Lovhenvisninger:. Skatteloven §§ 5-1 jf. 5-10 og § 5-15.

[Dokumentliste]

Saksforholdet

Skattekontoret har i uttalelse opplyst følgende om saksforholdet:

"Ved innlevering av skattemeldingen 2020 hadde skattepliktige redusert lønn fra arbeidsgiver (A AS) fra kr 3 285 987 til kr 1 201 735.

Skattekontoret sendte varsel om endring av skattefastsettingen 2020 den 03.08.2021 hvor det ble vist til at det var differanse mellom innrapportert beløp fra arbeidsgiver og innrapportert beløp fra skattepliktige.

Skattepliktige kom med tilsvar til varselet den 13.08.2021 hvor han anførte at engangsutbetalingen knyttet til loss of license fra arbeidsgiver var skattefri inntekt.

Skattekontoret fattet den 19.10.2021 vedtak i henhold til varselet.

Skattepliktige klaget på vedtaket den 21.12.2021 hvor han fastholdt at engangsutbetalingen knyttet til loss of license skulle anses som skattefri inntekt."

Partsinnsyn

Sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 2. juni 2023. Frist for å inngi merknader til innstillingen var 16. juli 2023. Sekretariatet har så langt ikke mottatt noen merknader fra skattepliktige, og saken oversendes derfor Skatteklagenemnda for avgjørelse.

Skattepliktiges anførsler

Skattepliktige opplyser at han har vært ansatt som […] i A AS (A) siden 2002. I oktober 2019 mistet han […] av medisinske årsaker, og kunne dermed ikke utøve sine arbeidsoppgaver som […] i A.

Tap av [...] innebar at skattepliktige, i henhold til tariffavtalen, fikk rett til utbetaling under loss of license forsikring. Skattepliktige opplyser at han i den anledning har mottatt to utbetalinger, en fra [ forsikringsselskap] i desember 2019, og en fra A den 24. januar 2020. Klagen gjelder skattleggingen av utbetalingen fra A.  

Skattepliktige viser til tariffavtalen § 11 hvor det fremgår at tap av […] på medisinsk grunnlag gir en ubetinget rett til en engangsutbetaling på inntil 30 G (redusert etter alder) fra et forsikringsselskap, samt en engangsutbetaling direkte fra A på 1,65 ganger gjeldende lønnstrinn.

Etter skattepliktiges vurdering viser dette at engangsutbetalingen fra arbeidsgiver med andre ord er en del av forsikringsoppgjøret som skal dekke det økonomiske tap (varig nedsatt ervervsevne) som […] lider ved å miste […]. 

Under henvisning til Skatte ABC 2020 om "Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring" og "Skadeserstatning" anfører skattepliktige at engangsutbetalingen fra arbeidsgiver knyttet til loss of license er en skattefri utbetaling til dekning av økonomisk tap ved varig redusert ervervsevne. Skattepliktige fremhever følgende fra punktet om "Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring":

«Engangserstatning i henhold til ulykkesforsikring ved dødsfall eller livsvarig medisinsk invaliditet er ikke skattepliktig inntekt. Det samme gjelder engangserstatning i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven), med unntak av erstatning for tapt inntekt inntil oppgjørstidspunktet, se emnet «Skadeserstatning», pkt. 5.3 andre strekpunkt. Engangserstatning ved tap av nødvendig lisens (loss of license) beskattes tilsvarende som engangserstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.»

Skattepliktige ber om at vedtaket endres og at utbetalingen håndteres som skattefri.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert de formelle vilkårene slik i uttalelsen til sekretariatet:

"Formkrav

Skattekontorets vedtak er datert 19.10.2021 og klagen er fremsatt først den 21.12.2021. Klagefristen på seks uker i skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd er følgelig ikke overholdt, da klagen er kommet inn ca. 3 uker etter klagefristen.

 Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene likevel ta klagen under behandling etter en helhetsvurdering av momentene klagerens forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning jf. sktfvl. § 13-4 tredje ledd.

