Lovhenvisninger: skatteloven § 14-5, femte ledd, forskrift av 26. mars 1999 nr. 14, §§ 14-5-20 til 14-5-22, skatteloven § 14-4, annet ledd.

1.   Saken gjelder (se ingress)

2.   [Dokumentliste]

3.   Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«Om selskapet

I følge årsregnskapet er A ASA, A, konsernspiss i […]-konsernet, et uavhengig E&P [note 1: exploration & production]-konsern med base i [Utland 1]. Konsernet fokuserer på […] og utvikling i [Utland 2]. E&P-virksomheten utøves gjennom datterselskapene.

Selskapet har i den gjeldende perioden store fordringer på datterselskapene.

Selskapet er notert på [...] børs.

[Det utarbeides konsolidert årsregnskap etter IFRS. Konsernrapporten inneholder også balanse-, resultatoppstilling og noter for morselskapet A ASA som er utarbeidet i henhold til regnskapslovens alminnelige regler.

Tabell 1: A ASA – balanseoppstilling (ikke- konsoliderte regnskapstall, hentet fra konsernrapportene)

[Tabell]

[...]

Langsiktig gjeld i perioden 2010-2012 besto i sin helhet av to obligasjoner utstedt på […] Obligasjonene med forfall den [...] 2018 var på henholdsvis NOK 205 millioner og USD 105 millioner. På grunn av brudd på lånebetingelser ble obligasjonsgjelden tilbakebetalt i sin helhet den [...] 2014 jf. note 10 til morselskapets balanse i konsernrapporten for [...]. Oppgjøret utgjorde USD 123,4 millioner og besto av den utestående hovedstolen, påløpte renter og førtidig tilbakebetalingsgebyr. Ved tilbakebetalingen ble det benyttet inntekter fra salget av konsernselskapet i [Utland 3.]

Valuta

Selskapet benytter USD som funksjonell valuta, regnskapsvaluta og presentasjons valuta. I vedlegg til selvangivelsene for 2014-2016 ble det opplyst at selskapet bokfører "dual currency" med samtidig omregning mellom USD og NOK.

Det opplyses at saldobalansen i USD er lagt til grunn for beregning av skattepliktig resultat, og at det skattepliktige resultatet er omregnet til snittkurs for året. På side 4 i næringsoppgaven er det gjort en justering av resultatet.

I 2014 og 2015 er valutagevinster ført i næringsoppgaven 8060 Valutagevinst, og det tilbakeførte beløpet i post 0879 beregnet som en saldering som gir likt resultat i NOK som det omregnede resultatet fra USD. Selskapet har beskrevet det slik at det er saldobalansen i USD som er lagt til grunn for beregning av skattepliktig inntekt.

I 2016 er det to elementer i justeringen, en justering for å få egenkapitalen til å gå opp, kr 18 473 593. I 2016 er denne ført i næringsoppgavens post 8160 Valutatap. Videre er det gjort en justering for å avstemme skattepliktig resultat basert på saldobalansen i NOK med omregnet skattepliktig resultat etter saldobalansen i USD, kr 2 676 735. Denne er ført i post 0679 Andre inntekter.

Skattemessige avskrivninger er opplyst å være gjennomført basert på historiske verdier i NOK. Årets skattemessige avskrivninger er beregnet med grunnlag i USD-tall omregnet til NOK med gjennomsnittskurs. Andre midlertidige forskjeller vil hvert år bli beregnet ut fra historiske verdier i NOK. 

Opplysninger i ligningspapirene

Selskapet er lignet etter innsendte ligningspapirer i 2014-2016, de mest aktuelle poster gjengis nedenfor:                     

	2014	2015	2016
Post 8060 Valutagevinst	kr 148 707 865	kr 142 079 417	kr          6 500
Post 8160 Valutatap	kr 0	kr            2 327	kr 18 478 315
Netto valuta	kr 148 707 865	kr 142 077 090	kr -18 471 815
Tilbakeført valutagevinst/tap i NO	kr-150 234 888	kr -144 182 077	kr   6 876 588*)
Skattemessig effekt av valuta	kr – 1 527 023	kr – 2 104 987	kr-11 595 227
Inntekt før anv. av fremførbart undersk	kr – 69 733 243	kr   49 089 093	kr   69 810 774
Underskudd til fremføring pr 31.12.	kr 881 641 239	kr 832 552 145	kr 762 741 373

*) I 2016 er det tilbakeført et tillegg på tilsammen kr 6 876 588 som gjelder FX adjustments. Kr 2 676 736 som gjelder balansen og kr 4 199 853 som gjelder pensjon.

Særlig om inntektsåret 2014

Selskapet har anført at det ikke foreligger endringsadgang for inntektsåret 2014. Det redegjøres derfor spesielt for opplysningene selskapet ga i vedlegg til selvangivelsen for 2014.

I vedlegget opplyses det at selskapets funksjonelle valuta er USD. Skattemessig resultat beregnes med utgangspunkt i USD-verdier. Selskapet bokfører imidlertid i "dual currency" med samtidig omregning mellom USD og NOK. Skattemessig resultat er regnet om til snittkurs for året.

Videre opplyses det at ligningspapirene er utarbeidet med basis i saldobalansen i NOK. Differansen mellom skattepliktig resultat i NOK og skattepliktig resultat i USD er ført som en permanent forskjell i næringsoppgavens side 4, post 0879. Denne ble med endelig virkning ikke tatt til beskatning/fradrag.

Skattemessige avskrivninger er gjort basert på historiske verdier i NOK. Årets skattemessige avskrivninger er beregnet med grunnlag i USD-tall omregnet til NOK med gjennomsnittskurs.

Andre midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig resultat og skattemessig resultat, vil hvert år bli beregnet ut fra historiske verdier i NOK.

I vedlegget er det satt opp en oversikt som viser hvorledes selskapet har kommet frem til beløpet som tilbakeføres som permanent forskjell på side 4. Beregningen tar utgangspunkt i ordinært resultat før skatt både i USD og NOK som korrigeres med midlertidige og permanente forskjeller for å komme frem til skattemessig resultat i USD og NOK. Skattemessig resultat i USD regnes om til gjennomsnittskurs, 6,2958 til NOK -69 733 246. Det tilbakeførte fradraget, kr -150 234 888, er beregnet som differansen mellom det omregnede skattemessige resultat i USD (NOK – 69 733 246) og skattemessig omregnet resultat i NOK (kr 80 501 642).

Om kontrollen

Selskapet ble i brev av 19.10.2016 bedt om å gi nærmere opplysninger om omregning fra funksjonell valuta ved utarbeidelse av ligningspapirene.

Selskapet sendte et regneark med informasjon om hvorledes omregningen var gjort for 2015.

Det ble stilt utfyllende spørsmål til selskapet i brev av 17.01.2017. Dette brevet ble ikke besvart, og selskapet ble varslet om endring av ligningen 14.08.2017.

I svar av 26. september 2017 anfører selskapet at det beregner valuta på urealiserte balanseposter som bankkonto og konserninterne mellomværende. Beregningen fremgår av det innsendte regnearket, hvor aktuelle regnskapslinjer er markert.

Som eksempel nevnes et internt mellomværende på konto 15001 Ico – B uendret i USD mellom mai og juni 2015. På grunn av omregning av balanseposten fra USD til NOK oppstår en valutaeffekt på kr 5 MNOK som kommer inn i valutaendringen mellom USD og NOK for året under ett.

Et annet eksempel er en transaksjon i USD på konto 14069 A USD i januar 2015. Transaksjonen er skattlagt over resultatet. På grunn av omregning av balanseposten fra USD til NOK mellom januar og februar oppstår en valutaeffekt på 3,7 MNOK.

I den detaljerte oversikten over valutatransaksjoner fremgår det at selv for poster som er uendret i USD er det beregnet vesentlig endring i NOK-beløpet som følge av endring i valutakurs. Måneder med transaksjoner er tatt hensyn til gjennom resultatregnskapet og dermed også skattemessig.

Selskapet har 5 bankkonti hvor det var et vesentlig beløp IB 2015 på en av kontiene. Endringen er knyttet til transaksjoner i juli, september, november og desember. Transaksjonene er tatt hensyn til i resultatomregningen og inngår i skattemessig inntekt. Selskapet mener det er tatt hensyn til valutaeffekten ved omregning både som inntekt og kostnad.

Valutajustering som ikke har en tilsvarende endring i USD-beløp er etter selskapets vurdering ikke en skattemessig transaksjon, men en justering som gjøres på alle poster i balansen for å få egenkapitalen til å gå opp for å utarbeide en fullstendig næringsoppgave i NOK.

I 2015 er valutaeffekten på urealiserte poster fra USD til NOK ført som en negativ permanent forskjell kr 142 080 550. I 2014 var tilsvarende effekt negativ med kr 148 787 758.

Selskapet forstår skattekontoret slik at hele valutaeffekten som oppstår ved omregning fra USD til NOK er å anses som skattepliktig inntekt. Selskapet mener det ikke er riktig ettersom det i all hovedsak ikke er underliggende transaksjoner som forårsaker valutaendringene. Omregningene er i all vesentlighet knyttet til en teknisk omregning og reflekterer ikke realiserte (skattepliktige) gevinster og tap.

Postene med størst endring er knyttet til konserninterne mellomværender som har vært uendret over år, og transaksjoner er hensyntatt over resultatregnskapet. Selskapet er ikke uenig i at det er differansen mellom endringen i egenkapitalen og det omregnede resultatet som regel er skattepliktig. Omregningsdifferansen kan imidlertid reflektere valutaelementer som ikke er skattepliktig, f.eks. valutaeffekter fra eiendeler som følger realisasjonsprinsippet, eller urealiserte poster på langsiktige fordringer. Det må følgelig gjøres en korrigering ved at slike valutaelementer tilbakeføres. Det vises til at dette legges til grunn i ligningspraksis, jf. Utv. 2013 side 277.

Selskapet mener, som det fremgår ovenfor, prinsipalt at hele mellomværende skal behandles som langsiktig fordring. En kan imidlertid uansett ikke behandle de deler av mellomværende som har stått over ett år som kortsiktige, da det for denne delen av mellomværende utvilsomt må kunne legges til grunn at forfall er over ett år.  

Etter selskapets vurdering gir den anvendte metoden en skattepliktig inntekt som ligger nærmest det resultatet man ville fått dersom det var ført i norske kroner.

I tilfellet skattekontoret fastholder at hele omregningsdifferansen er skattepliktig, ber selskapet om at det gis en reduksjon i inntekten i 2016 når valutakursen endres i favør av selskapet. Videre anmodes det om at selskapet gis anledning til å endre tidligere års ligning så langt tilbake som det er hensiktsmessig for å komme så nær startpunktet for omregningen som mulig.

Skattekontorets vedtak

Skattekontorets vedtak er kort, og hele vurderingen er inntatt nedenfor:

Hovedregelen er hjemlet i skatteloven § 5-1. Valutagevinster og tap både i og utenfor næring er skattepliktig, jf. skatteloven § 9-9 for utenfor virksomhet.  Kortsiktige fordringer og gjeld skal vurderes til kurs på slutten av året, 31.12., jf. skatteloven § 14-4 andre ledd.  Det vil si at gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld er skattepliktige selv om de ikke er realisert.

Det er egne regler for langsiktige fordringer og gjeld, jf. skatteloven § 14-5, femte ledd.

Selskapet kan ta urealisert tap, men trenger ikke ta netto urealisert gevinst. De må da føre en omvurderingskonto, jf. forskrift av 26. mars 1999 nr. 14, §§ 14-5-20 til 14-5-22.

Pr 31.12.2015 har selskapet kortsiktige fordringer med kr 536 457 673 i post 1560 i næringsoppgaven. Selskapet har ikke langsiktige gjeld, men kortsiktig gjeld kr 1 889 775. Etter det skattekontoret kan se, er dermed urealisert gevinst skattepliktig, etter skatteloven § 14-4, andre ledd.

