Rundskriv

Retningslinje for lempning av skatte- og avgiftskrav av hensyn til skyldner

  • Publisert:
  • Avgitt 01.05.2018

Denne retningslinjen gjelder lempning av hensyn til skyldner etter skattebetalingsloven § 15-1.

Retningslinjen er utgått

Denne retningslinjen er erstattet av retningslinje for lempning av hensyn til skyldner (1. juli 2019).

1      Innledning  

Denne retningslinjen gjelder lempning av hensyn til skyldner etter skattebetalingsloven § 15-1.

Lempning er en fellesbetegnelse for betalingsutsettelse og ettergivelse. Betalingsutsettelse kan gis i form av betalingsavtale eller en ren utsettelse med betalingen. Ettergivelse innebærer en nedsettelse av hele eller deler av kravet.

At lempning skjer av hensyn til skyldneren, innebærer at lempning innvilges som følge av nærmere bestemte rimelighetsgrunner på skyldnerens hånd.

Denne retningslinjen omfatter krav som er angitt i skattebetalingsloven § 1-1 annet og tredje ledd, § 1-3 første ledd og skattebetalingsforskriften §§ 1-2-1 og 1-2-3. Videre kommer § 15-1 også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kapittel 16, jf. § 16-1 annet ledd annet punktum.

Fra 1. januar 2016 ble Toll- og avgiftsetatens oppgaver knyttet til innkreving, herunder lempning, overført til Skatteetaten. Denne retningslinjen erstatter retningslinje av 1. januar 2016 om lempning av hensyn til skyldner (§ 15-1) for krav på toll, særavgifter og innførselsmerverdiavgift.

1.1             Forholdet til tidligere retningslinjer gitt av SKD

Denne retningslinjen erstatter SKD-melding nr 3/12 av 8. februar 2012, samt retningslinje av 1. januar 2016 om lempning av hensyn til skyldner (§ 15-1) for krav på toll, særavgifter og innførselsmerverdiavgift.

1.2      Hjemmel

Innkrevingsmyndigheten kan med hjemmel i skattebetalingsloven § 15-1 annet ledd første punktum treffe avgjørelser om lempning av hensyn til skyldner.

Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om innkrevingsmyndighetenes kompetanse, jf. skattebetalingsloven § 15-1 annet ledd annet punktum. Nærmere bestemmelser om innkrevingsmyndighetenes kompetanse følger av retningslinjens kapittel 2.

Skatteutvalget er i skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd gitt hjemmel til å treffe avgjørelser i saker som gjelder ettergivelse av skatt for inntil kr 200 000.

1.3      Avgrensninger

Lempning av hensyn til skyldner må avgrenses mot lempning av hensyn til det offentlige som kreditor. Hensynene bak de to ulike lempningsgrunnlagene er forskjellige, dermed er også vilkårene ulike. En søknad om lempning kan fremmes på ett eller begge grunnlag. Nærmere orientering om vilkårene for lempning etter denne bestemmelsen følger av Skattedirektoratets retningslinje for lempning av skatte- og avgiftskrav av hensyn til det offentlige som kreditor.

Videre må det avgrenses mot gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Personer med alvorlige gjeldsproblemer til flere kreditorer bør henvises til å søke gjeldsordning. Lempning av skatte- og avgiftskrav som ledd i gjeldsordning etter gjeldsordningsloven behandles i egne retningslinjer, jf. SKD-melding nr 7/08 og retningslinje av 1. januar 2016 om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven for krav på toll, særavgifter og innførselsmerverdiavgift.

Søknader som utelukkende er begrunnet ved urimelige forhold ved fastsettelsen av kravet, jf. skatteforvaltningsloven § 9-9, skal behandles av fastsettingsmyndighetene. I slike tilfeller kan søknaden uten videre oversendes til fastsettingsmiljøet ved skattekontoret. Skyldner skal informeres om oversendelsen.

Søknader som er begrunnet både med rimelighetsgrunner og forhold ved fastsettelsen, skal i utgangspunktet behandles av den myndighet som mottar søknaden. I tilfeller hvor skyldner anfører at kravet bygger på en feilaktig fastsettelse, og det er begrunnet tvil knyttet til om fastsettelsen er riktig, skal fastsettingsmyndighetene kontaktes for en vurdering, før søknaden eventuelt tas opp til behandling. Feilaktige fastsettelser bør i størst mulig grad repareres ved endring av fastsettelsen, ikke ved lempning. 

Dersom søknaden avslås av innkrevingsmyndigheten etter skattebetalingsloven § 15-1, skal det vurderes om søknaden bør oversendes til behandling også hos fastsettingsmyndigheten.

1.4      Underretning til SKD om saker av prinsipiell interesse

Skattedirektoratet ønsker å bli orientert om saker av prinsipiell interesse, uavhengig av omsøkt beløp.

En sak vil være av prinsipiell betydning når rettskildesituasjonen er svært usikker eller komplisert, og hvor det er behov for avklaring. En sak kan også være av prinsipiell betydning når den kan få betydning for et større antall skatte- og avgiftssubjekter. Eksempler på prinsipielle saker kan være saker hvor det ikke foreligger noen klar praksis, saker som kan/vil ha stor betydning for rettsutviklingen og saker om anvendelsen av nye skatte- og avgiftsregler som gir grunnlag for flere løsninger.

Skattedirektoratet ønsker også å bli informert om saker som kan gi betydelig provenymessige virkninger, saker som kan bli gjenstand for større medieinteresse, og andre saker som det av særlige grunner kan være viktig at Skattedirektoratet er kjent med.

2      Rette myndighet

Det følger av skattebetalingsloven § 15-1 annet ledd annet punktum at Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om innkrevingsmyndighetenes kompetanse. Slike nærmere regler følger av dette kapittelet.

Myndigheten omfatter både fullmakt til å lempe, og til å avslå søknader.

2.1      Skatteoppkreverens myndighet

Skatteoppkreveren gis fullmakt til å lempe renter og omkostninger av skatt og arbeidsgiveravgift med inntil kr 50 000.

Skatteoppkrever har likevel ikke myndighet til å lempe et rentekrav på kr 50 000 i tilfeller der skyldner etter lempningen fortsatt vil stå med uoppgjorte krav til denne skatteoppkreveren.

Skatteoppkrever har imidlertid myndighet til å behandle søknader om lempning der skyldners totale rente- og omkostningskrav på søknadstidspunktet er på over kr 50 000, og/eller dersom restansen også består av andre typer krav, f.eks. restskatt, dersom skyldner i forbindelse med lempesøknaden tilbyr å betale den del av rentekravet som er over kr 50 000 samt eventuelle andre krav.