Skattepliktige skriver at han forvekslet klagefristen med søksmålsfristen og at det er grunnen til hvorfor klagefristen er oversittet. Momentet klagerens forhold taler for å ta saken under behandling. Fristoversittelsen er ca. 3 uker og tiden som har gått taler for å ta saken under behandling. Spørsmålets betydning relaterer seg til beløpets størrelse. Det kommer frem av klagen at skattepliktige anfører at kr 2 084 252 (loss of license utbetaling fra arbeidsgiver) ikke er skattepliktig som lønn. Spørsmålets betydning taler for å ta klagen opp til behandling. Momentet sakens opplysninger taler også for å behandle klagen. Klagen inneholder bestemte påstander og redegjør for de forhold påstandene bygger på. Skattekontoret har etter en helhetsvurdering kommet frem til at klagen tas opp til behandling.

Det gis oppreisning for oversittelse av fristen. Klagen realitetsbehandles.»

I vedtaket har skattekontoret vurdert saken slik:

«Skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Før fastsettingen tas opp til endring, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det med utgangspunkt iblant annet den skattepliktiges forhold, den tid som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1, første og annet ledd.

Fristen for å ta opp saker til endring er fem år etter utgangen av skattleggingsperioden og ti år dersom skattekontoret ilegger skjerpet tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 12-6.

Saken er godt opplyst og det er ikke tilkommet opplysninger om dine forhold som tilsier at saken ikke tas opp til endring. Skatteetaten er derfor kommet til at skattefastsettingen for 2020 kan tas opp til endring.

Din egenfastsetting for 2020 er kontrollert av Skatteetaten, og er ikke funnet korrekt. I dette tilfellet er spørsmålets betydning særlig vektlagt, fordi fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 jf. § 5-10 er skattepliktig inntekt.

Utbetalinger fra arbeidsgiver som er foranlediget av arbeidsforholdet må anses som en fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5-1.                                                                                                                                 Vi viser til prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet av 04.03.2021 /publisert 09.03.2021.                                                                                                                                                            

Loss of License dekning utbetalt fra arbeidsgiver skal kompensere for inntektstap ved tap av nødvendig lisens på medisinsk grunnlag for å arbeide som […] ol. Det er utvilsomt slik at den ansatte ikke hadde hatt tilgang til utbetalingen om det ikke hadde vært for avtalen med arbeidsgiver. Grunnvilkårene for skatteplikt er dermed oppfylt og "Loss of License"- dekning utbetalt fra arbeidsgiver i henhold til avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver vil være skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-10.                         

Slike utbetalinger kan ikke likestilles med skattefrie erstatningsutbetalinger fra et forsikringsselskap. I en Loss of License-ordning der arbeidstaker har krav på en kombinasjon av en engangsutbetaling fra forsikringsselskapet og en engangsutbetaling fra arbeidsgiver, vil utbetalingen fra arbeidsgiver være skattepliktig som lønn.

Det er således opplysningene som er innrapportert av arbeidsgiver som normalt skal legges til grunn for skattefastsettingen, og i denne saken dokumenterer ikke tilsvaret ditt at A AS sin innrapportering av skattepliktig inntekt er feil.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 7-2 at den som utbetaler lønn og annen godtgjørelse har plikt til å sende inn opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker, og å sende inn en ny innrapportering dersom det viser seg at tidligere innsendte oppgaver ikke er korrekte.

Skattekontoret kommer etter en konkret vurdering av de opplysningene som foreligger til at sammenstillingen fra A AS skal legges til grunn ved skattefastsettingen. Den varslede endringen av blir dermed gjennomført.»