Selskapet fører regnskapet løpende både i norske kroner og valuta. Resultatet skal da bli som om regnskapet var ført i norske kroner, og skattekontoret kan ikke se at de kan tilbakeføre valutagevinst som de har gjort i 2014 og 2015.

Likningen endres derfor som varslet for 2014 og 2015. I 2016 har selskapet inntektsført valutaeffekt i stedet for fradragsført, kr 2 676 736. Likningen endres også for 2016, slik at inntekten nedsettes med valutagevinst som hadde økt inntekten.

Selskapets inntekt ble endret som følger:

2014     inntektsøkning kr 150 234 888

2015     inntektsøkning kr 144 182 077

2016     inntektsreduksjon kr -2 676 736

Underskudd til fremføring ble korrigert tilsvarende.»

Den skattepliktiges klage til Skatteklagenemnda ble sammen med skattekontorets redegjørelse og sakens dokumenter mottatt i sekretariatet for Skatteklagenemnda 27. februar 2019.

Utkast til innstilling ble sendt på innsyn den 4. januar 2023. Samtidig ble selskapet bedt om å dokumentere enkelte størrelser i klagen, dette gjaldt konkret beregningen av urealiserte valutaeffekter knyttet til de konserninterne fordringene for inntektsårene 2014, 205 og 2016. Selskapet sendte svar den 18. januar 2023, se vedlegg 78-80 til innstillingen. Det ble i samme e-post opplyst at selskapet ikke hadde kommentarer til utkastet til innstilling.

4.   Skattepliktiges anførsler

I redegjørelsen har skattekontoret gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

«Selskapet klager på skattekontorets vedtak i brev av 06.12.2017.

Endringsadgang for inntektsåret 2014

Fristen for å ta en sak opp til endring etter skatteforvaltningsloven § 16-6 er 5 år fra utløpet av fastsettingsperioden. Etter skatteforvaltningsloven § 16-2 (1) kan inntektsårene 2012-2014 ikke endres i selskapets disfavør dersom endring hadde vært avskåret etter den opphevede ligningsloven.

Fristen etter ligningsloven § 9-6 (2) bokstav a er 2 år etter utløpet av inntektsåret dersom skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

I ligningspapirene for 2014 har selskapet i vedlegg til selvangivelsen gitt en utfyllende beskrivelse av sin anvendelse av USD som funksjonell valuta, hvordan selskapet beregnet valutaeffektene og at effektene ble behandlet som en permanent forskjell som ikke kom til beskatning/fradrag. Det anføres at ligningsmyndighetene fikk tilstrekkelig informasjon til å ta spørsmålet opp til nærmere vurdering og innhente ytterligere informasjon.

Varselet er datert 14.12.2017, etter utløpet av 2-års fristen, og skattekontoret kan ikke ta opp ligningen for 2014.

Faktum

Frem til 2015 ble alle datterselskapene unntatt ett eid av B Ltd (B). I forbindelse med en omstrukturering av eierkjeden overtok selskapet et langsiktig lån fra B på C. Lånet og vilkårene forble ellers uendret. Låneavtalen inneholder ingen forfallsdato. Selskapet var ikke i posisjon til å presentere langsiktig gjeld i regnskapet for de angjeldende år, men anfører i klagen at det i realiteten er langsiktig gjeld. Lånene ble gitt for å finansiere datterselskapets virksomhet og hadde opprinnelig termin om 2 år, deretter skal avtalen gjelde fra år til om den ikke avsluttes. Lån som ikke er ment å nedbetales innen ett år er i realiteten langsiktige lån.

Det anføres i klagen at selskapet ikke har "a dual currency system", men bare regnskap i USD. For 2014 og 2015 ble alle pengeposter omregnet fra USD til NOK månedlig etter kursen ved månedens avslutning. I 2016 ble alle pengeposter omregnet til kurs ved utløpet av året. Andre balanseposter ble omregnet fra USD til NOK basert på historisk kost.

For 2014 og 2015 ble resultatet regnet om månedlig basert på faktisk kurs for transaksjonen. For 2016 ble resultatet regnet om med en gjennomsnittlig kurs for transaksjonene for den benyttede kontoen.

Omregningsdifferansene fremgikk av det innsendte regnearket. I tillegg ble det gjort en justering for at egenkapitalen skulle balansere, det er forskjellen mellom omregningen av resultatet slik det er tatt inn i næringsoppgaven og omregningen av USD til NOK basert på en årlig gjennomsnittlig kurs. Dette gjenspeiler endringen i egenkapitalen gjennom året.

Selskapet har behandlet omregningsdifferansen som en permanent forskjell mellom regnskap og skatt, og ikke som skattepliktig gevinst eller tap.

Rettslig utgangspunkt

Dersom selskapet benytter funksjonell valuta som regnskapsvaluta, må regnskapet regnes om til NOK for skatteformål. Finansdepartementet har uttalt at omregningen skal gjøres for hver post i næringsoppgaven. Omregningen skal gjøres slik at resultatet ligger så nært som mulig til slik regnskapet ville vært dersom det var ført i NOK. Pengeposter skal regnes om til balansedagens kurs og andre balanseposter til historiske kurser. For poster som inngår i avgiftsoppgjør benyttes kursen på fakturatidspunktet og for lønn benyttes kurs på betalingstidspunktet. Andre resultatposter regnes om til gjennomsnittskurs for året.

Omregningen kan gi en omregningsdifferanse, en differanse mellom endringen i egenkapital og årets resultat. Denne anses som hovedregel som skattepliktig/fradragsberettiget.

Omregningsdifferansen kan gjenspeile valutaelementer som ikke er skattepliktige, for eksempel at de er knyttet til realisasjon av eiendeler som ikke er skattepliktige. I slike tilfeller skal det gjøres en korreksjon. Dette gjelder også dersom omregningsdifferansen inneholder urealisert valutagevinst på langsiktig fordring/gjeld i valuta. 

Saksforholdet

Selskapet anfører å ha regnet om regnskapet etter Finansdepartementets uttalelse fra 2009. For 2014 og 2015 har selskapet benyttet en månedlig kurs (månedlig gjennomsnitt og pr siste dag i måneden) i stedet for en årlig kurs (årlig gjennomsnitt og pr siste dag i året). Dette skulle i prinsippet lede til det samme resultat. Etter selskapets mening er omregningen gjort i samsvar med formålet og prinsippene i Finansdepartementets uttalelse.

Omregningsdifferansen er for 2014 og 2015 ikke tatt med som skattepliktig inntekt, og for 2016 er den ikke tatt til fradrag. Det opplyses at tapene for 2012, kr MNOK 6,6, og 2013, kr MNOK 9,2, ikke ble tatt til fradrag.

I dette tilfellet inneholder omregningsdifferansen i hovedsak urealiserte valutatap/gevinst på langsiktig gjeld, som ikke beskattes. Gjelden er riktignok klassifisert som kortsiktig i regnskapet, men som tidligere anført er den i realiteten langsiktig. Den skattemessige behandlingen skal baseres på realiteten og ikke den regnskapsmessige behandlingen.

Denne anførselen gjentas i e-post av 01.11.2018 hvor det presiseres at selskapet er sterkt uenig i at fordringene kan anses som kortsiktige. Selskapet finansierer driften i datterselskaper med lån fra det norske holdingselskapet. Fordringene øker for hvert år, og for klient er disse vurdert som langsiktige lån. Regnskapsmessig er mellomværende klassifisert som kortsiktig da lån uten avtalt forfall og låneavtale regnskapsmessig skal presenteres som omløpsmiddel. Realiteten og substansen i postene er langsiktig, og det fremkommer også av regnskapet at selskapet behandler fordringene som en del av langsiktig finansiering til driften i datterselskaper. 

Selskapet ser at en mindre del av omregningsdifferansen er relatert til kortsiktige fordringer, men er av den oppfatning at valutatap/gevinst knyttet til disse postene allerede er inkludert i resultatregnskapet og således har kommet til beskatning. Det bemerkes også at valutagevinst fra tilbakebetaling av et langsiktig lån i 2014 ble reflektert i resultatet i 2014. Selskapets prinsipale påstand er at ingen del av omregningsdifferansen er skattepliktig.

Alternativt anføres det at det gjøres en korreksjon for den delen av omregningsdifferansen som reflekterer urealiserte valutatap eller gevinst som er knyttet til langsiktig gjeld som ikke er skattepliktig. Selskapet har beregnet dette til:

2014     kr 104 526 406

2015     kr 107 063 404

2016     kr -   3 958 903

Det langsiktige lånet ble overdratt fra B til selskapet. Samtidig hadde selskapet et korresponderende lån til B som ble swapped med lånet til C. Dette hadde ingen andre virkninger for selskapet enn debitorskifte. Det vises her til BFU 24/11.

Realisering av lånet til B i 2015 ville ikke lede til tilsvarende gevinst som omregningsdifferansen. Selskapet har beregnet gevinsten til kr 105 400 985 basert på historiske kurser og kurs på overdragelsestidspunktet. I tilfelle skatteklagenemnda legger til grunn at lånet er realisert, påvirker det omregningsdifferansen ved at historisk kurs for lånet til C endres til kurs på datoen for overdragelsen.»

5.   Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Selskapet har påklaget skattekontorets vedtak innen fristen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1). Utfyllende klage ble mottatt innen utsatt frist.

Etter innledningen ser skattekontoret først på om det foreligger endringsadgang for 2014, deretter på faktum knyttet til lånetransaksjonene, og valutaeffektene av å anvende funksjonell valuta.

Innledning

Selskapet benytter funksjonell valuta USD som regnskapsvaluta, regnskapet må derfor regnes om til NOK for skatteformål. Finansdepartementet har uttalt at omregningen skal gjøres for hver post i næringsoppgaven. Omregningen skal gjøres slik at resultatet ligger så nært som mulig opp til slik regnskapet ville vært dersom det var ført i NOK. Pengeposter skal regnes om til balansedagens kurs og andre balanseposter til historiske kurser. For poster som inngår i avgiftsoppgjør benyttes kursen på fakturatidspunktet og for lønn benyttes kurs på betalingstidspunktet. Andre resultatposter regnes om til gjennomsnittskurs for året.

Valutagevinster og -tap både i og utenfor næring er skattepliktig, jf. skatteloven § 5-1 og § 9-9. Kortsiktige fordringer og gjeld skal vurderes til kurs på slutten av året, 31.12, jf. skatteloven § 14-4 andre ledd. Det vil si at gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld er skattepliktige selv om de ikke er realisert.

Det er egne regler for langsiktige fordringer og gjeld, jf. skatteloven § 14-5, femte ledd. Selskapet kan ta urealisert tap, men trenger ikke ta netto urealisert gevinst. De må da føre en omvurderingskonto, jf. forskrift av 26. mars 1999 nr. 14, §§ 14-5-20 til 14-5-22.

Endringsadgang for inntektsåret 2014

Etter skatteforvaltningsloven § 12-6 er fristen for å ta fastsettingen opp til endring 5 år. Dersom man etter den nå opphevede ligningsloven hadde hatt anledning til å endre ligningen til ugunst for den skattepliktige jf. ti-årsregelen i ligningsloven § 9-6 nr 1, kan man etter overgangsbestemmelsene for inntektsårene 2012-2014 i § 16-2 (1) ta ligningen for disse årene opp til endring.

Varselet er sendt mer enn to år etter utløpet av inntektsåret 2014 slik at fristen for å endre til ugunst for selskapet er utløpt dersom det ikke ble gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen. Spørsmålet blir etter dette om selskapet i sine ligningspapirer ga uriktige eller ufullstendige opplysninger, slik at 10-årsfristen i ligningsloven § 9-6 nr 1 kommer til anvendelse og ligningen kan endres som varslet. Opplysningene det er tale om må være av betydning for den skatterettslig riktige vurderingen av skattyterens forhold.