Eks: Skyldner har en samlet restanse på kr 40 000, bestående av kr 30 000 i renter og kr 10 000 i restskatt. I dette tilfelle må skyldner tilby å betale restskattekravet på kr 10 000, for at skatteoppkrever skal ha myndighet til å innvilge ettergivelse av rentekravet på kr 30 000.

Restansene på søknadstidspunktet er avgjørende.

2.2      Skatteutvalgets myndighet

Skatteutvalgets fullmakt følger av skattebetalingsloven § 15-1 tredje ledd.

Skatteutvalget gis myndighet i ”skattesaker”. Dette er saker om inntekts- og formuesskatt, inkludert trygdeavgift og renter av slike krav.

Skatteutvalget kan ettergi eller innvilge betalingsutsettelse for hovedstol på inntil kr 200 000 med tilhørende renter og omkostninger.

Skatteutvalget kan i tillegg lempe renter og omkostninger med inntil kr 100 000 i saker hvor det ikke søkes om ettergivelse av tilhørende hovedstol.

Beløpsgrensen følger størrelsen på det beløp som søkes lempet, uavhengig av størrelsen på søkers samlede restanse, se eksempel under punkt 2.1. Restansene på søknadstidspunktet er avgjørende. Beløpsgrensene for Skatteutvalget gjelder pr. kommune.

2.3      Skattekontorets myndighet

Skattekontoret gis fullmakt til å lempe og avslå uavhengig av beløp.

2.4      Krav til samordning

2.4.1  Saker hvor skatteoppkrever har avgjørelsesmyndighet

Det er ikke krav til samordning i saker hvor skatteoppkrever har avgjørelsesmyndighet, jf. punkt 2.1. 

Ved mottak av søknad skal skatteoppkrever imidlertid alltid sjekke om søker har restanser hos andre skatteoppkrevere. Dersom søker har restanser hos andre skatteoppkrevere bør søker oppfordres til å fremsette tilsvarende søknader til disse skatteoppkreverne. Ønsker søker å fremsette søknaden til øvrige skatteoppkrevere, skal skatteoppkreveren som mottar søknaden oversende denne til de øvrige skatteoppkrevere.

2.4.2  Saker hvor skatteutvalget har avgjørelsesmyndighet

Det er ikke krav om samordning i skattesaker hvor skatteutvalget har avgjørelsesmyndighet, selv om søknaden også omfatter andre typer krav, herunder merverdiavgift. Det er heller ikke krav om samordning der skyldner har restanser til flere kommuner og skatterestansen i hver kommune er under kr 200 000. Skatteoppkrever med oppkreveransvar for flere kommuner må være oppmerksomme på at fullmaktsgrensene for skatteutvalget gjelder per kommune, ikke per skatteoppkrever.

2.4.3  Saker hvor skattekontoret har avgjørelsesmyndighet

Dersom skyldner har restanser hos flere kommuner i samme region, og omsøkt beløp per kommune er så stort at verken skatteoppkrever eller skatteutvalget har fullmakt til å treffe vedtak, skal saken oversendes samlet til skattekontoret som er sekretariat for skatteutvalget. Skatteutvalget har innstillingskompetanse i disse sakene. Det er oppkreveren for det yngste kravet som har ansvaret for oversendelse av saken.

Der søknadene involverer skatteutvalg i flere regioner, og ingen av skatteutvalgene har vedtakskompetanse, skal vedtak fattes av skattekontoret i den region hvor skyldner bor, med mindre de berørte skattekontorene avtaler annet. Samordning mellom skattekontorene skal først skje etter at innstillingene fra skatteutvalgene foreligger. Øvrige skattekontor trenger ikke å avgi innstilling i saken.

Gjelder søknaden krav hvor skattekontoret har avgjørelsesmyndighet og berører flere skattekontor, skal saken behandles samlet av skattekontoret i den region hvor skyldner bor, med mindre skattekontorene avtaler annet. De øvrige skattekontorene skal avgi innstilling i saken, jf. punkt 4.4.3. 

2.4.4  Eksempel på samordning

En skyldner søker om ettergivelse av følgende skatte- og avgiftskrav:

-       Rentekrav på kr 30 000 til kommune A

-       Skattekrav på kr 100 000 til kommune B

-       Skattekrav på kr 250 000 til kommune C

-       Merverdiavgiftskrav på kr 50 000 til Skatt øst

-       Særavgiftskrav på kr 50 000 til Skatt nord

Skatteoppkrever i kommune A har selv vedtaksmyndighet for rentekravet på kr 30 000. Skattekravet på kr 100 000 skal behandles av skatteutvalget. Disse kravene skal følgelig ikke samordnes.

Skattekravet på kr 250 000 har verken skatteoppkrever eller skatteutvalget myndighet til å behandle, dette skal derfor samordnes med merverdiavgiftskravet og særavgiftskravet på totalt kr 100 000, og behandles samlet av skattekontoret i den region hvor skyldner bor. Skatteoppkrever og skatteutvalget skal utarbeide og oversende innstilling for skattekravet.

3      Vilkår for lempning

Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning innebærer et unntak fra hovedregelen og krever særskilt hjemmel.

Lempning av hensyn til skyldner er en sikkerhetsventil for å hindre at skatte- og avgiftsplikten eller innfordringen av skyldig beløp får sterkt urimeli­ge utslag. Slik lempning vil derfor bare innvilges unntaksvis.

3.1      Vilkår for lempning

3.1.1  Oversikt over vilkårene

Det fremgår av § 15-1 første ledd at "når noen på grunn av dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker er midlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, kan det gis betalingsavtale eller midlertidig betalingsfritak. Der betalingsevnen er varig svekket kan kravet settes ned eller frafalles."

Det er tre grunnvilkår som alle må være oppfylt for at lempning kan innvilges. For det første må det foreligge en tilstrekkelig rimelighetsårsak, jf. ”dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker”. For det andre må det være en tilstrekkelig rimelighetsvirkning, jf. ”uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen”. For det tredje må det være årsakssammenheng mellom rimelighetsårsaken og rimelighetsvirkningen, jf. ”på grunn av”.

Selv om alle grunnvilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. ”kan” som angir at avgjørelsen er opp til vedtaksorganets skjønn. Grunnvilkårene skal prøves først, hvoretter eventuelle andre hensyn trekkes inn under ”kan”-skjønnet. Det innebærer at dersom søknaden avslås på grunn av andre forhold, slik som hensynet til den alminnelige betalingsmoral, skal det fremgå av vedtaket hvordan de tre kumulative grunnvilkårene er vurdert, og hvorvidt de er oppfylt.