I uttalelsen har skattekontoret tilføyd følgende:

"I Skattedirektoratets prinsipputtalelse vedrørende skattemessig behandling av "Loss of License"-dekning utbetalt fra arbeidsgiver står det blant annet at slike utbetalinger fra arbeidsgiver ikke kan likestilles med skattefrie utbetalinger fra forsikringsselskaper. I etterkant av prinsipputtalelsen har det kommet en presisering i Skatte ABC 2021/2022 pkt. 7.14 Loss of license-utbetaling fra arbeidsgiver, hvor det står følgende:

Et engangsbeløp som arbeidsgiver etter avtale yter overfor arbeidstaker dersom arbeidstaker mister retten til å utøve yrket, f.eks. tap av lisens av helsemessige årsaker ("Loss of License"- dekning), inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, og vil i sin helhet være skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5‑1, jf. § 5‑10. Forsikringspremie som arbeidsgiver betaler til forsikringsselskap til sikring av slik utbetaling, skattlegges løpende som lønn og inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. I et slikt tilfelle vil erstatningsbeløpet som forsikringsselskapet utbetaler være skattefritt og ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Selv om denne presiseringen er tilføyd i Skatte ABC 2021/2022 mener skattekontoret at den skattemessige vurderingen av loss of license utbetalinger fra arbeidsgiver også er lik for inntektsåret 2020.

Skattekontoret mener at det ikke har kommet nye opplysninger som endrer vedtaket av 19.10.2021. Loss of license utbetalingen fra arbeidsgiver på kr 2 084 252 anses som skattepliktig lønn jf. skatteloven §§ 5-1 jf. 5-10."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sakens formelle side

Klagen er datert 21. desember 2021, og gjelder skattekontorets vedtak om endring av skattefastsettelsen for inntektsåret 2020, datert 19. oktober 2021. Klagen er dermed fremsatt etter utløp av klagefristen på 6 uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 (1). I uttalelsen til sekretariatet har skattekontoret vurdert spørsmålet om oversittelse av klagefristen, og konkluderte med at klagen skulle realitetsbehandles. Ved vurderingen av om klagen skulle realitetsbehandles ble spørsmålets betydning tillagt avgjørende vekt.

Sekretariatet er også kommet til at klagen skal realitetsbehandles, og slutter seg til skattekontorets vurderinger på dette punkt..

Sakens materielle side

Hovedregelen om inntekt er gitt i skatteloven § 5-1 første ledd, hvor det fremgår at: «Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid...». Hva som kan anses som fordel vunnet ved arbeid er nærmere presisert i § 5-10, mens det i § 5-15 er gitt en nærmere oversikt over arbeidsinntekter som er unntatt fra beskatning. 

I tillegg til lovreguleringer og forarbeider mener sekretariatet det er relevant å se hen til skatte-myndighetenes praksis når en skal ta stilling til denne saken. Det vises i den sammenheng til Skattedirektoratets prinsipputtalelse om temaet som ble avgitt i begynnelsen av mars 2021. Sekretariatet kommer nærmere tilbake til innholdet i uttalelsen i drøftelsene nedenfor. 

Det sentrale temaet i saken er spørsmålet om den skattemessige behandlingen av engangsutbetalinger som skal kompensere for fremtidig inntektsbortfall ved tap av helselisens som er nødvendig for å utøve yrke som [...].

Sekretariatet vil innledningsvis si litt om ordningen med Loss of License forsikringer. Dette er en forsikring som er spesielt rettet mot arbeidstakere i yrker der det, i tillegg til de faglige kvalifikasjonene, også stilles spesifikke helsekrav som arbeidstakeren til enhver tid må oppfylle. Forsikringen er ment å kompensere for inntektstap dersom arbeidstakeren, som følge av medisinske forhold, mister nødvendig helseattest og dermed muligheten til å utøve yrket.

Slike forsikringer er normalt innrettet slik at forsikringstakeren må gjennom en oppjusteringsperiode før rett til full utbetaling inntrer (normalt etter 5 år). Tilsvarende vil forsikringen gradvis bli nedjustert når forsikringstakeren nærmer seg aldersgrensen for det aktuelle yrket. For [...] vil dette normalt være 10 år fom. 53, tom. 62. Etter fylte 62 år vil det da ikke skje noen utbetaling av erstatning under loss of license forsikringen.

