Egenfastsettingen av skattegrunnlaget skjer når den skattepliktige leverer skattemelding som etter lovens kapittel 8.

For den skattepliktige innebærer plikten til å fastsette skattegrunnlaget både et ansvar for å klargjøre relevant faktum, men også den formelle oppgaven med å anvende skattereglene på faktum og å rapportere inn grunnlaget for skatten.

I noen tilfeller blir egenfastsatte fradrag automatisk redusert i fastsettingssystemet til det som etter loven er maksimalt fradrag. Slike automatiske rekalkuleringer kan skje uten at skattepliktige blir varslet eller får vedtak. Grunnen er at tilpasningen til lovbestemt størrelse på fradraget fortsatt anses for å være en del av egenfastsettingen.

Bestemmelsen innebærer en endring for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2, ved at skattegrunnlaget nå skal fastsettes ved delvis egenfastsetting.

Reglene vil ikke innebære noen vesentlig endring i de skattepliktiges plikter. Overgangen til ny fastsettingsmodell vil likevel utvide skattepliktiges opplysningsplikt noe. Tidligere fastsatte skattekontoret skattegrunnlaget gjennom et ligningsvedtak og det var tilstrekkelig at skattyter ga alle relevante opplysninger til myndighetene slik at de kunne fastsette beløp som måtte ansettes ved skjønn. Når den skattepliktige nå skal fastsette skattegrunnlaget for formues- og inntektsskatt selv, er det ikke åpnet for at behandlingen av enkeltposter skal overlates til skattemyndighetene. Alle nødvendige poster i skattemeldingen må derfor være utfylt. Det kan i tillegg være behov for å gi utfyllende informasjon.

Det er den skattepliktige som skal levere skattemelding.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3-2 og hva skattemeldingen skal inneholde følger av § 8-2 første ledd jf. § 1-2 første ledd bokstav b.

Forhåndsfastsetting erstatter de tilfellene som tidligere ble omfattet av reglene om forhåndsligning i ligningsloven. Se nærmere om Forhåndsfastsetting i § 8-2.

Den skattepliktige kan selv endre skattemeldingen etter reglene i § 9-4 første ledd.

De alminnelige reglene om fastsetting av skattegrunnlaget i skatteforvaltningsloven kapittel 9 gjelder fullt ut også for deltakere i selskaper som omfattes av skatteloven §§ 10-40 til 10-48. Det er dermed deltakerne selv som skal fastsette formue og inntekt fra selskapet på samme måte som formue og inntekt fra andre kilder. Slik fastsetting skjer ved at den enkelte deltaker fører opp formue og inntekt mv. fra selskapet i sin skattemelding etter § 8-2. Deltakeren skal også levere deltakermelding med opplysninger om formue og inntekt fra selskapet som et vedlegg til skattemeldingen.

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett for merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgift og merverdiavgiftskompensasjon. Reglene om finansskatt på lønn er nye.

For merverdiavgift, særavgifter, arbeidsgiveravgift og merverdiavgiftskompensasjon vil ikke overgangen til den nye bestemmelsen innebære noen realitetsendringer. Lovteknisk er det likevel nytt at fastsettingsbestemmelsene om fastsetting av grunnlag og beregning av skatt blir fordelt mellom to ulike paragrafer. I § 9-1 reguleres fastsettingen av skattegrunnlaget, mens hvem som skal foreta beregning av skatt vil framgå av § 9-2. Betalingsregler framgår av skattebetalingsloven.

Det er den skattepliktige som skal levere skattemelding.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift og hva skattemeldingen skal inneholde, følger av § 8-3 Skattemelding for merverdiavgift. Et avgiftssubjekt etter mval. § 1-3 første ledd bokstav d, er skattepliktig etter § 1-2 første ledd bokstav b og skal levere skattemelding for merverdiavgift, jf. § 8-3 første ledd bokstav a. Videre følger det av § 8-3 første ledd bokstav b til f og tredje ledd at også andre skal levere skattemelding for merverdiavgift, se Hvem har plikt til å levere skattemelding. Skattemeldingen kan endres etter reglene i § 9-4 første ledd.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for særavgifter og hva den skal inneholde følger av § 8-4 Skattemelding for særavgifter. Den skattepliktige kan endre skattemeldingen etter reglene i § 9-4 første ledd.

Hvem som har plikt til å levere skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn og hva den skal inneholde følger av § 8-6 Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. Skattemeldingen kan endres etter reglene i § 9-4 første ledd.

Den som krever å få kompensert merverdiavgift etter merverdiavgiftskompensasjonsloven skal levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon, jf. § 8-7 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og attesteres av registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor. Skattemeldingen kan ikke endres etter reglene i § 9-4 første ledd.

Skattekontoret kan kontrollere egenfastsettingen og endre den etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv. Alle slike endringer må varsles etter reglene i § 5-6 Forhåndsvarsling og det skal utarbeides et begrunnet vedtak etter § 5-7 Begrunnelse. I saker som gjelder formues- og inntektsskatt mv. kan dette vedtaket fremgå av skatteoppgjøret.