Dersom alle vilkårene i § 15-1 er oppfylt må det vurderes om den svekkede betalingsevnen er av midlertidig eller varig art. Varigheten av den svekkede betalingsevnen vil være avgjørende for beslutningen av om det skal innvilges betalingsavtale, midlertidig betalingsfritak eller ettergivelse. Se punkt 3.2. 

3.1.2  Rimelighetsårsak

Loven nevner eksplisitt noen rimelighetsårsaker, deriblant dødsfall og særlig alvorlig sykdom. Det er ikke et krav om at rimelighetsårsaken må foreligge hos søkeren, også familiemedlemmers eller andre nærståendes forhold som er av en slik art at de oppfyller kravet til rimelighetsårsak, kan omfattes.

Ved dødsfall hos skyldneren, vil en eventuell lempning rette seg mot en eller flere arvinger. Selv om skyldners dødsfall oppfyller kravet til rimelighetsårsak, vil lempning overfor arvinger kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller. Det kan for eksempel være tilfeller hvor det etter skyldners død fastsettes et større skatte- og avgiftskrav som arvingene ikke hadde noen mulighet til å forutse da de overtok ansvaret for skyldners forpliktelser, og hvor dette medfører at de stilles i en særlig vanskelig økonomisk situasjon. Det er først i slike tilfeller at kravet til rimelighetsvirkning vil kunne være oppfylt, jf. punkt 3.1.3.

Dødsfall i nær familie vil i praksis være mer aktuelt, men andre dødsfall enn skyldnerens er som hovedregel ikke tilstrekkelig rimelighetsårsak til å ettergi overfor skyldneren. Det kan likevel tenkes å foreligge særlige forhold, f.eks. at dødsfallet er i nær familie og har gjort skyldner ute av stand til å ivareta egne forpliktelser. Eksempelvis der ektefelle som går bort har stått for en vesentlig del av husstandens inntekt mv., slik at dødsfallet har satt den gjenlevende ektefellen i en svært vanskelig livssituasjon. 

Hva som anses som ”særlig alvorlig sykdom” må baseres på et sykdomsbegrep som er vitenskapelig og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Også psykiske lidelser, alkoholisme og andre former for rusmisbruk omfattes. For å kunne vurdere om en sykdom er særlig alvorlig, må sykdommen dokumenteres. På grunnlag av dokumenterte opplysninger må det foretas en konkret vurdering av om sykdommen er av en slik art at den kan karakteriseres som særlig alvorlig.

I praksis er innvilget uføretrygd ansett å være tilstrekkelig til at kravet til rimelighetsårsak er oppfylt. Vilkårene for å få innvilget uføretrygd står i folketrygdloven kap. 12.

Lovens oppregning av rimelighetsårsaker er ikke uttømmende, jf. ”lignende årsaker”. Også andre forhold som er knyttet til skyldneren og som begrenser hans mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon kan være relevante. Nedenfor følger et utvalg av omstendigheter som kan tillegges vekt ved vurderingen av om tilstrekkelig rimelighetsårsak foreligger. Listen er ikke uttømmende, også andre forhold kan komme inn i vurderingen:

  • rusmisbruk
  • lengre fengselsopphold
  • høy alder
  • langvarig rehabilitering
  • langvarig arbeidsledighet
  • dødsfall i familien
  • sykdom, som i seg selv ikke tilfredsstiller kravet til ”særlig alvorlig sykdom
  • forholdet til sosialtjenesten, mottager av sosialstønad
  • sosiale problemer
  • langvarige økonomiske problemer
  • familiesituasjon, stor forsørgelsesbyrde

Vanligvis vil ingen av de nevnte omstendigheter alene oppfylle kravet til rimelighetsårsak, men ved en kombinasjon av flere forhold kan kravet være oppfylt. Skyldners totalsituasjon skal vurderes blant annet med hensyn til rehabilitering og mulighetene for å komme tilbake i arbeid.

Dersom skyldneren er en juridisk person, for eksempel et aksjeselskap, vil rimelighetsårsaker knyttet til en fysisk person bare i helt særlige tilfeller kunne være relevante.

Rimelighetsårsaken må være oppfylt på søknadstidspunktet. I tilfeller der det er nær sammenheng mellom rimelighetsårsaken og den manglende håndteringen av skattekravene, og hvor søknaden først fremsettes når rimelighetsårsaken ikke lenger er til stede, bør innkrevingsmyndighetene se på andre løsninger. Det kan for eksempel være aktuelt å lempe i medhold av skattebetalingsloven § 15-2, se Skattedirektoratets retningslinje om lempning av skatte- og avgiftskrav av hensyn til det offentlige som kreditor.

3.1.3  Rimelighetsvirkning

Med rimelighetsvirkning menes at betaling eller innfordring av skatte- og avgiftskravet vil være sterkt urimelig, jf. ”uforholdsmessig tyngende”.

Utgangspunktet for vurderingen er dekningsloven § 2-7. Bestemmelsen fastslår at en skyldner har krav på å få beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren selv og skyldnerens husstand. Livsoppholdssatsene som fremgår av forskrift av 14. juni 2014 nr 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning vil gi veiledning ved vurderingen. Satsene justeres årlig med virkning fra 1. juli. Oppdaterte satser ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no.

For mer om hvordan man beregner utleggstrekkets størrelse, se utfyllende beskrivelse i Skattebetalingshåndboken kap. 14-4.5.

Har skyldneren løpende kapitalinntekter, andre inntekter eller formue, må det tas hensyn til dette i vurderingen. En isolert økonomisk vurdering vil ikke alltid gi svar på om fortsatt innfordring vil være ”uforholdsmessig tyngende”.

Der skyldner befinner seg i en svært vanskelig livssituasjon kan rimelighetsvirkning foreligge, selv om skyldner med henvisning til dekningsloven § 2‑7 vil være i stand til å betjene kravet. Der skyldner uten vanskelighet vil kunne innfri kravet i løpet av kort tid, skal imidlertid andre hensyn enn de økonomiske ikke tillegges vekt. I slike tilfeller vil rimelighetsvirkning ikke foreligge.