På møtet mellom selskapets advokat D v/E 25.05.2018 var det enighet om at selskapets beregninger av valutaeffekter i de fremlagte regnearkene viser urealiserte effekter fra balanseposter. Beregningen tar ikke hensyn til realiserte valutaeffekter på transaksjoner, for eksempel endringer i fordring/gjeld. Dette gjelder alle årene endringen gjelder.

Videre har selskapet i vedlegget til selvangivelsen opplyst at de fører regnskap i dual currency "med samtidig omregning mellom USD og NOK" hvor regnskapsmessig resultat etter saldobalansen i NOK avviker fra den i USD grunnet ulike kurser mellom USD og andre valutaer, og mellom NOK og andre valutaer. Under ligningsbehandlingen kunne det fremstå som om selskapet førte et parallelt regnskap i NOK. Etter skattekontorets oppfatning kunne det gi inntrykk av at selskapet førte et regnskap som ga et mer nøyaktig resultat enn en omregning kun ved utarbeidelse av ligningspapirene.

I klagen av 15.01.2018 opplyses det at selskapet ikke har et "dual currency system", men bare fører regnskap i USD. Opplysningen som ble gitt i vedleggene var en uriktig opplysning om selskapets anvendelse av funksjonell valuta.

Både selskapets beregning av valutaeffekter og opplysningene om anvendelsen av "dual currency system" anses som uriktige opplysninger om valutapostene. Det gjelder da en ti-års frist for endring av ligningen, jf. skatteloven § 9-6 nr 1, og saken er tatt opp innen fristen.

Faktum fordringsposter

Selskapet har ikke oppført noen langsiktige gjelds- og fordringsposter i næringsoppgaven, men det anføres i klagen at selskapet ikke var i posisjon til å presentere langsiktig gjeld i regnskapet for de angjeldende år, men at gjelden reelt var langsiktig.

I klagen opplyser selskapet at det finansierer datterselskapenes virksomhet ved lån. Det legges frem to låneavtaler som er inngått direkte med døtre lenger ned i selskapsstrukturen, med F, av 27.02.2015, i kraft fra samme tidspunkt [vedlegg 1 til utfyllende klage datert 15. januar 2018], og C, av 04.05.2012, endret 23.02.2015 [vedlegg 2 til utfyllende klage]. Videre fremlegges avtale med B, fra 2011 [vedlegg 5 til utfyllende klage].

Lån direkte til F i 2015 og C i 2012/2015

A ASAer utlåner og de to driftsselskapene [F og C] er låntakere i hver sin avtale. Hensikten med lånene var å finansiere låntakernes virksomhet og kapitalkostnader og generelle næringsformål, avtalens punkt 2. Låntakeren skal tilbakebetale lånet i årlige avdrag, inkludert rente. Dersom låntakeren er ute av stand til å nedbetale på lånet, skal renten akkumuleres på hovedstolen, punkt 3. Lånet anses som misligholdt dersom låntakeren unnlater å betale hovedstol eller renter på lånet ved forfall. Ved vedvarende mislighold, kan långiver erklære hele eller deler av hovedstol og akkumulerte renter som forfalt og til betaling uten ytterligere varsel, punkt 5. Avtalen løper primært for to år, deretter løper den fra år til år så fremt ingen av partene avslutter avtalen, punkt 7.

Lån til B i 2011

A ASA ga et lån til datterselskapet B i 2011. B ga videre lån til sitt datterselskap i C i 2012. I 2015 endret konsernet konsernstrukturen og bestemte å fjerne holdingselskapet B som unødvendig mellomledd mellom A ASA og det [utenlandske] holdingselskapet G, som igjen hadde underliggende holdingselskaper for hhv [Utland 4] og [Utland 5], og driftsselskaper i de samme landene. Etter endringen i konsernstrukturen eier A ASA holdingselskapene for [Utland 4] og C i [Utland 6] direkte og disse eier fremdeles de underliggende driftsselskapene. B eksisterer fremdeles og har beholdt G og øvrige døtre. 

I den opprinnelige låneavtalen mellom A ASA og B av 18.01.2011 var A ASA utlåner og B låntaker. Hensikten med lånet var å finansiere låntakers, Bs, virksomhet og kapitalkostnader og generelle næringsformål, avtalens punkt 2. Låntakeren skal tilbakebetale lånet i årlige avdrag, inkludert rente. Dersom låntakeren er ute av stand til å nedbetale på lånet, skal renten akkumuleres på hovedstolen, punkt 3. Lånet anses som misligholdt dersom låntakeren unnlater å betale hovedstol eller renter på lånet ved forfall. Ved vedvarende mislighold, kan långiver erklære hele eller deler av hovedstol og akkumulerte renter som forfalt og til betaling uten ytterligere varsel, punkt 5. Avtalen tredde i kraft 01.07.2010 og gjaldt primært for to år, deretter løp den fra år til år så fremt ingen av partene avsluttet avtalen.

Transportert lån fra B til A ASA i 2015

I låneavtalen mellom B og C av 04.05.2012 er B utlåner og C låntaker. Hensikten med lånet er å finansiere Cs virksomhet og kapitalkostnader og generelle næringsformål, avtalens punkt 2. Låntakeren skal tilbakebetale lånet i årlige avdrag, inkludert rente. Dersom låntakeren er ute av stand til å nedbetale på lånet, skal renten akkumuleres på hovedstolen, punkt 3. Lånet anses som misligholdt dersom låntakeren unnlater å betale hovedstol eller renter på lånet ved forfall. Ved vedvarende mislighold, kan långiver erklære hele eller deler av hovedstol og akkumulerte renter som forfalt og til betaling uten ytterligere varsel, punkt 5. Avtalen tredde i kraft 04.05.2012 og gjaldt primært for to år, deretter løp den fra år til år så fremt ingen av partene avsluttet avtalen.

Selskapet har lagt frem en transporterklæring hvor fordringen på C overføres fra B til A ASA. Denne er datert 23.02.2015. Betalinger på lånet regulert av låneavtale av 04.05.2012 skal heretter gjøres til A ASA i stedet for til B. Fra 23.02.2015 har altså A overtatt en fordring på C, i tillegg til låneavtalen som er inngått i 2015 som omtales først.

Vurdering av fordringspostene

Skattekontoret bemerker først at selskapet har vært fordringshaver i de aktuelle avtalene og ikke skyldner. Spørsmålet gjelder derfor om selskapet har hatt en langsiktig fordring, og ikke langsiktig gjeld slik det anføres i klagen.

I regnskap og næringsoppgave er fordringene klassifisert som kortsiktige, og det er ikke oppført noen langsiktig gjeld eller fordringer i næringsoppgavene for de gjeldende årene. Også i årsregnskapet er fordringene oppgitt som kortsiktige og omtalt som current (kortsiktig) i notene. Det fremgår videre at fordringene forfaller ved påkrav. Selskapets revisor har avgitt ren revisjonsberetning for de gjeldende årene.

I skatteloven § 14-5, 5. ledd om tidfesting fremgår det i bokstav a at fordring i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet vurderes etter nr 1-3 i bestemmelsen (anvendelse av omvurderingskonto). I note 1148 [skal være note 1615] i Norsk Lovkommentar fremgår det at denne bestemmelsen bare gjelder langsiktige poster, og at for kortsiktige poster i næring vil tidfestingen følge av den regnskapsmessige behandlingen.

Den regnskapsmessige klassifiseringen av fordringene som kortsiktige medfører at § 14-5, 5. ledd ikke kommer til anvendelse, og omvurderingskonto kan ikke benyttes. Gevinst og tap blir følgelig skattepliktige selv om de ikke er realisert.  

Valutaeffekter

Selskapet skal beregne en omregningsdifferanse, denne utgjør differansen mellom resultat omregnet til norske kroner etter kursen på transaksjonstidspunktet, og egenkapitalen omregnet til norske kroner til balansedagens kurs. Normalt vil omregningsdifferansen ikke kunne knyttes direkte til den enkelte underliggende posten, men betegner en summarisk valutavirkning.

Balanseposter som skal vurderes til historisk kost, skal omregnes til historisk kurs, mens balanseposter som skal vurderes til virkelig verdi, omregnes til kursen på balansedagen (dagskurs). Postene i resultatregnskapet skal omregnes til gjennomsnittskurs, individuelt vesentlige transaksjoner til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter (bl.a. bank, fordringer og gjeld) omregnes alltid til balansedagens kurs.

Omregningsdifferansen er normalt skattepliktig.

Opprinnelig beregning

Selskapets beregninger av beløpene som var oppført i næringsoppgaven fremgikk av et regneark for hvert år. Selskapet har opplyst at pengeposter i balansen ble omregnet til månedlig sluttkurs i 2014 og 2015, og årlig sluttkurs i 2016. Andre balanseposter ble omregnet basert på historiske kurser. Selskapets anvendte sluttkurser i 2015 er avstemt mot månedlige sluttkurser publisert av Norges bank. Det er mindre differanser hver måned, men det er både positive og negative differanser, fra 0,0602 til -0,0794. Omregning av resultat med faktisk kurs (2014/2015) og gjennomsnittlig kurs for transaksjonene for den benyttede kontoen (2016), legges til grunn. Det samme gjelder øvrig beregning av poster hvor historisk kurs skal anvendes legges til grunn som oppført i selvangivelsen. Det fremgår av regnearkene at det ikke skal beregnes valutaeffekter på poster i NOK. Tilfeller hvor dette likevel har skjedd er kommentert nedenfor.

Selskapet hadde i utgangspunktet beregnet urealiserte valutaeffekter på balansepostene månedlig. For poster i valuta uten bevegelse den aktuelle måneden, beregnes endringen som (uendret) USD-beløp multiplisert med månedens kurs, minus (uendret) NOK-beløp [note 2: 2014 s_a bearbeidet av D, konto […] [Bank] […], beregning for januar måned.]. Endringen i valutakurs fra forrige måned inngår i beregning av urealiserte valutaeffekter.

For poster med bevegelse, uttak fra konto, beregnes den urealiserte valutaeffekten ved å regne om USD-transaksjonsbeløp til NOK med en transaksjonskurs. Månedens valutaeffekt beregnes ved å ta utgangspunkt i (månedens UB USD-beløp* månedens sluttkurs) fratrukket NOK-beløpet hvor forrige måneds UB-beløp er redusert med månedens transaksjon omregnet til NOK med transaksjonskurs. For slike transaksjoner blir det bare beregnet urealiserte effekter på saldo etter at denne er justert for månedens transaksjon. Effekten av valutaendringen på selve transaksjonsbeløpet, fra starten av måneden frem til transaksjonstidspunktet kommer ikke med i beregningen [note 3: 2014 s_a bearbeidet av D, konto […] A USD […], januar måned.]. Dette ble tatt opp med selskapets advokat i møtet 25.05.2018. Regnearkene er under saksbehandlingen for skatteklagenemnda supplert med ytterligere beregninger, se mer om dette nedenfor.

For poster med bevegelse, innskudd på konto, beregnes den urealiserte valutaeffekten ved å regne om USD-transaksjonsbeløp til NOK med en transaksjonskurs. Månedens valutaeffekt beregnes ved å ta utgangspunkt i (månedens UB USD-beløp* månedens sluttkurs) fratrukket NOK-beløpet hvor forrige måneds beløp er korrigert for månedens transaksjon omregnet til NOK med transaksjonskurs. For slike transaksjoner blir det beregnet urealiserte effekter som om transaksjonsbeløpet har vært på saldoen hele denne måneden [note 4: 2014 s_a bearbeidet av D, konto […]  A USD [...], januar måned.].

De opprinnelige beregningene inneholdt altså feil av uviss størrelse da feilene går i begge retninger og nettoeffekten av disse ikke kan fastslås.

