Bestemmelsen regulerer adgangen til å søke skattemyndighetene om refusjon av skatt for alle skattepliktige som har fått fastsatt skatten ved trekk etter § 9-1 tredje ledd og § 9-2 annet ledd. Fastsetting ved trekk er ikke et vedtak i lovens forstand ettersom fastsettingen gjennomføres av en trekkpliktig og ikke av skattemyndighetene. Fastsettingen kan derfor ikke påklages etter reglene i Kapittel 13 Klage. De skattepliktige har likevel muligheten til å kreve refusjon dersom de mener at den trekkpliktige har fastsatt for mye skatt.

Dersom skatten er myndighetsfastsatt i ligningsvedtak etter ligningsloven, eller etter reglene i Kapittel 12 Endring uten klage, må den skattepliktige klage. Se nærmere fremstilling i § 16-2 Overgangsbestemmelser.