Nedtrappingen gjenspeiler at forsikringens formål er å kompensere for bortfall av inntekt fordi man ikke lengre kan utøve yrket. Det ligger i sakens natur at tap i fremtidige inntekter vil avta etter hvert som man nærmer seg aldersgrensen/pensjonsalder i det aktuelle yrket.  

For arbeidstakere i yrker som forutsetter helseattest vil retten til loss of license forsikring som hovedregel være nedfelt i tariffavtale hvor arbeidsgiver tegner forsikringen og dekker forsikringspremien. Samtidig vil et beløp tilsvarende premieinnbetalingen bli skattlagt som lønn på arbeidstakerens hånd, jf. § 5-1, jf §§ 5-10, 5-12.

Når forsikringstilfellet inntreffer, vil oppgjøret skje ved at arbeidstakeren mottar et engangsbeløp direkte fra forsikringsselskapet. Den skattemessige behandlingen av slike utbetalinger er ikke direkte regulert i loven, men av praksis følger det at slike utbetalinger, på lik linje med engangserstatning for fremtidig inntektstap som utbetales i henhold til ulykkes- eller yrkesskadeforsikring, er skattefrie for mottakeren. Det er også denne praksis skattepliktige har påberopt seg som grunnlag for sin hovedanførsel om skattefritak for utbetalingen fra A AS.

Sekretariatets vurdering

I klagen opplyser skattepliktige at han har mottatt to forsikringsutbetalinger i henhold til tariffestede rettigheter ved såkalt loss of license. Den første utbetalingen var fra [forsikringsselskap] i desember 2019. Den omtvistede utbetalingen ble foretatt den 24. januar 2020, og kom direkte fra skattepliktiges arbeidsgiver A AS (A).

Skattepliktige opplyser videre at det omtvistede beløpet på kr 2 084 252 var en engangsutbetaling i henhold til tariffavtalens bestemmelser om loss of license. Bakgrunnen for utbetalingen var at skattepliktige, på grunn av medisinske forhold, hadde mistet […].

Som grunnlag for sin påstand har skattepliktige vist til § 11 i den dagjeldende tariffavtalen mellom A og […]. Her fremgår det under pkt. 1 (Loss of License) at selskapet er forpliktet til å tegne loss of license forsikring for sine [...], samt dekke de løpende kostnadene til forsikringspremien.

I siste avsnitt under pkt. 1 fremgår det videre at […] som mister [...] på grunn av medisinske forhold, i tillegg til utbetalingen fra forsikringsselskapet, også har krav på ytelser direkte fra A:

«I tillegg gis en engangsutbetaling over drift lik 1,65 x lønnstrinn (aktuell årslønn på utbetalingstidspunktet). Det skal ikke praktiseres nedtrapping på dette.»

Ved tap av […] gir tariffavtalen […] i A rett til to ulike ytelser. For det første en utbetaling fra forsikringsselskapet under loss of license forsikringen, for det andre en engangsutbetaling direkte fra selskapet. Det er klart at den omtvistede utbetalingen er foretatt på grunnlag av det sistnevnte punkt i tariffavtalen.

Det er videre klart at vilkårene for rett til ytelsene er den samme, tap av […] på medisinsk grunnlag. Slik sekretariatet oppfatter det er også formålet bak ytelsene i utgangspunktet det samme, nemlig å kompensere for fremtidig tap av inntekt som tapet av [...] innebærer. Isolert sett skulle dette tilsi at ytelsen burde behandles likt ved skattefastsettingen, slik skattepliktige har anført i klagen.

På samme måte som skattekontoret mener imidlertid også sekretariatet at det er grunn til å stille spørsmål om de to ytelsene kan likestilles ved skattefastsettingen. I tariffavtalens § 11 er begge riktignok omtalt som loss of license-ytelser, men sekretariatet legger til grunn at skattemyndighetene ikke er bundet av partenes definisjon av ytelsen med hensyn til skatteplikten.

