutert sak med E vedr. varsel om innkreving av fastsatt avgiftsbeløp som refererer seg til vedtak med feil begrunnelse/påklaga vedtak.
	03.11.2014	0,5	950	Kvalitetssikring av brev til Skatt x. Diskutert sak med E
	02.12.2014	1,5	2 850	Gjennomgang av omgjøringsvedtak. Sjekket opp mot tidligere vedtak om etterberegning at beløpene stemmer. Sendt e-post til G med en gjennomgang av tallene som viser at minkingsvedtaket er riktig.
Totalt:		7,5	17 750

 

Summen ovenfor er noe høyere enn det som er angitt i kravet, men skattekontoret legger til grunn, ut fra innsendte anførsler i klagen, at det er ovennevnte timer som påklages.

Innstillingen ble i sin tid sendt på tilsvar til klager, men det kom ikke inn merknader til innholdet i innstillingen."

Sekretariatets innstilling har vært sendt skattepliktiges advokat for merknader. Det har ikke kommet merknader til sekretariatets innstilling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler ved å sitere fra klagen:

"Vi deler ikke Skatteetatens syn vedrørende sakskostnader knyttet til utsettelse av vedtaket om inndrivelse av avgiftskravet. Det gir ikke mening å frikoble spørsmålet om inndrivelse fra selve kravet om omgjørelse.

Gjennomgang av omgjøringsvedtaket er en nødvendig del av arbeidet med å få omgjort vedtaket. Det foreligger således intet grunnlag for å hevde at sakskostnader knyttet til gjennomgang av omgjøringsvedtaket ikke kan kreves dekket etter forvaltningslovens § 36."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klage på manglende tilkjennelse av sakskostnader er datert 19.06.2015. Hjemmel for tilkjennelse av sakskostnader i 2015 var forvaltningsloven (fvl.) § 36.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 5-9 fjerde ledd jf. § 13-3 at Skatteklagenemnda er klageinstans i saken, men spørsmålet om dekning av sakskostnader må avgjøres ut fra gjeldende regler i 2015. Skattekontoret legger derfor til grunn at spørsmålet om dekning av sakskostnader skal avgjøres på bakgrunn av fvl. § 36.

Klager krever dekning av påløpte kostnader i forbindelse med varsel om tvangsfullbyrdelse og anmodning om utsatt iverksettelse (datert hhv. 31.10.2014 og 03.11.2014), samt kostnader til gjennomgang av omgjøringsvedtaket for å sjekke at beløpene stemmer med tidligere vedtak om etterberegning (datert 02.12.2014).

Det fremgår av fvl. § 36 første ledd at: "[n]år et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det."

Formålet til bestemmelsen er å gi en nærmere begrenset adgang til dekning av kostnader knyttet til endring av vedtak i partens favør, ikke å holde parten økonomisk skadesløs generelt, jf. Ot. prp. nr. 75 (1993-1994) side 52. I følge bestemmelsen må flere selvstendige vilkår vurderes før sakskostnader kan tilkjennes.

Det er ikke tvilsomt at det er foretatt en endring til avgiftssubjektets "gunst" i denne saken. Spørsmålet i saken er hvor store kostnader som har vært forbundet med endringen.

Det er bare nødvendige kostnader for å få "endret vedtaket" som dekkes i medhold av fvl. § 36. Ordlyden kan naturlig forstås som at det bare er kostnader knyttet til arbeidet med selve endringen som skal dekkes. Utenfor ordlyden i bestemmelsen faller derfor kostnader påløpt i forkant av et vedtak, eller kostnader til etterarbeid etter et endringsvedtak. Utenfor en naturlig forståelse av ordlyden faller også kostnader som er påløpt mellom fastsettelses- og endringsvedtak, men som ikke knytter seg til arbeidet med å få endret vedtaket.

Kostnader påløpt den 02.12.2014 er pådratt etter at endringsvedtak av 27.11.2014 er fattet, og kan dermed ikke anses nødvendige for å få endret vedtaket, dette uavhengig av om det kan anses nødvendig for klager å ta en gjennomgang av vedtaket for å sjekke at beløpene stemmer. Dette arbeidet er ikke nødvendig for å få endret selve etterberegningsvedtaket, og kan dermed ikke dekkes i medhold av fvl. § 36.

Kostnadene pådratt den 31.10.2014 og 03.11.2014 er imidlertid pådratt mellom fastsettelses- og endringsvedtak. Ifølge timespesifikasjonen vedrører kostnadene varsel om tvangsfullbyrdelse og brev om anmodning om utsatt iverksettelse av denne.

Spørsmålet i det følgende er om disse kostnadene har vært "nødvendige" for å få endret vedtaket. Ordlyden forutsetter en årsakssammenheng mellom endringen og de pådratte kostnadene. Vurderingen av om vilkåret er oppfylt må gjøres konkret i hver enkelt sak.

Skattekontoret kan ikke se at det er slik årsakssammenheng mellom omgjøringsvedtaket og kostnader pådratt for å få utsatt iverksettelse av tvangsfullbyrdelse mens klagesaken pågikk, til at kostnadene kan anses "nødvendige" for å få endret vedtaket. Skattekontoret erkjenner at spørsmålet om utsatt iverksettelse er viktig for klager, og oppfattes av klager som to sider av samme sak, men det er likevel skattekontorets oppfatning at disse kostnadene ikke er nødvendige for å få endret vedtaket om etterberegning.

Etter dette finner skattekontoret at den innvilgede dekning med kr 35 600 eksklusiv merverdiavgift av samlede påløpte sakskostnader på kr 52 437, representerer de kostnader som har vært "nødvendige" for å endre vedtaket."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. § 5-9 (4). Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet er slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse gjengitt ovenfor. Sekretariatet er enig med skattekontorets vurdering om at de aktuelle kostnadene ikke har vært nødvendige for å få endret vedtaket om etterberegning, jf. forvaltningsloven § 36.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

 

Medlemmene Folkvord, Holst Ringen og Karlsen Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 14. april 2018 fattet slikt

                                              v e d t a k:                                               

Klagen tas ikke til følge.