Supplerende beregninger for skatteklagenemnda

Det ble innsendt supplerende beregninger 28.08.2018 og 01.11.2018 som i tillegg til urealiserte valutaeffekter også inneholder beregning av realiserte effekter på bankposter, for 2014 også realisert effekt på regnskapskonti for Bond Loan. For årene 2015 og 2016 beregnes det så vidt skattekontoret kan se, urealiserte effekter på bankpostene basert på balanseverdiene i de supplerende beregningene.

De realiserte effektene på bankposter er beregnet som endring i IB ved årets start og UB ved årets slutt på sum kontanter og bankposter multiplisert med endringen i USD-kurs fra IB til UB tidspunktet, til sammen gevinst med hhv kr 14 059 618 og kr 8 184 972 for 2014 og 2015.

2014

I 2014 reduseres sum kontanter og bank, og korreksjonen er beregnet av endringsbeløpet, reduksjonen i saldo. Ettersom det månedlig beregnes urealiserte effekter av saldo på regnskapskontoene som kommer med i selskapets opprinnelige beregning, blir det ikke riktig å beregne den realiserte delen som en endring i saldo fra IB til UB, og med endring i valutakursen fra IB til UB. Deler av denne effekten har allerede kommet med i beregningen av den urealiserte effekten.

Nedbetaling av Bond Loan i 2014

I 2014 er det videre beregnet realiserte effekter av nedbetaling av langsiktig gjeld, kr -6 666 730. Lånet er ifølge regnskapsposteringene nedbetalt i april 2014.

Den innsendte beregningen tar utgangspunkt i Closing balance 2013 (IB 2014), USD 119 689 945, og summen inkluderer NOK-beløpene for regnskapskonto 20011 og 20013. Realiserte effekter beregnes av hele beløpet med kurs på antatt nedbetalingstidspunkt, målt mot opptakskurs i 2010.

Etter skattekontorets mening skal den realiserte effekten av nedbetalingen av Bond lånet utgjøre kursdifferansen fra marskurs (5,9874) til dagskurs på nedbetalingstidspunktet i april, og bare av den gjenstående saldoen på ved utløpet av mars, USD 84 000 000.

2015

I 2015 reduseres sum kontanter og bank, korreksjonen er dette året benevnt "Gevinst FX på FX som ikke er realisert gjennom året". Effekten er til forskjell fra 2014 beregnet av beløpet som gjenstår på konto som UB multiplisert med endringen i valutakurs fra 01.01.-31.12. Ettersom det månedlig beregnes urealiserte effekter av saldo på regnskapskontoene som kommer med i selskapets opprinnelige beregning, blir korreksjonen ikke riktig når det beregnes en urealisert gevinst på beløpet som gjenstår på kontoene ved utløpet av året. Deler av denne effekten har allerede kommet med i beregningen av den urealiserte effekten hver måned.

2016

Selskapet har pr 30.01.2019 ikke oversendt det etterspurte regnearket. Inntektsåret behandles ut fra de opplysningene som fremkommer av regnearket Fiscal Tax PD computation 2016. Dette regnearket er satt opp på en annen måte da selskapet ifølge det opplyste går over fra månedlige beregninger til å gjøre en årlig beregning.

I løpet av 2016 reduseres sum kontanter og bank. Det er beregnet valutaeffekter av sum ved utløpet av året, kr 4 446 084, (regnskapskonto 14052-14069) med endring i valutakurs fra 01.01.-31.12. med kr – 930 121. Det antas i beregningen at UB-beløpet har stått på konto hele året. I likhet med for de to tidligere år, har store deler av denne kommet med i de månedlige beregningene.

Forslag til beregning for skatteklagenemnda

Etter vurderingen ovenfor blir selskapets valutaeffekter også av kortsiktige fordringer løpende skattepliktig/fradragsberettiget uavhengig av om de er realisert eller urealisert. Det betyr videre at det er uten betydning for vurderingen av valutaeffektens størrelse om selskapet i 2015 realiserte den kortsiktige fordringen på B ved transporteringen av fordringen på C fra B til A ASA. Begge fordringer var i USD, jf. punkt 2 (b) i låneavtalene og Exibit A til låneavtalen hvor det i feltet for beløp (Amount) er angitt USD som standard.

Etter skattekontorets oppfatning gir de korrigerte beregningene ikke et riktig resultat, og inneholder heller ikke realiserte effekter av endringer i kortsiktig gjeld. En beregning av omregningsdifferansen ved å se på endringen i egenkapital og resultat vil gi et riktigere bilde av den samlede valutaeffekten, uten å gå ned på transaksjonsnivå. Ved å korrigere det regnskapsmessige resultatet med de regnskapsmessige valutaeffektene, kan man finne tilbake til resultat før valutaeffekter. Dette korrigerte resultatet benyttes for å beregne omregningsdifferansen.

Korrigering av RM resultat
	2014	2015	2016
RM reslutat	-                          80 579 737	-                       213 029 998	-                        462 537 742
+RM valutatap	-	2327	18 478 315
-RM valutagevinst post 8060	148 707 865	142 079 417	6500
RM resultat før valutaeffekter	-                        229 287 602	-                        355 107 088	-                        444 065 927

 

Berengning av omregningsdifferanse
	2014	2015	2016
EK 01.01.	1 151 165 014	1069 949 458	856 919 465
RM resultat før valutaeffekter	-                       229 287 602	-                        355 107 088	-                        444 065 927
EK 31.12	1 069 949 458	856 919 465	468 826 478
Omregningsdifferanse	-                        148 072 046	-                        142 077 095	-                         55 972 940

 

Som det fremgår av de beregnede omregningsdifferansene avviker disse noe fra de opprinnelige beregningene selskapet benyttet ved utfyllingen av ligningspapirene. Forskjellene skyldes nettoeffektene av bevegelsene i balansepostene som skjer i løpet av hver måned, som opprinnelig ikke ble riktig, jf eksemplene ved innskudd og uttak ovenfor. Den største forskjellen er 2014, hvor effekten av realiseringen av Bond lånet manglet i selskapets opprinnelige beregning.

2017

Det er også sendt inn en beregning for 2017. Klagesaken omfatter ikke 2017, så denne behandles ikke i redegjørelsen.

Endringsbeløp

Ved beregning av endringsbeløpene må det tas hensyn til både de opprinnelige resultatvirkningene av valutagevinst/tap, side 4 korrigering, og skattekontorets vedtak.

Tabellen nedenfor viser hvordan de opprinnelige valutapostene fjernes fra den opprinnelige inntekten slik at man kommer frem til en inntekt før det tas hensyn til valuta. Deretter regnes omregningsdifferansen inn for å komme frem til ny inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd.

Inntektsendringen beregnes som endring i forhold til skattekontorets vedtak, og fremgår i linjen Inntektsendring SKN.

Underskudd til fremføring var kr 811 907 996 kr 31.12.2013. Underskudd til fremføring pr 31.12. hvert år beregnes som resterende beløp til fremføring minus Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd hvert år.

Beregning av inntektsendring	2014	2015	2016
Opprinngelig inntekt før fremførbart underskudd post 260	-                          69 733 243	49 089 093	69 810 774
Reversering post 8060 Valutagevinst	148 707 865	142 079 417	6 500
Reversering post 8160 Valutatap	-	2 327	18 478 315
Reversering side 4 korrigering	-                        150 234 888	-                        144 182 077	2 676 736
Inntekt før valutaposter	-                          68 206 220	51 194 080	85 605 853
Omregningsdifferanse	148 072 046	142 077 095	-                          55 972 940
Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd	79 865 826	193 271 175	29 632 913
Inntekt etter SK-vedtak	80 501 645	193 271 171	67 134 038
Inntektsendring SKN	-                              635 819	4	-                         37 501 125
Differansen
Anvendelse av underskudd til fremføring	79 865 826	193 271 175	29 632 913
Inntekt post 260	-	-	-
Rest underskudd til fremføring	732 042 170	538 770 995	509 138 082

For 2015 gjøres det ingen endring av fastsettingen på grunn av beløpets størrelse.

Slutning

Underskudd til fremføring pr 31.12.2013 er kr 811 907 996.

2014

Inntekten reduseres med kr 635 819, fra kr 80 501 645 til kr 79 865 826.

Inntekt etter anvendelse av fremførbart underskudd blir kr 0.

Underskudd til fremføring pr 31.12.2014 er kr 732 042 170.

2015

Inntekt kr 193 271 170 endres ikke.

Inntekt etter anvendelse av fremførbart underskudd forblir kr 0.

Underskudd til fremføring pr 31.12.2015 er kr 538 770 995

2016

Inntekt reduseres med kr 37 501 125, fra kr 67 134 038 til kr 29 632 913.

Inntekt etter anvendelse av fremførbart underskudd blir kr 0.

Underskudd til fremføring pr 31.12.2016 er kr 509 138 082»

6. Sekretariatets vurderinger

6.1 Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

6.2. Sakens materielle forhold

Endringsadgang for 2014

Selskapet har anført i klagen at det ikke foreligger endringsadgang for inntektsåret 2014.

Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering av spørsmålet som er gjengitt i sin helhet under punkt 5 i innstillingen. Sekretariatet slutter seg til skattekontorets konklusjon her. I sin vurdering har sekretariatet vektlagt at selskapet uriktig hadde opplyst i vedlegg til selvangivelsen for 2014 at regnskapet ble ført i «dual currency».

6.2.1.Rettslige utgangspunkter

Nærmere om tvistepunktet i saken

Saken gjelder spørsmål om det foreligger skatteplikt for valuta omregningsdifferanser som har oppstått ved omregning av regnskapet fra funksjonell valuta USD til NOK ved utfyllelse av skattemeldingene for 2014-2016.

Omregningsdifferanse er en differanse mellom endringen i egenkapital og årets resultat som oppstår på grunn av ulike verdsettelsesregler/valutakurser ved omregning av balanseposter og resultatposter. Det er enighet mellom selskapet og skattekontoret om at valuta omregningsdifferanser som hovedregel er skattepliktige/fradragsberettigede. Det er videre enighet i at det må foretas en nærmere vurdering av valutaelementene som inngår i omregningsdifferansen. Dersom den gjenspeiler valutaelementer som ikke er skattepliktige eller som er skattepliktige, men tidspunktet for beskatning inntreffer på et senere tidspunkt, skal det gjøres en korreksjon (tilbakeføring av valutaelementet) i omregningsdifferansen.

Selskapet har opplyst at omregningsdifferansene i årene 2014-2016 hovedsakelig knytter seg til konserninterne fordringer som er utlån fra den skattepliktige til datterselskaper i [Utland 7], [Utland 6] og [Utland 4]. Skattekontoret har ikke bestridt dette. Sekretariatet legger derfor selskapets påstand til grunn for den videre vurdering.

I hovedsak gjelder sakens tvistepunkt den skattemessige klassifikasjonen av utlånene, dvs. om utlånene må anses som kortsiktige fordringer eller som langsiktige fordringer for A ASA (skattepliktige).

Kort om gjeldende regler for beskatning av valutaeffekter på kortsiktige og langsiktige fordringer

1) skatteplikt og fradragsrett

Her skiller skattereglene mellom fordringer og gjeld i virksomhet og fordringer og gjeld utenfor virksomhet.

Utenfor virksomhet

Felles for valutaeffekter på kortsiktige og langsiktige fordringer/gjeld er at sammenslåingsprinsippet ikke gjelder ved beskatningen.  Dette vil si at valutaelementet beskattes separat fra selve fordringen/gjelden. For fordringer og gjeld vil det alltid være skatteplikt for gevinst på valutaelementet og fradragsrett for valutatap, selv om gevinst på selve fordringen ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget. Utenfor virksomhet følger dette av skatteloven § 9-9 og § 9-4. Se også «Bedrift, selskap og skatt», (Zimmer/ BAHR, 6. utgave), side 251 og 252.