Når en skal ta stilling til skatteplikten må det foretas en konkret vurdering av den enkelte ytelsen opp mot skattelovens regler. I dette tilfellet er det etter sekretariatets vurdering klart at utbetalingen fra forsikrings-selskapet er skattefri. Spørsmålet blir derfor om det er forhold ved utbetalingen fra arbeidsgiver som tilsier at det kan gjøres unntak fra skatteplikten, slik at den skal undergis samme skattemessig behandling som utbetalingen fra forsikringsselskapet.

For å kunne besvare dette spørsmålet må en etter sekretariatets vurdering se nærmere på det rettslige grunnlaget for at slike erstatningsutbetalinger er gjort skattefrie. Før en går nærmere inn på dette, vil sekretariatet først si litt mer generelt om den skattemessige behandlingen av erstatning for tap av inntekt. Her kan en innledningsvis slå fast at det ved spørsmålet om skatteplikt går et avgjørende skille mellom erstatning for lidt tap av inntekt, og erstatning for fremtidig tap av inntekt.

Av Skatteloven § 5-10 bokstav c fremgår det at «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt» er skattepliktig. Med utgangspunkt i både teori og praksis må en kunne legge til grunn at bestemmelsen hjemler skatteplikt for erstatningsutbetalinger som dekker lidt inntektstap frem til utbetalingstidspunktet. Erstatningen kommer her i stedet for den skattepliktige arbeidsinntekten som mottakeren ellers ville hatt. Sekretariatet viser i den sammenheng til Zimmers Skatterett (9. utg) på side 183, flg.

Samtidig er det klart at bestemmelsen i § 5-10 bokstav c ikke uten videre hjemler skatteplikt for den del av erstatningen som gjelder tap i fremtidig inntekt. Eller som Zimmer uttrykker det i andre avsnitt på side 184: «For erstatning for tap i fremtidig erverv er bildet mer sammensatt». Zimmer påpeker at det er to forhold som er avgjørende for skattefritaket for denne del av erstatningen. For det første må det være en varig skade (tap av ervervsevnen) og for det andre må erstatningen utmåles som et engangsbeløp. Er disse vilkårene først oppfylt er det sikker rett at utbetalingen vil som utgangspunkt være skattefri.

Det rettslige grunnlaget for skattefritaket bygger i vesentlig grad på underrettspraksis i skattesaker, samt erstatningssaker hvor skattefritaket er lagt til grunn som en klar forutsetning ved utmåling av erstatningssummen.

Når det gjelder begrunnelsen for skattefritaket for erstatning som skal dekke tap i fremtidig inntekt må denne ses i sammenheng med reglene i skadeserstatningsloven. Av denne lovens § 3-1 andre ledd fremgår det at erstatning for lidt tap og fremtidig tap i erverv skal fastsettes hver for seg. Lidt tap fastsettes i utgangspunktet krone for krone som kommer istedenfor den inntekten man har gått glipp av. Erstatningen er her et rent surrogat for lønnen, og er derfor skattepliktig på lik linje med inntekten som erstattes.

Tap i fremtidig erverv fastsettes derimot som et nedkapitalisert beløp som skal dekket tapet fra utbetalingstidspunktet frem til mottakeren får rett til andre ytelser, typisk oppnådd pensjonsalder. Beregningen baserer seg på at skadelidte hvert år skal disponere den årlige avkastningen av erstatningssummen, samt en del av selve erstatningssummen som kompensasjon for inntektstapet det enkelte år. Skattefritaket for selve erstatningssummen inngår som en grunnleggende forutsetning for beregningen.

Etter sekretariatets vurdering skiller utbetalingen skattepliktige mottok fra A seg fra utbetalingen av loss of license forsikringen på flere avgjørende punkt. Begge forhold er riktignok regulert i tariffavtalen, men den ene utbetalingen kommer direkte fra arbeidsgiver, mens utbetalingen fra loss of license forsikringen skjer på grunnlag av forsikringsavtalen.

