3.   Saksforholdet

Skattekontoret har i redegjørelse til sekretariatet opplyst følgende om saksforholdet:

"A er eier av skipet "Skip 1". I tillegg hadde selskapet i [åååå] to skip under bygging på verft i Land 1. Skip 1 var på en tidscerteparti-avtale med utløp [dd.mm.åååå], men hvor leietaker hadde opsjoner på forlenget leie i ytterligere 2 år (1+1). Nybyggene ville ved forventet levering i [åååå] bli utleid på 10-års tidscerteparti med utløp i [åååå]. Både nybyggingsavtalene med verftet, samt de tilhørende 10-års tidscerteparti-avtalene, ble inngått [årstid åååå].

[Dd.mm.åååå] ble det inngått avtale mellom de eksisterende deltakerne i A og B om at sistnevnte skulle erverve en forholdsmessig del av deltakernes eierandeler slik at B ble eier av xx % av A. Vederlaget ved transaksjonen ble satt til Valuta1 […] millioner, med tillegg av to mulige tilleggsutbetalinger på Valuta1 […] millioner. Tilleggsvederlaget var betinget av at leietaker av Skip 1 erklærte én eller begge sine opsjoner på forlenget leie av skipet.

Som del av avtalevilkårene ble det videre inngått en såkalt «equity cap» og «put-opsjon» mellom partene. Equity capen innebærer at B sine potensielle, fremtidige innbetalinger av kapitalinnskudd til A er begrenset til maksimalt Valuta1 […] millioner. Put-opsjonen gir B en rett til å selge andelene tilbake til de norske deltakerne til henholdsvis xx % av markedsverdien («net asset value») etter 5 år, eller til 100 % av verdien etter 10 år.

Overdragelsen av andelene ble gjennomført [dd.mm.åååå]. Denne datoen vil være realisasjonsdatoen for de norske deltakernes salg av andelene, i tillegg til at B fra denne datoen anses som skattemessig eier av xx % andelen i A.

Frem til overdragelsen av andeler i [mm.åååå] var andeler tilsvarende xx % av A eid av x norske deltakere som ble beskattet etter særreglene for rederibeskatning i skatteloven § 8-10 flg. De øvrige xx norske deltakerne, som beskattes etter de ordinære reglene, var eiere av andeler som til sammen utgjorde xx % av A. I tillegg var en x % andel eiet av en utenlandsk deltaker.

[...]"

Ved levering av selskaps- og deltakeroppgaver for [åååå] beregnet ikke A uttaksgevinst etter reglene i skatteloven § 9-14. Oppgaveplikten for innsendelse av skjema RF-1109 «Uttak fra norsk område for skattlegging» påhviler A i et tilfelle som foreliggende. A sendte ikke inn nevnte skjema for inntektsåret [åååå], og har videre krysset av for at det ikke er foretatt uttak etter skatteloven § 914 på skattemeldingens side 2, jf. vedlegg 1 og 2 til denne innstillingen.

Skattekontoret tilskrev A den [dd.mm.åååå] og ba om tilleggsopplysninger i forbindelse med salget. Bestyrende reder C besvarte skattekontorets henvendelse den [dd.mm.åååå] og ba i denne sammenheng om et møte med skattekontoret. Møte ble avholdt den [dd.mm.åååå]. Etter møtet ba skattekontoret om ytterligere tilleggsopplysninger og dokumentasjon i e-poster [dd.mm] og [dd.mm.åååå]. Bestyrende reder besvarte skattekontorets e-poster på vegne av A i brev datert [dd.mm.åååå] og e-post datert [dd.mm.åååå].

Skattekontorets utkast til vedtak ble oversendt A i brev datert [dd.mm.åååå]. A innga deretter merknader til utkastet i brev datert [dd.mm.åååå].

Skattekontorets endringsvedtak ble fattet den [dd.mm.åååå]. I skattekontorets redegjørelse til sekretariatet fremgår følgende om innholdet i endringsvedtaket:

"I vedtak av [dd.mm.åååå] kom skattekontoret til at vilkårene for beskatning etter reglene i sktl. § 9-14 ‑ var oppfylt. Det ble fastsatt exit-inntekt i A begrenset til selskapets deltakere som beskattes etter skattelovens ordinære regler. Samlet inntekt for disse deltakerne utgjorde NOK […]. Andeler i A eid av deltakere som er beskattet etter reglene om rederibeskatning i sktl. § 8-10 flg. var ikke omfattet av exit-beskatningen da slike deltakere har skattefritak for skipsfartsinntekter. Bakgrunnen for vedtaket var at B ikke er skattepliktig til Norge for inntekter opptjent i A, og at en forholdsmessig andel av As eiendeler dermed måtte anses tatt ut av norsk beskatningsområde.

Exit-inntekten er knyttet til latente gevinster på skip, nybyggingskontrakter og langsiktige utleiekontrakter. Ved fastsettelsen av gevinsten tok skattekontoret utgangspunkt i vederlaget som B betalte ved erverv av andelene. Det ble lagt til grunn at ervervet av andelene var inngått mellom uavhengige parter, og at vederlaget kunne anvendes som et utgangspunkt for fastsettelsen av «markedsverdien» av As eiendeler og forpliktelser etter bestemmelsen i sktl. § 9-14 åttende ledd."

Beregningen av uttaksgevinsten og tilordning til ordinært beskattede deltakere er beskrevet på følgende måte i redegjørelsen:

"Som følge av at deltakere som er beskattet etter reglene i sktl. § 8-10 flg. er unntatt fra beskatning for inntekter og gevinster knyttet til skipsfartsvirksomhet, vil problemstillingen i saken være begrenset til de norske deltakerne som er beskattet etter de ordinære reglene. Den fastsatte exitinntekten på NOK […] gjelder dermed i helhet disse deltakerne, og er fordelt på følgende måte:

[Tabell 1]

Deltakernes andel av exit-inntekten ble tilordnet forholdsmessig svarende til eierandelen som ble overført til B. Det følger av skatteloven § 9-14 annet ledd, siste punktum, at den forholdsmessige delen av gevinsten skal tas med ved beregning av overskuddet i A uten fordeling mellom overdrager og erverver etter skatteloven § 10-41 tredje ledd.

Ved beregningen av exit-gevinstene la skattekontoret til grunn at både Skip 1 og hver av nybyggingskontraktene hadde en markedsverdi på Valuta1 […]. Samlet exit-gevinst på 100 % basis utgjorde NOK […], hvorav NOK […] er knyttet til skipet Skip 1 og NOK […] er knyttet til nybyggingskontraktene. Beregningen ble foretatt på følgende måte i vedtaket av [dd.mm.åååå]:

"Skattemessig saldoverdi på Skip 1 var NOK […] pr. [dd.mm.åååå]. Saldoavskrivningene for [åååå] utgjør NOK […]. Skipets skattemessige verdi pr. [dd.mm.åååå] utgjør dermed NOK […], jf. at x/xx av saldoavskrivningene for [åååå] må tilordnes perioden frem til tidspunktet for uttak.

Skattepliktig gevinst på Skip 1, basert på valutakurs NOK/Valuta1 på […] pr. [dd.mm.åååå], kan beregnes på følgende måte på 100 % basis:

	Skip 1
Utgangsverdi i NOK ([…] * Valuta1 […].)	[…]
Saldoverdi (NOK)	[…]
Gevinst (NOK)	[…]

Når det gjelder nybyggingskontraktene, vil den avtalte kontraktsprisen på Valuta1 […] pr. skip utgjøre skattemessig inngangsverdi ved beregningen av gevinsten. Den samlede kontraktsprisen er Valuta1 […]. Samlet gevinst vil dermed utgjøre Valuta1 […]. Med valutakurs NOK/Valuta1 på […] pr. [dd.mm.åååå], vil gevinsten på 100 % basis fastsettes til NOK […]"

Av samlet exit-gevinst på 100 % basis på NOK […], er NOK […] tilordnet de norske, ordinært beskattede deltakerne. Dette tilsvarer disse deltakernes samlede reduksjon i eierandel på xx % ved overdragelsen av andeler til B, jf. kolonne nr. 3 i tabellen ovenfor."

Skattekontorets vedtak hadde følgende konklusjon:

«Exit-inntekt til fordeling på de ordinært beskattede deltakerne fastsettes til NOK […].»

Selskapet v/ D påklaget skattekontorets vedtak i brev datert [dd.mm.åååå]. Sekretariatet forstår klagen slik at klagen gjelder både spørsmålet om vilkårene for beskatning etter reglene i skatteloven § 9-14 er oppfylt, hvilke eiendeler som eventuelt skal anses tatt ut av norsk beskatningsområde og verdsettelsen av de enkelte eiendelene som eventuelt anses tatt ut. 

Skattekontorets redegjørelse og sakens dokumenter ble oversendt sekretariatet for Skatteklagenemnda den [dd.mm.åååå]. Det fremgår av redegjørelsen at skattekontoret fastholder konklusjonen i endringsvedtaket, med unntak av at samlet uttaksgevinst etter skattekontorets vurdering av klagen må reduseres fra kr […] til kr […].   

Sekretariatet gjennomgikk klagen og sakens dokumenter og utarbeidet et utkast til innstilling som ble sendt skattepliktige v/ fullmektig på innsyn den [dd.mm.åååå].

Skattepliktige kommenterte sekretariatets utkast til innstilling i brev datert [dd.mm.åååå].

4.   Selskapets anførsler 

4.1 Selskapets anførsler i klage

A har i brev til skattekontoret datert [dd.mm.åååå] og i klagen datert [dd.mm.åååå] anført at det ikke er skjedd noe salg av virksomhet, kun en innhenting av kapital. Det er slik sekretariatet ser det noe uklart om A anfører at det ikke er skjedd noen overdragelse av andelene i skattemessig forstand. Det er uansett ikke bestridt at det er skjedd en selskapsrettslig overdragelse av andelene, og at B er behandlet som deltaker i A ved den skattemessige rapporteringen i Norge fra [mm.åååå].

Sekretariatet finner å gjengi nesten hele As klage. Sekretariatet har kun utelatt er deler av innledningen der A har beskrevet tidligere korrespondanse etc. Sekretariatet har videre endret nummereringen i As klage til å passe med sekretariatets innstilling.

«4.1.1 Innledning

[...]

Selskapet er av den klare oppfatning at skattekontoret ved gevinstberegningen ikke har tatt utgangspunkt i markedsverdien på eiendelene på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted slik skatteloven § 9-14 (8) foreskriver, og at skattekontoret sin skjønnsmessige fastsetting av markedsverdien og dermed gevinstberegning må anses som vilkårlig og sterkt urimelig.

I punkt [4.2] nedenfor redegjøres det kort for saksforholdet. Selskapets kommentarer til skattekontoret sine anførsler i vedtaket følger i punkt [4.3]. Avslutningsvis gis det en oppsummering i punkt [4.4].

4.1.2 Saksforholdet

[Dd.mm.åååå] ble det inngått avtale om kjøp og salg av xx % av andelene i Selskapet mellom de eksisterende deltakere og B. Overdragelsen av andelene ble gjennomført [dd.mm.åååå]. På tidspunktet for transaksjonen eide Selskapet skipet Skip 1 som gikk på en time charter avtale som utløp ved årsskiftet åååå/åååå, men som de facto ble avsluttet i [mm.åååå] som følge av at E benyttet seg av muligheten for tidlig tilbakelevering. I begynnelsen av [mm.åååå] hadde Selskapet inngått kontrakter for bygging av to nye skip, og det var i tillegg inngått time charter avtaler for de to nybyggene som hadde 10 års varighet. Både Skip 1 og nybyggene er [av] Skipstype 1.

Kjøperen B er en del av konsernet F, som bistår [med] finansiering av fly, skip, infrastruktur etc., og er således et finansieringsselskap og ikke en ren industriell aktør.

Formålet med transaksjonen i [åååå] var å skaffe nødvendig finansiering til de to nybyggene, ikke å selge deler av skipet Skip 1. B har gjennom avtale betinget seg en put-opsjon og en equity cap. Put-opsjonen innebærer at B etter 10 år kan kreve å selge sin andel tilbake til en pris lik 100 % av NAV (Net Asset Value). B kan for øvrig gjøre gjeldende put-opsjonen etter 5 år, men vil da få xx % av NAV. Således følger opsjonen løpetiden på B kontraktene for nybyggene, hvilket underbygger finansieringsmotivet ved transaksjonen. Equity capen innebærer videre at B under ingen omstendigheter er forpliktet til å skyte inn midler som til sammen overstiger Valuta1 […]. I henhold til partrederiavtalen krever salg/overdragelse av skip, herunder kansellering av byggekontrakter av skip, skriftlig forhåndssamtykke fra B. B er således i en helt annen posisjon [når det gjelder] å begrense nedside/risiko enn de øvrige deltakerne hvilket underbygger Bs rolle som finansiell aktør.

Forhandlingene med B startet [årstid åååå]. I [åååå] var det et markant verdifall på skip innen dette segmentet, hvilket innebærer at estimerte verdier for Skip 1 falt betydelig fra forhandlingene begynte til avtale ble inngått.

Gitt at formålet var å hente kapital, og det dreier seg om tilførsel av utenlandsk kapital i norsk skipsfartsnæring, fremstår det som urimelig at de norske deltakerne skal bli gjenstand for beskatning som om skipet og nybyggingskontraktene var solgt. Dette særlig sett i lys av de formålsbetraktninger som ligger bak skatteloven § 2-34. En anvendelse av skatteloven § 9-14 innebærer at det fra de norske deltakernes ståsted fremstår som ufordelaktig å innhente kapital fra utlandet. Skatteloven § 9-14 synes videre klart å legge føringer med hensyn til valg av organisasjonsform og finansieringsform (lån eller egenkapital), og er således ikke i samsvar med nøytralitetshensynet.

Sett hen til at en beskatning etter skatteloven § 9-14 i seg selv fremstår som sterkt urimelig, er Selskapet av den oppfatning at beskatningen i det minste må bygge på realistiske verdier, og at skattemyndighetene ved fastsettelsen av utgangsverdien ikke kan velge å ta utgangspunkt i verdier som ligger langt over markedsverdien for på den måten å maksimere skatteinntektene knyttet til det som de facto er en tenkt transaksjon.

4.1.3 Beregning av skattepliktig exit-gevinst

4.1.3.1 Selskapets vurdering

Av skatteloven § 9-14 (8) følger det at:

«Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. [...] Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. [...].»

Det følger videre av skatteloven § 9-14 (1) at:

«Gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i tredje ledd, og som tas ut av norsk beskatningsområde, er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert siste dag før dette tidspunktet.»

I foreliggende tilfelle ble overdragelsen gjennomført [dd.mm.åååå], slik at eiendelene må anses tatt ut fra dette tidspunktet. Dette innebærer igjen at realisasjon må anses å ha funnet sted [dd.mm.åååå], og at det er markedsverdien per dette tidspunktet som skal legges til grunn.

Det foreligger ikke noen kjent markedsverdi for noen av eiendelene per [dd.mm.åååå]. Markedsverdien for hver enkelt eiendel må derfor fastsettes ved skjønn. Selskapet er av den oppfatning at markedsverdien for de enkelte eiendelene kan og bør fastsettes som følger:

Skipet Skip 1

Selskapet har innhentet takster fra både G og H per [dd.mm.åååå] og [dd.mm.åååå], se Vedlegg 5 [til klagen]. Takstene viser et markant fall i verdi første halvår [åååå]. H opererer med en noe høyere verdi enn G på disse tidspunktene, men ser en hen til takstene per årsslutt [åååå], se Vedlegg 6 [til klagen], er takstene på noenlunde samme nivå. Slik Selskapet ser det gir det faktum at aktørene nå er mer på linje uttrykk for at markedet stabiliserte seg mot slutten av [åååå], og at en på dette tidspunktet hadde bedre forutsetning for å kunne uttale seg om verdier.

Selskapet vil bemerke at det her ikke foreligger noen transaksjon, ingen av Selskapets eiendeler eller forpliktelser er i realiteten solgt. Da det dreier seg om beskatning av en tenkt transaksjon er Selskapet av den sterke oppfatning at skattemyndighetene må utvise forsiktighet ved den skjønnsmessige fastsettelsen av markedsverdi/utgangsverdi. Selskapet mener prinsipalt at en bør ta utgangspunkt i takstene ved årsslutt [åååå], ettersom markedet var svært usikkert, og det er vanskelig å si noe nøyaktig om tidspunktet for verdifallet. Et gjennomsnitt av takstene ved årsslutt gir en markedspris og dermed utgangsverdi på Valuta1 […] x […] = NOK […]. Selskapet er videre av den oppfatning at det ved beregningen må gjøres et fratrekk for en estimert salgskommisjon på x %, ettersom et salg av skipet ville blitt håndtert av en megler. Det gir ikke mening at staten skal kunne skattlegge en gevinst uten salgskommisjon for en tenkt transaksjon, når et regulært salg utvilsomt ville gitt en lavere gevinst som følge av salgskommisjonen

En tenkt gevinst knyttet til skipet Skip 1 blir da å beregne som følger:

Utgangsverdi                            NOK […]
- inngangsverdi                         NOK […]
- Salgskommisjon (x %)            NOK […]
= Gevinst                                   NOK […]

Selskapet er av den oppfatning at det i høyden bør tas utgangspunkt i de lavere takstene fra G av per [dd.mm.åååå] og [dd.mm.åååå], og legges til grunn et lineært fall for denne perioden. Denne metoden gir en markedsverdi på NOK […] [detaljer om beregningen].

En tenkt gevinst for skipet beregnet på grunnlag av et lineært fall blir som følger:

Utgangsverdi                            NOK […]
- inngangsverdi                         NOK […]
- Salgskommisjon (x %)            NOK […]
= Gevinst                                   NOK […]

Skattekontoret legger til sammenligning til grunn en gevinst på hele NOK […] for skipet Skip 1. Det er med andre ord en formidabel forskjell mellom det Selskapet oppfatter er en noenlunde realistisk markedspris og gevinst, og de beløp skattekontoret opererer med.

Nybyggingskontraktene

Sett fra Selskapets ståsted var situasjonen med hensyn til nybyggingskontraktene at en på tidspunktet andelene ble overført kunne inngått tilsvarende nybyggingskontrakter for ca. Valuta 1 […] mindre per kontrakt. Dette understøttes av megleranslag fra H. Tas det utgangspunkt i markedsverdi per [dd.mm.åååå] vil en reduksjon for begge kontrakter på Valuta1 […] ved salg av kontraktene, samt en estimert salgskommisjon på Valuta1 […] (x %) gi et tap på Valuta1 […] x […]  = NOK […]. Selskapet hadde imidlertid på transaksjonstidspunktet foretatt innbetalinger til verftet på Valuta1 […] x […] = NOK […]. Ved salg av kontraktene ville kjøper måttet refundere beløpet på Valuta1 […], og gitt valutakursen på […] på transaksjonstidspunktet ville Selskapet pådratt seg et valutatap på NOK […]. [Når det gjelder] nybyggingskontraktene mener Selskapet således at det foreligger et samlet tap på NOK […].