I virksomhet

Sammenslåingsprinsippet gjelder ved realisasjon av fordringer i utenlandsk valuta som er eid i virksomhet, se «Bedrift, selskap og skatt» (Zimmer/ BAHR, 6 utgave) side 247 nederst og Lignings- ABC 2014 (Valutagevinst/-tap 1.1). Det betyr at dersom gevinsten/tapet på fordringen er skattepliktig/fradragsberettiget, inngår valutaelementet i den skattepliktige gevinsten eller det fradragsberettigede tapet på fordringen.

Dersom fordringstapet ikke er fradragsberettiget som følge av avskjæringsregelen i skatteloven § 6-2 tredje ledd, blir heller ikke eventuelt valutaelement fradragsberettiget. Skatteloven § 6-2 tredje ledd trådte i kraft med virkning fra 6. oktober 2011. Fordring mot nærstående selskap i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av avskjæringsregelen, såfremt debitorselskapet har vært hjemmehørende i et lavskatteland i hele fordringens levetid, jf. § 6-2 tredje ledd tredje punkt og skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a. Unntaket i § 6-2 tredje ledd tredje punkt gjelder tilsvarende for fordringer på debitor hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS og som ikke er «reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS landet», jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a.

Gevinst på fordringer og gjeld i virksomhet er alltid skattepliktig.

2) tidfesting

Skillet mellom langsiktige og kortsiktige fordringer og gjeld har betydning ved vurderingen av tidspunktet for beskatning av valutaeffektene.

Hovedprinsippet er at skatteplikt og fradragsrett for valutagevinst og -tap oppstår først ved realisasjon av gevinsten/tapet, jf. realisasjonsprinsippet i skatteloven § 14-2. Valutagevinst eller -tap på fordring realiseres normalt ved innfrielse av fordringen, jf. skatteloven § 9-2 først ledd bokstav d), eller eventuelt ved avhendelse av fordringen, jf. skatteloven § 9-2, første ledd bokstav a). Valutagevinst eller -tap på gjeld realiseres normalt ved betaling av gjelden. I virksomhet foreligger det imidlertid to særregler som gir plikt eller adgang til å ta hensyn til urealiserte valutaeffekter på fordringer og gjeld.

For kortsiktige fordringer/gjeld i utenlandsk valuta bestemmer skatteloven § 14-4 annet ledd, at regnskapslovens regler om vurdering etter kursen ved regnskapsårets slutt (dagskursprinsippet) skal legges til grunn for tidfestingen. Dette innebærer at urealiserte valutaeffekter på kortsiktige fordringer ved regnskapsårets slutt er skattepliktige/fradragsberettigede. Dagskursprinsippet gjelder for regnskapspliktige etter regnskapsloven. Begrunnelsen for at tidfestingen ikke følger realisasjonsprinsippet, men dagskursprinsippet finnes i  Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.6 s. 78-80:

«Hvis en legger til grunn at kortsiktige poster i utenlandsk valuta er svært likvide, kan et realisasjonsprinsipp også ha uheldige sider, ved at skattyter velger å realisere bare de poster hvor realisasjonen vil føre til tap, mens skattyteren unnlater å realisere poster med latent gevinst. Etter departementets oppfatning vil et realisasjonsprinsipp derfor kunne medføre uønskede tilpasningsmuligheter for nevnte poster.»

Når den kortsiktige fordringen realiseres, skal den regnskapsmessige føringen også bli lagt til grunn skattemessig.

For langsiktige fordringer/gjeld i utenlandsk valuta gjelder særreglene i skatteloven § 14-5, femte ledd, jf. fsfin. §§ 14-5-20, også benevnt portefølje- og reverseringsprinsippet. På nærmere vilkår gis skattepliktige rett til fradrag for urealisert valuta tap på slike fordringer og gjeld, mens urealisert gevinst bare beskattes i den grad gevinsten er reversering av et tidligere tap (reverseringsprinsippet). Vurderingen foretas for alle postene samlet (porteføljeprinsippet). Særreglene tillater dermed fradragsrett før realisasjon og er fordelaktige sett fra skattepliktiges perspektiv. Reglene gjelder for foretak med bokføringsplikt.

Portefølje- og reverseringsprinsippet gjelder kun for valutadelen av en fordring eller gjeldspost og representerer dermed et unntak fra sammenslåingsprinsippet. Når den langsiktige fordringen realiseres, skal tidligere skattlegging/fradragsføring av urealisert gevinst/tap nullstilles. Samtidig gjennomføres skattlegging/fradragsføring av den realiserte langsiktige fordringen, jf. beskrivelsen ovenfor.

Portefølje- og reverseringsprinsippet er valgfritt for bokføringspliktige, jf. Skatte-ABC 2013/14 (Valutagevinst/-tap 3.3.1). Foretak med bokføringsplikt kan velge å benytte hovedregelen for tidfesting – realisasjonsprinsippet i stedet.

A ASA har opplyst at det har benyttet realisasjonsprinsippet for tidfesting av valutaeffektene knyttet til de aktuelle konserninterne fordringene. Sekretariatets gjennomgang av skattemeldingene for de aktuelle årene bekrefter at selskapet ikke har ført omvurderingskonto.

I foreliggende sak har den skatterettslige klassifikasjonen av fordringene som langsiktige eller kortsiktige følgelig betydning ved vurderingen av hvorvidt urealiserte valutaeffekter knyttet til de aktuelle fordringsposter per 31.12. skal inngå i omregningsdifferansen som skattepliktig inntekt.

Nærmere om skillet mellom langsiktige og kortsiktige fordringer

Med langsiktige fordringer og gjeld menes fordringer og gjeldsposter som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, jf. skatteloven § 14-5, femte ledd bokstav a.

Sekretariatet legger til grunn at det avgjørende skattemessige kriteriet for om utlånene/fordringene er av langsiktig karakter, vil være gjenstående løpetid ved utløpet av regnskapsåret som fordringen har oppstått i. Dersom gjenstående løpetid frem til forfall er mer enn ett år, vil fordringene være langsiktige. I motsatt fall vil de være kortsiktige.

Sekretariatet merker seg samtidig begrunnelsen for at dagskursprinsippet ikke gjelder for langsiktige fordringer/gjeld i utenlandsk valuta, men kun for kortsiktige poster. Denne finnes i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) pkt. 9.4.3. side 148:

«Departementet er enig i at markedsverdiprinsippet vil hindre en asymmetrisk behandling av gevinster og tap på valuta. Departementet går likevel ikke inn for markedsverdiprinsippet som hovedregel. Dette skyldes først og fremst at markedsverdiprinsippet i praksis ikke lar seg gjennomføre for alle typer aktiva. Det ville kunne føre til urimelige likviditetsbelastninger dersom urealiserte valutagevinster på gjeld må inntektsføres hvis kursen synker, samtidig som valutaverdier som for eksempel ligger i et skip ikke kommer tilsvarende til fradrag fortløpende. Dette gjelder særlig for bransjer som driver en utstrakt internasjonal virksomhet hvor fordringer og gjeld i valuta kan være langsiktige og svingningene i valutakursene store.»

I sitatet benyttes «markedsverdiprinsipp» istedenfor dagskursprinsippet, men innholdet er det samme, jf. definisjonen gitt på samme side i proposisjonen: «...et markedsverdiprinsipp, dvs. verdsettes til kursen på den datoen skatteregnskapet avsluttes».

Rettslig utgangspunkt ved den skatterettslige bedømmelse av disposisjonene som kortsiktige eller langsiktige fordringer

Skattekontoret synes å ha lagt til grunn i vedtaket og redegjørelsen at den regnskapsmessige klassifikasjonen av fordringene som kortsiktige eller langsiktige er helt avgjørende for den skattemessige bedømmelsen. Skattekontoret har i den sammenheng vist til note 1148 [skal være note 1615] i Norsk Lovkommentar. I nevnte note står det at:

«Bestemmelsen [§ 14-5 femte ledd] gjelder således bare langsiktige poster. For kortsiktige poster i næring vil tidfestingen følge av den regnskapsmessige behandlingen, jf. rskl. § 5-9 som gir anvisning på et dagskursprinsipp. Se også Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.6 s. 78-80.»

Sekretariatet kan ikke se at det kan sluttes av nevnte note at den regnskapsmessige klassifiseringen av fordringene som langsiktige eller kortsiktige er styrende for den skattemessige klassifiseringen. Sekretariatet har heller ikke klart å finne dekning for skattekontorets syn i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) pkt. 16.3.6 eller i andre tilgjengelige rettskilder.

I boken Zimmer/BAHR: «Bedrift, selskap og skatt», (7. utgave, 2019) på side 276 uttales at det normalt er uproblematisk å ta stilling til om man står overfor en kortsiktig eller langsiktig fordring/gjeld. Videre er det vist til et vedtak i Skatteklagenemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter av den 26. mai 2011. Fra boken side 276 hitsettes:

«Utv. 2012 s. 573 pkt. 3.3.5 SFS SKN gjaldt en avtale om plassering av overskuddslikviditet i utenlandsk valuta i bank for en angitt tidsperiode på fastrentevilkår (depositkonto). Ved utløpet av perioden skulle banken tilbakebetale innskuddet med tillegg av renter, men innskuddene ble «rullert»/fornyet med samme beløp. Skatteklagenemnda konkluderte med at fordringen var kortsiktig. Ifølge nemnda ga avtalen ingen objektive holdepunkter for at gjenstående løpetid ved utløpet av regnskapsåret var mer enn 12 måneder, jf. sktl. § 14-5, 5. ledd a. Ved klassifiseringen var det etter nemndas syn riktig å legge avgjørende vekt på juridiske og formelle forhold. Det var derfor ikke relevant at plasseringene ble fornyet ved utgangen av tidsperioden, og at depositkontoen derfor «reelt» kunne fungere som en langsiktig ordning."

Det bemerkes at nevnte sak gjaldt tolkning av innholdet i avtaler som var inngått mellom uavhengige parter.

Av nyere skatteforvaltningspraksis kan trekkes fram to vedtak i Skatteklagenemnda, Stor avdeling. Disse er SKNSA-2022-46 og SKNSA-2022-49. Sakene gjaldt prising av konserninterne transaksjoner som var konsernselskapers plasseringer av likviditet i konsernkontoordning. Et av spørsmålene som reiste seg var knyttet til kartleggingen av plasseringenes (fordringenes) avtalte løpetid. Ifølge inngått avtale med konsernbanken skulle midlene plasseres for en angitt tidsperiode, men i praksis ble innskuddene stående til konsernbankens disposisjon etter utløpet av innskuddsperioden. Det fremgår av disse vedtakene at i den objektiviserte vurderingen av plasseringens avtalte løpetid kan det være relevant å se blant annet på følgende bevismomenter:

avtalen og formålet med lånet

• långiverens omstendigheter, herunder overskuddslikviditet
• hva de utlånte midlene faktisk er blitt benyttet til
• hvorvidt debitor har reell mulighet for å tilbakebetale lånet på kort tid (på forespørsel) og hvorvidt kreditor har behov for fleksibilitet når det gjelder tidspunktet for tilbakebetaling
• den faktiske utviklingen av lånesaldoen mv.

Lignende synspunkter har kommet til uttrykk i LB-2021-65381 (Aurora LPG AS) hvor lagmannsretten (og tidligere tingretten) etter en konkret vurdering fant at kapitaloverføringene var kortsiktige lån.

Sekretariatet legger på bakgrunn av de gjennomgåtte kildene til grunn at den skatterettslige bedømmelse av de foretatte disposisjonene (som kortsiktige eller langsiktige utlån) må være basert på den privatrettslige realiteten. Det må foretas en helhetsvurdering av sakens faktiske opplysninger hvor det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 18.6.3.1.