Sekretariatet vil i den sammenheng påpeke at arbeidsgivers årlige dekning av forsikringspremien vil være skattepliktig som lønn, samtidig som utbetalingen fra forsikringsselskapet er skattefri. Slik sett oppnås det en viss skattemessig symmetri i disse tilfellene når utbetalingen fra forsikringsselskapet er gjort skattefri.   

Videre er det klart at utbetalingen fra A, i motsetning til forsikringsutbetalingen, ikke har noen form for nedtrapping av erstatningsbeløpet. Skattepliktige var 61 år da han mistet [...] i 2019, noe som innebærer at skattepliktige, uavhengig av tap av […], bare ville hatt noen få år igjen som yrkesaktiv […]. Det er ikke opplyst hva skattepliktige mottok fra forsikringsselskapet, men med utgangspunkt i aldersnedtrappingen som er oppgitt i tariffavtalens § 11 legger sekretariatet til grunn at han mottok en utbetaling på 3 G, mot 30 G som ville vært tilfellet før aldersnedtrappingen startet.

Samtidig mottok skattepliktige kr 2 084 252 fra A uten at det ble foretatt noen form for aldersnedtrapping/neddiskontering ved fastsettingen av erstatningsbeløpet. Slik sett har utbetalingen fra A flere likhetstrekk med et sluttvederlag. Riktignok vil et sluttvederlag også inneholde et element av kompensasjon for tap av fremtidig inntekt. Samtidig er det sikker rett at rene sluttvederlag er skattepliktig som lønn fordi de knytter seg til en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.  

Som tidligere nevnt er selve beregningsmåten (neddiskonteringen) av erstatningssummen ved tap i fremtidig inntekt en sentral del av begrunnelsen for skattefritaket for slike engangsutbetalinger. En engangsutbetaling hvor det ikke skjer en slik neddiskontering har ikke den samme begrunnelsen for skattefritak. 

Sekretariatet viser avslutningsvis til Skattedirektoratets prinsipputtalelse hvor det påpekes at et eventuelt skattefritak i dette tilfellet vil lede til en vilkårlig forskjellsbehandling sammenlignet med andre typer ytelser der arbeidsgiver har påtatt seg et ansvar som kan sammenlignes med en forsikringsutbetaling. Typisk at arbeidsgiver, gjennom avtale, har forpliktet seg til å dekke eventuelle kostnader til medisinsk behandling for sine ansatte. Her er det sikker rett at dekning av behandlingskostnader er en skattepliktig fordel som skattlegges som lønn hos den ansatte.

Dersom behandlingskostnadene ble dekket av et forsikringsselskap ville imidlertid ytelsen vært skattefri for den ansatte, men i så tilfelle ville arbeidsgivers innbetaling av forsikringspremien vært en skattepliktig fordel for den ansatte.  

Sekretariatet er etter dette kommet til at utbetalingen fra arbeidsgiver i henhold til tariffavtalens pkt § 11 loss of license i dette tilfellet vil være skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5-1 jf § 5-10.

Oppsummering

Etter sekretariatets vurdering er det klart at de skattemessige konsekvensene av at arbeidsgiver overtar hele eller deler av ansvaret for utbetalingen av erstatning under loss of license ordningen i utgangspunktet vil medføre at en ellers skattefri utbetaling blir skattepliktig.

Samtidig kan ikke sekretariatet se at nevnte forhold er av en slik art at de kan begrunne et unntak fra skattelovens hovedregel om inntekt i § 5-1. Som Skattedirektoratet påpeker i sin uttalelse vil et skattefritak i dette tilfellet innebære et klart brudd med skattelovens grunnleggende systematikk og oppbygning.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.08.2023

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marianne Brockmann Bugge, medlem

                        Rune Huse Kristoffersen, medlem

                        Gro Løken, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige 

                                                             v e d t a k: 

Klagen tas ikke til følge.