Time charter kontraktene

Time charter kontrakten for Skip 1 utløp som nevnt i [mm.åååå] som følge av at E benyttet seg av tidlig tilbakelevering. Det var [...] skip ([…]) i verden av typen Skipstype 1 på transaksjonstidspunktet. Alle var på kontrakter i [...] som utløp omtrent på samme tidspunkt, og Skip 1 gikk på de laveste ratene. Selskapet mener på denne bakgrunn at det ikke var noen merverdi knyttet til denne time charter avtalen, og at det dermed ikke foreligger noen latent gevinst knyttet til kontrakten.

Når det gjelder de 10 årlige time charter kontraktene som er inngått for nybyggene mener Selskapet at det ikke er noen endring i verdi verken den ene eller andre veien. Det vises til at disponenten C i [åååå/åååå] har signert tilsvarende time charter kontrakt på samme nivå med I. Det foreligger med andre ord ikke noen latent gevinst knyttet til disse kontraktene.

            4.1.3.2 Kommentarer til skattekontoret sitt vedtak

Verdiestimatene i prospektet datert [dd.mm.åååå] kan ikke legges til grunn

Skattekontoret legger i vedtaket til grunn at verdiestimater som fremkommer av et prospekt datert [dd.mm.åååå] gir uttrykk for markedsverdien på eiendelene per [dd.mm.åååå]. Dette er selskapet sterkt uenig i.

Nevnte prospekt er et internt informasjonsskriv til deltakerne i Selskapet som beskriver utfallet av forhandlingene med B som pågikk over lengre tid [årstid åååå]. Ved prisingen av andelene tok enutgangspunkt i verdiestimater fra [årstid åååå]. Når det gjelder skipet Skip 1 viser estimatet i prospektet sammenholdt med takstene fremlagt av Selskapet at en med hensyn til prisingen av andelene opererte med en verdi som var på linje med takster [årstid åååå].

Verdiestimatene i informasjonsskrivet gir imidlertid ikke uttrykk for markedsverdien [dd.mm.åååå]. Dette understøttes av de verdiestimater som Selskapet har lagt frem for [åååå], som viser et markant fall [årstid åååå]. Selskapet stiller spørsmål ved hvorfor skattekontoret finner å kunne legge til grunn estimatene i prospektet, men velger å se bort fra øvrige etterfølgende estimat (takster). Estimatet i prospektet og de øvrige estimatene har samme kilde, nemlig takstene. For Selskapet fremstår det som skattekontoret velger å legge til grunn estimatene i prospektet fremfor senere estimat fordi dette gir høyest proveny for staten.

B er som nevnt ovenfor en finansiell aktør. Det som var viktig for B ved prisingen av andelene var fremtidig inntjening og estimerte balanser, og det sentrale var å kunne regne hjem finansieringscaset. Fokus var å oppnå en avkastning noe over rentenivå for perioden frem til exit (anvendelse av put-opsjonen). Selskapet finner grunn til å påpeke at vilkårene som reduserte risikoen for B inngikk i prisingen av andelene. Verdiestimatene for eiendelene var ikke av avgjørende betydning, og en kan således ikke legge til grunn at B har tatt stilling til markedsverdien av de enkelte eiendelene per [dd.mm.åååå].

Det faktum at deltakerne fikk en god pris for andelene innebærer ikke at det var mulig å oppnå en tilsvarende pris for skipet Skip 1 og nybyggingskontraktene på uttakstidspunktet. Det er på det rene at B ikke ville vært villig til å betale verken Valuta1 […] eller Valuta1 […] for skipet Skip 1. B kjøpte en «pakke», hvor blant annet en viktig forutsetning var at C, som har solid track-record på å drifte skip, var bestyrende reder. For B ville det aldri vært aktuelt å eie noen av skipene på stand-alone basis, og Selskapet tør påstå at ingen annen aktør ville vært villig til å betale en pris i nærheten av de summene som skattekontoret har lagt til grunn i vedtaket gitt nevnte fall i markedet og de verdiestimater (takster) som forelå [årstid åååå].

Equity capen og put-opsjonen påvirker prisen på andelen

Skattekontoret anfører i vedtaket at equity capen ikke har vesentlig verdi fordi motparten anser sannsynligheten for at denne kommer til anvendelse som liten, og at put-opsjonen ikke vil påvirke verdien av andelen i særlig grad ettersom den ikke gir B rett til høyere verdi enn Selskapets markedsverdi. Selskapet er av den oppfatning at disse synspunkter er feil.

Når det gjelder både equity capen og put-opsjonen er hovedpoenget for B å redusere risiko, herunder en eventuell nedside. Når det gjelder equity capen har øvrige deltakerne ikke noen tilsvarende begrensing i sin tilskuddsplikt. De øvrige deltakerne plikter fullt ut å yte bidrag i forhold til sin part i rederiet, jf. sjøloven § 111. Slik Selskapet ser det er lav sannsynlighet for at equity capen får anvendelse ikke ensbetydende med at vilkåret ikke har verdi av betydning. Ved prisingen av en forsikring vil sannsynlighet helt klart spille en rolle. Det er imidlertid ikke tvil om at en forsikringstaker betaler en pris også ved lav sannsynlighet.

Når det gjelder put-opsjonen har B betinget seg en rett til å foreta en exit med en begrenset nedside. Ingen av de andre deltakerne har kunnet investert på tilsvarende vilkår. Put-opsjonen har dermed, slik Selskapet ser det, helt klart en verdi for B, som igjen har påvirket prisingen av andelene. Dette tilsier i seg selv at det blir feil å ta utgangspunkt i prisingen av andelene ved fastsettelsen av markedsverdien på eiendelene ved anvendelsen av § 9-14 (8).

Selskapet kan for øvrig ikke se at skattekontoret i sitt vedtak har kommentert Selskapets anførsel med hensyn til redusert risiko, og finner grunn til å stille spørsmål ved hvorfor skattekontoret ikke har behandlet anførselen, som for Selskapet fremstår som sentral.

Det foreligger ikke noe salg av virksomhet

Skattekontoret anfører i vedtaket at andelsprisen gir uttrykk for verdien av Selskapet, og således omfatter samtlige eiendeler, forpliktelser og kontraktsforhold i selskapet, herunder også management- og disponentavtaler, utleieavtaler, nybyggingskontrakter etc. Det anføres videre at hvordan verdien fordeler seg på disse elementene som utgangspunkt ikke har betydning for skatteplikten ved uttaket når selskapet ikke har eiendeler som er skattefri etter skatteloven § 9-14 (4) bokstav b. Skattekontoret viser i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.4.6 hvor følgende fremkommer:

«Immaterielle eiendeler er alle driftsmidler mv. som ikke er fysiske driftsmidler, det vil si patenter, varemerker, opphavsretter, fagkunnskap (know-how), ervervet og egenutviklet forretningsverdi (goodwill) osv. Både egenutviklede og ervervede immaterielle driftsmidler omfattes. I tilfeller der en virksomhet overføres til et annet land på en slik måte at alle driftsmidler knyttet til virksomheten mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, vil den egenutviklede forretningsverdien kunne finnes som en restverdi av virksomheten når verdien av alle andre eiendeler knyttet til virksomheten er trukket fra.»

Når det gjelder sitatet fra forarbeidene er Selskapet ikke uenig i at en restverdi som fremkommer ved overdragelse av virksomhet er å regne som egenutviklet forretningsverdi. Utsagnet i forarbeidene knytter seg imidlertid spesifikt til tilfeller hvor en virksomhet de facto overdras.

I foreliggende tilfelle har Selskapet verken overdratt hele eller deler av virksomheten. Alle eiendeler er i behold i Selskapet på samme vilkår som før transaksjonen fant sted. Faktum er at eksisterende deltakere har overdratt andeler til B. Av skatteloven § 9-14 (2) følger det at:

«Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. Ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt»

Bestemmelsen hjemler således beskatning [av] eiendeler som tilhører og forpliktelser som påhviler et selskap. Det fremkommer ikke av bestemmelsen at beskatning skal foretas som om hele eller deler av virksomheten var solgt. Ved beskatningen må en således identifisere de eiendeler og forpliktelser som foreligger, samt vurdere og fastsette markedsverdien for hver enkelt eiendel.

Per i dag foreligger det ingen egenutviklet forretningsverdi i Selskapet. Selskapet finner videre grunn til å påpeke at det ikke er i posisjon til å overføre disponentavtalen med C. Ved salg av Skip 1 og/eller nybyggene til en uavhengig aktør vil C ikke lenger opptre som bestyrende reder. For Selskapet fremstår det som sterkt urimelig om en, slik som skattekontoret legger til grunn, skal basere en exit-beskatning på en transaksjon som aldri ville funnet sted. Ved et salg av hele virksomheten til Selskapet ville disponentavtalen med C blitt avsluttet, og ville med andre ord ikke kunnet utføre noen restverdi.

Skattekontoret sitt synspunkt med hensyn til at salg av andel innebærer salg av virksomhet, medfører i realiteten at det blir foretatt beskatning av salget av andelene som er fritatt fra beskatning i henhold til fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38.

Det er ingen merverdi/gevinst knyttet til time charter kontraktene

Skattekontoret anfører i vedtaket at Selskapet ikke har tatt høyde for time charter kontraktene på Skip 1 og de to nybyggingskontraktene ved fastsettelsen av gevinst på eiendelene. Ifølge skattekontoret vil slike kontrakter påvirke fremtidige inntektsestimater over verdien av A. Det anføres på denne bakgrunn at meglertakstene ikke uten videre kan legges til grunn for verdsettelsen.

Selskapet er for så vidt ikke uenig i at en også må foreta en vurdering av verdien av time charter kontraktene. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å kun si at en kan se skipene og time charter kontraktene samlet, for deretter å bare anta at time charter kontraktene medfører en høyere verdi. En må faktisk foreta en vurdering av hva markedsverdien er, og da for hver eiendel på stand-alone basis.

Selskapet finner grunn til å påpeke at det ikke er riktig at Selskapet ikke har tatt høyde for time charter avtalene. Selskapet redegjorde for sin oppfatning med hensyn til markedsverdien av avtalene allerede i brevet datert [dd.mm.åååå], se [klagens] Vedlegg 2 side 3 og 4. I brevet datert [dd.mm.åååå] Viste Selskapet til brevet av [dd.mm.åååå], se [klagens] Vedlegg 4 side 3, og påpekte at det ikke kunne se at skattekontoret hadde kommentert Selskapets anførsler. Skattekontoret ble på denne bakgrunn bedt om å begrunne hvorfor det mener at det foreligger merverdi knyttet til time charter kontraktene, og da utover å vise til estimatene i prospektet som knytter seg til prisingen av andelene.

Selskapet finner grunn til å stille spørsmål ved hvorfor vedtaket fremstiller det som om Selskapet ikke har ment noe om disse avtalen. For Selskapet fremstår det som en saksbehandlingsfeil når skattekontoret overser og ikke kommenterer sentrale anførsler fra Selskapets side.

Selskapet gjentar videre for ordens skyld at det er av den oppfatning at det ikke foreligger noen latent gevinst knyttet til disse kontrakten, jf. punkt [4.3.1.3] ovenfor.

Relevansen av fremtidige inntektsstrømmer

Selskapet har i tidligere korrespondanse med skattekontoret anført at prisingen av andelene ikke er relevant ettersom denne ser hen til fremtidige inntektsstrømmer. I vedtaket anfører skattekontoret på sin side at fremtidige inntektsstrømmer er relevante, ettersom fremtidige kontantstrømmer vil ha betydning for vurderingen av hva som er markedsverdi for flere av eiendelene. Skattekontoret trekker i denne sammenheng frem overføring av et verdifullt patent som eksempel på en eiendel hvor fremtidige inntektsstrømmer er relevant. Skattekontoret hevder videre i vedtaket at Selskapet er av den oppfatning at § 9-14 kun hjemler beskatning av latente gevinster og tap, hvilket innebærer at en eventuell verdistigning fra tidspunktet for kontraktsinngåelse til uttak ikke vil være relevant.

Det er ikke riktig at Selskapet mener at en verdistigning fra tidspunktet for kontraktsinngåelse til uttak ikke vil være relevant. Det er en slik verdistigning (latent gevinst) som er omfattet av § 9-14. Selskapet er imidlertid av den oppfatning at § 9-14 ikke kan benyttes for å beskatte fremtidige inntektsstrømmer fra f.eks. time charter avtaler.

Selskapet er for så vidt enig i at verdien av et patent vil påvirkes av forventede fremtidige inntekter. Selskapet er imidlertid av den klare oppfatning at det blir for enkelt, og dermed ikke tilstrekkelig, å vise til et eksempel som ikke er relevant i angjeldende sak. Det må foretas en vurdering ut fra de eiendeler saken omhandler.

Selskapet er som nevnt ovenfor under punkt [4.3.1.3] av den oppfatning at det ikke er noen merverdi knyttet til time charter kontraktene. Situasjonen med hensyn til time charter kontraktene er med andre ord ikke sammenlignbar med et patent som får en høy verdi som følge av forventede fremtidige inntekter. Skip 1 hadde bare måneder igjen av kontrakten, og det var på transaksjonstidspunktet lite sannsynlig at opsjonen ville bli benyttet, ettersom E kunne inngå ny kontrakt med lavere pris enn opsjonen med Selskapet. Ingen aktør ville vært villig til å betale en premie for verken Skip 1 eller nybyggene som følge av time charter kontraktene, sett hen til at en kunne inngått nye time charter kontrakter på tilsvarende eller høyere nivå. Det foreligger med andre ord ingen verdistigning (latent gevinst) fra kontraktsinngåelse til uttak for disse eiendelene.

Dette viser igjen at det bærer galt av sted dersom en utelukkende ser hen til estimater som fremkommer i tilknytning til overføring av andelene. B kjøpte en «pakke», og fokus var som nevnt å kunne regne hjem finansierings-caset. Ved vurderingen av caset regnet B seg andre veien ved at de startet ut med påkrevd/fastsatt minimumsavkastning, så på cash-flow fra kontrakter og drift, og slik regnet seg frem til hva en kunne bidra med som finansiering. Som nevnt var fokus å oppnå avkastning noe over renteinntekt på ordinære lån. Det kan tillegges at rentenivået i Land 2 er svært lavt. En Land 2sk investor vil således kunne akseptere et lavere nivå på avkastningen enn en norsk aktør.

Det er videre slik at en viktig brikke var forhold utenfor Selskapet, nemlig disponenten C. For B var C av helt avgjørende betydning for om en skulle gå inn i caset eller ikke. Dette er imidlertid forhold som har betydning ved overføring av andelene, men som ikke påvirker verdien av eiendelene, ettersom et salg av eiendelene ville medført brudd med C som disponent.

4.1.4 Oppsummering/avslutning

Gitt at formålet var å hente kapital er Selskapet av den oppfatning at det fremstår sterkt urimelig at de norske deltakerne skal bli gjenstand for beskatning som om skipet og nybyggingskontraktene var solgt.

Sett hen til at en beskatning etter skatteloven § 9-14 i seg selv fremstår som sterkt urimelig, mener Selskapet at beskatningen i det minste må bygge på realistiske verdier, og at skattemyndighetene ved fastsettelsen av markedsverdi/utgangsverdi ikke kan velge å ta utgangspunkt i verdier som ligger langt over den reelle markedsverdien for på den måten å maksimere skatteinntektene knyttet til det som de facto er en tenkt transaksjon.

Selskapet er av den klare oppfatning at skattekontoret ved gevinstberegningen ikke har tatt utgangspunkt i markedsverdien på eiendelene på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted slik skatteloven § 9-14 (8) foreskriver, og at skattekontoret sin skjønnsmessige fastsetting av markedsverdien og dermed gevinstberegning må anses som vilkårlig og sterkt urimelig.

En kan ikke ta utgangspunkt i estimater fra [årstid åååå] som en har sett hen til ved prisingen av andelene. Det må foretas en vurdering for de enkelte eiendeler på stand-alone basis per [dd.mm.åååå].

Når det gjelder skipet Skip 1 har Selskapet innhentet takster fra to aktører. Takstene viser et markant fall i verdi i [åååå]. Selskapet vil bemerke at det her ikke foreligger noen transaksjon, ingen av Selskapets eiendeler eller forpliktelser er i realiteten solgt. Da det dreier seg om beskatning av en tenkt transaksjon, er Selskapet av den sterke oppfatning at skattemyndighetene må utvise forsiktighet ved den skjønnsmessige fastsettelsen av utgangsverdi/markedsverdi. Selskapet mener at en bør ta utgangspunkt i takstene ved årsslutt [åååå], ettersom markedet var svært usikkert, og det er vanskelig å si noe nøyaktig om tidspunktet for verdifallet. Legges et gjennomsnitt av takstene ved årsslutt til grunn kan markedsverdien av skipet estimeres til NOK […], hvilket etter fradrag for inngangsverdi og salgskommisjon gir en gevinst på NOK […].

Når det gjelder nybyggingskontraktene og time charter avtalene er Selskapet av den oppfatning at det ikke foreligger noen merverdi (verdistigning fra kontraktsinngåelse til uttak), hvilket innebærer at det heller ikke foreligger noen latent gevinst som skal beskattes. Med hensyn til nybyggingskontraktene er Selskapet tvert imot av den oppfatning at det faktisk foreligger et fradragsberettiget tap på NOK […].»

4.2 Selskapets merknader i tilsvar til utkast til innstilling

Skattepliktige kommenterte sekretariatets utkast til innstilling i brev datert [dd.mm.åååå].

Selskapet fastholder tidligere anførsler når det gjelder spørsmålet om det foreligger hjemmel for beskatning etter skatteloven § 9-14 annet ledd.

Når det gjelder beregningen av uttaksgevinsten bemerker selskapet følgende:

Selskapet er sterkt uenig i at de estimatene som ligger til grunn for prising av andelen kan legges til grunn for prising av eiendelene i uttaksberegningen. Slik selskapet ser det foretar verken skattekontoret eller sekretariatet en reell vurdering av markedsverdien av hver enkelt eiendel, men nøyer seg i all hovedsak med å se på prisen som ble betalt for andelene.

Selskapet viser til at

• B er en finansiell aktør og ikke en industriell aktør.
• Formålet med transaksjonen i [åååå] var å skaffe nødvendig finansiering til to nybyggerkontrakter, og ikke å selge deler av Skip 1.
• Prisen B aksepterte å betale for andelen viser at denne var fastsatt ut fra det faktum at det var snakk om finansiering. Verdiestimatene for eiendelene var ikke av avgjørende betydning, og en kan således ikke legge til grunn at B har tatt stilling til markedsverdien av de enkelte eiendelene per [dd.mm.åååå].

Selskapet anfører at de verdiestimatene som fremkommer av prospektet datert [dd.mm.åååå] beskriver utfallet av forhandlingene med B som pågikk over lengre tid [årstid åååå]. Ved prisingen av andelene tok en således utgangspunkt i verdiestimater fra [årstid åååå]. Selskapet framhever at verdiestimatene i prospektet ikke gir uttrykk for markedsverdien per [dd.mm.åååå]. Selskapet mener at dette understøttes av de verdiestimatene som selskapet har lagt frem for [åååå], som viser et markant fall [årstid åååå].

Det framheves at det faktum at deltakerne fikk en god pris for andelene innebærer ikke at det var mulig å oppnå en tilsvarende pris for de underliggende eiendelene på uttakstidspunktet. Selskapet mener at skattemyndighetene må ta innover seg at forhandlingene som ledet opp til transaksjonen fant sted, foregikk over et tidsrom hvor de underliggende markedskonjunkturene beveget seg svært mye. Selskapet er på denne bakgrunn av den oppfatning at det foreligger feil i rettsanvendelse når sekretariatet ikke går inn og konkret vurderer markedsverdien av de enkelte underliggende eiendelene.