Formue i bolig kan stå i en særstilling. Har boligen en friverdi må det i utgangspunktet kreves at boligen belånes dersom det er mulig. Dersom skyldner ikke har midler til å betjene et lån, kan det i særlige tilfeller være rimelig at det gis en betalingsutsettelse for kravet mot sikkerhet i boligen. Et eksempel på en slik situasjon kan være en gjenlevende ektefelle som av spesielle hensyn har overtatt ansvaret for avdødes gjeld for å kunne bli boende i boligen.

Helt unntaksvis vil omstendighetene kunne tilsi at skatte- og avgiftskrav ettergis selv om det er friverdi i boligen. Ettergivelse bør likevel ikke innvilges dersom boligen har en ekstraordinær høy verdi, eller hvor det av andre grunner fremstår som rimelig at skyldner finner et rimeligere boalternativ for å kunne innfri kravet.

Andre forhold som kan ha betydning for vurderingen kan for eksempel være skyldnerens alder. I tilfeller der skyldneren er pensjonist eller nær pensjonsalder vil skyldnerens mulighet til å forbedre sin økonomiske situasjon være begrenset.

Det skal i utgangspunktet mye til for å ettergi et krav når det er fullt ut sikret ved pant eller kravet er betalt. I helt spesielle tilfeller kan lempning av skatt og avgift innvilges selv om det skyldige beløpet er sikret ved pant eller innbetalt. For eksempel der en tredjeperson har stilt sikkerhet for eller dekket kravet, eller hvor skyldner har foretatt en innbetaling med lånte midler. Forutsetningen er at betalingen har skjedd nylig og i sammenheng med søknaden.

Det følger av praksis at kravet til rimelighetsvirkning for renter og omkostninger er litt lempeligere enn ved vurdering av hovedstolen.

3.1.4  Årsakssammenheng

Kravet til årsakssammenheng innebærer et krav om at rimelighetsvirkningen må være en følge av at rimelighetsårsaken inntrådte. Dette innebærer at den manglende betalingsevnen må være et resultat av rimelighetsårsaken. For eksempel kan det som følge av særlig alvorlig sykdom være uforholdsmessig tyngende å fastholde skatte- og avgiftskravet fordi skyldneren har mistet mye av sitt inntektsgrunnlag. Det er stilles ikke krav til årsakssammenheng mellom rimelighetsårsaken og selve opparbeidelsen av kravet.

Der skyldneren opprettholder samme inntekts-/utgiftsnivå etter at rimelighetsårsaken inntrådte, vil normalt ikke kravet til årsakssammenheng være oppfylt. I spesielle tilfeller kan årsakssammenheng foreligge selv om betalingsevnen ikke er redusert. For eksempel vil lempning ikke være utelukket for unge uføretrygdede som hadde en svært lav inntekt før rimelighetsårsaken inntrådte. I disse tilfellene vil årsakssammenhengen ofte være oppfylt fordi sykdommen har medført at skyldneren ikke får den inntektsutvikling man antar vedkommende ellers ville ha fått.

3.1.5  Nærmere om skjønnsvurderingen, jf. ”kan”

Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan det foreligge forhold som gjør at lempningsadgangen ikke bør benyttes, jf. ”kan”. Spørsmålet om lempning må avgjøres etter en helhetsvurdering av det foreliggende rimelighetsgrunnlaget og eventuelle klanderverdige forhold på søkerens hånd. Lempningen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Momenter ved denne vurderingen kan være i hvilken grad skyldneren for øvrig har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk, for eksempel skattebetalingsloven, skatteforvaltningsloven, merverdiavgiftsloven, regnskapsloven, tolloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven eller særavgiftsloven. Videre vil illojal boforringelse, kreditorbegunstigelse eller andre tilsvarende forhold på skyldnerens hånd tale mot lempning. Også det at skyldneren tidligere har vist manglende betalingsvilje og stadig opparbeidet seg ny skatte- og avgiftsgjeld kan tale mot at lempning innvilges.

De klanderverdige forholdene skal imidlertid vurderes opp mot andre forhold som kan gjøre det mindre støtende å akseptere lempning. I de tilfeller hvor de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, er knyttet til skyldnerens tidligere virksomhet og skyldneren ikke har opparbeidet seg nevneverdig ny skatte- og avgiftsgjeld i ettertid, vil en godtakelse være mindre støtende. Det er vanskelig å gi en generell angivelse av hvor gamle de klanderverdige forhold må være for at de skal anses for å ligge langt tilbake i tid, men i normaltilfellene vil vilkåret være oppfylt der handlingene/unnlatelsene er mer enn 10 år gamle. Er forholdene nyere enn 5 år vil de i utgangspunktet ikke kunne anses for å ligge langt tilbake i tid. Der klanderverdige forhold er avdekket ved et nylig avholdt bokettersyn, vil lempning av krav relatert til bokettersynet som hovedregel være støtende selv om de aktuelle forholdene ligger langt tilbake i tid.

Det er videre viktig å kartlegge hvorfor søker ikke har oppfylt sine forpliktelser etter gjeldende regelverk. Den manglende oppfyllelsen av forpliktelsen kan skyldes formildende omstendigheter, som f.eks. sykdom.

Det bør tale til søkers fordel dersom han nå er à jour med løpende skatte- og avgiftsforpliktelser.

Skatte- og avgiftskravets alder og sammensetning kan også være momenter ved vurderingen av om lempning kan godtas. Har det pågått aktiv innfordring mot skyldneren i mange år uten at det har gitt resultater, kan det i visse tilfeller være mindre støtende å lempe kravet. Det samme gjelder dersom forsinkelsesrenter og omkostninger utgjør en større del av kravet. Lempning av forsinkelsesrenter og omkostninger kan praktiseres noe mindre strengt enn lempning av hovedstol.

Det kan tenkes at spesielle omstendigheter rundt innfordringshistorikken kan ha betydning for lempningsvurderingen. For eksempel kan innfordringsmyndighetenes passivitet tillegges vekt ved vurderingen. Slike og lignende forhold må veies mot klanderverdige forhold hos skyldneren, og det må foretas en konkret vurdering ved avgjørelsen av om lempning er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen.

Enkelte typer krav vil kunne være mer støtende å lempe enn andre. Når det gjelder lempning av trekkansvar etter skattebetalingsloven § 16-20, følges en meget restriktiv praksis. Arbeidsgiver er økonomisk ansvarlig for at skattetrekk blir foretatt og at trekkoppgjør blir gitt korrekt. Dersom plikten ikke overholdes blir arbeidsgiveren økonomisk ansvarlig for det beløpet som skulle ha vært trukket. Videre kan unnlatelse av å foreta forskuddstrekk og separering etter skattebetalingsloven § 5-12 straffes etter skattebetalingsloven § 18-1. Brudd på trekkplikten anses som svært klanderverdig, og det skal mye til for å lempe et slikt ansvar for arbeidsgivere.

