1    Innledning

1.1   Allment

Tilsagn kan gis i konkursbo eller insolvent dødsbo hvor det foreligger udekkede skatte- og avgiftskrav, og hvor boet ikke selv har midler til den videre bobehandlingen.

Tilsagn kan gis over skatteetatens tilsagnsordning etter instruks fastsatt av Finansdepartementet den 16. desember 1998.

1.2 Tilsagn over skatteregnskapet

Skatteoppkreverfunksjonen ble overført til Skatteetaten fra 1. november 2020. I den forbindelse ble fordelingsforskriften § 14 nr 2 endret slik at innfordringsutgifter nå belastes staten Det skal derfor ikke gis nye tilsagn over skatteregnskapet.

Endringen får ikke betydning for tilsagn som er innvilget før 1. november 2020, men utbetalinger som skjer etter dette belastes staten. Skatteetaten er nå ansvarlig for å behandle og utbetale alle tilsagn, se punkt 2. Bobestyrer skal rapportere til skatteetaten i samsvar med punkt 4.2.

2   Søknad om tilsagn

Søknad om tilsagn sendes Skatteetaten ved divisjon innkreving, avdeling avgift:  

Divisjon innkreving
Avdeling avgift, seksjon 1,gruppe 3
Postboks 9200 Grønland
0134 OSLO

3   Materielle vilkår

3.1  Allment

Bostyrer skal sende en skriftlig søknad om tilsagn og sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.

Tilsagn skal som den klare hovedregel bare gis når fortsatt bobehandling antas å ville tilføre konkursboet verdier som medfører bedre dekning for skatte- og/eller avgiftskrav som er meldt i boet.

Tilsagn gis bare i tilfeller hvor det enkelte konkursbo selv ikke har økonomisk evne til å bære risikoen for kostnadene knyttet til den videre bobehandlingen. Som utgangspunkt betyr dette at både boets legalpant og rekvirentansvar skal være benyttet før tilsagn gis.

I særlige tilfeller kan det tenkes situasjoner hvor bostyrer søker om tilsagn selv om boet har midler til rådighet gjennom legalpantordningen. Det må da foretas en konkret vurdering av om det er nødvendig med tilsagn i tillegg til legalpantet. Legalpantet vil bare kunne benyttes til ”nødvendige boomkostninger”, jf. panteloven § 6-4 og dekningsloven § 9-2 annet ledd nr.1. Behovet for tilsagn vil måtte avgjøres i forhold til om utgiftene ved fortsatt bobehandling anses omfattet av begrepet nødvendige boomkostninger.

Tilsagn skal som utgangspunkt bare gis i tilfeller der det foreligger konkrete forhold som bostyrer ønsker å forfølge nærmere. Dette innebærer at bostyrer må ha vurdert hvilke rettslige muligheter som foreligger og mot hvem kravene ønskes rettet.

Et tilsagn skal begrenses til behandling i en instans, med løfte om at ny søknad vil bli vurdert dersom det foreligger behov for ytterligere forfølgning.

Dersom flere kreditorer enn skatte- og avgiftskreditorene har økonomisk interesse av fortsatt bobehandling, eksempelvis NAV lønnsgaranti, kan det stilles som vilkår at disse kreditorene stiller garanti for en proratarisk andel. Hvorvidt andre har økonomisk interesse i videre bobehandling, vil avhenge av hvilke krav som kan antas å oppnå dekning ved tilførsel av midler.

3.2  Innfordringshensyn

Betinget tilsagn om fortsatt bobehandling skal som hovedregel gis av innfordringshensyn. Det vil si i tilfeller hvor det offentlige som kreditor antas å ha en økonomisk interesse av fortsatt bobehandling. Hvorvidt det foreligger innfordringshensyn i det enkelte tilfellet, må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av mulighetene for at konkursboet blir tilført midler gjennom fortsatt bobehandling. I det følgende gjennomgås noen sentrale momenter ved vurderingen. Denne oppregningen er ikke ment å være uttømmende.

Det er for det første av sentral betydning for vurderingen å få avklart hvilken prosessrisiko som foreligger. Dette innebærer at det må vurderes hvor sannsynlig det er at konkursboet vil vinne frem med sine krav. For eksempel kan det være aktuelt å vurdere om vilkårene for omstøtelse foreligger, om det er bevisproblemer knyttet til saken, om det er grunnlag for erstatningssøksmål osv. Det er viktig å få oversikt over hvilke rettslige problemstillinger og eventuelle bevisproblemer som kan oppstå i saken. I tillegg er det viktig med en mest mulig objektiv vurdering av hvordan saken står rettslig.

Det må videre vurderes hvorvidt boets motpart er søkegod. Ved vurderingen av om tilsagn skal gis, er det av sentral betydning hvorvidt boet kan forvente at kravet kan innfordres hos motparten dersom boet vinner frem med sine påstander. I tvilstilfeller bør motpartens økonomiske situasjon avklares. Det er viktig at motpartens søkegodhet vurderes ut fra hva som kan forventes på sikt. I tilfeller hvor det ikke kan påregnes noen dekning ved innfordring mot boets motpart dersom saken vinnes, er det lite hensiktsmessig å føre saken.

Endelig vil det være av betydning å få avklart hvilke krav som blir dekket dersom bostyrer får medhold i saken. Dersom eventuelle innbetalinger ikke eller bare i liten grad vil gå til dekning av skatte- og avgiftskrav, vil det sjelden være innfordringsmessig tjenlig å stille tilsagn.

Tilsagnsinstituttet skal som det klare utgangspunkt ikke benyttes til å forfølge prinsipielle juridiske problemstillinger, med mindre det antas at dette er innfordringsmessig tjenlig.