Når det gjelder verdsettelsen av Skip 1 med tilhørende kontrakt fastholder selskapet at det ved uttaksbeskatningen må tas utgangspunkt i takstene som er fremlagt av selskapet, og som er utarbeidet av velrenommerte aktører med svært god innsikt i markedet. Selskapet mener verdiestimatet i prospektet ikke uttrykk for markedsverdien av Skip 1 per [dd.mm.åååå].

Selskapet viser til at sekretariatet i utkast til innstilling opplyser at de framlagte verdsettelsene er objektivt vurdert i form av at de ikke har sett på spesifikke forhold knyttet til det aktuelle fartøyet, og at flere av takstene er "fair marked value" verdier som forutsetter "willing buyer and willing seller", og at de fleste er for fartøyet uten kontrakt.

Selskapet bemerker at verdiestimatene i prospektet også er fastsatt basert på tilsvarende "objektive" takster. Selskapet mener dermed at det ikke kan reises innvendinger mot at det dreier seg om "fair marked value" som forutsetter "willing buyer and willing seller". Selskapet viser til at det i henhold til skatteloven § 9-14 åttende ledd nettopp er markedsverdien, dvs. prisen en antar at en kjøper ville vært villig til å betale, som er avgjørende. Det faktum at de fleste verdsettelsene er for fartøyet er uten kontrakt vil videre kun være et relevant moment dersom kontrakten fartøyet var på representerer en merverdi. Selskapet er av den klare oppfatning at kontrakten Skip 1 var på per [dd.mm.åååå] ikke representerte noen merverdi av betydning.

Selskapet viser i tilsvar til utkast til innstilling at til sekretariatet bemerker at dersom det hadde vært en markant nedgang i verdi, slik A hevder, ville B, som en rasjonell aktør mest sannsynlig ikke vært villig til å betale fastsatt pris.

Slik selskapet ser det er det ikke noen holdepunkter i faktum som støtter påstanden sekretariatet fremsetter. Takstene som er fremlagt viser tvert imot at det var et markant fall i markedet. Det at B valgte å betale den fremforhandlede prisen, uten å gjenåpne forhandlingene, kan best forstås ut fra det faktum at B er en finansiell aktør. Avgjørende for B var å kunne regne hjem finansieringscaset.

Når det gjelder kontrakten Skip 1 var på legger sekretariatet i utkast til innstilling til grunn at verdien av å erverve fartøy på kontrakt kunne være betydelig, spesielt slik situasjonen var i [åååå] da det var en begynnende kraftig nedgang i markedet.

For det første finner selskapet det bemerkelsesverdig at det kraftige fallet i markedet i [åååå] tillegges vekt for å argumentere for en høy markedsverdi på kontrakten, mens det samtidig argumenteres for at endringen i markedssituasjonen ikke kan tillegges vekt når det gjelder fastsettelsen av markedsverdien for selve skipet (stålet) på uttakstidspunkt. Slik A ser det viser dette nettopp at sekretariatet ikke anvender skatteloven § 9-14 korrekt når det gjelder Skip 1. Gevinsten ved uttak skal fastsettes på grunnlag av markedsverdi på uttakstidspunktet, og som sekretariatet korrekt påpeker var det et markant fall i markedet i [åååå].

Selskapet er også av den oppfatning at markedssituasjonen på tidspunktet for uttak ikke tilsier at det forelå noen verdi av betydning knyttet til kontrakten Skip 1 var på. Det var kun måneder igjen av denne kontrakten, og gitt markedssituasjonen var det svært lite sannsynlig at E ville benytte opsjonen. E valgte også å ikke benytte opsjonen, men inngikk i stedet ny kontrakt for Skip 1 på langt lavere rater, rater som for A de facto gav en negativ kontraktsverdi. Det er således ikke riktig at det på tidspunktet for uttak forelå noen positiv kontraktsverdi av betydning som en kjøper av skipet ville vært villig til å betale for.

Selskapet har i forbindelse med tilsvaret bedt skipsmeglerfirmaet H om å redegjøre for utviklingen i Skipstype 1-markedet i den aktuelle perioden. Selskapet legger fram dokumentasjon fra nevnte aktør som Vedlegg A. Av vedlegg 1 og 3 til redegjørelsen H fremkommer det at verdien av Skipstype 1 og 1 års time-charter rater og inntjening falt markant i løpet av [åååå] og [åååå]. Det fremkommer videre at opsjonene knyttet til Skip 1, som E valgte å ikke benytte, hadde en hyre på Valuta1 […] per måned, mens den nye kontrakten med E innebar at hyren for [åååå] og [åååå] ble redusert til henholdsvis Valuta1 […] og Valuta1 […] per måned. A er av den oppfatning at redegjørelsen fra H klart støtter at en ved uttaksbeskatning ikke kan ta utgangspunkt i verdiestimatene fra [årstid åååå] som er lagt til grunn for Skip 1, og at det ikke forelå noen merverdi knyttet til kontrakten Skip 1 var på.

A fastholder at markedsverdien av skipet Skip 1 må fastsettes på bakgrunn av de lavere takstene fra G per [dd.mm.åååå] og [dd.mm.åååå], og et lineært fall for perioden, hvilket gir en gevinst på NOK  […] (inkluderer fradrag for salgskommisjon på x %). Det foreligger ingen merverdi av betydning knyttet til time-charter kontrakten skipet var på, og da heller ingen latent gevinst knyttet til kontrakten som gir grunnlag for uttaksbeskatning.

Når det gjelder nybyggingskontraktene og de tilhørende time-charter kontrakter fastholder selskapet at uttaksgevinsten må reduseres med Valuta1 […] per nybyggingskontrakt, ettersom selskapet på uttakstidspunktet kunne inngått nye utbyggingskontrakter til lavere pris enn allerede inngåtte kontrakter.

Selskapet viser til at sekretariatet mener at denne anførselen ikke kan føre frem, ettersom nybyggingskontraktene i transaksjonen med B er verdsatt i forhold til den verdien de representerer gjennom virksomheten. Selskapet viser til at sekretariatet i denne sammenheng ikke har hensyntatt alternativ kostnad for inngåtte byggekontrakter. Selskapet bemerker at det som skal vurderes er kostnad ved inngåtte kontrakter opp mot den verdien de representerer i virksomheten.

Selskapet er sterkt uenig i sekretariatets vurdering av at den alternative kostnaden ikke er relevant. Selskapet bemerker at det som kan skattlegges gjennom uttaksbeskatning etter skatteloven § 9-14 er latent gevinst på eiendeler. Det faktum at nye utbyggingskontrakter kunne blitt inngått til lavere pris på tidspunktet for uttak indikerer sterkt at en tredjepart ikke ville vært villig til å betale Valuta1 […] for kontrakten, og at det således ikke foreligger noen latent gevinst (verdiøkning) på nybyggingskontraktene som gir grunnlag for uttaksbeskatning. Selskapet viser til at de også tidligere har påpekt at det kun en eventuell verdistigning på de enkelte eiendelene som kan gi grunnlag for beskatning. Dersom det ikke foreligger noen verdiøkning er det ingen gevinst som kan beskattes. Selskapet viser for øvrig til vedlegg 3 til redegjørelsen fra H som klart underbygger at prisen på nybygg falt i [åååå] og [åååå].

Selskapet mener at tilsvarende synspunkt gjør seg gjeldende når det gjelder de 10-årige time-charter kontraktene knyttet til nybyggingskontraktene. Selskapet er av den oppfatning at det ikke foreligger noen endring i verdi, verken den ene eller den andre veien. Dette understøttes av det faktum at disponenten C i åååå/åååå har signert tilsvarende time-charter kontrakt på samme nivå med I. Etter selskapets syn foreligger det da ingen latent gevinst knyttet til disse kontrakten som gir grunnlag for uttaksbeskatning.

Når det gjelder disponentavtalen med C viser selskapets til sekretariatets vurderinger på side 44 i utkast til innstilling, der sekretariatet mener at at det skal beregnes uttaksgevinst for alle fysiske og immaterielle eiendeler, og at dette tilsier at uttaksgevinsten skal beregnes "som om" en andel av virksomheten i det deltakerfastsatte selskapet hadde blitt overdratt. Skattepliktige viser til at sekretariatet mener at det samlet sett er nettopp dette som er effekten av realisasjonen av andeler i A til B og medfølgende uttak: en andel av hele virksomheten i A mister tilknytningen til norsk beskatningsområde med den effekt at en andel av alle de underliggende eiendelene i A skal anses tatt ut av norsk beskatningsområde.

Selskapet er ikke uenig i at samtlige eiendeler og forpliktelser i selskapet skal være gjenstand for uttaksbeskatningen. Selskapet mener imidlertid at det ikke er transaksjonen med B som er gjenstand for beskatning. Salget av andelene fra de enkelte deltakerne er tvert imot i foreliggende tilfelle fritatt fra beskatning i henhold til skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b (fritaksmetoden). Selskapet bemerker at en i uttaksbeskatningen må vurdere om det foreligger en latent gevinst knyttet til de enkelte eiendelene/forpliktelsene i selskapet, herunder immaterielle eiendeler.

Selskapet viser til at disponentavtalen med C er hensyntatt av B i forbindelse med finansieringen, og det må antas at B har tillagt C sin rolle betydelig verdi.

Selskapet viser til at det ved uttaksbeskatningen må vurderes konkret om det foreligger en latent gevinst knyttet til disponentavtalen for selskapet som kan gi grunnlag foruttaksbeskatning. Selskapet er av den klare oppfatning at det ikke foreligger noen latent gevinst, ettersom selskapet ikke er i posisjon til å overføre denne avtalen. Dersom selskapets virksomhet de facto hadde blitt solgt til en uavhengig aktør ville avtalen med C blitt avsluttet. Markedsverdien av disponentavtalen er således for selskapet NOK O på uttakstidspunktet. Selskapet er av den klare oppfatning at skatteloven § 9-14 ikke gir grunnlag for beskatning av en gevinst på en eiendel som ikke ville oppstått, dersom virksomheten de facto hadde blitt solgt.

Selskapet bemerker at formålet med skatteloven § 9-14 er å sikre at gevinster på eiendeler og forpliktelser som er opparbeidet i Norge skattlegges i Norge, og dermed å beskytte det norske skattefundamentet. Hensikten med bestemmelsen er ikke å utvide det norske skattefundamentet gjennom å beskatte gevinster en ikke kunne oppnådd gjennom en faktisk transaksjon.

Selskapet mener at skatteloven § 9-14 ikke kan benyttes som en alternativ hjemmel for å skattlegge gevinst på salg av andel som klart er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-38. Ved anvendelse av skatteloven § 9-14 må således skattemyndighetene nøye seg med å skattlegge eventuelle latente gevinster på de underliggende eiendelene og forpliktelsene, og det må da foretas en vurdering av markedsverdien for hver enkelt eiendel/forpliktelse. Selskapet kan ikke se at det er gjort i foreliggende tilfelle.

Vedlagt tilsvaret fulgte en redegjørelse fra H (Skipsmegler-firma) om Skipstype 1-markedet i perioden [åååå]-[åååå]. Dette ble gjort med illustrerende talleksempler/grafer.

 

5.   Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i sin redegjørelse til sekretariatet vurdert om det er hjemmel for beskatning etter reglene i skatteloven § 9-14 og grunnlaget for fastsettelse av uttaksgevinsten.

5.1 Hjemmel for beskatning

Følgende fremgår av redegjørelsen om hjemmelen for beskatning:

"Det fremgår av sktl. § 9-14 første ledd at det er skatteplikt på gevinst på eiendel eller forpliktelse som tas ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsens annet ledd regulerer hvilke tilfeller som skal anses som uttak fra norsk beskatningsområde. I foreliggende tilfelle er det sktl. § 9-14 annet ledd, fjerde punktum som er aktuell:

"Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt (...)"

Det er ikke omtvistet at A er et slikt selskap som ordlyden viser til, ettersom bestemmelsen i sktl. § 10-40 bl.a. viser til «partrederi». Det er heller ikke tvilsomt at avtalen mellom de norske deltakerne og B innebærer en overføring av andeler i A fra «deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 ‑ eller 2-2» (de norske deltakerne) til «deltaker som ikke har slik skatteplikt» (B).

Etter sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav a omfatter skatteplikten gevinst på bl.a. skip og fartøy, jf. henvisningen til sktl. § 14-41. Bokstav e i samme bestemmelse omfatter "immaterielle eiendeler". Latent gevinst på fartøyet Skip 1 og de to nybyggingskontraktene på skip vil dermed være omfattet av ordlyden i sktl. § 9-14, og skal således komme til beskatning ved uttak fra norsk beskatningsområde.

En slik fortolkning vil også fullt og helt være i samsvar med formålet bak bestemmelsen. Det vises til Prop. 112 L (2011-2012), som omhandler visse presiseringer i sktl. § 9-14, blant annet når det gjelder andeler i deltakerfastsatte selskaper som overdras til utlendinger uten skatteplikt til Norge. Det siteres følgende fra punkt 2.3.2 på side 23 (Serleg om skattlegginga ved uttak av objekt i deltakarlikna selskap i form av sal av partar o.a.):

"Omsyna som ligg bakom dei generelle reglane om skattlegging ved uttak av objekt frå norsk skattleggingsområde, jf. skattelova §§ 9-14 og 14-27, gjer seg gjeldande også i tilfelle der ein eigedel o.a. som er eigd gjennom eit deltakarlikna selskap mister si tilknyting til norsk skattleggingsområde. Dette er aktuelt når eit deltakarlikna selskap driv verksemd i ein annan stat, og har ein eller fleire norske deltakarar. Dersom det ikkje blir gjennomført ei uttaksskattlegging i slike tilfelle, vil latente gevinstar på objekt i det deltakarlikna selskapet, det vil seie eit skattefundament som under andre omstende vil bli skattlagt i Noreg gjennom den jamnlege skattlegginga som blir tilordna deltakarane, aldri komme til skattlegging her. Manglande uttaksskattlegging kan også i nokre høve gjere det mogeleg å tilpasse seg ved å leggje eigedelar inn i deltakarlikna selskap i visse om at parten kan seljast utan skattekonsekvensar, trass i eventuell latent gevinst på eigedelane. Systemet for deltakarlikning, og samanhengen med fritaksmetoden, har som føresetnad at latente gevinstar i deltakarlikna selskap før eller seinare skal reflekterast i den inntekta frå det deltakarlikna selskapet som blir tilordna norske deltakarar. Utan skattlegging etter skattelova § 9-14 i situasjonar som nemnt, svikter denne føresetnaden."
(understreket av skattekontoret)

Formålet med reglene er altså å sikre det norske skattefundamentet ved at latente gevinster kommer til beskatning når eiendeler – eller som i foreliggende tilfelle, en forholdsmessig andel av selskapets eiendeler – gjennom overføring av andeler til utlending uten skatteplikt til Norge ikke lenger er omfattet av norsk beskatningsområde.

Selskapet har påpekt at det som partrederi ikke har mulighet til å innhente egenkapital gjennom en rettet kapitalforhøyelse, slik som eksempelvis aksjeselskap kan gjøre. Det er derfor urimelig å beskatte de norske deltakerne som om skipet var solgt, når formålet var å innhente finansiering til de to nybyggene ved tilførsel av utenlandsk kapital.

Skattekontoret forstår selskapets argumentasjon slik at de norske deltakernes kapitalinnskudd i A må ses i sammenheng med den etterfølgende overføringen av andeler til B, og at dette i realiteten må anses som en kapitalforhøyelse med utenlandsk kapital i A.

Skattekontoret vil for det første påpeke at den skatterettslige behandlingen må ta utgangspunkt i de faktiske disposisjonene som er gjennomført. For det annet ville den skattemessige løsningen dersom B i stedet hadde ervervet sine andeler gjennom et kapitalinnskudd, og ikke ved overføring av andeler fra de norske deltakerne, blitt den samme. Det vises til at også en slik disposisjon ville medført at deler av As eiendeler var tatt ut av norsk beskatningsområde, med beskatning av latente gevinster som resultat. Det vises også her til sktl. § 9-14 annet ledd fjerde punktum, men nå bokstav b:

"Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. (…)
b. når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge, slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen." (understreket av skattekontoret)

Det er også anført at en beskatning av de norske deltakerne vil komme i konflikt med formålet bak sktl. § 2-34, som på visse vilkår unntar inntekter fra utenlandskeide skip under norsk drift fra beskatning.

Skattekontoret er ikke enig i at argumentet om utenlandsk finansiering er relevant ved fortolkningen av sktl. § 9-14. Det vises dessuten til at formålet bak sktl. § 2-34 ivaretas også i foreliggende tilfelle, jf. at B som utenlandsk deltaker ikke er skattepliktig til Norge for inntekter fra sin andel i A. At latente gevinster tilknyttet As driftsmidler beskattes på de norske deltakernes hender, endrer ikke dette.

Det kan heller ikke ha betydning hvilke bakenforliggende årsaker en deltaker har for sin investering, jf. fremhevingen av B's rolle som finansiell aktør. Det avgjørende må være at den utenlandske investoren blir en reell deltaker i selskapet med i hovedsak de samme rettigheter og forpliktelser knyttet til selskapets overskudds-/underskuddsandel, utdelinger mv. som de øvrige deltakerne. At B har en salgsopsjon på å selge andelen tilbake til de norske deltakerne til en pris lik 100 % av markedsverdien (net asset value) etter 10 år, eventuelt til xx % av markedsverdien etter 5 år, endrer ikke på at B er deltaker i A. Ei heller vil avtalen om begrensning i B’s eventuelle kapitalinnskudd i selskapet til maksimalt Valuta1 […]. («equity cap») ha betydning. Skattekontoret er således ikke enig i at et eventuelt finansielt motiv bak investeringen har rettslig relevans ved fortolkningen av sktl. § 9-14.

Uten at det har betydning for saken, vil skattekontoret likevel vise til følgende sitat fra side 3 i salgsavtalen av [dd.mm.åååå], som underbygger at B har til hensikt å innta en strategisk eierinteresse i A:

[…]

Skattekontoret har etter dette kommet til at det skal fastsettes beskatning i A ved uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde etter sktl. § 9-14 i foreliggende tilfelle. Dette følger av at saksforholdet faller direkte inn under ordlyden i bestemmelsen. Foreliggende tilfelle vil også være i kjernen av formålet bak reglene, jf. sitatet ovenfor fra forarbeidene."

5.2 Fastsettelse av uttaksgevinsten

Skattekontoret har vurdert fastsettelsen av uttaksgevinsten som følger i sin redegjørelse til sekretariatet:

«[5.2.1] Innledning

Etter sktl. § 9-14 tredje ledd fremgår det at skatteplikten er knyttet til bl.a. fysiske driftsmidler (bokstav a) og immaterielle eiendeler (bokstav e). Skattekontoret legger til grunn at de aktuelle eiendelene i A som skal inngå i inntektsoppgjøret omfatter samtlige driftsmidler i selskapet. Dette vil først og fremst gjelde skipet Skip 1 og de to nybyggingskontraktene på skip som ble inngått i [åååå]. I tillegg vil det også gjelde andre eiendeler og merverdier som medvirker til selskapets resultater, herunder utleiekontraktene og eventuell goodwill.

