Bestemmelsen gir rettigheter som den enkelte skattepliktige eller tredjepart kan påberope seg. Det vil innebære lovbrudd dersom myndighetene ikke gir veiledning som beskrevet. Bestemmelsen begrenser ikke hva skattemyndighetene kan gi av informasjon ellers.

Tidligere gjaldt forvaltningsloven § 17 om utredningsplikt for saker etter merverdiavgiftsloven og for særavgifter. Skatteforvaltningsloven har ikke videreført bestemmelsen om utredningsplikt i skattesaker fordi de skattepliktige selv har hovedansvaret for at saker om deres egne skatteforhold blir tilstrekkelig opplyst. Undersøkelsesplikten skattemyndighetene har etter tidligere rett, slik den har utviklet seg i praksis, gjelder fortsatt. Se Prop. 38 L (2015-2016) side 57-58. Det betyr at skattemyndighetene etter omstendighetene kan ha plikt til eller behov for utredning eller nærmere undersøkelser. Dette gjelder f.eks. i saker om skjønnsfastsetting eller ved gjennomføringen av endringsvedtak hvor den skattepliktige har misligholdt sin opplysningsplikt (for eksempel ved at skattepliktige unnlater å levere eller leverer en svært mangelfull skattemelding eller registreringsmelding i Merverdiavgiftsregisteret og Særavgiftsmanntallet). Se Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv.