Bestemmelsen viderefører aktsomhets- og lojalitetsnormen som tidligere fulgte av ligningsloven § 4-1, folketrygdloven § 24-3 første ledd, merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 5 og særavgiftsforskriften § 5-15.

Den alminnelige opplysningsplikten gjelder generelt på hele lovens område.

Det sentrale vurderingstemaet for opplysningspliktens innhold framgår direkte av bestemmelsen. Brudd på opplysningsplikten vil kunne medføre sanksjoner. I reglene om endring uten klage er imidlertid ikke endringsfristene knyttet opp mot hvorvidt skattepliktig har oppfylt opplysningsplikten på samme måte som tidligere. Det er derfor lovfestet et krav om at den som skal levere skattemelding etter kapittel 8, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Meldeplikten gjelder både plikten til å forvisse seg om at opplysningene i skattemeldingen er fullstendige og korrekte, og plikten til faktisk å levere den der hvor slik plikt foreligger.

Det er kun mindre endringer i innholdet i opplysningsplikten. Rettspraksis mv. etter tidligere bestemmelser vil derfor fortsatt ha betydning. Siden bestemmelsene i hovedsak bygger på en fast og langvarig rettspraksis på ligningsloven sitt område, vil denne praksisen være relevant for alle skatteartene.