Videre er det ikke tvilsomt at ovennevnte driftsmidler er knyttet til As virksomhet, og at vilkåret i sktl. § 9-14 femte ledd – som betinger at gevinsten på uttakstidspunktet ville vært skattepliktig som fordel vunnet ved virksomhet etter sktl. § 5-30 første ledd ved en faktisk transaksjon – er oppfylt.

Ved beregningen av skattepliktig gevinst på eiendelene skal utgangsverdien fastsettes til «markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted», jf. sktl. § 9-14 åttende ledd. Dersom det ikke foreligger en kjent markedsverdi, skal verdien etter bestemmelsens annet punktum fastsettes ved skjønn. Spørsmålet er etter dette hva som er markedsverdien av Skip 1, nybyggingskontraktene og utleiekontraktene i [mm.åååå], herunder eventuell goodwill og andre immaterielle verdier i selskapet.

A har anført at man ikke kan ta utgangspunkt i vederlaget som B betalte ved erverv av xx % andelen. Bakgrunnen for dette er bl.a. at vederlaget for andelen er basert på takster fra [årstid åååå], og dermed ikke gir uttrykk for markedsverdien av skipet på uttakstidspunktet den [dd.mm.åååå]. Det er i den anledning anført at meglertakstene på skipet viser en markant nedgang i verdi i løpet av [åååå], og at man basert på et forsiktighetsprinsipp bør ta utgangspunkt i takstene ved årsslutt [åååå], eventuelt beregne verdien etter et lineært fall basert på takstene fra G pr. [dd.mm.åååå] og [dd.mm.åååå]. Videre hevdes det at B er en finansiell aktør som var mer opptatt av fremtidig inntjening enn faktiske verdier på de enkelte eiendelene, at B kjøpte en "pakke" hvor en viktig forutsetning var at C var bestyrende reder, samt at skattekontoret ikke har tatt hensyn til at equity capen og put-opsjonen påvirker prisen på andelen. Selskapet er også av den oppfatning at vederlaget for andelen uansett ikke kan anvendes som implisitt verdi for As eiendeler, da markedsverdien av disse skal vurderes på "stand‑alone" basis som om eiendelene var solgt enkeltvis fra A.

[5.2.2] Om vederlaget for xx % andelen gir uttrykk for markedsverdien

I foreliggende tilfelle er det inngått en avtale mellom de norske deltakerne og B om overføring av andeler som til sammen utgjør xx % av A. Det er opplyst at avtaleforhandlingene startet [årstid åååå], men at endelig avtale først ble inngått med bindende virkning den [dd.mm.åååå], og gjennomført den [dd.mm.åååå]. Vederlaget for andelen ble satt til Valuta1 […], men med enkelte justeringer i avtalevilkårene som skattekontoret kommer nærmere tilbake til nedenfor.

Skattekontoret legger til grunn at avtalen er inngått mellom uavhengige parter, og at B forut for avtaleinngåelsen har fått seg forelagt alle relevante opplysninger knyttet til As eiendeler, forpliktelser, inngåtte avtaler mv. Etter skattekontorets oppfatning må dermed overdragelsen av eierandelene på tilsammen xx % anses å være inngått på markedsmessige betingelser, og hvor vederlaget på Valuta1 […] pr. definisjon utgjør den aktuelle markedsverdien av eierandelen. Denne verdien må etter skattekontorets oppfatning som et klart utgangspunkt legges til grunn ved fastsettelsen av utgangsverdien på As eiendeler og forpliktelser.

Skattekontoret holder det åpent om denne verdien allerede kan anses som "en kjent markedsverdi" etter bestemmelsen om fastsettelse av utgangsverdi i sktl. § 9-14 åttende ledd. Alternativt må vederlaget inngå i det skjønnet som skal fastsettes i mangel av slik kjent markedsverdi, jf. "fastsettes denne ved skjønn".

A har anført at B er en finansiell aktør, at B var opptatt av fremtidig inntjening, og at det sentrale var å kunne regne hjem finansieringscaset. Det hevdes også at B som Land 2sk investor vil kunne akseptere et lavere nivå på avkastningen enn en norsk aktør.

Skattekontoret forstår ovennevnte anførsler slik at B nærmest har betalt mer for andelen enn hva en annen uavhengig part ville gjort, og at vederlaget på Valuta1 […] dermed ikke er representativt for markedsverdien av A.

Etter skattekontorets oppfatning kan ikke disse anførslene føre frem. B er en uavhengig part som på samme måte som de øvrige deltakerne tar del i eventuell verdistigning, samtidig som man har risiko for at investeringen går tapt. At B også har sett hen til fremtidig inntjening, underbygger bare det som må være åpenbart når en uavhengig aktør skal foreta en betydelig investering i et selskap som utøver virksomhet innen skipsfart, og som har lange utleiekontrakter på skipene. Når det gjelder anførselen om et lavt Land 2sk rentenivå, viser skattekontoret til at investeringen er gjort i Valuta1. Dette er en alminnelig valuta for slike transaksjoner, hvor risiko og forventet rentenivå til denne valutaen vil påvirke prisingen. Det er også uklart hva som er relevansen av at en deltaker eventuelt er en finansiell aktør. Selv om dette etter skattekontorets oppfatning ikke har betydning, viser skattekontoret til sitatet fra salgsavtalen hvor det fremgår at B's hensikt med investeringen er "to become a strategic partner and investor". Så langt skattekontoret kan skjønne må dette være motsatsen til å være en finansiell aktør.

Skattekontoret vil avslutningsvis påpeke at det ikke i noen av de innsendte avtalene fremgår at B har en vesentlig annen interesse i A enn de øvrige deltakerne. Ei heller er det sannsynliggjort at B har et betydelig lavere avkastningskrav enn det som er vanlig, eller at fokuset for B var å oppnå "en avkastning noe over rentenivå".

[5.2.3] Betydningen av "equity capen" og "put-opsjonen"

Vederlaget på Valuta1 […] må imidlertid korrigeres dersom de øvrige avtalevilkårene knyttet til overdragelsen av andelen isolert sett innebærer mer- eller mindreverdi for en av partene. Som del av avtalevilkårene ble det inngått en såkalt equity cap og put-opsjon mellom partene. Equity capen innebærer at B sine potensielle, fremtidige innbetalinger av kapitalinnskudd til A er begrenset til maksimalt Valuta1 […]. Put-opsjonen gir B en rett til å selge andelene tilbake til de norske deltakerne til henholdsvis xx % av markedsverdien (net asset value) etter 5 år, eller til 100 % av verdien etter 10 år. Videre var det avtalt at B, i tillegg til vederlaget på Valuta1 […], skulle betale ytterligere to beløp på Valuta1 […] dersom utleien av Skip 1 ble forlenget av leietaker på visse gunstige avtalevilkår for A.

Både equity capen og put-opsjonen er avtalevilkår som er i favør av B, og som dermed forutsetningsvis har økt det samlede vederlaget som B har måttet betalt for andelen. Markedsverdien av andelen uten disse avtalevilkårene vil således trekke i retning av en verdi som er lavere enn det avtalte vederlaget på Valuta1 […]. På den annen side vil det betingede tilleggsvederlaget på inntil Valuta1 […] trekke i motsatt retning. Spørsmålet er etter dette hva vederlaget ville vært uten disse tilleggsvilkårene.

Når det gjelder equity capen, er det i prospektet av [dd.mm.åååå] (utarbeidet av C) lagt til grunn at det er liten sannsynlighet for at denne vil komme til anvendelse, jf. pkt. 5:

"There is very little, if any, probability that there will be additional equity needs in excess of Valuta1 […] for a xx % share"

Skattekontoret legger til grunn at equity capen har en viss verdi, men at denne ikke er betydelig.

Skattekontoret kan heller ikke se at vilkårene i put-opsjonen vil påvirke verdien av andelene i noen særlig grad. Det vises til at salgsopsjonen ikke gir B noen rett til høyere verdi enn selskapets markedsverdi på de fremtidige tidspunktene for opsjonsutøvelsen, henholdsvis 5 og 10 år frem i tid. Skattekontoret viser til «Investment Agreement» hvor det i punkt 3.3 fremgår at ved utøvelsen av put-opsjonen skal verdien av selskapets skip fastsettes til gjennomsnittet av 5 meglertakster, hvor det ses bort fra den laveste og høyeste verdien.

Selv om vilkårene for tilleggsvederlaget på inntil Valuta1 […] senere de facto ikke ble oppfylt, og de norske deltakerne dermed ikke oppnådde et høyere vederlag, vil en slik resultatavhengig rettighet vurdert på avtaletidspunktet isolert sett trekke i retning av at rettigheten har en verdi. Dette tilsier et noe høyere vederlag på andelen.

Etter skattekontorets oppfatning vil ingen av de ovennevnte tilleggsvilkårene utgjøre noen verdi av betydning hver for seg. Skattekontoret finner heller ikke at verdien av equity capen og put‑opsjonen holdt opp mot det betingede tilleggsvederlaget, i sum tilsier at vederlaget må justeres den ene eller andre veien. Skattekontoret fastholder således at markedsmessig verdi av xx % andelen av A tilsvarer Valuta1 […] også uten tilleggsvilkårene.

[5.2.4] Om exit-beskatningen omfatter en forholdsmessig andel av virksomheten

A har anført at man ikke utelukkende kan se hen til estimater som fremkommer i tilknytning til overføringen av andelene. Det fremheves bl.a. at B kjøpte en "pakke" hvor det var en viktig forutsetning at C var bestyrende reder, men at dette er forhold som ikke påvirker verdien av eiendelene i A.

Skattekontoret er ikke enig i en slik betraktning. Andelsprisen gir uttrykk for markedsverdien av A og omfatter således samtlige eiendeler, forpliktelser og kontraktsforhold i selskapet, herunder også management- og disponentavtaler, utleieavtaler, nybyggingskontrakter etc. Hvordan verdien fordeler seg på disse elementene, har som utgangspunkt ingen betydning for exit-beskatningen når A ikke har eiendeler som er skattefrie etter sktl. § 9-14 fjerde ledd bokstav b (aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden). Det vises til omtalen av exit-beskatning tilknyttet immaterielle eiendeler i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.4.6 på s. 55:

"Immaterielle eiendeler er alle driftsmidler mv. som ikke er fysiske driftsmidler, det vil si patenter, varemerker, opphavsretter, fagkunnskap (know-how), ervervet og egenutviklet forretningsverdi (goodwill) osv. Både egenutviklede og ervervede immaterielle driftsmidler omfattes. I tilfeller der en virksomhet overføres til et annet land på en slik måte at alle driftsmidler knyttet til virksomheten mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, vil den egenutviklede forretningsverdien kunne finnes som restverdien av virksomheten når verdien av alle andre eiendeler knyttet til virksomheten er trukket fra." (understreket her)

Etter skattekontorets oppfatning kan det ikke være tvilsomt at også As kontraktsforhold vil være omfattet av skatteplikten, og at verdivurderingen ikke skal begrenses til hva man ville oppnådd ved salg av hver enkelt eiendel på "stand-alone" basis. I foreliggende tilfelle er xx % av As virksomhet overført ut av norsk beskatningsområde, hvilket medfører at det er verdien av virksomheten som sådan som danner grunnlaget for beskatningen. Som det fremgår av drøftelsen ovenfor, vil vederlaget for xx % andelen nettopp gi uttrykk for en tilsvarende andel av markedsverdien av denne virksomheten når avtalen er inngått mellom uavhengige og profesjonelle parter. Vederlaget for andelen vil derfor etter skattekontorets oppfatning utgjøre grunnlaget for fastsettelsen av utgangsverdien på As eiendeler og forpliktelser.

I As klage av [dd.mm.åååå] er det på s. 6 anført at sitatet fra forarbeidene knytter seg til et tilfelle hvor en virksomhet de facto overdras, og at det i foreliggende tilfelle ikke skal foretas exit-beskatning av virksomheten som sådan (goodwill mv.) da alle eiendeler er i behold i A på samme måte som før andelene ble overført til B.

Anførselen må så langt skattekontoret kan se bero på en misforståelse av reglene. Det følger av sktl. § 9-14 første ledd annet punktum at exit-reglene ikke kommer til anvendelse "ved overføringer som innebærer realisasjon". Bakgrunnen er at slike realisasjoner omfattes av skattelovens ordinære regler. Med andre ord vil en faktisk overdragelse av eiendeler og virksomhet utelukke at exit-reglene kommer til anvendelse. Sitatet fra forarbeidene knytter seg til situasjoner som tvert om ikke omfatter realisasjon: Den aktuelle eiendelen er i behold i selskapet, men eiendelen er av ulike årsaker ikke lenger omfattet av norsk beskatningsområde. I foreliggende tilfelle er den skatteutløsende hendelsen knyttet til de norske deltakernes overføring av andelene til en utlending uten skatteplikt til Norge.

Beskatningen vil etter dette prinsipielt bli den samme uavhengig av hvilke driftsmidler As verdier kan allokeres til, når samtlige eiendeler er omfattet av skatteplikten i sktl. § 9‑14 tredje ledd. Hvorvidt markedsverdien av A er knyttet til skip, utleiekontrakter eller goodwill, har således ikke betydning for hverken omfanget av skatteplikten eller beregningen av samlet gevinst. For samtlige eiendeler anses en forholdsmessig andel tilsvarende xx % tatt ut av norsk beskatningsområde.

For ordens skyld vil skattekontoret tillegge at exit-bestemmelsen i sktl. § 9-14 ikke oppstiller vilkår knyttet til hvorvidt den aktuelle eiendelen kan tenkes å inngå i en fremtidig transaksjon fra A, jf. klagen øverst på s. 7.

[5.2.5] Øvrige anførsler

Når det gjelder meglertakstene knyttet til skipet Skip 1, vil skattekontoret bemerke at dette er estimater over antatt omsetningsverdi i markedet, og at skipet er «free of charter commitments». Dvs. at takstene ikke inkluderer eventuell merverdi av utleiekontrakten på skipet.

Videre vil de 10-årige time charter-kontraktene på nybyggingskontraktene påvirke fremtidige inntektsestimater i A, og derigjennom også det gevinstoppgjøret som skal foretas på uttakstidspunktet.

Hvorvidt utleieavtalene skal verdsettes sammen med skipet/nybyggingskontraktene, eller vurderes som separate immaterielle eiendeler, vil som nevnt ovenfor ikke ha betydning for beregningen av netto gevinst. En eventuell separat verdsettelse av utleieavtalene vil i så fall være omfattet av sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav e som «immaterielle eiendeler». Ved verdsettelsen av nybyggingskontraktene og utleiekontraktene, enten separat eller under ett, vil verdien måtte settes til hva en uavhengig part ville betalt. Denne verdien kommer nettopp til uttrykk gjennom vederlaget B betalte for xx % andelen, og underbygger at det er knyttet merverdi til nybyggingskontraktene og/eller utleiekontraktene.

A har videre anført at prisingen av andelene ikke er relevant når det gjelder gevinstbeskatningen etter sktl. § 9-14, fordi det sentrale ved prisingen av andelene vil være estimat over fremtidige inntektsstrømmer. Det hevdes at sktl. § 9-14 kun hjemler beskatning av latente gevinster og tap, hvilket etter As oppfatning innebærer at fremtidige inntektsstrømmer fra f.eks. time charter avtaler ikke er relevante.

Skattekontoret er ikke enig i at det er et motsetningsforhold mellom latente gevinster og prising basert på fremtidig inntjening. Det er etter skattekontorets oppfatning ikke tvilsomt at estimerte fremtidige kontantstrømmer vil ha betydning for vurderingen av hva som er markedsverdi for flere av de eiendelene som er omfattet av skatteplikten i sktl. § 9-14. Særlig vil dette gjelde immaterielle eiendeler. I tilknytning til et eksempel på flytting av immaterielle eiendeler over landegrensene, er det uttalt følgende i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.4.6:

"Et praktisk eksempel på dette er at et gründerselskap utvikler et patent i Norge, som får en høy verdi på grunn av forventede fremtidige inntekter ved utnyttelsen av patentet." (uthevet her)

Skattekontoret kan ikke gi [sin] tilslutning til As anførsel om at skipsverdiene falt betydelig fra [årstid åååå] og frem til andelene ble overført B i [mm.åååå], mens det ikke har vært noen verdiendring i det samme tidsrommet på de 10-årige time charter kontraktene. Verdien av et driftsmiddel vil på generelt grunnlag avhenge av de inntekter eiendelen vil generere i fremtiden.

Skattekontoret finner videre at påstanden om at C har inngått en tilsvarende time charter kontrakt på samme nivå nærmere to år senere enn det aktuelle verdsettelsestidspunktet, ikke har relevans for saken. Det er forholdene på verdsettelsestidspunktet som skal bedømmes.

[5.2.6] Beregning av exit-gevinst

I As e-post av [dd.mm.åååå] fremgår det at vederlaget på Valuta1 […] for xx % andelen tilsvarer en implisitt verdi av Skip 1 tilsvarende Valuta1 […] på 100 % basis, og Valuta1 […] for hver av nybyggingskontraktene. Skattekontoret legger til grunn at de implisitte verdiene også omfatter andre verdiskapende elementer i A, herunder eksempelvis inngåtte utleiekontrakter, men at det er uten skattemessig betydning hvorvidt disse anses som egne immaterielle eiendeler, eller som del av skipet og/eller nybyggingskontraktene. Som nevnt ovenfor antar skattekontoret at dette som et utgangspunkt gir et korrekt bilde av markedsverdien på eiendelene, jf. at dette er basert på en transaksjon mellom uavhengige parter.

Skattekontoret legger imidlertid på samme måte som i vedtaket av [dd.mm.åååå], til grunn at verdien av Skip 1 utgjør Valuta1 […] (NOK […]) inklusive eventuell merverdi knyttet til utleiekontrakten. Skattemessig gevinst ble i nevnte vedtak beregnet til NOK […].

I klagen er det påpekt at markedsverdien på skipet må reduseres med estimert salgskommisjon på x % ettersom et faktisk salg av skipet ville blitt håndtert av en megler. Normalt vil en verdi fastsatt ved skjønn også inkludere eventuelle salgskostnader, med den følge at slike kostnader ikke skal komme til reduksjon i skjønnet. I foreliggende tilfelle er imidlertid verdien av skipet utledet av vederlaget som ble avtalt ved overføring av andeler i A, hvilket kan tilsi at det tas høyde for estimerte kostnader til salgskommisjon som normalt dekkes av selger. Skattekontoret legger dette til grunn slik at gevinsten reduseres med NOK […]. Korrigert gevinst blir dermed NOK […].

Gevinsten på nybyggingskontraktene ble i vedtaket av [dd.mm.åååå] beregnet til samlet NOK […]. Beregningen er basert på en markedsverdi på Valuta1 […] pr. skip, mens avtalt kontraktspris med verftet var Valuta1 […]. I klagen påpekes det at A på uttakstidspunktet hadde innbetalt Valuta1 […] til verftet. Ved salg av kontraktene ville kjøper måtte refundert beløpet. Dette medfører et valutatap på NOK […] som det ikke er tatt hensyn til. Tapet skyldes differansen mellom valutakurs NOK/Valuta1 på […] på innbetalingstidspunktet og NOK/Valuta1 […] på uttakstidspunktet den [dd.mm.åååå]. Korrigert gevinst blir dermed NOK […].