Det skal også mye til for å lempe arveavgift. Dette skyldes at formuen til den avgiftspliktige øker ved mottak av arv eller gave. Ved arveoppgjør skal arvinger sette av midler til betaling av arveavgiften.

Som hovedregel bør ikke skatte- og avgiftskrav lempes overfor virksomheter i fortsatt drift. Dersom en virksomhet fortsatt er i drift, vil en ettergivelse knyttet til virksomheten innebære en konkurransevridning sammenlignet med andre virksomheter som betaler ved forfall.

Dersom søkeren har betydelig gjeld til andre kreditorer, skal det vurderes om lempning av skattegjelden vil komme søkeren selv til gode. Dersom lempningen vil innebære et økt dekningsgrunnlag for de øvrige kreditorene, er hensikten bak lempningsreglene ikke oppnådd. Skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer bør som hovedregel oppfordres til å søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Der økt dekning for øvrige kreditorer kun fremstår som en teoretisk mulighet, kan det være aktuelt å lempe. Forutsetningen for lempning i disse tilfellene er at en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke fremstår som en hensiktsmessig løsning på gjeldsproblemene. For eksempel kan sykdommen være av en så alvorlig karakter at en gjeldsordning, som løper over flere år, fremstår som en lite heldig løsning og en unødvendig belastning for skyldner.

3.2      Vurdering av betalingsevnen

3.2.1  Midlertidig ute av stand til å dekke kravet

Ofte kan skyldneren på grunn av sykdom eller andre lignende årsaker ha vanskeligheter med å oppfylle sine skatte- og avgiftsforpliktelser i en kortere periode. Skyldnerens likviditetsproblemer kan i slike tilfeller avhjelpes ved en betalingsavtale eller en ren utsettelse med betalingen. Det er kun i de tilfeller hvor betalingsevnen er varig svekket at det er aktuelt med hel eller delvis ettergivelse.

Eksempler på hva som ligger i begrepet midlertidig ute av stand til å betale skatte- og avgiftsforpliktelser er at skyldneren er langvarig sykmeldt, langvarig arbeidsledig, eller er under rehabilitering. At betalingsevnen kun er midlertidig svekket innebærer at det er utsikt til bedring av skyldnerens arbeidsevne og/eller vedkommendes økonomiske situasjon. Forhold som fører til at skyldneren er midlertidig ute av stand til å betale må dokumenteres for at utsettelse skal være aktuelt.

Der rimelighetsårsaken knytter seg til dødsfall eller alvorlig sykdom i nær familie, vil skyldner som hovedregel kun være midlertidig ute av stand til å dekke kravet.

Dersom skyldner mottar arbeidsavklaringspenger kan dette tyde på at betalingsevnen er midlertidig svekket. Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig stønad som i hovedregel ikke skal ytes i mer enn fire år.

Er skyldner midlertidig ute av stand til å dekke kravet og de øvrige vilkårene for lempning er oppfylt, kan det gis en betalingsavtale eller en ren utsettelse med betalingen. Hvilken løsning som velges beror på en konkret vurdering, og må stå til det aktuelle rimelighetsgrunnlaget.

Rene betalingsutsettelser bør ikke gis for mer enn 1 år av gangen. Innkrevingsmyndighetene må da foreta en ny vurdering av om vilkårene er oppfylt. Betalingsutsettelse gis ved at videre innfordring stoppes.

Det er ikke noen absolutt begrensning når det gjelder varigheten av betalingsavtaler. Avdragstiden følger av rimelighetsgrunnlaget, og må fastsettes i tråd med dette.

Spørsmålet om renter ved betalingsutsettelser og betalingsavtaler må vurderes særskilt. I utgangpunktet bør rentefritak gis i hele eller deler av avdragstiden. Dersom skyldner ikke overholder betalingsavtalen, skal renter beregnes for tiden etter betaling skulle skjedd, med mindre innkrevingsmyndighetene forlenger avtalen etter ny vurdering.

Når det gjelder utsettelse med betaling av utskrevet forskuddsskatt vises det til skatteforvaltningsloven § 9-9 annet ledd.

3.2.2  Varig svekket betalingsevne

Etter § 15-1 første ledd annet punktum kan skatte- og avgiftskrav bare settes ned eller frafalles hvis skyldneren er varig ute av stand til å innfri sine skatte- og avgiftsforpliktelser. Forarbeidene gir ikke noen retningslinjer på hva som ligger i ordet ”varig”. Det antas at den manglende betalingsevnen ikke må være av midlertidig karakter, og at det ikke er utsikt til bedring av skyldnerens inntekts- og arbeidsevne.

Et eksempel på varig svekket betalingsevne kan være at skyldner mottar uføretrygd. Uføretrygd er ment å sikre inntekt til livsopphold dersom en har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. En person som mottar uføretrygd har vært gjennom en nøye medisinsk utredning, og er blitt erklært varig ute av stand til å arbeide.

Der det er søkt om uføretrygd, saken er meget godt dokumentert, og det er liten tvil om at søknaden vil føre frem, kan det legges til grunn at rimelighetsårsaken er varig. I tilfeller hvor det er usikkert om søknaden vil bli innvilget kan det gis midlertidig betalingsfritak frem til søknaden er avgjort, dersom vilkårene for lempning er oppfylt.

Det kan tenkes andre tilfeller hvor betalingsevnen er varig svekket. For eksempel vil høy alder kombinert med sykdom kunne gjøre at skyldners økonomiske situasjon ikke antas å bedre seg.

Etter § 15-1 må betalingsevnen være ”varig svekket” i forhold til hva den var før rimelighetsårsaken inntrådte for at kravet skal kunne ettergis helt eller delvis. Begrepet ”svekket” kan i denne sammenheng ikke forstås slik at det er en absolutt forutsetning for ettergivelse at det er skjedd en reduksjon av betalingsevnen. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt med ettergivelse selv om betalingsevnen ikke er redusert. Det gjelder situasjoner hvor skyldner i utgangspunktet hadde svært lav eller ingen inntekt, og hvor skyldner på grunn av rimelighetsårsaken ikke har mulighet til å bedre betalingsevnen sin. Lempningsbestemmelsens formål og forarbeider utelukker ikke ettergivelse i slike tilfeller.