Det avgjørende i den sammenheng er hva partene foretar seg, ikke om dette er regulert i en avtale eller hvordan en eventuell avtale er formulert. Hvis rettsgrunnlaget er en avtale, legges den i utgangspunktet til grunn med mindre faktum tilsier at partene ikke har innrettet seg i henhold til den, se for eksempel Rt-1959-1214 (Årdal verk-dommen), Rt-2015-1260 (Herkules-dommen) mv.

Hvis det foreligger interessefellesskap mellom avtalepartene, slik som i foreliggende sak, kan interessefellesskapet få betydning ved fastlegging av den privatrettslige realiteten på to måter:

• interessefellesskapet kan skjerpe kravet til dokumentasjon for hva som er den privatrettslige realitet, jf. HR-2017-350-A Rauma, avsnitt 48;
• interessefellesskapet kan påvirke vekten av enkeltmomenter i vurderingen, jf. HR-2017-350-A Rauma avsnitt 69.

Sekretariatet er følgelig enig med skattepliktige i at den skattemessige behandlingen skal baseres på realiteten, dvs. den skal ikke følge automatisk av den regnskapsmessige behandlingen slik skattekontoret synes å ha forutsatt i vedtaket. Den regnskapsmessige klassifikasjonen av fordringene kan, etter sekretariatets syn, være et relevant moment i bevisvurderingen. Dette forutsetter imidlertid at den regnskapsmessige klassifikasjonen, som er foretatt av skattepliktige, er bestemt ut ifra det samme skillet som gjelder skattemessig, og videre at den regnskapsmessige klassifikasjonen er riktig, dvs. i samsvar med den privatrettslige realiteten.

Sekretariatet vil nedenfor foreta en realitetsvurdering basert på de foreliggende opplysninger i saken.

6.2.2. Konkret vurdering

6.2.2.1 Skattemessig klassifisering av fordringene som kortsiktige eller langsiktige

1) Låneavtalene

Selskapet har fremlagt følgende avtaler som dokumentasjon vedrørende de konserninterne fordringene per utgangen av 2014, 2015 og 2016:

• avtale mellom A ASA og F, av 27. februar 2015, i kraft fra samme tidspunkt (vedlegg 1 til utfyllende klage datert 15. januar 2018); F er hjemmehørende i [Utland 4]. Avtalens primære løpetid er to år. Etter utløpet av toårsperioden gjelder avtalen fra år til år med mindre en av partene sier opp avtalen med tre måneders varsel, jf. punkt 7 i avtalen.
• avtale mellom A ASA og C, av 4.mai 2012, endret 23. februar 2015 (vedlegg 2 til utfyllende klage). Punkt 7 i avtalen har samme formulering som punkt 7 i F-avtalen. Toårsperioden løper fra tidspunktet avtalen trer i kraft, 4. mai 2012.
• avtale mellom A ASA og B, fra 2011 (vedlegg 5 til utfyllende klage). B er hjemmehørende i [Utland 7]. Denne avtalen løp fra 1. juli 2010 til 23. februar 2015. Punkt 7 i avtalen har samme formulering som punkt 7 i avtalen med F og avtalen med C. Toårsperioden regnes fra 1. juli 2010.

Innholdet i de tre avtalene er nærmere beskrevet i skattekontorets redegjørelse, se punkt 5 i innstillingen. Felles for disse er at de er rammeavtaler med generelle klausuler som verken stipulerer lånebeløpets størrelse, rente eller maksimum låneramme. Avtalene setter heller ikke noen begrensninger på hvordan debitor skal anvende lånte midler, utover formuleringen i punkt 2a): «sufficient funds to enable Borrower to continue its operations and meet its capital expenditure requirements for its general business purposes». Det fremgår av punkt 2 c) i hver avtale at långiverens forpliktelse er betinget av at långiver på forhånd har mottatt en melding om trekk (notice of drawdown) som angir beløpet og datoen for hvert trekk samt den foreslåtte bruken av de etterspurte midlene. Videre er det verdt å merke seg avtalens punkt 2 e) hvor det står at lånearrangementet er gjensidig og «in the event that Borrower is required to lend money to the lender the same terms and conditions shall apply».

Avdrag betales årlig (jf. avtalens punkt 3.3), rente betales månedlig (avtalens punkt 3.2 c)). Dersom låntaker ikke er i stand til å betale rente og avdrag i henhold til avtalen, påløper rente på hele utestående lånebeløp. Påløpt rente tillegges hovedstolen.

Långiver har rett til å kreve (ved å sende skriftlig melding) deler eller hele utestående beløp (inkl. akkumulerte renter) til betaling umiddelbart eller ved påkrav dersom låntaker: ikke betaler avdrag og rente som avtalt; låntaker blir insolvent eller slått konkurs; eller dersom det inntreffer hendelser som etter långivers skjønn kan ha negative konsekvenser for låntaker, se pkt.5 «Defalut».

Av punkt 6.4 «Assignment» fremgår at långiver alene har rett til å overføre («sell, assign and/or transfer») sine rettigheter, fordeler og plikter i henhold til avtalen. Eventuell overføring får virkning fra tidspunktet låntakeren har mottatt melding om det.

Avtalene med F og C er regulert av britisk lovgivning, jf. pkt. 6.3, mens 2011-avtalen med B reguleres av norsk rett.

Det skal bemerkes for øvrig at toårsperioden i to av de tre rammeavtalene var utløpt ved utgangen av regnskapsåret 2014. Toårsperioden i den seneste avtalen, med F utløp den 27. februar 2017. Videre bemerkes at de konkrete tidspunktene for låneopptak ikke er regulert i avtalen. Dersom låneopptak skjer mot slutten av toårsperioden i en avtale vil det for det konkrete lånet gjelde avtalens bestemmelse om at løpetiden er fra år til år fram til at en av partene ønsker å avslutte låneforholdet med tre måneders varsel.

2) Business kontekst som avtalene er inngått i

Basert på gjennomgang av konsernrapportene for 2010-2017 er sekretariatets oppfatning at [...]-konsernet var et relativt nyetablert og sentralisert konsern i E&P-markedet. Det fremgår av opplysninger gitt i konsernrapportene i perioden 2010-2017 (se «Company Operations») at administrasjon og finansiering av E&P aktiviteten var sentralisert i morselskapet, mens selve E&P-aktiviteten og investeringen i alle vesentlige materielle og immaterielle eiendeler foregikk i konsernselskapene lokalisert i [Utland 3, 9, 5 og 4] Ettersom E&P aktiviteten var i en begynnende fase hadde ikke konsernet omsetning i 2014 og 2015. Konsernledelsen forventet at produksjon av […] i [Utland 4] («[…]-asset») skulle starte før utgangen av 2015 (se konsernrapporten for 2014 side 11), men den første […] ble produsert i mai 2016 og dette tilførte kun USD 5,5 millioner i omsetning for det aktuelle året. I 2017 var omsetningen fra salg av [...] i [Utland 4] også beskjeden, USD 6,5 millioner. […] feltet i [Utland 5] var under utvikling og det står i konsernrapporten for 2014 side 11 at: «Lower oil prices towards the end of 2014 and the beginning of 2015 have delayed a Final Investement Decision in the project....It is likely that an improved [...] price environment will be required to progress this development.” Investeringen i [Utland 3] ble solgt ut av konsernet i 2014, mens konsernselskapet i [Utland 8] ble solgt ut året før.

Kontantstrøm fra driften har vært negativ i alle år omfattet av vedtaket. Morselskapet har finansiert driftsselskapenes investeringer i «development og production assets» delvis via en langsiktig obligasjon utstedt på O[...] i 2010, delvis ved utstedelse av nye aksjer på børs, salg av eksisterende eierandeler i joint ventures som datterselskapene deltok i, eller salg av konsernselskaper. Obligasjonsgjelden ble nedbetalt i sin helhet i 2014 grunnet brudd på lånebetingelser. Ved nedbetalingen benyttet selskapet inntektene fra salget av det [utenlandske] konsernselskapet. Konsernet har ikke hatt avtaler med banker om kredittlinjer i de aktuelle årene (se konsernregnskapets note 11 «Cash and Cash Balances”). Det har heller ikke hatt ekstern rentebærende gjeld etter at utstedte obligasjoner på  [...] ble tilbakebetalt i løpet av 2014.

Inntrykket som danner seg fra opplysningene i konsernrapportene er at konsernet var i en investeringsfase og at det ikke kunne forventes nevneverdig omsetning hverken i 2015 eller i 2016. Positiv kontantstrøm fra drift i datterselskapene var dermed usannsynlig i disse årene. Dessuten var likviditetssituasjonen anstrengt og muligheten for å innhente ekstern lånefinansiering begrenset. Dette har også blitt påpekt av ekstern revisor i revisjonsberetningene for 2014-2016 hvor det er gitt konklusjon med presisering om forutsetningen om fortsatt drift, grunnet likviditets- og finansieringssituasjonen i konsernet (se side 78 i konsernrapporten for 2014, side 77 i konsernrapporten for 2015 og side 73 i konsernrapporten for 2016).

Sentraliseringen av finansieringsfunksjonen i konsernspissen og den anstrengte likviditetssituasjon i morselskapet og i datterselskapene taler for at morselskapet objektivt sett må ha ønsket å kunne flytte tilgjengelig likviditet mellom driftsselskapene raskest mulig. Derimot, det faktum at midlene var nødvendig for å finansiere videreinvesteringer i [...]- og […] feltene, samt at selskapene ikke hadde omsetning eller tilgang til ekstern finansiering, taler i retning av at avtalepartenes intensjoner var å inngå et langsiktig lånearrangement.

3)Opplysninger om de konkrete utlånene fra konsernrapporten

Tabell 2: Opplysninger om mellomværende med konsernselskaper i morselskapets balanse

[Tabell]

Det er ikke fremlagt aldersfordeling for utestående utlån/fordringer, men i kontantstrømoppstillingen for morselskapet er det opplyst at innbetalinger og utbetalinger på lån til datterselskap har vært som følger:

Tabell 3: Opplysninger fra morselskapets kontantstrømoppstilling, «Cash flow from investment activities»

Tall i USD

[Tabell]

Når det hensyntas at samlede kortsiktige og langsiktige konserninterne fordringer var på ca USD 72 millioner ved inngangen til regnskapsåret 2013 (jf. Tabell 2 over), ser det ut som at ca. USD 17 millioner (eller 40%) av fordringsmassen per desember 2013 var eldre enn ett år (USD 17 millioner= USD 72 millioner – innbetaling med USD 55 millioner; 40% = USD 17 millioner/ (USD 72 millioner – 55 millioner +25 millioner). Ca. 26% av fordringsmassen per desember 2014 var eldre enn to år og 40% var eldre enn ett år. I 2015 var 14% av fordringene (til pålydende) eldre enn tre år; 29% var eldre enn to år og 27% var eldre enn ett år.

Det opplyses i regnskapsnote 8 «Related Party Transactions and Balances» at morselskapet har hatt følgende konkrete utlån til henholdsvis B, C og F:

Tabell 4: Utlån til B, C og F, jf. regnskapsnote 8

[Tabell]

Lånet til B

Reduksjonen i saldoen fra USD 57 400 000 til USD 40 100 000 i 2013 ser ut til å skyldes nedbetaling på lånet med midler fra salg av eiendeler i Bs datterselskap i [Utland 8]. Saldoen er redusert også i 2015 i forhold til 2014 som følge av bytte med lånet til C til en verdi på USD 63,6 millioner (se note 9 til morselskapets regnskap i konsernrapporten for 2015).

Lånet til C

Fordringens anskaffelseskost i februar 2015 ser ut til å ha vært USD 71,3 millioner jf. regnskapsnote 8. Verdien ble imidlertid nedskrevet med USD 40,3 millioner til USD 31 millioner som følge av verdifall på […] i 2015. Senere reduksjoner av saldoen i 2016 og 2017 skyldes ytterligere nedskrivninger.