Samlet exit-gevinst på 100 % basis utgjør etter dette NOK […] ([…] + […].

På bakgrunn av størrelsen på de beregnede gevinstene ovenfor, vil ikke begrensningene for terskelbeløp i FIN § 9-14-2 komme til anvendelse, jf. grensene på 5 millioner kroner i gevinst/tap for fysiske driftsmidler omfattet av sktl. § 9-14 tredje ledd bokstav a, og 1 million kroner for gevinst/tap på eiendeler i bokstav b-e.

Det følger av sktl. § 14-27 at gevinst på eiendel eller forpliktelse som nevnt i reglene om exit-beskatning i sktl. § 9-14 tredje ledd tas til inntekt siste dag før eiendelen eller forpliktelsen ble tatt ut av norsk beskatningsområde. Gevinsten skal dermed tidfestes fullt ut i [åååå].

Exit-inntekt fordelt på As deltakere som er underlagt skattelovens ordinære beskatningsregler, blir etter dette redusert fra NOK […] i vedtaket av [mm.åååå] til NOK […].

Fordelingen blir som følger:

[Tabell 2]

[5.2.7] Konklusjon

Exit-inntekt for inntektsåret [åååå] til fordeling på de ordinært beskattede deltakerne fastsettes til NOK […].»

6.    Sekretariatets vurderinger

6.1 Konklusjon

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at selskapets klage tas delvis til følge.

Samlet uttaksgevinst for inntektsåret [åååå] til fordeling på de ordinært beskattede deltakerne i A fastsettes til NOK […], jf. Tabell 2 under punkt 5.2.6 over.

6.2 Innledning og formelle forhold

Klager i dette tilfellet er det deltakerfastsatte selskapet A (heretter benevnt A eller selskapet), som forut før oppkjøpet foretatt av B i [åååå] hadde xx deltakere hvorav x deltakere var rederibeskattet (xx % av samlede eierandeler) og en deltaker (med x % eierandel) var utenlandsk. Dette innebærer at xx % av A var eid av norske selskaper, gjenstand for ordinær beskatning i Norge.

Det Land 2ske selskapet B kjøpte i [åååå] opp xx % av A med den effekt at hver av de opprinnelige xx deltakerne fikk redusert sin eierandel forholdsmessig. Som en følge av at B er et utenlandsk selskap uten skatteplikt til Norge, ble xx % av de underliggende eiendelene i A ansett som tatt ut fra norsk beskatningsområde etter skatteloven § 9-14 som en følge av B sin erverv av andeler i A.

Det deltakerfastsatte selskapet (A) har klageadgang etter skatteforvaltningsloven § 13-2 annet ledd.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er rettidig, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd, og tas opp til behandling. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

6.3 Kort om skatteloven § 9-14 og spørsmålene i saken

Det fremgår av skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum at eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler selskap som nevnt i skatteloven § 10-40, herunder partrederi, anses tatt ut av norsk beskatningsområde:

1. ved overføring av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 [det vil si deltaker som er skattepliktig til Norge som bosatt/hjemmehørende] til deltaker som ikke har slik skatteplikt og
2. når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen

Regler om beregning av uttaksgevinsten fremgår av skatteloven § 9-14 tredje til og med åttende ledd. Gevinsten skal beregnes som om eiendelen eller forpliktelsen var realisert til markedsverdi siste dag før uttakstidspunktet, jf. første og åttende ledd.

Spørsmålet i saken er det for det første spørsmål om vilkårene for beregning av uttaksgevinst er oppfylt, jf. skatteloven § 9-14 første og annet ledd.

Om det er hjemmel for beregning av uttaksskatt i et tilfelle som foreliggende, vil bero på om de norske deltakerne har overført andeler i A til den utenlandske deltakeren B i skattemessig forstand, jf. skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav a. Alternativt vil det være hjemmel for beskatning dersom en eiendel eller forpliktelse i A på annen måte har mistet tilknytningen til Norge, slik at  norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen, jf. skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav b. Sekretariatet vil i punktene 6.4 til 6.6 behandle spørsmålet om det foreligger uttak av eiendeler etter skatteloven § 9-14 i angjeldende sak.

Forutsatt at det er hjemmel for å fastsette uttaksgevinst, oppstår det flere spørsmål knyttet til beregningen av gevinsten, jf. skatteloven § 9-14 tredje til åttende ledd. Det er et sentralt spørsmål om det er virksomheten som sådan som skal verdsettes, eller de enkelte eiendeler (og forpliktelser) – og hvilken praktisk forskjell dette eventuelt innebærer. Dernest oppstår det en rekke spørsmål knyttet til hvilke eiendeler som skal inngå i verdsettelsen og verdsettelsen av de enkelte eiendelene, hver for seg eller som en integrert del av en igangværende virksomhet. Nevnte spørsmål vil bli behandlet i punkt 6.7 under.

6.4 Spørsmål om det er overført en andel i A og/eller As virksomhet

6.4.1 Hovedanførsel og vurderingstema

A har anført at formålet med transaksjonen, som formelt er gjennomført ved at den utenlandske investoren B ble deltaker med en xx %-andel i A, var å skaffe finansiering, og at ingen eiendeler eller forpliktelser i realiteten ble solgt. Selskapet har også anført at det ikke foreligger noe salg av virksomhet.

Det er noe uklart om A med dette mener at B ikke er blitt deltaker i A i skattemessig forstand.

Sekretariatet finner uansett grunn til å vurdere nærmere om B må anses å ha blitt deltaker i A, slik at det er skjedd en overdragelse av andel, jf. skatteloven § 9-14 første og annet ledd.

Slik sekretariatet ser det, vil B, dersom det skal anses som deltaker i A, også måtte anses å ha blitt deltaker i As virksomhet, ettersom et selskapsforhold innebærer en felles virksomhet, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, jf. selskapsloven § 1-1 første ledd. Innholdet i selskapsbegrepet vil bli utdypet nærmere i forbindelse med drøftelsen av om B må anses å ha blitt deltaker i A. 

Dersom B ikke skal bli ansett som deltaker i A i tråd med de formelle forhold, må dette, etter sekretariatets vurdering, bygge på:

• at selskapet kun deltar i en del av den virksomheten som utøves av A, eller
• at selskapet ikke anses å delta i den virksomheten som utøves i A, men kun er en finansiell interessent.

I det førstnevnte tilfellet må det eventuelt anses å være etablert et deltakerfastsatt selskap hvor A og B er deltakere.

Skattekontoret har i vedtak datert [dd.mm.åååå] og i redegjørelsen til sekretariatet datert [dd.mm.åååå] lagt til grunn at det avgjørende er at den utenlandske investoren B har blitt en blitt reell deltaker i A med i hovedsak de samme rettigheter og forpliktelser knyttet til selskapets overskudds-/underskuddsandel, utdelinger mv. som de øvrige deltakerne.

Sekretariatet er enig i skattekontorets tilnærming, men anser at As anførsler i klage innbyr til en nærmere vurdering av om det er skjedd en reell skattemessig overføring av andeler til en deltaker som ikke er skattepliktig til Norge, slik skatteloven § 9-14 forutsetter.

Sekretariatet vil i det følgende foreta en nærmere vurdering av om B må anses å ha blitt deltaker i A, eller kun anses som deltaker i deler av virksomheten, eller som en finansiell interessent. 

6.4.2 Formell og praktisk håndtering av investeringen i A

Den fremlagte "Transaction Agreement" mellom deltakerne i A og B gjelder "the sale and purchase of xx % of the Sellers' partnership interests" i A.

Følgende fremgår innledningsvis av avtalen:

"Each of the Sellers wishes to sell xx % of its respective ownership interest in the Company [...], and the Purchaser wishes to acquire a xx % ownership interest in the Company constituting all of the Partnership Sale interests in order to become a strategic partner and investor alongside the Company's major shareholder, […]."

Avtalen omhandler med andre ord overdragelse av andeler ("partnership interests") fra de norske deltakerne i A til den utenlandske investoren B.

Det er, slik sekretariatet forstår det, ikke bestridt at B har fremstått som eier av en xx %‑andel fra og med [mm.åååå], både selskaps- og skatterettslig. Herunder er det ved levering av selskaps- og deltakeroppgaver lagt til grunn at xx % av netto overskudd/underskudd skal tilordnes B.

Sekretariatet bemerker at nevnte forhold i utgangpunktet taler for at B har blitt skattemessig eier av en xx %-andel i A, at avtalen mellom partene eksplisitt snakker om kjøp og salg av "partnership interests", og at partene både i selskapsrettslig og skattemessig sammenheng har forholdt seg som om B er deltaker på linje med de øvrige deltakerne i A. Det må slik sekretariatet ser det kreves klare holdepunkter for noe annet dersom B allikevel ikke skal anses som deltaker. Det er i denne sammenheng et grunnleggende skatterettslig prinsipp at beskatningen i utgangspunktet skal bygge på de underliggende privatrettslige realiteter, jf. for eksempel Skatte-ABC 2021, stikkord "Eierbegrepet", punkt 2 "Betydningen av det privatrettslige eierbegrepet".

Sekretariatet vil i det følgende vurdere om det foreligger forhold som tilsier at B for skattemessige formål likevel ikke skal anses som deltaker i A i tråd med de formelle forhold.

6.4.3 Nærmere om hva som anses som selskapsdeltakelse

Skatteloven inneholder ikke nærmere regler om hva som anses som deltakelse i et partrederi eller annet selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter reglene i skatteloven § 10-40 flg. Dette fremgår av lovgivningen som regulerer de ulike selskapstypene. "Partrederi" er definert på følgende møte i sjøloven § 101:

"Med partrederi forstås selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet. Som partrederi regnes også sameie i skip som etter avtale mellom sameierne skal brukes til rederivirksomhet for felles regning. (sekretariatets understrekning)"

"Selskap" er ikke nærmere definert i sjøloven. Av selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, jf.  § 1-1 første ledd fremgår det at det med "selskap" anses å foreligge i selskapslovens forstand menes "når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlede forpliktelser".

Sekretariatet legger til grunn at definisjonen av "selskap" må kunne legges til grunn også for partrederier. Det vises i denne sammenheng til at "selskap" har et fast meningsinnhold, og at det fremgår uttrykkelig av selskapsloven § 1-1 fjerde ledd at loven ikke skal gjelde for partrederier. Sistnevnte unntaksregel ville ikke vært nødvendig dersom partrederier ikke i utgangspunktet hadde falt inn under lovens anvendelsesområde.

En nærmere beskrivelse av hva som er ansett å ligge i at det må foreligge en felles virksomhet, fremgår av forarbeidene til selskapsloven, Ot.prp. nr. 47 (1984-1985), punkt II, 2.2 Selskapsbegrepet:

"Begrepet "virksomhet" er velkjent i norsk rett, såvel fra selskapsrettens og skatterettens som fra andre rettsområder. Når begrepet skal bestemmes i relasjon til selskapsloven, vil de tradisjonelle kriterier kunne gi veiledning. Det må således foreligge en aktivitet eller et handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet, i motsetning til enkelthandlinger eller mer avgrensete handlingskomplekser. Videre må aktiviteten ha økonomisk karakter, i motsetning til aktivitet med ideelt og annet ikke økonomisk formål. Endelig må den felles aktivitet mellom de involverte parter i en ikke uvesentlig grad være integrert til en aktivitet (f.eks. gjennom sameie, felles tjenesteyting etc.).

Videre krever lovutkastet at virksomheten må skje for deltakernes regning og risiko. I dette ligger at deltakerne må være forpliktet til å dekke underskudd på driften av virksomheten og underbalanse i virksomhetens formuesstilling. Uten at det er sagt direkte vil deltakerne på den annen side andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen. En som måtte være interessert i en virksomhet ved å ha krav på betaling uten hensyn til om virksomheten går med overskudd, er ikke "deltaker" i et selskap. Karakteristisk for selskapsdeltakere er altså at de sitter igjen med "resten" til fordeling, enten resten er positiv eller negativ. (sekretariatets understrekninger)"

Forarbeidenes utledning av hva som anses som en felles virksomhet er blant annet lagt til grunn i skattemessig sammenheng i BFU 14/20 (SKD), som gjaldt spørsmål om samdrift i havbruksnæringen etablerte selskap med deltakerfastsetting.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at det vil være avgjørende for om det foreligger en felles virksomhet om (de potensielle) deltakerne:

• over tid utøver en felles, integrert aktivitet,
• er forpliktet til å dekke underskudd og
• mottar en andel av overskudd.

Det må i denne sammenheng trekkes en grense mellom deltakere, som tilordnes en andel av selskapets resultat, og andre interessenter, som mottar betaling uavhengig av om selskapet går med overskudd.

6.4.4 Foreligger det forhold som tilsier at B ikke skal anses som deltaker i A i skattemessig forstand?

I det aktuelle tilfellet er det ikke tvilsomt om at A driver en virksomhet hvor samtlige eiendeler og forpliktelser som har dannet grunnlaget for skattekontorets beregning av uttaksgevinsten inngår.

Spørsmålet er om B er deltaker i (hele) denne virksomheten.

Det må i den forbindelse tas stilling til betydningen av at B, som anført av A i klagen:

• kun hadde et finansielt motiv for sin investering,
• hadde en «put-opsjon», (dvs. en kontrakt som gir kjøperen rett, men ikke plikt til å selge et aktivum til en bestemt pris på en bestemt dato), som innebærer at selskapet kan selge sin andel tilbake til en pris lik 100 % av "Net Asset Value" etter 10 år eller xx % av "Net Asset Value" etter 5 år,
• hadde en «equity cap» som innebærer at selskapet under ingen omstendighet er forpliktet til å skyte inn midler som til sammen overstiger Valuta1 […], og
• måtte samtykke skriftlig til salg/overdragelse av skip, herunder kansellering av byggekontrakter.

Sekretariatet vil i det følgende kommentere hvert av kulepunktene over.

6.4.4.1 Betydningen av at formålet med transaksjonen/investeringen var å finansiere nybygg

Det er anført i klagen at formålet med transaksjonen med B var å skaffe nødvendig finansiering av to nybygg, og ikke å selge deler av skipet Skip 1, som allerede var i drift. Det er videre fremhevet at B var en finansiell aktør.

Skattekontoret har lagt til grunn at investorens motiv ikke har rettslig relevans ved fortolkningen av skatteloven § 9-14. Sekretariatet er enig i at motivet for investeringen i seg selv ikke kan ha betydning for spørsmålet om B skal anses som deltaker i A.

Sekretariatet kan heller ikke se at den fremlagte dokumentasjonen skulle tilsi at B ikke har blitt deltaker i den delen av As virksomhet som omfatter eie og drift av skipet Skip 1, under forutsetning av at selskapet skal anses som deltaker i virksomhet som drives av A.

Den fremlagte "Transaction Agreement" inneholder ingen bestemmelser som skulle tilsi at Bs engasjement i A er begrenset til den delen av rederiets virksomhet som knytter seg til nybyggene. Det fremgår videre av selskapsavtalen for A at rederiets formål er "to own [...] and operate "Skip 1" a Skipstype 1 […], and two new building […] Skipstype 1 […] and […], which are to be delivered from J, Land 1 in [kvartal.ååå] and [kvartal.åååå] ".

Sekretariatet legger etter dette til grunn at det ikke har betydning for vurderingen av om B skal anses som deltaker i A/virksomheten i A, at formålet med transaksjonen var å finansiere nybygg, og at B hadde et finansielt motiv, slik anført av selskapet.

Spørsmålet er da om «put-opsjonen», «equity capen» og/eller samtykkekravet hver for seg eller sett i sammenheng innebærer at B ikke kan anses som skattemessig deltaker i (hele) virksomheten som drives av A.

Dette vil, etter sekretariatets oppfatning, bero på om B tar del i en felles, integrert aktivitet hvor selskapet bærer risiko for resultatet av aktiviteten, jf. Ot.prp. nr. 47 (1984-1985) punkt II, 2.2 Selskapsbegrepet, jf. sitatet i punkt 6.4.3 over.

Spørsmålet er da om de særlige vilkårene som gjelder for B innebærer at B likevel ikke skal anses som deltaker på linje med de øvrige deltakerne i skattemessig sammenheng. Dette vil etter sekretariatets syn bero på om B bærer risiko for resultatet i A, jf. Ot.prp. nr. 47 (1984-1985) punkt II, 2.2 Selskapsbegrepet, hvor det fremgår at det må trekkes en grense mellom deltakere, som tilordnes en andel av selskapets resultat, og andre interessenter, som mottar betaling uavhengig av om selskapet går med overskudd.

6.4.4.2 Betydning av «put-opsjonen»

A har for det første fremholdt at B har en «put-opsjon». Sekretariatet antar at en «put-opsjon» etter omstendighetene, i seg selv eller sett sammen med øvrige omstendigheter, vil kunne innebære at den formelle eieren av en andel, ikke anses som skattemessig eier.

Opsjoners betydning for vurderingen av hvem som skal anses som skattemessig eier av et objekt, har i praksis særlig oppstått i leasingtilfeller. En leaser har etter omstendighetene blitt ansett som eier i tilfeller hvor leaser har plikt til å kjøpe eiendelen, eller hvor opsjonen er altoverveiende sannsynlig at opsjonen vil bli utøvd, jf. for eksempel Skatte-ABC 2021, stikkord "Leasing", punktene 2.3 og 2.4. Dersom leaseren derimot har plikt til å kjøpe gjenstanden til markedsverdi ved utløpet av leasingperioden, og gjenstanden har en ikke ubetydelig markedsverdi ved utløpet av leasing-perioden, anses bortleaseren derimot å ha risikoen for verdinedgang på gjenstanden, og leaseren anses ikke som eier i leasingperioden, jf. Skatte‑ABC 2021, stikkord "Leasing", punkt 2.4.

Praksis knyttet til leasing-tilfellene underbygger at en i tilfeller der det foreligger en opsjon, må se hen til hvem som bærer risikoen for gjenstandens markedsverdi i vurderingen av hvem som er eier av et objekt. Ovennevnte praksis gjelder tilfeller hvor leaser har en kjøps- eller salgsopsjon. Dette skiller seg rent faktisk fra tilfellet hvor formell eier har en «put-opsjon», som i dette tilfellet. Sekretariatet anser likevel at praksis knyttet til opsjoner underbygger at det grunnleggende spørsmålet er hvem som bærer risikoen for verdiutviklingen på det aktuelle objektet. En slik tilnærming er også i samsvar med definisjonen av selskapsforhold, hvor den grunnleggende forutsetningen for at det skal foreligge et selskapsforhold, er at deltakeren bærer risikoen for resultatet – og dermed også verdieffekten på andelen.  

I denne saken har B rett til å selge sin andel i A tilbake til xx eller 100 % av "Net Asset Value", det vil si nettoverdien av As eiendeler etter fradrag for gjeld, etter henholdsvis fem eller ti år. Dette innebærer at B bærer risikoen for As verdiutvikling i den aktuelle perioden. Dette tilsier etter sekretariatets vurdering at B skal anses som deltaker i A frem til B eventuelt utøver «put-opsjonen».

