Sak nr. 4089. Klagenemndas avgjørelse 02.02.1999.

Klager er et idrettslag som er registrert i avgiftsmanntallet for annonse- og reklamevirksomhet.

En omsetningsoppgave som viste avgift til gode, ble tatt ut av fylkesskattekontoret til nærmere kontroll. Kontrollen viste bl.a. at klager hadde fradragsført inngående avgift på drakter, fotballstøvler og annet utstyr til idrettslagets fotballag.

Fylkesskattekontoret fattet vedtak om å tilbakeføre den inngående avgift som beløp seg til kr. 37 398. Drakter, støvler og annet utstyr til bruk for fotballagets idrettsutøvelse kunne ikke anses å være til bruk i idrettslagets annonse- og reklamevirksomhet i relasjon til mval § 21. Fylkesskattekontoret viste til Skattedirektoratets informasjonsbrosjyre "Merverdiavgift og investeringsavgift for ideelle organisasjoner og institusjoner". Her er det uttrykkelig uttalt at inngående avgift på drakter og uniformer er avskåret. Fradragsretten er begrenset til utgifter som har direkte sammenheng med eventuell reklame på plaggene, f eks trykkingsutgifter, utgifter til merker og påsying/festing av disse etc.

Klager bestred Skattedirektoratets forståelse av reglene for fradragretten slik de var kommet til uttrykk i den nevnte brosjyren. Det ble anført at idrettslaget var registrert bl.a. for salg av reklameplass på A-lagets overtrekksdresser, drakter, strømper og fotballstøvler. Anskaffelsene ble foretatt for å tilfredsstille sponsorenes eksponeringskrav, og de var helt nødvendige for å oppnå de avgiftspliktige inntektene fra sponsorene. Det ble prinsipalt påstått at dette måtte medføre at utstyret ble ansett å være til bruk i idrettslagets avgiftspliktige virksomhet i relasjon til mval § 21.

Subsidiært ble det krevet forholdsmessig fradrag etter mval § 23, idet draktene etc. i det minste måtte anses som en fellesanskaffelse til idrettsutøvelse og reklamevirksomhet. Anskaffelsene var et ledd i en bevisst satsing på A-laget som medførte en markant meromsetning. På denne bakgrunn mente klager at det skjønnsmessig burde innrømmes fradragsrett for 80% av omkostningene til utstyret.

Skattedirektoratet viste i sin innstilling til den aktuelle informasjonsbrosjyren hvor man bl.a. i samråd med representanter fra organisasjonene, hadde trukket opp retningslinjer for praktisering av avgiftsreglene i forbindelse med de generelle lettelser med hensyn til registrerings- og avgiftsplikten som ble vedtatt i 1992, jf. mval §§ 14 annet ledd nr. 4, 18 femte ledd og 28 første ledd annet punktum. Direktoratet mente at det var forutsatt at drakter og annet idrettsutstyr, med unntak av eventuelle meromkostninger knyttet til reklamepåtrykk etc. skulle anses å være til bruk i lagenes idrettsutøvelse og således til bruk i den del av lagenes virksomhet som ikke omfattes av registrerings- og avgiftsplikt.

Klagenemnda sluttet seg enstemmig til innstillingen og stadfestet etterberegningen.

Klagenemndas leder hadde denne tilleggsbemerkningen:

"Draktene, strømper og fotballstøvler inngår i den avgiftsfrie delen av virksomheten og fungerer som sådan også uten reklame. Den forståelse at draktene mv ikke er en fellesanskaffelse synes da som en holdbar forståelse av regelsettet, og når avgiftsmyndighetenes tolking er gjort kjent gjennom Skattedirektoratets brosjyre tilsier likhetshensyn at utgiftene til draktene mv og til montering av sponsormerker mv fordeles som angitt i brosjyren og ikke som en fellesanskaffelse etter mval § 23."