Er betalingsevnen varig svekket og de øvrige vilkårene i punkt 3.1 oppfylt, kan skatte- og avgiftskrav ettergis helt eller delvis. Dette beror på en konkret vurdering, og tiltaket må stå til det aktuelle rimelighetsgrunnlaget. Det innebærer at rimelighetsårsakens alvorlighetsgrad og varighet, samt rimelighetsvirkningen, vil ha betydning for beløpet som lempes.

Når ikke annet fremgår av avgjørelsen, legges det til grunn at renter og omkostninger som knytter seg til det ettergitte beløpet også ettergis.

3.3      Lempning ved solidaransvar

Dersom skyldner har en solidarisk medansvarlig for kravet skal det i vurderingen av søknaden om lempning legges til grunn at skyldner hefter for hele beløpet. Det skal aldri samtykkes i at ansvaret deles. Hele eller deler av kravet kan ikke lempes, med mindre begge skyldnere fremsetter søknad om lempning.

Dersom kun en av de solidarisk medansvarlige oppfyller vilkårene for lempning, er det i praksis lagt til grunn at det kan fattes vedtak om at videre innfordring stilles i bero mot denne skyldneren. Kravet vil ikke falle bort og videre innfordring kan rettes mot eventuelt andre ansvarlige.

Det skal inntas i vedtaket at berostillelse ovenfor en skyldner ikke berører et eventuelt regressansvar skyldnerne imellom, eller betalingsansvaret og innkrevingen mot eventuelle andre solidaransvarlige.

4      Saksbehandlingsregler

4.1      Allment

Skattebetalingsloven bestemmer i § 3-1 første ledd at forvaltningsloven gjelder for alle krav som innkreves etter loven. Det er imidlertid gjort unntak for klagerett i saker hvor skatteutvalget avgjør søknaden, jf. skattebetalingsloven § 3‑3 første ledd siste punktum.

Lempning er som nevnt et unntak fra hovedregelen om at skatter og avgifter skal betales. Som et minstekrav må grunnlaget for avgjørelsen og saksbehandlers vurdering nedtegnes og dokumenteres, slik at det i ettertid kan fastslås at alle vilkårene for lempning var oppfylt. Det er viktig at saken er godt opplyst før avgjørelse tas.

En lempningssøknad bør normalt ikke føre til at løpende innfordring stilles i bero, men tyngre innfordringstiltak som tvangssalg og konkurs bør ikke iverksettes før søknaden er avgjort. Dersom en søknad om lempning er inne til behandling, må den videre dekningspågangen vurderes konkret i forhold til rimelighetsgrunnene skyldneren anfører.

Der overordnet organ har avgjørelsesmyndighet, skal alle de forberedende organene (skatteoppkrever, skatteutvalget og eventuelt skattekontoret) utarbeide innstilling.

Dokumentene i saker som avgjøres av overordnet organ skal arkiveres hos innkrevingsmyndigheten for kravet.

4.2      Foreløpig svar

Etter forvaltningsloven § 11 a andre ledd skal det snarest mulig gis et foreløpig svar dersom det forventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares. Bestemmelsen i § 11 a tredje ledd fastslår at saksbehandlingstid utover en måned fra mottak av henvendelsen er å anse som uforholdsmessig lang tid.

Det foreløpige svaret gis av det organet som mottar henvendelsen. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig opplyses om når svar kan ventes.

4.3      Klarlegging av saksforholdet

Søknad om lempning fremmes for innkrevingsmyndigheten for kravet, som klarlegger saksforholdet og forbereder saken.

Søkeren skal i utgangspunktet sende en skriftlig søknad. Dersom søkeren henvender seg muntlig, skal det utformes en skriftlig redegjørelse som søkeren undertegner. Søkeren må veiledes med tanke på hvilke opplysninger og dokumentasjon søknaden bør inneholde.

Etter forvaltningsloven § 17 første ledd skal saken være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. For å sikre et godt og riktig resultat, må det forberedende organet fremskaffe opplysninger som gir et mest mulig fullstendig bilde av søkerens totale økonomiske situasjon. Saksbehandleren skal kartlegge de relevante opplysningene og nødvendig dokumentasjon skal legges ved. Nødvendig informasjon skal innhentes fra tilgjengelige kilder i tilfeller hvor søker ikke sender inn dette selv. 

Før søknaden realitetsbehandles bør følgende opplysninger/dokumentasjon foreligge: 

  • søkerens navn, fødselsnummer/org.nr, stilling, yrke/utdannelse og sivilstand
  • barn/ektefelle/samboer (ev. andre skyldner har rett/plikt til å forsørge) og barns alder
    • dokumentasjon av søkerens inntekt per i dag, og inntekt for de tre siste årene
    • dokumentasjon av eventuelle utgifter som er nødvendig til livsopphold, som går ut over livsoppholdssatsen (boligutgifter, barnepassutgifter, barnebidrag etc.)
    • dokumentasjon av eventuell samboers/ektefelles inntekts- og utgiftsforhold
      • formue og gjeld for søker og samboer/ektefelle, eventuelt takst/verdivurdering av formuesobjekter
      • dersom søker er et selskap (juridiske person) bør man også innhente godkjent/innsendt regnskap og næringsoppgave/ligningsopplysninger for de tre siste år
      • opplysning om hvorvidt fastsettelsen av det omsøkte kravet bygger på egne oppgaver, skjønn, endringsvedtak eller liknende. Dokumentasjon bør innhentes.
      • oversikt over skyldnerens samlede skatte- og avgiftsgjeld, angitt med beløp, hvilke år restansene refererer seg til samt prioritet
      • oversikt over hvilke innfordringstiltak som har vært vurdert, hvilke som er gjennomført, resultatet av disse og videre innfordringsmuligheter
      • opplysninger om skyldnerens øvrige kreditorer, eventuelt med oversikt over kravenes prioritet, og om de er sikret ved pant eller liknende. Der det foreligger pantesikrede fordringer, skal pantets verdi og pantekravets størrelse oppgis.
      • dokumentasjon av rimelighetsårsak, f.eks. legeerklæring, erklæring fra NAV, sosialkontor mv
      • opplysninger om hvordan en eventuell betalingsavtale kan gjennomføres
      • eventuelt underordnet organs innstilling

Hvis saken er så mangelfullt opplyst/dokumentert at den ikke lar seg realitetsbehandle, kan søknaden avvises etter at den nødvendige informasjonen er forsøkt innhentet fra skyldner.

