Reglene vil ikke innebære noen endring i de skattepliktiges plikter. De vil følge av reglene om opplysningsplikt, og brudd på opplysningsplikten kan føre til reaksjoner og straff. Reglene skjerper ikke skattepliktiges plikter og ansvar.

Overgangen til ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt utvidet likevel skattepliktiges opplysningsplikt noe. Tidligere åpnet ligningsloven for at skattyter ikke måtte oppgi beløp for poster som må ansettes ved skjønn, jf. ligningsloven § 4-3 første ledd annet punktum. For å oppfylle opplysningsplikten var det tilstrekkelig at skattyter ga alle relevante opplysninger til myndighetene, slik at de kunne fastsette beløpet. Når den skattepliktige nå skal fastsette skattegrunnlaget for formues- og inntektsskatt selv, er det ikke åpnet for at behandlingen av enkeltposter skal overlates til skattemyndighetene. Uten at alle nødvendige poster er utfylt, foreligger det ikke en egentlig fastsetting av grunnlaget, fordi fastsettingen skal basere seg på hele skattepliktiges økonomi. Manglende utfylling vil være et brudd på opplysningsplikten som kan bli sanksjonert.

Selv om den skattepliktige fastsetter skattegrunnlaget selv, vil det fortsatt være behov for at den skattepliktige gir opplysninger om fastsettingen til skattemyndighetene på en bestemt måte. For det første vil informasjonskravene som stilles være med på å sikre at den skattepliktige fastsetter grunnlaget på riktig måte. Slike informasjonskrav vil fungere som en «huskeliste» for den skattepliktige, og på den måten bidra til å sikre at alle relevante poster kommer med i fastsettingen av grunnlaget. For det andre vil skattemyndighetenes behov for kontrollopplysninger oppfylles. Skattepliktiges opplysninger vil nå gi grunnlag for skattemyndighetenes kontroll av den skattepliktiges egen fastsetting, i stedet for opplysninger som grunnlag for skattemyndighetenes ligningsvedtak.