Om det foreligger gjeld har skattemessig betydning i flere sammenhenger. Gjeld er fradragsberettiget ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4‑1. Renter av gjeld er fradragsberettiget ved inntektsfastsettingen etter sktl. § 6‑40, se emnet R-12. Ettergivelse av gjeld er i utgangspunktet ikke skattepliktig. Gjeldsettergivelse kan imidlertid være skattepliktig hvis ettergivelsen oppfyller vilkårene i sktl. § 5‑1, se emnet G-7. Gjeldsettergivelse som ikke er skattepliktig, kan likevel medføre at underskudd til fremføring faller bort etter sktl. § 14‑6 annet ledd. For fordringshaveren kan tap ved manglende tilbakebetaling etter omstendighetene være fradragsberettiget etter reglene om tap på fordringer, se emnet F-18.

For den som mottar et pengebeløp eller en annen ytelse, kan skatteplikten i en del tilfeller avhenge av om det ved utbetalingen etableres et gjeldsforhold eller ikke. Om grensen mellom lån og andre utbetalinger fra arbeidsgiver/selskap til ansatt/aksjonær/deltaker mv., se emnet L-3. Lån mv. fra selskap til personlig aksjonær skal skattlegges som utbytte etter sktl. § 10‑11 fjerde ledd. Tilsvarende skal lån fra selskap med deltakerfastsetting til personlig deltaker skattlegges som utdeling, jf. sktl. § 10‑42 ellevte ledd. Se nærmere emnet L-5. Hvis slike lån er reelle, skal de likevel anses som lån/gjeld i andre sammenhenger, bl.a. ved formuesfastsettingen, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 5.1.4.