Sekretariatet bemerker for øvrig at det ikke foreligger noen tilbakesalgsplikt for B. B står dermed fritt til å vurdere om det vil utøve «put-opsjonen» etter fem eller ti år. Sekretariatet kan ikke se at det har noen betydning at B rent faktisk har forutsatt at de vil selge andelen tilbake senest etter ti år. Siden salgssummen vil være avhengig av markedsverdien, vil B uansett bære risikoen for over-/underskudd i perioden frem til utøvelse av opsjonen.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at «put-opsjonen» ikke tilsier at B ikke skal anses som skattemessig eier av en andel i A.

6.4.4.3 Betydning av «equity capen»

A har videre anført at B har en «equity cap» som innebærer at de under ingen omstendighet er forpliktet til å skyte inn midler som til sammen overstiger Valuta1 […] i A. Slik sekretariatet forstår det, har de øvrige deltakerne i A ikke en tilsvarende beløpsmessig begrensning på sine innskuddsforpliktelser. 

Sekretariatet legger til grunn at det avgjørende for om en interessent skal anses som deltaker i et selskapsforhold, er om vedkommende bærer risiko for over- og underskudd i selskapet, jf. selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, jf.  § 1-1 første ledd og Ot.prp. nr.47 (1984-1985) punkt II, 2.2 Selskapsbegrepet, jf. punkt 6.4.3 over.

Det er, etter sekretariatets vurdering, uten betydning for vurderingen av om det foreligger et selskapsforhold om alle deltakere bærer samme økonomiske risiko.

At den enkelte deltakers risiko kan være beløpsmessig begrenset, underbygges av reglene for kommandittselskap i selskapsloven kapittel 3, jf. § 1-2 første ledd bokstav e hvor det fremgår at et kommandittselskap er "et selskap hvor minst en deltaker har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser og minst en annen deltaker har begrenset ansvar med en fastsatt sum for selskapets forpliktelser uten å være stille deltaker". 

Sekretariatet bemerker at det i kommandittselskapsforhold heller ikke er til hinder for at kommandittistene anses å ta del i virksomheten i selskapet at komplementaren forestår forvaltningen av selskapet, jf. selskapsloven § 3-9 første ledd, eller er overlatt den alminnelige beslutningsmyndigheten i selskapet, jf. bestemmelsens annet ledd.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at «equity capen» ikke innebærer at B ikke skal anses å delta fullt ut i As virksomhet, ettersom B bærer risiko knyttet til hele virksomheten i A, selv om ansvaret er beløpsmessig begrenset. Det bemerkes for øvrig at Bs ansvar på Valuta1 […] utgjør et betydelig beløp.

6.4.4.4 Betydningen av at B må samtykke til salg/overdragelse av skip og kansellering av byggekontrakter

Det er i klagen også anført at B skriftlig må samtykke til salg/overdragelse av skip, herunder kansellering av byggekontrakter.

Sekretariatet kan ikke se at dette skulle tilsi at B ikke skal anses som deltaker i A. Det vises i denne sammenheng til at selskapslovens deklaratoriske regel er at beslutninger som treffes av selskapsmøtet i et selskap som omfattes av selskapslovens bestemmelser, skal være enstemmige, jf. selskapsloven § 2-12 første ledd annet punktum. Det er således ikke uvanlig at en deltaker i et selskap med deltakerfastsetting har vetorett.

6.4.4.5 Foreløpig konklusjon

Sekretariatet kan ikke se at de særlige vilkårene som er fremholdt i klagen tilsier at B ikke skal anses som deltaker i A, og dermed også virksomheten i A. Slik sekretariatet ser det, er det ingen holdepunkter som skulle tilsi at B ikke er deltaker i hele den økonomiske virksomheten som drives i A, eller at selskapet kun er en finansiell interessent. 

6.5 Spørsmål om skatteloven § 9-14 kommer til anvendelse i alle tilfeller hvor andeler i et norsk deltakerfastsatt selskap overføres fra norsk til utenlandsk deltaker

Sekretariatet forutsetter i det følgende at det er skjedd en overføring av andeler i A med en tilhørende andel av As virksomhet fra de norske deltakerne til det utenlandske selskapet B.

Det kan reises spørsmål om reglene i skatteloven § 9-14 kommer til anvendelse i alle tilfeller hvor det skjer en overføring av andeler i et selskap med deltakerfastsetting fra en norsk til en utenlandsk deltaker, eller om det er en forutsetning at det aktuelle selskapet ikke driver virksomhet i Norge som innebærer at de utenlandske deltakerne blir skattepliktige til Norge etter reglene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Bestemmelsen i skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav b omtaler overføring fra "deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2 til deltaker som ikke har slik skatteplikt", det vil si overføring fra deltaker som er skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge til deltaker som ikke er skattepliktig som bosatt/hjemmehørende.

Ordlyden i bestemmelsen tilsier i utgangspunktet at reglene kommer til anvendelse i alle tilfeller hvor på det er snakk om overføring av andel fra deltaker som er hjemmehørende i Norge til selskap som er hjemmehørende i utlandet. Dersom loven tas på ordet, vil det bli ansett å ha skjedd et uttak også i tilfeller hvor den utenlandske deltakeren er skattepliktig til Norge etter reglene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Bestemmelsen synes imidlertid å være utformet med tanke på situasjonen hvor selskapet med deltakerfastsetting utøver hele sin virksomhet i utlandet, slik at skatteplikt til Norge forutsetter at deltakeren er bosatt/hjemmehørende her. Sekretariatet viser i denne sammenheng til at det ikke er noen henvisning til skatteloven § 2-3 i bestemmelsens bokstav b – verken i relasjon til selger eller kjøper.

At bestemmelsen er utformet med tanke på selskaper som driver virksomhet i utlandet, underbygges av forarbeidene til bestemmelsen, jf. Prop. 112 L (2011-2012), punkt 2.3.2, hvor følgende uttales:

"Omsyna som ligg bakom dei generelle reglane om skattlegging ved uttak av objekt frå norsk skattleggingsområde, jf. skattelova §§ 9-14 og 14-27, gjer seg gjeldande også i tilfelle der ein eigedel o.a. som er eigd gjennom eit deltakarlikna selskap mister si tilknyting til norsk skattleggingsområde. Dette er aktuelt når eit deltakarlikna selskap driv verksemd i ein annan stat, og har ein eller fleire norske deltakarar." (sekretariatets understrekning)

Eksemplene som er angitt i forarbeidene gjelder også tilfeller hvor virksomheten i selskapet med deltakerfastsetting utøves i utlandet.

Sekretariatet antar at utformingen av reglene har sammenheng med at deltakelse i et selskap med deltakerfastsetting normalt vil medføre skatteplikt i det landet selskapet utøver sin virksomhet, for Norges vedkommende etter reglene i skatteloven § 2-3 bokstav b. Dette innebærer at uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde ved overføring av andeler i deltakerfastsatt selskap normalt bare vil være aktuelt ved overføring av andeler i selskap som driver sin virksomhet i utlandet, fordi skatteplikten til Norge da vil bygge på skatteloven §§ 2-1 og 2-2. Ved overdragelse av andeler i et selskap som utøver sin virksomhet i Norge, vil en utenlandsk kjøper være skattepliktig til Norge for sin andel av overskuddet i selskapet etter reglene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, og det vil følgelig ikke skje noe uttak av eiendeler eller forpliktelser fra norsk beskatningsområde.  

Dette kan imidlertid stille seg annerledes hvor selskapets ledelse/og eller drift er delt mellom flere land, og i tilfeller hvor reglene i skatteloven § 2-34 kommer til anvendelse.

Etter sekretariatets vurdering taler både det alminnelige formålet bak reglene i § 9-14 og formålet bak særregelen for selskaper med deltakerfastsetting klart for at reglene bør gjelde alle overdragelser av andeler som innebærer at eiendeler og forpliktelser tas ut av norsk beskatningsområde. Formålet med vedtakelsen av § 9-14 var å "innføre[s] generelle regler om skattlegging av urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde».

Av forarbeidene til særregelen for selskaper med deltakerfastsetting, Prop. 112 L (2011-2012), punkt 2.3.2 framkommer det at hensynene som ligger bak de generelle reglene om skattlegging ved uttak fra norsk beskatningsområde også gjør seg gjeldende i tilfeller hvor en eiendel som er eid gjennom det selskap med deltakerfastsetting mister sin tiknytning til norsk beskatningsområde. Det er i denne sammenheng vist til at et skattefundament som under andre omstendigheter ville blitt skattlagt i Norge, ellers aldri vil komme til beskatning her. Sistnevnte vil være tilfellet uavhengig av om grunnen til at en forholdsmessig andel av rettigheter og forpliktelser mister tilknytningen til norsk beskatningsområde ved overføring til en utenlandsk deltaker er at selskapet ikke driver virksomhet i Norge, eller at selskapet er fritatt fra beskatning i Norge etter reglene i skatteloven § 2-34. 

Sekretariatet legger etter dette til grunn at overføring av andelene fra de norske deltakerne til B anses som et uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde etter skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav a, uavhengig av hva som er det rettslige grunnlaget for at B ikke er skattepliktig til Norge. Det må etter sekretariatets vurdering tillegges avgjørende vekt at ordlyden i bestemmelsen taler for at alle overdragelser av andeler fra selskaper som er bosatt/hjemmehørende i Norge til deltakere som er bosatt/hjemmehørende i utlandet er omfattet av bestemmelsen. Videre tilsier formålet med bestemmelsen at alle overdragelser som innebærer at eiendeler og forpliktelser mister tilknytningen til norsk beskatningsområde, skal være omfattet av bestemmelsen.

Sekretariatet viser for øvrig til at skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav b, hvor det fremkommer at en eiendel eller forpliktelse som påhviler et selskap med deltakerfastsetting, også skal anses tatt ut av norsk beskatningsområde "når eiendelen eller forpliktelsen på annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter eller kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen" (sekretariatets understrekning).

Denne bestemmelsen har en vid og generell utforming, og knytter skatteplikten opp til om eiendelen eller forpliktelsen rent faktisk mister sin tilknytning til Norge, slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter eller kostnader knyttet til eiendelen eller forpliktelsen.

Dersom overføring av andel i deltakerfastsatt selskap som driver virksomhet i Norge ikke skulle være omfattet av skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav a i tilfeller hvor den utenlandske deltakeren i utgangspunktet er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, vil tilfellet etter sekretariatets vurdering uansett falle inn under skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde punktum bokstav b.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at overføring av andeler i A fra norske deltakere til det utenlandske selskapet B i utgangspunktet omfattes av reglene i skatteloven § 9-14.

6.6 Må det gjøres unntak fra reglene om uttaksbeskatning på annet grunnlag?

A har fremsatt ytterligere anførsler som grunnlag for at det etter As oppfatning ikke er hjemmel for å beregne uttaksskatt etter reglene i skatteloven § 9-14.

Slik sekretariatet oppfatter det knytter anførslene seg ikke direkte til tolkningen av skatteloven § 9-14 isolert. Sekretariatet finner grunn til å behandle de ulike anførslene separat.

6.6.1 Muligheten for å innhente egenkapital gjennom kapitalforhøyelse

Det er for det første anført at A ikke har mulighet til å innhente egenkapital gjennom en rettet kapitalforhøyelse, slik som eksempelvis aksjeselskap kan gjøre. Det er derfor, etter As vurdering, urimelig å beskatte de norske deltakerne som om skipet var solgt, når formålet var å innhente finansiering til de to nybyggene ved tilførsel av utenlandsk kapital.

Sekretariatet kan ikke se at eventuelle ulemper som følger med å velge selskapsformen partrederi, eller annet selskap med deltakerfastsetting, kan tillegges betydning ved tolkningen av skatteloven § 9-14.

Som skattekontoret har lagt til grunn, har reglene i skatteloven § 9-14 nettopp til hensikt å sikre det norske skattefundamentet ved at latente gevinster kommer til beskatning når eiendeler tas ut av norsk beskatningsområde, for eksempel gjennom overføring av andeler til utlending uten skatteplikt til Norge.

Dersom B hadde blitt aksjonær i et norsk aksjeselskap, ville virksomheten fremdeles vært fullt ut skattepliktig til Norge, og det norske skattefundamentet hadde vært i behold. I et slikt tilfelle ville aksjonærene ikke blitt gjenstand for uttaksbeskatning, og andelen av overskuddet som forholdsmessig hadde falt på den utenlandske aksjonærens eierandel, ville ha blitt gjenstand for fortsatt beskatning i Norge.

Sekretariatet er for øvrig enig med skattekontoret i at den skattemessige løsningen hadde blitt den samme dersom B hadde ervervet sine andeler gjennom et kapitalinnskudd i A, og ikke ved overføring av andeler fra de norske deltakerne.

6.6.2 Forholdet til skatteloven § 2-34

A har også anført at det fremstår urimelig at de norske deltakerne skal bli gjenstand for beskatning som om skipet og nybyggingskontraktene var solgt i lys av formålsbetraktningene som ligger bak reglene i skatteloven § 2-34, som på visse vilkår fritar utenlandske deltakere i skipseiende selskaper fra norsk beskatning. Ifølge klagen fremstår det fra de norske deltakernes ståsted ufordelaktig å innhente kapital fra utlandet dersom skatteloven § 9-14 anvendes.

Sekretariatet bemerker at skatteloven § 2-34 har som formål å legge forholdene til rette for norsk bestyrelse av skip som disponeres av utenlandske selskaper, jf. Ot.prp. nr. 16 (19911992), punkt 7.5. Det fremgår av proposisjonen at regelen gjelder forholdet til de driftsinntekter som det utenlandske selskapet oppebærer i form av vederlag for utført frakt mv. Det er i denne sammenheng presisert at det bare er inntekter som knytter seg direkte til driften av skipet som omfattes av bestemmelsen.

Sekretariatet kan ikke se at skatteloven § 2-34 og formålet bak denne skulle tilsi at reglene i skatteloven § 9-14 ikke kommer til anvendelse i et tilfelle hvor en andel overføres til en utenlandsk deltaker som kan påberope seg skattefrihet etter reglene i skatteloven § 2-34. Det vises i denne sammenheng til at skatteloven § 9-14 nettopp har til formål å sikre at urealiserte gevinster kommer til beskatning når eiendeler og forpliktelser mister sin tilknytning til norsk beskatningsområde, slik tilfellet er hvor en andel overføres til en deltaker som faller inn under skattefritaket etter skatteloven § 2-34.

6.6.3 Forholdet til fritaksmetoden

A har videre anført at skattekontoret sitt standpunkt med hensyn til at salg av andel, innebærer at salg av virksomhet i realiteten medfører at det blir foretatt beskatning av salget av andelene som er fritatt fra beskatning i henhold til fritaksmetoden.

Sekretariatet kan heller ikke se at denne anførselen skulle tilsi at reglene i skatteloven § 9-14 ikke får anvendelse i dette tilfellet. Det vises i denne sammenheng til forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 112 L (2011-2012), punkt 2.3.2. hvor det fremgår at bakgrunnen for at § 9-14 kommer til anvendelse ved overføring av andeler, nettopp er systemet for deltakerfastsettelse og sammenhengen med fritaksmetoden:

"Systemet for deltakarlikning, og samanhengen med fritaksmetoden, har som føresetnad at latente gevinstar i deltakarlikna selskap før eller seinare skal reflekterast i den inntekta frå det deltakarlikna selskapet som blir tilordna norske deltakarar. Utan skattlegging etter skattelova § 9-14 i situasjonar som nemnt, svikter denne føresetnaden."

6.6.4 Konklusjon på spørsmålet om det skal beregnes uttaksgevinst

Sekretariatet legger etter dette til grunn at vilkårene for fastsettelse av uttaksgevinster oppfylt i angjeldende sak, noe som medfører at en forholdsmessig andel av rettigheter og forpliktelser som inngår i As virksomhet må anses tatt ut av norsk beskatningsområde som en følge av realisasjon av andeler til B, jf. skatteloven § 9-14 annet ledd fjerde og femte punktum.

Sekretariatet vil presisere at det er (en andel av) de underliggende eiendelene (objektene) i A som er gjenstand for uttaksbeskatning etter skatteloven § 9-14 og ikke skattlegging av andelen som sådan, ref. selskapets anførsler i tilsvar til utkast til innstilling der selskapet mener at sekretariatet forsøker å skattlegge en realisasjon av andel fritatt for skatt etter skatteloven § 2-38. Sekretariatet vil også presisere at det ikke er et fysisk uttak av eiendeler og gjeld mv. som beskattes, men at det er den latente gevinsten på alle eiendeler og gjeldsposter mv. i selskapet som beskattes som en følge av at de bringes ut av norsk beskatningsområde gjennom salg av andel.

Sekretariatet viser i den anledning til Prop. 112 L (2011-2012), som omhandler visse presiseringer i skatteloven § 9-14, blant annet når det gjelder andeler i deltakerfastsatte selskaper som overdras til utlendinger uten skatteplikt til Norge. Det siteres følgende fra punkt 2.3.2 på side 23 (Serleg om skattlegginga ved uttak av objekt i deltakarlikna selskap i form av sal av partar o.a.):

"Omsyna som ligg bakom dei generelle reglane om skattlegging ved uttak av objekt frå norsk skattleggingsområde, jf. skattelova §§ 9-14 og 14-27, gjer seg gjeldande også i tilfelle der ein eigedel o.a. som er eigd gjennom eit deltakarlikna selskap mister si tilknyting til norsk skattleggingsområde. Dette er aktuelt når eit deltakarlikna selskap driv verksemd i ein annan stat, og har ein eller fleire norske deltakarar. Dersom det ikkje blir gjennomført ei uttaksskattlegging i slike tilfelle, vil latente gevinstar på objekt i det deltakarlikna selskapet, det vil seie eit skattefundament som under andre omstende vil bli skattlagt i Noreg gjennom den jamnlege skattlegginga som blir tilordna deltakarane, aldri komme til skattlegging her. Manglande uttaksskattlegging kan også i nokre høve gjere det mogeleg å tilpasse seg ved å leggje eigedelar inn i deltakarlikna selskap i visse om at parten kan seljast utan skattekonsekvensar, trass i eventuell latent gevinst på eigedelane. Systemet for deltakarlikning, og samanhengen med fritaksmetoden, har som føresetnad at latente gevinstar i deltakarlikna selskap før eller seinare skal reflekterast i den inntekta frå det deltakarlikna selskapet som blir tilordna norske deltakarar. Utan skattlegging etter skattelova § 9-14 i situasjonar som nemnt, svikter denne føresetnaden."
(understreket av sekretariatet)

Spørsmålet i det følgende blir da størrelsen på den beregnede uttaksgevinsten etter skatteloven § 9-14, en uttaksgevinst som skal fastsettes for de enkelte underliggende eiendelene i A, tilsvarende den uttatte andelen.

6.7 Beregning av uttaksgevinsten etter skatteloven § 9-14

6.7.1 Rettslig utgangspunkt – beregning av uttaksgevinst

Sekretariatet har i punktene 6.3 til 6.6 over kommet til at det i dette tilfellet skal fastsettes en gevinst som en følge av uttak av eiendeler fra norsk beskatningsområde, jf. skatteloven § 9-14.