Dersom skyldner bor i utlandet vil det ofte være en utfordring å vite hvilke dokumenter som viser den fulle og hele økonomiske situasjonen til skyldneren. Det stilles i utgangspunktet samme krav til at skyldneren dokumenterer sin økonomiske situasjon. Dersom det er vanskelig å få oversikt over skyldnerens mulighet til å dekke kravet, kan dette tale mot at det samtykkes i en lempning.

Dersom skyldner bor i et land vi har bistandsavtale med bør kravet som utgangspunkt sendes på bistand før det innvilges en ettergivelse.

4.4      Saksgang - saksfremstilling og innstilling

4.4.1  Saker hvor skatteoppkrever har avgjørelsesmyndighet

I saker hvor skatteoppkrever har avgjørelsesmyndighet skal skatteoppkreveren selv utarbeide en saksfremstilling og treffe vedtak. Saksfremstillingen skal inneholde en samlet beskrivelse av de faktiske forholdene, saksbehandlers vurdering og konklusjon.

4.4.2  Saker hvor skatteutvalget har avgjørelsesmyndighet

I saker hvor skatteutvalget har avgjørelsesmyndighet skal skatteoppkreveren forberede saken og utarbeide innstillingen. Innstillingen er en saksfremstilling som skal inneholde en samlet beskrivelse av de faktiske forholdene, det forberedende organets vurdering av saken og et forslag til utfall i saken. Innstillingen oversendes skattekontoret, som utøver sekretariatsfunksjon for skatteutvalget, sammen med skyldners søknad og sakens øvrige dokumenter. Kopi av beskrivelsen av de faktiske forholdene sendes søkeren samtidig som innstillingen oversendes skattekontoret.

Skattekontoret kontrollerer og oversender dokumentene til skatteutvalget. Der innstillingen mangler vesentlige faktiske opplysninger eller har en mangelfull vurdering av vilkårene for lempning, skal saken ikke oversendes til skatteutvalget. Skattekontoret skal i disse tilfellene returnere saken til skatteoppkrever med beskjed om at den aktuelle innstilling må utbedres. I tilfeller hvor saken er tilstrekkelig opplyst og samtlige vilkår for lempning er drøftet, skal saken meldes opp for skatteutvalget.

Skatteutvalget treffer beslutning, og skattekontoret utarbeider vedtak på vegne av skatteutvalget.

4.4.3  Saker hvor skattekontoret har avgjørelsesmyndighet

I skattesaker skal både skatteoppkrever og skatteutvalget utarbeide innstilling.

I saker vedrørende arbeidsgiveravgift mottar skattekontoret innstilling fra skatteoppkrever, og treffer vedtak uten involvering av skatteutvalget.

I saker som bare gjelder merverdiavgift, arveavgift, toll, motorvognavgift og/eller særavgift, skal skattekontoret selv forberede saken og treffe vedtak. Gjelder søknaden slike krav hos flere skattekontor, skal de øvrige skattekontorene avgi innstilling i saken.

4.4.4  Saker hvor Skattedirektoratet er klageinstans

I klagesaker hvor Skattedirektoratet treffer vedtak utarbeider skattekontoret innstilling.

4.5      Vedtak

Avgjørelsesorganet treffer vedtaket. Reglene om vedtak står i forvaltningsloven kapittel V. Vedtaket skal være skriftlig, og det skal begrunnes.

Begrunnelsen skal inneholde:

  • regelen vedtaket bygger på, i tillegg bør regelens innhold gjengis
  • de faktiske forhold vedtaket bygger på
  • hovedhensynene som har vært avgjørende for skjønnet 

Selv om ett av lovens grunnvilkår ikke er oppfylt, bør de øvrige grunnvilkårene likevel behandles i vedtaket. Dersom det er åpenbart at ett av lovens vilkår ikke er oppfylt, kan de øvrige vilkårene drøftes kort. Foreligger det andre forhold som klart tilsier at skyldner uansett ikke ville fått lempet kravet, skal det opplyses om dette i vedtaket.

Dersom søknaden avslås på grunn av hensynet til den alminnelige betalingsmoral eller fordi det foreligger støtende forhold, skal det alltid fremgå av vedtaket hvordan de tre kumulative grunnvilkårene er vurdert, og hvorvidt de er oppfylt.

Begrunnelse kan unnlates dersom søkeren gis fullt medhold, og det må antas at ingen av sakens parter vil være misfornøyd med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24 andre ledd.

Der søknad om lempning avslås helt eller delvis, må vedtaket opplyse om klageadgangen, jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Dette gjelder ikke for vedtak fattet av skatteutvalget, jf. skattebetalingsloven § 3-3 første ledd siste punktum.

Vedtaket skal også opplyse om søkers innsynsrett som part etter forvaltningsloven §§ 18 til 19.

Dersom vedtaket resulterer i at pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng vil bli nedsatt, jf. folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd, skal dette gå frem av vedtaket.

Rentetap kompenseres i utgangspunktet ikke ved tilbakebetaling av skatt som ettergis eller settes ned av rimelighet. Det kan imidlertid ytes rentegodtgjørelse når særlige forhold tilsier det, jf. skattebetalingsloven § 11‑4 fjerde ledd.

4.6      Saksbehandlingstid

Innstillinger fra skatteoppkrever skal oversendes skattekontoret så raskt som mulig, og senest tre måneder etter mottak av fullstendig søknad. Saker som skal behandles i skatteutvalget skal prioriteres.

Det oppstilles ingen absolutte krav når det gjelder tidspunktet for skattekontorets oversendelse av innstilling til skatteutvalget. Skattekontoret vil imidlertid måtte forholde seg til de krav som oppstilles med hensyn til total saksbehandlingstid, og må sikre en fremdrift som gjør at disse fristene overholdes.

Der skatteoppkrever har vedtakskompetansen skal vedtak foreligge senest tre måneder etter at fullstendig søknad ble mottatt ved skatteoppkreverkontoret. I saker vedrørende merverdiavgift, arveavgift, toll, motorvogn- og/eller særavgift, skal vedtak fattes senest tre måneder etter at fullstendig søknad ble mottatt ved skattekontoret.

I øvrige saker skal vedtak foreligge senest seks måneder etter at fullstendig søknad ble mottatt ved skatteoppkreverkontoret. Skattekontoret må sørge for å melde opp saker til skatteutvalget i god tid før seksmånedersfristen utløper, slik at det blir tilstrekkelig med tid til å utforme vedtak på vegne av skatteutvalget eller fatte vedtak på bakgrunn av innstilling fra skatteoppkrever/skatteutvalg.