3.3  Andre tilfeller

I tilfeller hvor det foreligger innfordringshensyn, men disse alene ikke gir grunnlag for å gi tilsagn, kan det likevel stilles tilsagn dersom andre særlige forhold tilsier det. Kravene i punkt 3.1 skal være oppfylt også i slike tilfeller. Eksempel på slike andre særlige forhold følger under.

3.3.1   Innledende undersøkelser

Bostyrer kan gis et begrenset tilsagn til innledende undersøkelser for å identifisere mulige utestående krav til boet, herunder omstøtelige forhold. Det kan også gis et begrenset tilsagn i tilfeller der bostyrer har en begrunnet mistanke om å avdekke økonomiske misligheter i skyldnerens virksomhet gjennom en revisorgjennomgang av skyldnerens regnskap.

Tilsagnet begrenses til utgiftene knyttet til undersøkelsene/revisorgjennomgangen. Når undersøkelsene er foretatt kan bostyrer eventuelt fremme ny søknad for å forfølge forholdene videre.

3.3.2   Akutte krisesituasjoner

Det kan også stilles tilsagn for omkostninger knyttet til akutte krisesituasjoner. Eksempelvis kan det gis penger til et konkursrammet oppdrettsanlegg som mangler penger til å holde driften i gang. Tilsagn kan i slike tilfeller gis for å unngå at verdier i boet går tapt eller forringes.

3.3.3  Allmennpreventive hensyn

Selv om det er mindre sannsynlig at tilsagn vil medføre bedre dekningsutsikter, kan allmennpreventive hensyn likevel tilsi at det gis tilsagn. Dette gjelder for eksempel hvis det foreligger mistanke om skattekriminalitet, herunder arbeidsmarkedskriminalitet

Det presiseres at jo svakere innfordringshensynene er, jo tyngre må de allmennpreventive hensynene være for at det kan stilles tilsagn. Dersom søknaden kun er begrunnet med allmennpreventive hensyn, er det ikke adgang til gi tilsagn etter denne retningslinjen. Er bostyrers formål kun å avdekke/forfølge strafferettslige forhold, bør søknaden fremmes etter Justisdepartementets garantiordning.

4  Krav til bostyrer

4.1  Søknad

Bostyrer skal fremsette en skriftlig søknad om tilsagn til dekning av utgifter til den videre bobehandlingen. Det er viktig at søknaden gir et best mulig grunnlag for vurderingen av om tilsagn skal gis eller ikke. Søknaden skal gi en oversikt over hvilke forhold bostyrer ønsker å forfølge og hvilket rettslig grunnlag som anføres. Dette innebærer at bostyrer må redegjøre for søksmålsgrunnlaget, hvilke fakta som legges til grunn, og bostyrers vurdering av sannsynligheten for å vinne frem med eventuelle søksmål.

Bostyrer oppfordres til å ta kontakt med divisjon innkreving, avdeling avgift på e-post [email protected] for en foreløpig avklaring av om det er grunnlag for å søke om tilsagn.

En søknad skal videre inneholde opplysninger om motpartens søkegodhet, en oversikt over de krav som er anmeldt i boet med tilhørende prioritet, om det er søkt andre kreditorer om garanti og om andre kreditorer i så fall har stilt garanti, og eventuelt en vurdering av strafferettslige sider ved saken. For å dekke disse punktene, kan bostyrer sende inn kopi av innberetningen til tingretten, samtidig som det redegjøres for forhold som ikke fremgår av innberetningen.

Bostyrer skal videre angi hvor mye midler det er behov for til den videre bobehandlingen. Beløpet skal inkludere merverdiavgift. Beløpet må videre kunne dekke både bostyrers egne og motpartens saksomkostninger dersom saken blir avgjort av domstolene. Beløpet vil naturlig nok være sterkt skjønnspreget, i det vurderingen inneholder en rekke usikre faktorer. Bostyrer skal kun gi et overslag over utgifter i forbindelse med behandling i en instans, jf. punkt 3.1.

Dersom bostyrer ønsker å benytte stilte tilsagnsmidler til annen bobehandling enn forutsatt, skal bostyrer innhente samtykke fra tilsagnsgiver til dette. For eksempel kan ikke et tilsagn som er stilt til et omstøtelsessøksmål benyttes til søksmål om eierskap av et formuesgode, uten at det er tatt forbehold om dette i søknaden eller at tilsagnsgiver gir aksept.

4.2  Rapportering

Bostyrer skal rapportere til divisjon innkreving, avdeling avgift, seksjon 1, gruppe 3 innen 1. desember hvert år og ved avsluttet bobehandling.

Av rapporten må det fremgå om tilsagnet har medført at boet er blitt tilført midler, hvor stort tilsagnsbeløp som er utbetalt til boet, og om eventuell anmeldelse har ført til påtalemessig avgjørelse.

5   Utbetaling til bostyrer

Utbetalinger til bostyrer skal som hovedregel gis etterskuddsvis, ved avslutningen av bobehandlingen.

I tilfeller hvor bobehandlingen pågår over lengre tid, hvor deler av saken er avgjort eller der tilsagnet har gått til dekning av utgifter knyttet til fullført revisorgjennomgang, kan deler av tilsagnet likevel bli utbetalt før bobehandlingen er avsluttet. En slik forskuddsutbetaling regnes som massekrav i konkursboet, jf. dekningsloven § 9-2 annet ledd nr. 1.

Bostyrer må henvende seg skriftlig til divisjon innkreving, avdeling avgift, seksjon 1, gruppe 3 for å få en utbetaling i henhold til det gitte tilsagnet. 

Vedlagt henvendelsen skal det følge en redegjørelse for hva tilsagnet har gått til dekning av.