Lånet til F

Reduksjonen i saldo per 31.12.2017 i forhold til utgangen av 2016 skyldes i hovedsak nedskrivninger, jf. note 7 i konsernrapporten for 2017.

Opplysningene i konsernrapportene om bevegelsene på lånesaldoene sammenholdt med opplysningene i kontantstrømoppstillingene gir støtte for selskapets påstand i klagen om at lånene i realiteten har fungert som en langsiktig finansiering av driftsselskapene.

4)Presentasjon av fordringene i morselskapets balanse

Det opplyses i regnskapsnotene (note 8 «Related Party Transactions and Balances») at utlånene til henholdsvis B, C og F er presentert slik i morselskapets balanse:

Tabell 5: Øvrige opplysninger om utlån til B, C og F, jf. regnskapsnote 8

[Tabell]

Opplysningene fra note 8 og morselskapets balanse viser dermed at utlånene til B, C og F regnskapsmessig er klassifisert som omløpsmidler. Det bemerkes at lånet til F per 31.12. 2015 er opplyst i regnskapsnoten med forfall på forespørsel til tross for at toårsperioden i henhold til avtalen løp fram til 27. februar 2017. Opplyst forfall i regnskapsnoten kan ha sin forklaring i en inkurie, eller at avtalepartene ikke har forholdt seg til avtalen. Eventuelt kan opplyst forfall på forespørsel skyldes brudd på låntakers forpliktelser i henhold til avtalen og effektuering av långivers rett til å kreve tilbakebetaling på forespørsel, jf. avtalens punkt 5. «Default».

5) Den regnskapsmessige presentasjonen som et bevismoment

Regnskapsloven definerer hva som regnes som store og små foretak. Etter regnskapsloven er allmennaksjeselskap (ASA) og børsnoterte foretak alltid å regne som store. Det stilles strengere krav til regnskapene for store foretak.

Som et børsnotert selskap har A ASA over 4 000 aksjonærer (basert på opplysninger per 31. desember 2014). Videre utsteder selskapet obligasjoner på [...]. Opplysningene som fremgår av konsernrapportene, er følgelig rettet mot mange potensielle brukere av regnskapet og er detaljert.

A ASA utarbeider konsernregnskap etter IFRS reglene og selskapsregnskap etter regnskapslovens alminnelige regler. I notene til selskapsregnskapet, note 1. «Accounting principles» står det at de anvendte regnskapsprinsipper i henhold til de norske regnskapsregler er i samsvar med IFRS reglene med mindre annet fremgår av egen note. Prinsippene for klassifiseringen av eiendeler og gjeld i morselskapets balanse er ikke omtalt i egen note. I notene til det konsoliderte årsregnskapet for hele konsernet som utarbeides etter IFRS, note 2.3 s) «Current versus non-current classification» opplyses at skillet er basert på følgende kriterier:

“s. Current versus non-current classification

The Group presents assets and liabilities in the statement of financial position on current/non-current classification. An asset is current when it is either:

• Expected to be realised or intended to be sold or consumed in the normal operating cycle
• Held primary for the purpose of trading
• Expected to be realised within 12 months after the reporting period
• Cash and cash equivalent unless restricted from being exchanged or used to settle a liability for at least 12 months after the reporting period

All other assets are classified as non-current.

A liability is current when either:

• IT is expected to be settled in the normal operating cycle
• It is held primary for the purpose of trading
• It is due to be settled within 12 months after the reporting period
• There is no unconditional right to defer the settlement of the liability for at least 12 months after the reporting period

The Group classifies all other liabilities as non-current.”

Morselskapet som er fordringshaver i de aktuelle transaksjonene, er et holdingselskap. Det er dermed vanskelig å identifisere et varekretsløp («normal operating cycle»). Videre eksisterer det ikke et organisert marked for de aktuelle fordringene. Presentasjonen av fordringene som kortsiktige i balansen må følgelig være basert på det siste kriteriet, dvs. forventet realisasjon innen 12 måneder etter balansedagen. Det bemerkes at det regnskapsmessige kriteriet er formulert av selskapet noe forskjellig fra det skattemessige hvor 12 måneders perioden regnes fra balansedagen i ervervelsesåret.

Selskapet har opplyst i klagen at selskapet regnskapsmessig ikke hadde anledning til å presentere fordringene som langsiktige. Grunnen til dette var at lånene kunne kreves tilbakebetalt på forespørsel.

Sekretariatet finner støtte for selskapets forklaring i artikkelen «Nye regler for klassifisering av gjeld» av EY Norge, datert 11 mai 2020. I artikkelen opplyses at IASB vedtok endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap i januar 2020. Formålet var å klargjøre vilkårene for å klassifisere en forpliktelse som kort- eller langsiktig. Endringene klargjør blant annet at det er selskapets rett til å utsette oppgjør på balansedagen som er avgjørende for den regnskapsmessige klassifiseringen. Videre fremgår det av samme artikkel at brudd på lånebetingelser på balansedagen også kan medføre omklassifisering fra lang- til kortsiktig. Det bemerkes samtidig at fokuset her har vært rettet mot debitors presentasjon av forpliktelsen.

Sekretariatet viser videre til den regnskapsmessige klassifiseringen av fordringene på B i regnskapsnote 8 og i morselskapets balanse. Toårsperioden i låneavtalen løp fra 1. juli 2010 til 1. juli 2012. Fordringen var opprinnelig presentert i balansen som langsiktig, men selskapet foretok en omklassifisering fra langsiktig til kortsiktig allerede i balansen per 31.11.2011. Grunnen til omklassifiseringen er ikke omtalt i konsernrapporten. Slik sekretariatet ser det kan omklassifiseringen være basert på en vurdering om at gjenstående løpetid av toårsperioden var mindre enn 12 måneder regnet fra balansedagen den 31.12.2011. Eventuelt kan dette skyldes brudd på låntakers forpliktelser i henhold til avtalen og effektuering av långivers rett til å kreve tilbakebetaling før forfall, jf. avtalens punkt 5. «Default».

Uansett begrunnelse, mener sekretariatet at den regnskapsmessige presentasjonen av fordringene i morselskapets balanse må være basert på andre kriterier enn det skattemessige skillet mellom kortsiktige og langsiktige fordringer. Sekretariatet påpeker her at fordringens karakter for skattemessige formål bestemmes ut fra forholdene på låneopptakstidspunktet, dvs. i ervervelsesåret. Etter sekretariatets syn, gir skattereglene ikke adgang til å omklassifisere langsiktige fordringer til kortsiktige ved senere årsslutt i tilfeller hvor den regnskapsmessige omklassifiseringen er foranlediget av at gjenstående tid fram til forfall er under 12 måneder regnet fra balansedagen. Tilsvarende gjelder der omklassifiseringen skyldes konstaterte brudd på lånebetingelser på balansedagen. Sekretariatet påpeker i den sammenheng at dersom skattepliktige hadde benyttet adgangen til å føre valutaelementene knyttet til eksempelvis fordringen på B på omvurderingskonto i 2010, jf. fsfin. §§ 14-5-20, måtte dette blitt gjort konsekvent for hvert år fram til det året realisasjon/innfrielse finner sted. Sekretariatet viser her til Lignings ABC 2014/2015 «Valutagevinst/-tap» punkt 4.3.2 hvor det står:

«Er fordringen/gjelden innfridd ved årsskiftet er urealisert gevinst/tap [som skal føres på omvurderingskonto] ved årsskiftet lik null.»

Sekretariatet forstår dette slik at det kreves realisasjon/innfrielse av den underliggende fordringen for at valutaeffekter ikke lenger skal føres på omvurderingskontoen. Senere endringer i opprinnelig avtalt forfallstid, som skyldes brudd på lånebetingelser eller debitors manglende betalingsevne, medfører som hovedregel ikke at låneforholdet må anses realisert før fordringen faktisk innfris, se Zimmer/BAHR, «Bedrift, selskap og skatt» (6. utgave) side 254.

I foreliggende sak er det ikke benyttet omvurderingskonto ettersom selskapet har valgt å følge realisasjonsprinsippet ved tidfestingen av valutaeffektene. Ifølge sekretariatet må vurderingen av betydningen av den regnskapsmessige omklassifiseringen for skattemessige formål allikevel bli den samme.

Oppsummering

Sekretariatet er av den oppfatning at de inngåtte avtalene om finansiering av datterselskapene er uvanlige sammenlignet med finansieringsavtaler som observeres i markedet/mellom uavhengige parter. Den avtalte finansieringsformen ligner mest på kassekreditt, men det er en vesentlig forskjell. Formålet med en tradisjonell kassekreditt er å finansiere låntakers varekretsløp, noe som igjen begrunner at kassekreditt både regnskapsmessig og skattemessig normalt klassifiseres som kortsiktig gjeld. I foreliggende sak benyttes kassekreditten som finansiering av datterselskapenes langsiktige investeringer i anleggsmidler.

Sekretariatet har etter en samlet vurdering av sakens opplysninger kommet fram til at fordringene må anses som langsiktige for skatteformål. I denne vurderingen har sekretariatet lagt særlig vekt på formålet med finansieringen samt at det, med unntak av den regnskapsmessige presentasjonen, ikke finnes andre objektive forhold som trekker i retning av at lånene var ment å tilbakebetales innen tolv måneder fra balansedagen i ervervelsesåret.

6.2.2.2 Hvorvidt fordringen på B må anses realisert i 2015

1) Om bytte av fordringen på B med fordring på C utgjør realisasjon av fordringen på B

Etter det opplyste ble lånet til B (hjemmehørende i [Utland 7]) swapped med lånet til C (hjemmehørende i [Utland 6] i februar 2015. Bytte av fordringene hadde ifølge skattepliktige ingen andre virkninger for selskapet enn debitorskifte. Selskapet har vist her til BFU 24/11.

Spørsmålet i nevnte BFU var hvorvidt overdragelse av lån fra en kreditor til en annen var å anse som realisasjon for låntaker. Til forskjell gjelder spørsmålet i den foreliggende klagesak hvorvidt bytte av en fordring med en annen fordring må anses som realisasjon/innfrielse av den opprinnelige fordringen for kreditor.

Det følger av skatteloven § 9-2 første ledd at realisasjon foreligger når eiendomsrett overføres til en annen skattesubjekt mot vederlag og ved opphør av eiendomsrett. Bytte av et formuesobjekt mot et annet formuesobjekt omfattes av realisasjonsbegrepet, jf. bestemmelsens første ledd bokstav c). Dette har også blitt lagt til grunn i Rt. 1925 s. 728, Rt. 1926 s. 128 og Utv. 1983 s. 470 FIN.

Sekretariatet vil bemerke her at det uttrykkelig fremgår av dokumentet «Deed of Assignment» datert 19. februar 2015 punkt c) og punkt 1, (se vedlegg 5 til klagen), at overføringen av fordringen på [Utland 5] fra opprinnelig kreditor B til A ASA er tilbakebetaling «full repayment and discharge» av lånet fra A ASA til B som reguleres av avtalen datert 18. januar 2011.

Sekretariatet legger følgelig til grunn at lånet til B må anses (delvis) innfridd ved byttet i februar 2015 og at selskapet samtidig anskaffet en ny fordring på C.

2) Beregning av den skattepliktige gevinsten ved realisasjonen

Opplysninger om de aktuelle fordringene, herunder inngående balanse i NOK og USD for hver måned, transaksjon og utgående balanse i NOK og USD, fremgår av regnearkene fremlagt av selskapet under skattekontorets saksbehandling. Regnearkene inneholder imidlertid flere versjoner og det er betydelige avvik mellom de ulike versjonene særlig når det gjelder fordringenes saldo per 31.12. 2015 og på tidspunktet for byttetransaksjonen.