4.7       Underretning

Avgjørelsesorganet underretter så snart som mulig søkeren om avgjørelsen.

I saker hvor skatteutvalget har avgjørelsesmyndighet skal skattekontoret underrette søkeren og skatteoppkreveren om avgjørelsen.

Skattekontoret underretter skatteoppkreveren om direktoratets eller eget vedtak dersom saken gjelder krav skatteoppkrever har oppkreveransvaret for.

4.8      Veiledning

Dersom skatteoppkreveren eller skattekontoret finner det lite sannsynlig at den fremsatte søknad vil resultere i lempning, bør skyldner før saken tas opp til behandling veiledes med hensyn til andre mulige løsninger.

Veiledningen kan for eksempel omhandle informasjon om gjeldsordningsinstituttet eller om muligheten til å få ettergitt skatte- og avgiftskrav i medhold av skattebetalingsloven § 15-2. Der søknaden omhandler forhold knyttet til fastsettelsen av kravet, kan det være aktuelt å opplyse om muligheten til å få endret fastsettelsen ved henvendelse/klage til fastsettingsmyndighetene, eller informere om lempningsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 9-9.

Dersom skyldner ønsker å opprettholde den fremsatte søknad, skal den alltid tas opp til behandling.  

I mange av sakene hvor søknad om lempning avslås, vil det være vanskelig å se for seg en endelig løsning i form av en fremtidig nedbetaling av kravet. I disse tilfellene skal vedtaksorganet veilede skyldneren med hensyn til andre mulige løsninger. Veiledningsansvaret kan delegeres til underordnet organ i saker hvor dette anses som mest hensiktsmessig. Der skatteutvalget har fattet vedtak vil skatteoppkrever ha veiledningsansvaret.  Informasjonen til skyldner kan inntas i vedtaket eller formidles på annen måte.

4.9      Innsynsrett

Hovedregelen er at en part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19.

Etter forvaltningsloven § 18 a er det gjort unntak for innsynsrett i dokumenter som et forvaltningsorgan har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter). Innstilling som er oversendt til et annet organ er ikke å anse som et slikt organinternt dokument. Skyldner har derfor som utgangspunkt innsynsrett i hele innstillingen som sendes fra skatteoppkrever til skattekontor eller fra skattekontor til Skattedirektoratet. Det kan imidlertid i særlige tilfeller gjøres unntak for vurderinger som er egnet til å avdekke etatens innfordringsstrategi, jf. forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav b.

Retten til partsinnsyn begrenses av taushetsplikten, jf. forvaltningsloven § 13, med unntak i § 13 a–f.

4.10   Klage

Det er klageadgang i saker som behandles etter § 15-1 jf. skattebetalingsloven § 3-1 jf. forvaltningsloven § 28. Skattekontoret er klageorgan for vedtak fattet av skatteoppkreveren og Skattedirektoratet er klageorgan for vedtak fattet av skattekontoret.

Klageadgangen gjelder imidlertid ikke i saker hvor skatteutvalget avgjør søknaden, jf. skattebetalingsloven § 3‑3 første ledd siste punktum. Begrunnelsen for dette er at disse avgjørelsene er tatt av et politisk oppnevnt organ, og forvaltningsloven gjelder ikke for disse avgjørelsene. 

Hvor søkeren kommer med nye opplysninger som kan tenkes å få betydning for sakens utfall, skal henvendelsen betraktes som en ny søknad.

4.11   Gjentatt søknad

Der det kommer inn en ny søknad kort tid etter at vedtak er truffet av førsteinstansen, må det vurderes om søknaden skal behandles som en klage på dette vedtaket. Blir den nye søknaden ikke ansett som en klage, skal den realitetsbehandles som en ny søknad.

En forespørsel om fornyet behandling av en søknad kan avvises av den som har vedtaksmyndighet dersom søknaden ikke inneholder nye opplysninger av betydning.

Avvisning forutsetter at den gjentatte søknaden er fremmet så nært i tid etter vedtaksdato at tidsfaktoren umulig kan medføre at søknaden får et annet utfall. Den gjentatte søknaden skal alltid realitetsbehandles dersom den er fremmet mer enn ett år etter vedtaksdato.

4.12   Omgjøring av vedtak

Det følger av forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak dersom vedtaket må anses ugyldig. Vedtaket kan i slike tilfeller også omgjøres av klageinstansen/overordnet organ. Dersom skyldner har tilbakeholdt relevante opplysninger eller på annen måte har opptrådt uredelig, vil dette kunne anses som bristende forutsetninger som kan medføre ugyldighet.

4.13   Lovlighetskontroll av skatteutvalgets avgjørelser

Finansdepartementet kan etter kommuneloven § 59 nr. 5 på eget initiativ ta opp avgjørelser fattet av fylkeskommunale og kommunale organer, herunder skatteutvalget, til lovlighetskontroll.

Slik kontroll bør blant annet skje når avgjørelsen åpenbart lider av alvorlige feil. Det vil for eksempel være aktuelt i tilfeller der skatteutvalget har fattet vedtak om ettergivelse uten at vilkårene i skattebetalingsloven § 15-1 er oppfylt. For å sikre en mest mulig ensartet og korrekt praktisering av ettergivelse av skatt på rimelighetsgrunnlag bør skatteoppkreverne og skattekontorene i slike tilfeller anmode Finansdepartementet om å ta opp en sak til lovlighetskontroll.

Dersom saken tas opp av skatteoppkreveren, sendes innstilling med anbefaling til skattekontoret, som vurderer saken før innstilling og anbefaling i tilfelle sendes videre til Skattedirektoratet. Direktoratet tar endelig stilling til om Finansdepartementet skal anbefales å ta opp en sak til lovlighetskontroll.

4.14   Pensjonsgivende inntekt

Etter folketrygdloven § 3-15 fjerde ledd skal pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng nedsettes blant annet når skatt og trygdeavgift blir ettergitt eller satt ned. Det er gitt nærmere bestemmelser om dette i forskrift 18. desember 1997 om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift, når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt.

5      Ikrafttredelse

Retningslinjen trer i kraft 1. mai 2018. 

6       Definisjoner og forkortelser

Begreper som benyttes i retningslinjen er forklart underveis i teksten.

7       Referanser

Det er henvist til lover, forskrifter og relevante dokumenter underveis i retningslinjen.

8       Endringshistorikk

Versjon

Dato

Beskrivelse av endring

Utført av

 

 

 

 

1.0

01.05.2018

Førsteversjon

Hanne Melhus-Kittelsen og Therese Danielsen