Sak nr. 4061. Klagenemndas avgjørelse 05.01.1999.

Klager var frivillig registrert for oppføring av et utleiebygg, jf. mval § 28a og forskrift nr. 80. Tvisten gjaldt 1 700 kvm areal som bygningsrådet opprinnelig hadde nektet klageren å ta i bruk fordi han hadde overskredet tillatt utnyttelsesgrad. Klager hadde fordelt byggeomkostningene etter prinsippet i forskrift nr. 18 § 2, dvs. at han la til grunn at byggekostnadene fordelte seg tilnærmet jevnt. Det omtvistede areal hadde klager holdt helt utenfor da han beregnet hvor stor andel av byggekostnadene som var fradragsberettiget. Byggekostnadene ble således fradragsført på grunnlag av forholdet mellom utleid areal til bruk i avgiftspliktig virksomhet og summen av dette areal og areal utleid til bruk i virksomhet utenfor merverdiavgiftslovens område. Klager hevdet således at det ubenyttede arealet måtte regnes som et "ikkeareal" eller som et "fellesareal" uten innvirkning på fradragsretten for inngående avgift på byggekostnadene.

Fylkesskattekontoret mente det aktuelle areal måtte henføres til den del av bygget som ikke gav klageren rett til fradrag for inngående avgift. Så lenge arealet ble regnet som ordinært areal i betydningen teknisk sett fullt utnyttbart bruksareal av bygningsmyndighetene, kunne det ikke holdes utenfor ved arealberegningen. Det ble også vist til at arealet i ettertid var tillatt tatt i bruk.

Skattedirektoratet viste til at fradragsretten var begrenset til omkostningene med oppføring av arealer som leies ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Arealer utleid til annen virksomhet eller arealer som ikke tas i bruk innen rimelig tid etter ferdigstillelse eller at bygget er tatt i bruk, gir derimot ikke rett til fradrag. Det aktuelle areal måtte således medtas som ikke fradragsberettiget ved beregningen.

Saken gjaldt også spørsmål om fradragsrett for omkostninger med opparbeidelse av en større parkeringsplass ved det aktuelle bygget. Fylkesskattekontoret nektet fradragsrett med henvisning til at parkeringsplassen ikke kunne regnes med til byggets oppføringskostnader. Det ble bl.a. vist til forskrift nr. 87 § 4. Skattedirektoratet fant det godtgjort at parkeringsplassen ikke var utleid på linje med bygget for øvrig og foreslo derfor også denne del av etterberegningen stadfestet.

Klagenemnda sluttet seg enstemmig til innstillingen på begge punkter og stadfestet etterberegningen.