Skatteloven § 9-14 første ledd sier at gevinst på eiendeler eller forpliktelser som tas ut fra norsk beskatningsområde er skattepliktig som om eiendelen eller forpliktelsen ble realisert siste dag for uttaket. Transaksjonstidspunktet for realisasjon av andelen i A til B var [dd.mm.åååå], og uttaksgevinsten skal da beregnes per [dd.mm.åååå]. Bestemmelsens annet ledd fjerde punktum bokstav a gjelder tilfeller hvor andelen overføres til en ny deltaker som ikke er skattepliktig til Norge, slik tilfellet er i angjeldende sak.

Skatteloven § 9-14 tredje ledd angir hvilke eiendeler og forpliktelser som omfattes av bestemmelsen. Skatteplikten gjelder gevinst på både fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler, forpliktelser, omsetningsgjenstander og immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler omfatter ifølge Ot.prp. nr.1 (2008-2009) punkt 8.5.4.6 alle typer driftsmidler mv. som ikke er fysiske driftsmidler, det vil si patenter varemerker, opphavsretter, fagkunnskap (knowhow), ervervet og egenutviklet forretningsverdi (goodwill) osv. Både egenutviklede og ervervede immaterielle driftsmidler er omfattet. Det framkommer av Ot. prp. nr. 1 (2008-2009) punkt 8.5.4.7 at uttaksbeskatning etter skatteloven § 9-14 kun skal skje for eiendeler nyttet i virksomhet.

Skatteloven § 9-14 åttende ledd sier følgende om selve beregningen av uttaksgevinsten:

«Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10-30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Utgangsverdien skal reduseres med eventuell inntektsføring etter 
§ 14-64 ved uttaket fra norsk beskatningsområde.»

I beregning av uttaksgevinsten må det således foretas en verdsettelse av samtlige eiendeler og forpliktelser som inngår i A/As virksomhet, både materielle eiendeler som fartøyet og immaterielle eiendeler som inngåtte kontrakter mv. Sekretariatet bemerker i denne sammenheng at det ikke er fremkommet opplysninger som skulle tilsi at noen av As eiendeler ikke inngår i dets virksomhet eller er unntatt fra beskatning etter reglene i § 914 fjerde ledd. Sekretariatet kan heller ikke se at unntaksreglene i FSFIN §§ 9-14-1 og 9-14-2 kommer til anvendelse i denne saken. Sekretariatet legger dette til grunn i det følgende.

Uttaksbeskatningen skal ifølge bestemmelsens første ledd, jf. tredje ledd foretas for den enkelte eiendelen eller forpliktelsen som anses tatt ut. Da det ikke skjer noen realisasjon ved selve uttaket, må utgangsverdien fastsettes til markedsverdien siste dag før uttaket fra norsk beskatningsområde, jf. skatteloven § 9-14 åttende ledd første punktum. Dersom kjent markedsverdi ikke foreligger, følger det av skatteloven § 9-14 åttende ledd tredje punktum at utgangsverdien skal fastsettes «ved skjønn». Forarbeidene gir ingen retningslinjer for gevinstberegningen utover å henvise til at prinsippene for skattemessig internprising kan gi veiledning.

Når det gjelder inngangsverdien gis det lite veiledning i skatteloven § 9-14, og de alminnelige reglene om skatterettslig gevinstberegning kommer derfor til anvendelse. Utgangspunktet er at inngangsverdien settes til historisk kostpris, med mindre det er holdepunkter for noe annet. For driftsmidler som avskrives, utgjør inngangsverdien anskaffelseskostnaden redusert med skattemessige avskrivninger, jf. skatteloven §§ 14-40 til 14-48 samt §§ 14-50  til 14-52. Eventuelle påkostninger etter anskaffelsen kommer i tillegg. For driftsmidler som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde, gjelder bestemmelsene om inntaksverdi i skatteloven § 14-61. For eiendeler som tas inn i norsk beskatningsområde og som ikke omfattes av skatteloven § 14-61 https://min.rettsdata.no/, skal skattemessig verdi ved inntaket settes til historisk kostpris, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 8.5.5.1.

I denne saken er det den latente gevinsten på alle eiendeler og gjeldsposter mv. i selskapet som beskattes som en følge av at de bringes ut av norsk skatteleggingbeskatningsområde gjennom salg av andel.

6.7.2 Selskapets eiendeler på uttakstidspunktet

Selskapet eide på uttakstidspunktet fartøyet Skip 1 som var på kontrakt med varighet til årsskifte [åååå/åååå]. Selskapet opplyser imidlertid i klagen at kontrakten ble avsluttet i [mm.åååå] som en følge av at E benyttet seg av muligheten for tidlig tilbakelevering.

Selskapet hadde på uttakstidspunktet også to kontrakter om bygging av nye skip, inngått i begynnelsen av [mm.åååå]. Det var også inngått timecharteravtaler med 10 års varighet for de to nye skipene som var under bygging på uttakstidspunktet. I tillegg hadde selskapet management- og disponentavtaler mv. for drift av fartøyene.

Både Skip 1 og de to fartøyene under bygging var Skipstype 1.

6.7.3 Skattekontorets beregning av uttaksgevinst

Skattekontoret har i vedtak fastsatt uttaksgevinst for fartøyet Skip 1 på kontrakt og de to pågående kontraktene om bygging av to nye fartøy, inklusive inngått tiårskontrakt med kunde og andre tilhørende kontrakter.

Utgangsverdien er fastsatt med utgangspunkt i det vederlaget B betalte ved erverv av xx % andel av A. Vederlaget er basert på xx % andel av 100 % av verdien av eiendeler minus gjeld/forpliktelser i A. Tilsvarende beregnes uttaksgevinsten til xx % av 100 % skattemessig gevinst som fremkommer av utgangsverdien (basert på allokert vederlag til eiendeler og gjeld) minus inngangsverdien som fremkommer for eiendeler og gjeldsposter i virksomheten. (xx % er den andelen av uttaksgevinsten som kan tilordnes de norske ordinært beskattede deltakerne).

Basert på mottatt informasjon fra A representerte vederlaget for erverv av xx % andelen i A en implisitt verdi på hele Skip 1 inklusive kontrakt på Valuta1 […], og en verdi av hver av de to nybyggingskontraktene inklusive kontrakt med kunde på Valuta1 […]. Skattekontoret har i beregning av skattepliktig uttaksgevinst benyttet en utgangsverdi på fartøyet Skip 1 på Valuta1 […] inklusive kontrakt og Valuta1 […] for hver av de to utbyggingskontraktene. Foruten en valutaeffekt som beskrives senere, har skattekontoret ikke beregnet skattemessig gevinst eller tap tilknyttet andre fysiske eller immaterielle eiendeler eller goodwill.

I skattekontorets redegjørelse til sekretariatet har skattekontoret tatt hensyn til selskapets anførsel i klage om at det må tas hensyn til estimert salgskommisjon på x % i gevinstberegningen, ettersom et faktisk salg av Skip 1 ville blitt håndtert av en megler. Hensyntatt dette reduseres gevinsten for Skip 1 med NOK […] sammenlignet med skattekontorets vedtak, og korrigert gevinst for hele fartøyet blir dermed NOK […] i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet.

I skattekontorets redegjørelse til sekretariatet har skattekontoret, som en følge av selskapets anførsel i klagen, også tatt hensyn til et anført valutatap som en følge av differansen mellom valutakurs (NOK/Valuta1 på […]) på innbetalingstidspunktet av forskuddsbetalinger vedr. nybyggingskontraktene og (NOK/Valuta1 […]) på uttakstidspunktet den [dd.mm.åååå], sum NOK [...]. Korrigert gevinst for de pågående byggekontraktene i skattekontorets redegjørelse er dermed NOK […].

Skattekontoret har i vedtak og redegjørelse til sekretariatet beregnet skattepliktig gevinst ved uttaket som følger:

[Tabell 3]

Sekretariatet vil i det følgende først kort oppsummere selskapets anførsler i klage, før sekretariatet vil kommentere skattekontorets beregning av uttaksgevinsten og selskapets merknader til denne. Deretter vil sekretariatet ta stilling til størrelsen på uttaksgevinsten som skal komme til beskatning i angjeldende sak.

Sekretariatet viser til selskapets merknader i tilsvar til utkast til innstilling, oppsummert i punkt 4.2 over. Sekretariatet kan ikke se at selskapet kommer med noen opplysninger i tilsvar som endret sekretariatets vurderinger i utkast til innstilling sendt på innsyn, når det gjelder selve beregningen av uttaksgevinsten.

Sekretariatet vil av den grunn kun kort kommentere selskapets merknader i tilsvaret i vurderingene under.

6.7.4 Selskapets anførsler til skattekontorets beregning av uttaksgevinsten og sekretariatets tilslutning til denne, samt skattekontorets aksept av to anførsler

Selskapet har, slik sekretariatet forstår klagen og selskapets tilsvar til utkast til innstilling, ingen merknader til de fysiske eiendelene som inngår i skattekontorets og sekretariatets beregning av uttaksgevinst, men selskapet har sterke innvendinger mot fastsettelsen av utgangsverdien for nevnte eiendeler i beregning av uttaksgevinsten, herunder betydningen av inngåtte kontrakter, både kontrakter med kunder og kontrakter om drift av fartøyene. Selskapet mener at hele eller deler av virksomheten ikke er overdratt ved salg av andel til B, og at alle eiendeler er i behold i A etter salg av andelen til B.

Selskapet mener at skattekontoret og sekretariatet ikke har tatt utgangspunkt i markedsverdien på eiendelene på det tidspunkt uttaket anses å ha funnet sted i gevinstberegningen, slik skatteloven § 9-14 åttende ledd foreskriver, noe som medfører at skattekontorets og sekretariatets skjønnsmessige fastsetting av markedsverdien og dermed gevinstberegning må anses som vilkårlig og sterkt urimelig.

Selskapet anfører at B betaling for xx % andelen, som skattekontoret og sekretariatet har tatt utgangspunkt i fastsettelse av utgangsverdi, ikke sier noe om markedsverdien av de underliggende eiendelene i selskapet på uttakstidspunktet, og at det er de underliggende eiendelene som skal verdsettes på «stand-alone» basis i forbindelse med uttaket. Selskapet mener at det ikke skal beregnes uttaksgevinst av virksomheten som sådan, og at det ikke foreligger noen merverdi knyttet til timecharteravtalene. Selskapet mener også at inngåtte «equity-cap» og «put-opsjon» skal redusere utgangsverdien og dermed størrelsen på uttaksgevinst. Selskapet anfører videre at management-avtalen med […] har verdi, og at denne ikke blir tatt ut i forbindelse med realisasjon av andelen.

Selskapet bemerker at framlagte takster på fartøyet Skip 1 viser et markant fall i verdi [periode åååå], slik at det blir feil å legge til grunn en utgangsverdi på Valuta1 […] i beregning av uttaksgevinsten, slik skattekontoret og sekretariatet gjør. Prinsipalt mener selskapet at man bør ta utgangspunkt i takstene ved årsslutt [åååå], ettersom markedet var svært usikkert, og det er vanskelig å si noe nøyaktig om tidspunktet for verdifallet. Et gjennomsnitt av takstene ved årsslutt gir en markedspris og dermed utgangsverdi på Valuta1 […], dvs. en utgangsverdi på MNOK […]. A er av den oppfatning at det i høyden bør tas utgangspunkt i de lavere takstene fra G per [dd.mm.åååå] og [dd.mm.åååå], og legges til grunn et lineært fall for denne perioden. Denne metoden gir en markedsverdi på fartøyet på MNOK […]. Selskapet mener videre at en må ta hensyn til kostnader til salgskommisjon på x % i beregning av gevinst fra salg av Skip 1. Skattepliktig gevinst for fartøyet Skip 1 på uttakstidspunktet vil i så fall bli henholdsvis MNOK […] og MNOK […].

Sekretariatet vil bemerke at skattekontoret, i dets redegjørelse til sekretariatet, er enig med selskapet i at salgskommisjon på x % må tas hensyn til i beregning av uttaksgevinsten for Skip 1, jf. Tabell 3 over. Skattekontoret har dermed lagt selskapets opplysninger om nevnte forhold til grunn i sin redegjørelse til sekretariatet, og redusert beregnet gevinst i vedtaket med salgskommisjon. Sekretariatet la skattekontorets beregning av nevnte forhold til grunn i utkast til innstilling sendt på innsyn. 

Når det gjelder nybyggingskontraktene anfører A at det hadde vært mulig å inngå nye nybyggingskontrakter til ca. Valuta1 […] lavere kontraktspris per [dd.mm.åååå], enn de kontraktene skattepliktige opprinnelig hadde inngått. Dette, inkludert en estimert salgskommisjon for nybyggingskontraktene, utgjør ifølge selskapet et tap på kr […]. Ytterligere mener selskapet at valutaeffekten av As forhåndsinnbetalinger til verftet for nybyggingskontraktene må hensyntas i beregning av uttaksgevinsten.

Sekretariatet forstår anførselen tilknyttet valutatap slik at hvis A solgte nybyggingskontraktene, ville selskapet få refundert fra kjøper beløpet i Valuta1 som er innbetalt under kontraktene. Forskjell i kurs fra utbetalingstidspunkt til verftet, til kurs på innbetalingstidspunkt fra kunde, er beregnet til kr […]. Sekretariatet er i utgangspunktet enig i at mottak av et beløp i Valuta1 vil medføre et tap i NOK når det gjelder regnskapsmessig og skattemessig aktivert utbetaling/ byggekostnad på skip under bygging. Det er i denne beregningen imidlertid ikke hensyntatt at selskapet har finansiering i Valuta1.

Sekretariatet forstår videre anførselen om at det kunne blitt inngått nye kontrakter til valuta 1 […] lavere slik at A mener at verdien av utbyggingskontraktene ved et salg ville medført et tap på kr […] som må hensyntas ved beregning av uttaksgevinsten. Konsekvensen av et slikt salg vil også være at kjøper måtte dekke As innbetaling til verftet på MNOK […] som ville innebære et valutatap for A på kr […]. Sum tap for nybyggingskontraktene er ifølge selskapet NOK […].

Sekretariatet vil bemerke at skattekontoret, i dets redegjørelse til sekretariatet, er enig med selskapet i at valutaeffekten av forhåndsinnbetalingene for nybyggingskontraktene på kr […] må hensyntas i beregning av uttaksgevinsten, jf. Tabell 3 over. Skattekontoret har dermed lagt selskapets opplysninger om nevnte forhold til grunn i sin redegjørelse til sekretariatet, og redusert beregnet gevinst i vedtaket med valutaeffekten.

Skattekontoret er i sin redegjørelse til sekretariatet således enig med selskapet i at det må tas hensyn til salgskommisjon for Skip 1 og valutaeffekten av forhåndsinnbetalinger for de to nybyggingskontraktene i fastsettelsen av skattepliktig utgangsgevinst, jf. Tabell 3 over.

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at en, når det gjelder beregningen av uttaksgevinstens størrelse, må ta hensyn til salgskommisjon da det fremstår som fradrag for direkte salgskostnader i markedsverdien for eiendelen. Videre legger sekretariatet til grunn skattekontorets vurdering av valutaeffekten av forhåndsinnbetalingene i det følgende. Det som er gjenstand for vurdering når det gjelder nybyggingskontraktene er da kun selskapets anførsel om at de på uttakstidspunktet kunne inngått nybyggingskontrakter for Valuta1 […] mindre per kontrakt, og at nevnte forhold må tas hensyn til i gevinstberegningen. Sekretariatet vil kommentere dette i punkt 6.7.5 under.  

I og med at sekretariatet legger til grunn skattekontorets vurdering av salgskommisjonen knyttet til Skip 1 og valutaeffekten av nybyggingskontraktene, vil sekretariatets vurdering av størrelsen på uttaksgevinsten i det følgende blir foretatt med utgangspunkt i beregning av uttaksgevinsten slik den framstår i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet, jf. Tabell 3 under punkt 6.7.3 over.

6.7.5 Sekretariatets kommentarer til selskapets anførsler til beregning av uttaksgevinst

Sekretariatet viser til skattekontorets beregning av uttaksgevinst i skattekontorets vedtak og redegjørelse til sekretariatet redegjort for i punkt 5.2 over. Etter en uavhengig og ny vurdering av As klage tiltrer sekretariatet i det vesentligste skattekontorets vurderinger og konklusjon når det gjelder prinsippene for beregning av skattepliktig uttaksgevinst og etterfølgende fastsettelse av størrelsen på gevinsten. Sekretariatet kan heller ikke se at selskapet har kommet med noen opplysninger i tilsvar til utkast til innstilling som endrer den vurderingen sekretariatet hadde i utkast til innstilling. Sekretariatet viser til punkt 4.2 over, der selskapets merknader i tilsvar til utkast til innstilling er oppsummert.

Sekretariatet vil i det følgende knytte enkelte merknader til selskapets anførsler når det gjelder den foretatte gevinstberegningen:

6.7.5.1 Hva ble tatt ut i forbindelse med realisasjon av andel?

Når et deltakerfastsatt selskap realiserer en eiendel, blir gevinst/tap beregnet for eiendelen, og det foretas en beregning ut fra samlet vederlag/utgangsverdi og samlet kostpris/inngangsverdi. Deltaker har skattemessig sett altså egentlig ingen andel av utgangsverdien og inngangsverdien, men blir tilordnet en andel av gevinst/tap etter at den er fastsatt på selskapsnivå, jf. skatteloven § 10-41 første ledd.

Når en deltaker realiserer en selskapsandel, beregnes det heller ikke en realisasjonsgevinst for deltakerens andel i hver enkelt eiendel i det deltakerfastsatte selskapet, men for selskapsandelen som sådan, jf. skatteloven § 10-44.

Skatteloven § 9-14 gjelder skatteplikt for gevinst på eiendeler og forpliktelser som tas ut av norsk beskatningsområde. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor det skjer et uttak fra norsk beskatningsområde uten at eiendelen eller forpliktelsen blir realisert, jf. skatteloven § 9-14 første ledd. Bestemmelsen i skatteloven § 9-14 annet ledd om uttak av deltakerfastsatte selskaper fra norsk beskatningsområde må, slik sekretariatet ser det, også anses å bygge på nettofastsettingsprinsippet, jf. over.

Sekretariatet mener at ovennevnte tilsier at det skal beregnes en uttaksgevinst for alle eiendelene i det deltakerfastsatte selskapet som anses tatt ut fra norsk beskatningsområde, og deretter tilordne uttaksgevinsten til de enkelte deltakerne i forhold til eierandel. Dette, sett i sammenheng med at det skal beregnes uttaksgevinst for alle fysiske og immaterielle eiendeler, både balanseførte og ikke balanseførte, tilsier at uttaksgevinsten skal beregnes «som om» en andel av virksomheten i det deltakerfastsatte selskapet hadde blitt overdratt. Samlet sett er det også nettopp dette som er effekten av realisasjonen av andeler fra A til B, og medfølgende uttak: en andel av hele virksomheten i A mister tilknytningen til norsk beskatningsområde med den effekt at en andel av alle de underliggende eiendelene og forpliktelsene i A skal anses tatt ut fra norsk beskatningsområde. Sekretariatet vil presisere at ovennevnte ikke innebærer at en skattlegger en realisasjon av andelen som sådan, men man beskatter en andel av den latente skattepliktige gevinsten på de underliggende eiendelene som den solgte andelen representerer. Det vises i den anledning til Prop. 112 L (2011-2012), der det siteres følgende fra punkt 2.3.2 på side 23 (Serleg om skattlegginga ved uttak av objekt i deltakarlikna selskap i form av sal av partar o.a.):

"[...] Dersom det ikkje blir gjennomført ei uttaksskattlegging i slike tilfelle, vil latente gevinstar på objekt i det deltakarlikna selskapet, det vil seie eit skattefundament som under andre omstende vil bli skattlagt i Noreg gjennom den jamnlege skattlegginga som blir tilordna deltakarane, aldri komme til skattlegging her. [...]»