Etter det opplyste i note 9 til morselskapets regnskap i konsernrapporten for 2015, ble fordringen på B byttet mot fordringen på C for en verdi på USD 63,6 millioner. Fordringenes pålydende på byttetidspunktet er ikke opplyst, men det fremgår av samme regnskapsnote at fordringen på B utgjorde USD 67,1 millioner per 31.12.2014. Disse opplysningene indikerer dermed at fordringen ble realisert med et tap i USD på ca. USD 3,5 millioner.

Om fordringen på C er det opplyst i note 8 at denne ble nedskrevet med USD 40,3 millioner i løpet av 2015 til en verdi på USD 31 millioner per desember 2015. Legger man disse opplysninger til grunn, var fordringens anskaffelseskost i desember 2015 USD 71,3 millioner og ikke USD 63,6 millioner som opplyst i note 9.

Selskapet har beregnet den skattepliktige gevinsten ved realisasjon av fordringen på B i vedlegg 6 til klagen. Det fremgår av dette vedlegget at lånebeløpet i januar 2011 var USD 15 867 782, transaksjonskurs på låneopptakstidspunktet var 1 USD= 5,6154. Lånebeløpet i USD har vokst gradvis til USD 72 082 135 per byttetidspunktet i februar 2015. Med transaksjonskurs 1 USD=8,28 NOK, utgjorde saldoen på byttetidspunktet i februar 2015 kr 545 477 800. I regnearket har selskapet oppgitt historisk transaksjonskurs for hver transaksjon som har bidratt til økning i saldoen i USD. Det har også vært en nedbetaling i 2013 (reduksjon av saldoen i 2013 med USD 17 329 276 eller kr 76 892 074). Per byttetidspunktet i februar 2015 var akkumulert saldo i NOK (regnet ut fra historisk kurs på de ulike transaksjonstidspunktene og hensyntatt realisert valutaeffekt ved nedbetalingen i 2013) kr 440 076 815. Selskapet har dermed beregnet den realiserte valutaeffekten på fordringen ved byttet i februar 2015 til en gevinst på kr 105 400 985.

I vedlegget til klagen har selskapet således opplyst at fordringen har blitt innfridd i sin helhet og til pålydende per februar 2015. Dette avviker noe fra opplysningene som fremgår av note 9 til morselskapets regnskap, men er mer i samsvar med opplysningen gitt i note 8. Sekretariatet finner å kunne legge selskapets gevinstberegning til grunn for skjønnsfastsettelsen i neste punkt.

Den realiserte gevinsten settes dermed til kr 105 400 985. Gevinsten regnes som skattepliktig inntekt, jf. punkt 6.2.1 over.

6.2.2.3 Skjønnsfastsettelsen

Tabellen under gir en oversikt over størrelsen på omregningsdifferansen slik den var beregnet av skattepliktige i innleverte skattemeldinger, størrelsen beregnet av skattekontoret i vedtaket og i redegjørelsen.

Tabell 6: Omregningsdifferansen – endringer fra skattemelding til redegjørelse

	2014	2015	2016
Omregningsdifferanse i innleverte skattemeldinger (ikke skattepliktig/ikke fradagsberettiget)	150 234 888	144 182 077	-6 876 588
Omregningsdifferanse i vedtaket (skattepliktig/fradragsberettiget)	150 234 888	144 182 077	-2 676 736
Omregningsdifferansen i redegjørelsen (skattepliktig/fradragsberettiget)	148 072 046	142 077 095	-55 972 940

 

Slik sekretariatet forstår skattekontorets redegjørelse skyldes endringen i skjønnet fra vedtak til redegjørelse at det opprinnelige skjønnet ikke tok hensyn til realiserte effekter på blant annet månedlige uttak fra bankkonti. Endringen fra vedtak til redegjørelse består dermed i at man inkluderte de realiserte effektene. Sekretariatet er enig med skattekontoret i at både realiserte og urealiserte valutaeffekter inngår i omregningsdifferansen og legger derfor til grunn størrelsene oppgitt av skattekontoret i redegjørelsen. Det bemerkes her også at skattepliktige har fått innsyn i skattekontorets redegjørelse, men har ikke sendt inn kommentarer til den.

Vedrørende selskapets primære anførsel

Omregningsdifferansen består av realiserte og urealiserte valutaeffekter knyttet til både kortsiktige og langsiktige balanseposter. Selskapets primære anførsel i klagen er at ingen del av omregningsdifferansen er skattepliktig/fradragsberettiget. Selskapet har i denne sammenheng påpekt at valutatap/gevinst knyttet til bankinnskudd og andre kortsiktige poster allerede er inkludert i resultatregnskapet og således har kommet til beskatning. Sekretariatet deler ikke selskapets oppfatning på dette punktet. Sekretariatet vil bemerke her at måten som selskapet har utfylt skattemeldingen på, medfører at de resultatførte valutaeffekter i post 8060 og post 8160 i næringsoppgaven er blitt nullstilt ved tilbakeføringen som er gjort i post 0679.

Vedrørende selskapets subsidiære anførsel

Sekretariatet mener i likhet med selskapet at den skattepliktige delen av omregningsdifferansen må reduseres med urealiserte valutaelementer knyttet til de langsiktige konserninterne fordringer, se punkt 6.2.1 over. Videre er sekretariatet enig med selskapet i at den realiserte valutaeffekten på obligasjonslånet i 2014 må beregnes ut fra gjenstående USD saldo på tilbakebetalingstidspunktet x (kurs på tilbakebetalingstidspunktet – historisk opptakskurs i 2010). Begrunnelsen er den samme som ved vurderingen av konsernfordringenes karakter, dvs. den regnskapsmessige omklassifiseringen av obligasjonsgjelden som kortsiktig på balansedagen 31.12.2013 medfører ikke etter sekretariatets syn at det må skje en endring i det anvendte tidfestingsprinsippet.

I klagen har selskapet beregnet de urealiserte effektene knyttet til de aktuelle fordringene til:

2014	kr 104 526 406
2015	kr 107 063 404 eller kr 1 662 419 etter korreksjon for realisert valutagevinst på fordringeren på B med kr 105 400 985.
2016	kr - 3 958 903

Skattekontoret har ikke kommentert disse størrelsene i redegjørelsen, men synes å ha akseptert at omregningsdifferansene i hvert år hovedsakelig tilskrives urealiserte og realiserte valutaeffekter knyttet til de konserninterne fordringene. Dette virker også riktig ut fra sammensetningen av poster i morselskapets balanse. Sekretariatet viser videre til punkt 3 over hvor det fremgår at skattekontoret har foretatt en kontroll over input i de innsendte arkene som er blitt benyttet av skattepliktige i beregningen. Sekretariatet har ikke foretatt en kontrollberegning, men finner på bakgrunn av disse opplysningene å kunne legge selskapets beregning til grunn.

Størrelsen på det realiserte valutatapet knyttet til tilbakebetalingen av obligasjonsgjelden i april 2014 er ikke angitt i klagen, men i skattepliktiges brev datert 1. november 2018. Selskapet har beregnet realisasjonstapet til kr 6 666 730 og har opplyst at realisasjonen av obligasjonsgjelden også har blitt omtalt i vedlegg til skattemeldingen. Sekretariatet forstår dette slik at tapet inngikk i omregningsdifferansen oppgitt i skattemeldingen. Skattekontoret har ikke opplyst størrelsen på den realiserte valutaeffekten ved nedbetaling av obligasjonsgjelden som fremkommer ved skattekontorets beregning. Ut fra at det kun er en mindre endring i omregningsdifferansen oppgitt i skattemeldingen og i redegjørelsen (kr 150 millioner vs. kr 148 millioner) legger sekretariatet til grunn at forskjellen er ubetydelig og vil ikke bli fulgt opp.

Hensyntatt beregningene i redegjørelsen og i klagen blir den skattepliktige/fradragsberettiget delen av omregningsdifferansen som følger:

Tabell 7: Skattepliktig del av omregningsdifferansen

	2014	2015	2016
Omregningsdifferanse i redegjøreselen (skattepliktig/fradragsberettiget)	148 072 046	142 077 095	-                     55 972 940
Ikke skattepliktig del jf. anført i klagen	104 526 406	1 662 419	-                       3 658 903
Skattepliktig/fradragsberettiget del	43 545 640	140 414 676	-                     52 314 037

 

Skattekontoret har oppsummert skjønnet i vedtaket og de foreslåtte endringene i redegjørelsen i en tabell. Tabellen fremgår av punkt 5 i innstillingen, men for sammenhengens skyld vises også her:

Tabell 8: Oppsummering av endringer-skattekontor

Beregning av inntektsendring	2014	2015	2016
Opprinnelig inntekt før fremførbart underskudd post 260	-                        69 733 243	49 089 093	69 810 774
Reversering post 8060 Valutagevinst	148 707 865	142 079 417	6 500
Reversering post 8160 Valutatap	-	2 327	18 478 315
Reversering s 4 korrigering	-                      150 234 888	-                      144 182 077	2 676 736
Inntekt før valutaposter	-                        68 206 220	51 194 080	85 605 853
Omregningsdifferanse	148 072 046	142 077 095	-                        55 972 940
Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd	79 865 826	193 271 175	29 632 913
Innekt etter SK-vedtak	80 501 645	193 271 171	67 134 038
Inntektsendring SKN	-                            635 819	4	-                       37 501 125
Omregningsdifferanse
Anvendelse av underskudd til fremføring	79 865 826	193 271 175	29 632 913
Inntekt post 260	-	-	-
Rest underskudd til fremføring	732 042 170	538 770 995	509 138 082

 

Endringen i forhold til skjønnet i vedtaket blir følgelig:

Tabell 9: Sekretariatets forslag til endring i inntekt og fremførbart underskudd i forhold til skattekontorets vedtak

	2014	2015	2016
Inntekt før valutaposter (A)	-                        68 206 220	51 194 080	85 605 853
Omregningsdifferanse (OMD)(B)	148 072 046	142 077 095	-                        55 972 940
ikke skattepliktig del av OMD (C)	104 526 406	1 662 419	3 658 903
Skattepliktig del av OMD (D) (D=B-C)	43 545 640	140 414 676	-                        52 314 037
Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd ihht Sekretariatets beregning (E) (E=A+D)	-                        24 660 580	191 608 756	33 291 816
Inntekt før anvendelse av fremførbart underskutt ihht skattekontorets vedtak (F)	80 501 645	193 271 175	67 134 038
Inntekstendring i forhold til vedtak (G) (G=E-F)	-                      105 162 225	-                         1 662 419	-                       33 842 222
Underskudd til framføring per 01.01	-                      811 907 996	836 568 576	-                      644 959 820
Anvendelse av underskudd til framføring	-	191 608 756	33 291 816
Årets underskudd	-                       24 660 580
Underskudd til fremføring per 31.12 ihht. Sekreatariatets beregning (H)	-                      836 568 576	-                     644 959 820	-                      611 668 004
Underskudd til fremføringer per 31.12. ihht Skattekontorets vedtak (I)	-                      731 406 351	-                      538 135 176	-                      471 001 138
endring i underskudd til fremføring pr 31.12 i forhold til vedtak (J) (J=H-I)	-                      105 162 225	-                     106 824 644	-                      140 666 866

 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Inntektsåret 2014

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 105 162 225.

Underskudd til framføring per 31.12.2014 økes med kr 105 162 225 til kr 836 568 576.

Inntektsåret 2015

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 1 662 419.

Underskudd til framføring per 31.12.2015 økes med kr 106 824 644 til kr 644 959 820.

Inntektsåret 2016

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 33 842 222.

Underskudd til framføring per 31.12.2016 økes med kr 140 666 866 til kr 611 668 004.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 15.02.2023

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Eivind L. Krokeide, medlem

                        Truls Lie, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige 

 

                                                          v e d t a k: 

Klagen tas delvis til følge ved at:

Inntektsåret 2014

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 105 162 225.

Inntektsåret 2015

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 1 662 419.

Inntektsåret 2016

Inntekt før anvendelse av fremførbart underskudd reduseres med kr 33 842 222.