Det beror på en konkret vurdering om en aksjonær anses for å disponere en bolig som eies av et selskap. Normalt kreves det at eierandelen i selskapet er mer enn 50 %, eller at skattyteren på annen måte har kontroll over selskapet. Skattyteren skal identifiseres med nærståendes eierandel/annen kontroll over selskapet. Om hvem som er nærstående, se skatteloven § 2‑1 fjerde ledd og pkt. 2.3.8. Normalt vil en skattyter som har slik eierandel eller annen kontroll over selskapet også anses å ha kontroll over enheten (boligen). Unntak gjelder dersom selskapets vedtekter, den virksomhet selskapet driver, eller avtaler inngått med aksjonærer, hindrer skattyteren i å disponere boligen. Dette vil kunne være tilfelle når selskapets hovedvirksomhet er utleie av boliger eller kjøp og salg av boliger, eller når bestemmelser i avtale mellom selskapet og selskapets aksjonærer eller bestemmelser i selskapets vedtekter gir andre enn skattyter og/eller skattyters nærstående rett til å disponere boligen. Dette gjelder likevel bare dersom skattyterens eierandel eller kontroll over selskapet ikke innebærer full kontroll på utforming av vedtekter og avtaler mellom selskapet og aksjonærene.

Leies boligen ut på annen måte til en tredjepart ved ordinær utleie, uten at utleien inngår som en del av selskapets ordinære virksomhet, anses boligen normalt å være disponert av skattyteren (som har kontrollen over selskapet).

En person som tar fast opphold i utlandet, men som har mindreårige barn boende i Norge, anses i utgangspunktet å disponere bolig her frem til den datoen barnet fyller 18 år. Dette kan være tilfelle når barnet bor igjen alene i Norge i skattyters tidligere bolig. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet bor sammen med fraskilt ektefelle eller tidligere samboer eller skattyter aldri har bodd sammen med den barnet bor hos i Norge. I disse tilfellene regnes som regel ikke barnet å disponere bolig selv.

Med «bolig» forstås alle boenheter som etter alminnelig oppfatning kan brukes til boligformål hele året, det vil si at den har innlagt vann og avløp for helårsbruk, se Ot.prp. 42 (2002–2003) pkt. 2.6.2.3. Dette gjelder for eksempel enebolig, rekkehus, tomannsbolig, leilighet i blokk, bygård eller leilighetskompleks mv. Som bolig regnes også alle boenheter som funksjonelt kan likestilles med boliger, som nevnt ovenfor, dvs. at de har innlagt vann og avløp, samt er egnet til helårsbruk, for eksempel husbåt og andre mobile enheter. Etter Ot.prp. 42 (2002–2003) pkt. 2.6.2.3 bør campingvogner av vanlig størrelse og anleggsbrakker ikke anses som bolig i denne sammenheng. Hotellrom og lignende regnes som bolig dersom bruken fremstår som bruk av bolig.

Videre anses som bolig enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig av skattyter eller andre selv om den ikke har innlagt vann eller avløp, jf. sktl. § 2‑1 sjette ledd bokstav b.

Boenheter med innlagt helårs vann og avløp, men som i henhold til en reguleringsplan mv. ikke kan benyttes som helårsbolig på utflyttingstidspunktet skal i utgangspunktet ikke anses som bolig, se sktl. § 2‑1 sjette ledd bokstav a. Benyttes slike enheter faktisk som bolig, regnes disse likevel som bolig.

Boenhet som skattyter har anskaffet minst fem år før det året han tar opphold i utlandet og som ikke har vært benyttet som skattyters egen eller hans nærståendes bolig i løpet av de siste fem årene før det året han tar opphold i utlandet, regnes ikke som bolig, se sktl. § 2‑1 sjette ledd. Dette gjelder for eksempel

• bolig som kapitalplasseringsobjekt/utleieobjekt
• bolig som rent faktisk har vært brukt som fritidsbolig

Anskaffer skattyter seg en boenhet mindre enn fem år før det året han tar opphold i utlandet, som hverken han eller hans nærstående benytter som bolig i denne perioden, vil boenheten likevel anses som bolig helt fram til det tidspunktet hvor kravet om fem års eiertid er oppfylt. Det innebærer at skattyter fortsatt er skattemessig bosatt i Norge så lenge vedkommende på grunn av femårsregelen disponerer bolig her. I denne perioden har han ikke anledning til å påbegynne emigrasjon etter sktl. § 2‑1 tredje ledd. Se FIN 8. september 2010 i Utv. 2011/928.

Skatteloven § 2‑1 sjette ledd gjelder også ved indirekte eie av eiendom gjennom selskap.

Kjøper skattyter en boenhet som han tidligere har disponert gjennom indirekte eie, f.eks. gjennom et AS, og han både før og etter kjøpet har brukt boenheten som fritidsbolig, skal også den tiden han har eid boenheten indirekte, regnes med ved vurderingen av om skattyter har anskaffet boenheten mer enn fem år før det året han tar fast opphold i utlandet.