Sekretariatet vil for fullstendighetens skyld bemerke at «uttaksskattlegging i slike tilfelle» må forstås slik at det er andelen av hver enkelt eiendel, rettighet og forpliktelse (prosentvis salg av andel) sin latente gevinst (skattefundament) som beskattes. Praktisk og fysisk mulig uttak er ikke en del av vurderingen.

I dette tilfellet inngår fartøyet Skip 1 på timecharteravtale, to nybyggingskontrakter med tilhørende timecharteravtaler etter ferdigstillelse, disponent- og managementavtaler mv. i virksomheten i A på uttakstidspunktet. Nevnte eiendeler er objekter som alle skal være gjenstand for uttaksbeskatning i forbindelse med salg av andel i A til B.

De immaterielle eiendelene er slik sekretariatet ser det inkludert i prisen for andelen ved salg til B. I gevinstberegningen for uttaksbeskatningen fremkommer dermed ikke de immaterielle eiendelene som egne eiendeler, men verdien knyttet til kontrakter mv. vil inngå i verdien av de fysiske driftsmidlene, jf. opplysningene over om at verdsettelsen av de underliggende fysiske eiendelene er foretatt med utgangspunkt i vederlaget for andelen, og vederlaget for andelen er for en andel av virksomheten, herunder alle materielle og immaterielle eiendeler.

Når det gjelder anførselen om at B kjøpte en «pakke» som også inkluderte kontrakter og disponenten C og at dette påvirket prisen av andelen, men ikke skal påvirke prisen av eiendelene, viser sekretariatet til de vurderinger som er foretatt over der det fremgår at alle eiendeler (inkludert immaterielle eiendeler) som har påvirket prisen av andelen, skal inngå ved beregning av uttaksgevinsten på andel solgt del av de samme materielle og immaterielle eiendeler, jf. også sitatet fra Prop. 112 L (2011-2012) over. Hver og en av de underliggende eiendelene er objekter som «anses tatt ut» fra norsk beskatningsområdet i forbindelse med salg av andel i A til B. Sekretariatet mener således at selskapets merknader om at disponentavtalen med C ikke hadde blitt solgt eller ikke kunne bli solgt på individuell basis til B- ikke kan føre fram. Det er den latente gevinsten som skal beskattes med en prosentvis andel tilsvarende andel (prosent) solgt. 

6.7.5.2 Særlig om bruk av realisasjonsvederlag for andel i deltakerfastsatt selskap som kilde for verdi på underliggende eiendeler i nevnte selskap

Sekretariatet forstår klagen og skattepliktiges tilsvar til utkast til innstilling slik at sakens stridstema når det gjelder gevinstberegningen for fartøyet Skip 1 og de to nybyggingskontraktene er fastsettelse av utgangsverdi, dvs. markedsverdi av de underliggende eiendelene i den realiserte andelen på uttakstidspunktet, dagen før realisasjon av andelen i A.

Det foreligger slik sekretariatet ser det en kjent markedsverdi for xx % andel av A dagen etter det skattemessige uttaket etter skatteloven § 9-14, da B kjøpte andelene tilsvarende xx % eierskap i A fra de øvrige deltakerne. B er, slik sekretariatet forstår sakens opplysning, ikke i interessefellesskap med noen av de selgende selskapene, slik at den prisen som B betalte for andelen må anses å være armlengdes vederlag for xx % av A dagen etter uttaket. Sekretariatet mener dermed at det beløpet som B var villig til å betale for xx % av A må anses å være markedsverdi for xx % andelen i A.

Det som anses tatt ut fra norsk beskatningsområde er imidlertid en andel av alle de underliggende eiendelene og forpliktelsene i A, både fysiske og immaterielle eiendeler. Spørsmålet er da om markedsverdien fra realisasjon av andelen i deltakerfastsatt selskap kan benyttes i fastsettelsen av markedsverdien for de underliggende eiendelene i andelen som ble ansett tatt ut fra norsk beskatningsområde etter skatteloven § 9-14 som en følge av realisasjonen av andelen. Selskapet anfører i klagen og fastholder i tilsvar til utkast til innstilling at det B var villig til å betale for andelen ikke er representativt for verdien av de underliggende eiendelene som skal være gjenstand for uttaksbeskatning etter skatteloven § 9-14 i et tilfelle som foreliggende.

Sekretariatet er ikke enig med selskapet i at vederlaget for andelen ikke er representativt for verdien av de underliggende eiendelene i en beregning av uttaksgevinst etter skatteloven § 9-14. I et tilfelle som foreliggende mener sekretariatet at markedsverdien ved realisasjon av xx %- andelen av A er representativ for markedsverdien på de underliggende eiendelene i xx %-andelen, både materielle og immaterielle eiendeler.

Sekretariatet vektlegger her at ervervet av xx %-andelen ble foretatt av en uavhengig aktør og at prisen på andelen i A er basert på verdien av de underliggende eiendelene (fysiske og immaterielle eiendeler) i A. Videre er det den latente gevinsten tilknyttet de underliggende eiendelene i andelen (dvs. objektene i andelen) som skal være gjenstand for beskatning, jf. Prop. 112 L (2011-2012) sitert over.

Andelsprisen gir, slik sekretariatet ser det, dermed uttrykk for markedsverdien av A og omfatter således samtlige fysiske eiendeler, forpliktelser, immaterielle eiendeler, herunder kontraktsforhold i A, dvs. også inngåtte management- og disponentavtaler, utleieavtaler, nybyggingskontrakter etc. Andelsprisen er prisen for alle eiendelene, dvs. alle objektene i A. Alle disse eiendelene skal igjen være gjenstand for beregning av uttaksgevinst etter skatteloven § 9-14 i et tilfelle som foreliggende.

Selskapets anførsel om at det vederlaget B var villig til å betale for erverv av xx % av andelen i A ikke er representativ for verdien av de underliggende eiendelene i A kan således ikke føre fram.

6.7.5.3 Særlig om selskapets anførsel om bruk av takster for verdsettelse av Skip 1

Selskapet anfører i klagen og fastholder i tilsvar til utkast til innstilling at framlagte verdsettelser av fartøyet Skip 1 viser at verdien av fartøyet er lavere enn den verdien som skattekontoret legger til grunn i beregning av uttaksgevinsten i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet (Valuta1 […]), og som sekretariatet fastholder i utkast til innstilling sendt på innsyn.

Sekretariatet vil innledningsvis bemerke at skattekontorets gevinstberegning foretas med en lavere utgangsverdi enn det som framkommer fra realisasjon av andelen, Valuta1 […] istedenfor Valuta1 […].

Sekretariatet vil videre bemerke at en gjennomgang av selskapets framlagte verdsettelser av fartøyet Skip 1 som argument for lavere verdi enn det skattekontoret har lagt til grunn i beregning av uttaksgevinsten og som sekretariatet fastholder i utkast til innstilling sendt på innsyn, gjennomgående viser at de framlagte verdsettelsene er objektivt vurdert i form av at de ikke har sett på spesifikke forhold knyttet til aktuelt fartøyet (Skip 1). Flere av takstene som selskapet påberoper som grunnlag for fastsettelse av utgangsverdi i beregning av uttaksgevinsten er «Fair marked value» verdier som forutsetter «willing buyer and willing seller». De fleste verdsettelsene er for fartøyet uten kontrakt.

Det som skal danne grunnlag for utgangsverdien i beregning av uttaksgevinsten i dette tilfellet er imidlertid, slik sekretariatet ser det, markedsverdi på gitt fartøy på kontrakt, i tillegg til de to pågående nybyggingskontraktene inklusive deres inngåtte tiårs timecharteravtaler og eventuelle andre immaterielle eiendeler i selskapet, herunder relaterte managementkontrakter mv. til nevnte fartøy. Sekretariatet mener således at den verdien en kommer fram til etter «fair marked value» i form av verdsettelse av fartøy uten kontrakt og managementavtaler etc. dermed ikke nødvendigvis er representativt for markedsverdi på fartøy med tilhørende kontrakter.

Sekretariatet mener dermed at selskapet ikke kan høres med anførselen om at prisen ved realisasjon av andelen til uavhengig aktør den [dd.mm.åååå], ikke er representativt for markedsverdien av de underliggende eiendelene på samme tidspunkt, da denne ble satt året før og det hadde vært en betydelig nedgang i markedet fra [åååå] til [åååå].

Sekretariatet bemerker særlig at den prisen som ble betalt den [dd.mm.åååå] nettopp er markedsverdi av de underliggende eiendelene på dette tidspunktet, både fysiske og immaterielle eiendeler. Dersom det hadde vært en markant nedgang i verdi, slik A hevder i klagen til Skatteklagenemnda og fastholder i tilsvar til utkast til innstilling, ville B, som en rasjonell aktør ikke vært villig til å betale fastsatt pris for andelen. Sekretariatet kan heller ikke se at skattepliktiges anførsel om at B som en finansiell aktør vil endre denne konklusjonen. Sekretariatet viser i den anledning til vurderingen av at B ble eier av andelen og hadde økonomisk risiko og gevinstpotensiale tilknyttet underliggende eiendeler og gjeld (rettigheter og forpliktelser) i andelen, jf. punkt 6.4.4 over.

Sekretariatet fastholder at det vederlaget som B var villig til å betale for andelen på realisasjonstidspunktet er representativ for markedsverdien av de underliggende eiendelene i andelen på uttakstidspunktet, dagen før realisasjonstidspunktet.  

6.7.5.4 Særlig om verdien av å være på kontrakt

Ved erverv av andelen ervervet B ett fartøy på kontrakt (Skip 1) i tillegg til to nybyggingskontrakter med tilhørende tiårs timecharteravtaler. Sekretariatet mener at verdien av å erverve et fartøy på kontrakt kunne være betydelig, spesielt slik situasjonen var i [åååå] […].

Sekretariatet vil i den anledning bemerke at en eventuell positiv eller negativ kontraktsverdi framkommer som differansen mellom den avtalte daglige timecharter som fartøyet kontraktsmessig er bundet til, og den daglige timecharterraten en alternativt kunne ha oppnådd i markedet på kjøpstidspunktet, multiplisert med det antall dager timecharter avtalen kunne forventes å være i kraft etter dette tidspunkt. Dersom den avtalte rate er høyere enn den rate kjøper av fartøyet kunne oppnådd ved å inngå en ny kontrakt på kjøpstidspunktet, vil timecharter ha en positiv verdi. Som følge av at markedet for fartøyer svært volatilt – og den avtalte dagraten kan variere sterkt over relativt korte tidsrom, kan denne differansen bli betydelig.

I dette tilfellet var det en […] nedgang i markedet fra tidspunkt for inngåelse av kontrakt til realisasjon av andelen og det medfølgende uttaket fra norsk beskatningsområde, noe som igjen innebærer at det mest sannsynlig forelå en positiv kontraktsverdi på uttakstidspunktet, både for fartøyet Skip 1 og særlig for de to fartøyene under bygging. Den positive kontraktsverdien kan også (dels) forklare forskjellen mellom selskapets framlagte takster (objektivt vurdert uten kontrakt), jf. punkt 6.7.5.3 over og implisitt verdi på fartøyet basert på vederlaget andelen i B (forutsatt subjektivt vurdert inkludert tilhørende kontrakter).

Sekretariatet finner imidlertid det ikke nødvendig å gå mer inn på dette da det foreligger en etablert pris imellom uavhengige aktører som utgangsverdien er fastsatt på grunnlag av, og på tilnærmet samme tidspunkt som utgangsverdien fastsettes.

6.7.5.5 Særlig om anførselen om reduksjon på Valuta1 […] på hver nybyggingskontrakt

Selskapet mener at uttaksgevinsten må reduseres med Valuta1 […] per nybyggingskontrakt da selskapet på uttakstidspunktet kunne inngått nye nybyggingskontrakter til lavere pris enn allerede inngåtte kontrakter.

Sekretariatet mener at As anførsel om dette ikke kan føre frem. I transaksjonen med B er nybyggingskontraktene verdsatt i forhold til den verdien de representerer gjennom virksomheten. Det er slik sekretariatet ser det da ikke relevant å vurdere alternativ kostnad for inngåtte byggekontrakter. Det som skal vurderes er kostnad ved inngåtte kontrakter opp mot den verdi de representerer i virksomheten på transaksjonstidspunktet.

Sekretariatet viser til at gevinstberegningen hensyntar den inngåtte høye kontraktsprisen, slik at det er gitt fradrag for Valuta1 […] gjennom bruk av inngått kontraktspris. Sekretariatet mener dermed at den latente gevinsten tilknyttet inngåtte kontraktsposisjoner, som gjennom salg av andel i A til B bringes ut av norsk beskatningsområde, er hensyntatt i gevinstberegningen.

6.7.5.6 Særlig om «equity-cap», «put opsjoner» og tilleggsvederlag

Sekretariatet mener at utgangspunktet for fastsettelse av markedsverdien på de underliggende eiendelene i A i forbindelse med uttaket, er vederlaget på Valuta1 […] som B betalte for andelene i A. Vederlaget på Valuta1 […] må imidlertid korrigeres dersom de øvrige avtalevilkårene knyttet til overdragelse av andelen isolert sett innebærer mer- eller mindreverdi for en av partene, her B. I så tilfelle vil ikke det vederlaget som B betalte for andelen i A være representativt for verdien av de underliggende eiendelene i andelen.

Selskapet har anført av avtalefestet «equity-cap», «put-opsjoner» og tilleggsvederlag medfører at den prisen som B betalte for andelen i A ikke kan benyttes i fastsettelse av verdien for de underliggende eiendelene.

Sekretariatet viser til skattekontorets vurdering av «equity-cap», «put-opsjon» og tilleggsvederlag i punkt 5.2.3 over. Skattekontoret mener at både «equity-capen» og «put-opsjonen» er avtalevilkår som er i favør av B, og som dermed forutsetningsvis kan ha økt det samlede vederlaget som B har måttet betalt for andelen, og ikke redusert denne. Markedsverdien av andelen uten disse avtalevilkårene vil således trekke i retning av en verdi som er lavere enn det avtalte vederlaget på Valuta1 […]. På den annen side foreligger det et betinget tilleggsvederlaget på inntil Valuta1 […] som trekker i motsatt retning. Spørsmålet er etter dette hva vederlaget ville vært uten disse tilleggsvilkårene.

Skattekontoret mener at «equity-capen» har en viss verdi, men at denne er ubetydelig. Skattekontoret begrunner dette i prospektet datert [dd.mm.åååå] punkt x der det framkommer følgende:

"There is very little, if any, probability that there will be additional equity needs in excess of  Valuta1 […] for a xx % share"

Sekretariatet tiltrer skattekontorets vurdering av dette forholdet, og kan vanskelig se at «equity-capen» fører til at en må foreta noen justeringer ut fra utgangspunktet: vederlaget for realisasjon av andelen på Valuta1 […].

Sekretariatet er også enig med skattekontorets vurdering og konklusjon om at vilkårene i «put-opsjonen» ikke vil påvirke verdien av andelene i noen særlig grad. Sekretariatet mener at «put-opsjonen», i henhold til avtalen skal skje til en verdi basert på takster på skip, men hvor kontraktene også hensyntas. A anfører at «put-opsjonen» gir en redusert risiko og høyere pris på andelen. Sekretariatet mener at det å ha rett til å selge til xx % av markedsverdi etter 5 år og til 100 % etter 10 år ikke innebærer en vesentlig redusert risiko som kan ha påvirket vederlaget for andelen i noen særlig grad. B vil få prisen sin påvirket av markedsendringer i 10 år fullt ut. Det som unngås ved å inngå en «put-opsjon» er kun arbeidet med å finne en kjøper.

Det forelå også i avtaleverket ved erverv av andelene en mulighet for tilleggsvederlag på Valuta1 […] per nybyggingskontrakt, til sammen Valuta1 […]. Sekretariatet vil imidlertid bemerke av uttaksverdien på Valuta1 […] som inngår i uttaksberegningen, er uten tilleggsvederlaget på Valuta1 […]*[…]. Når tilleggsvederlaget ikke er hensyntatt i utgangsverdien ved beregning av uttaksgevinst, mener sekretariatet at dette forhold heller ikke skal redusere utgangsverdien som følger av skattekontorets beregning.

Sekretariatet er således enig med skattekontoret i at «equity-cap», «put-opsjonen» og tilleggsvederlaget ikke gir grunnlag for å foreta noen justering sett i forhold til vederlaget for xx % andelen i A. 

6.7.5.7 Oppsummering og konklusjon

Den latente gevinsten på (andelen av) eiendeler og forpliktelser som bringes ut av norsk beskatningsområde skal uttaksbeskattes etter skatteloven § 9-14.

Skattepliktige anfører at prisen B «aksepterte å betale» er sterkt påvirket av at transaksjonen dreide seg om finansiering og at disponentavtalen er tillagt betydelig verdi i transaksjonen.

Sekretariatet mener at prisen på realisert andel utgjør et tilfredsstillende grunnlag for utgangsverdien som er anvendt i beregningen av den latente gevinsten ved uttaksbeskatningen etter skatteloven § 9-14. Sekretariatet viser også til e-post datert [dd.mm.åååå] fra selskapet og henvisningen til scenario C.

Sekretariatet finner ikke at fastsettelsen av utgangsverdien endres av fremlagte takster herunder redegjørelsen fra H, eller skattepliktiges beskrivelser tilknyttet prisutviklingen, da det må forutsettes at partene i avtalene hensyntok kjent informasjon på transaksjonstidspunktet.

Verdien av eiendelene i A utover skattemessige inngangsverdier, beskattes for den del som bringes ut av norsk beskatningsområde. Beskatningen skjer på de norske deltakerne som selger andeler og som er skattepliktig etter ordinære regler. Gevinsten påvirkes ikke av hvilken eiendel i A den latente skattepliktige gevinsten er tilknyttet.

For øvrig tiltrer sekretariatet skattekontorets korrigerte inngangsverdier og korrigerte gevinstberegning i redegjørelsen, Tabell 3 over.

Dette innebærer at selskapets klage tas delvis til følge. Samlet uttaksgevinst settes til NOK […], som er en reduksjon på kr […] sett i forhold til skattekontorets vedtak på kr […]. Fordelingen av uttaksgevinsten på hver deltaker framkommer i Tabell 2 på side 20 over.

7.   Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Inntektsåret [åååå]:

Samlet uttaksgevinst til fordeling på de ordinært beskattede deltakerne reduseres med kr  […]. 

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.06.2023

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Arne Haavind, medlem
                        Eivind L. Krokeide, medlem
                        Frode Talmo, medlem
                       

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge ved at:

Samlet uttaksgevinst til fordeling på de ordinært beskattede deltakerne reduseres med kr […], fra kr […] til kr […].