Sak nr. 4146. Klagenemndas avgjørelse 17.06.1999.

Klager er et enkeltmannsforetak med kurs- og kompetansesenter, dvs. virksomhet utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde. Det var likevel registrert i avgiftsmanntallet fordi det også ble drevet noe omsetning av avgiftspliktige inspeksjonstjenester. Omsetningen innenfor lovens område var imidlertid ubetydelig i forhold til samlet omsetning.

Ved bokettersyn viste det seg at klager hadde fradragsført inngående avgift på anskaffelser til bruk i kurs- og kompetansevirksomheten. Fylkesskattekontoret tilbakeførte beløpet og ila også 20% tilleggsavgift.

Klager anførte at anskaffelsene var gjort med sikte på at virksomheten skulle leie ut utstyret til en ny virksomhet som skulle drive såkalt personellsertifisering. Han hadde allerede i 1994 begynte arbeidet med å få et nytt "bein" å stå på, da kursvirksomheten for arbeidsmarkedsetaten trolig ville vise nedadgående tendens. På bakgrunn av kompetansen firmaet hadde ble det satt i gang arbeid for å bli godkjent for personellsertifisering i henhold til kravene i NS-EN 45013.

Klager hevdet at det meste av utstyret, som ble anskaffet i 1994 og 1995, ble kjøpt inn med henblikk på denne nye virksomheten som ble planlagt drevet gjennom aksjeselskapet. Lokalene ble skreddersydd til bruk ved personellsertifisering. Laboratorieutstyr til undervisning, inspeksjonstjenester og laboratoriearbeid ble innkjøpt sammen med annet løsøre til bruk for virksomheten til aksjeselskapet. Det er imidlertid uomtvistet at utstyret ble tatt i bruk i klagers kurs- og kompetansesenter etterhvert som det ble ervervet. Aksjeselskapet ble stiftet i oktober 1995 og leide utstyret fra 1. desember 1995.

Siden utleien var avgiftspliktig mente klager han hadde krav på fradrag for inngående avgift. I det minste måtte saken kunne løses ved at han ble innrømmet såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør for utleievirksomheten. Klager hevdet i klageomgangen at han nettopp var forespeilet en slik løsning under saksbehandlingen ved fylkesskattekontoret. Han anmodet derfor også om at klagenemnda vurderte saksbehandlingen i forbindelse med dette spørsmålet.

Skattedirektoratet anførte innledningsvis at kompetansen i spørsmålet om tilbakegående avgiftsoppgjør tilligger Skattedirektoratet. Klagenemndas kompetanse er begrenset til å vurdere etterberegningen, jf. mval § 57 og forskrift om avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen og om klagenemndas organisasjon og saksbehandling (nr. 17) §§ 2 og 10.

Når det gjaldt det materielle avgiftsspørsmål, anførte direktoratet at det avgjørende for fradragsretten etter mval § 21, jf. 23 er den antatte bruk av utstyret på anskaffelsestidspunktet. Det var konstatert at klageren faktisk hadde tatt utstyret i bruk i sin virksomhet etter som det ble anskaffet.

På den tiden drev klageren kurs- og kompetansevirksomhet utenfor loven og i ubetydelig grad inspeksjonsvirksomhet innenfor loven. Avgiftspliktig omsetning oversteg således ikke 5% av samlet omsetning, noe som innebar at klager ikke hadde fradragsrett for inngående avgift på fellesanskaffelser til virksomheten i det hele tatt, jf. mval § 23 og forskrift nr. 18 § 4.

Det forhold at utstyret senere ble tatt i bruk som driftsmidler i avgiftspliktig virksomhet gir ingen adgang til å reversere et korrekt avgiftoppgjør på anskaffelsestidpunktet. Et eventuelt tilbakegående avgiftoppgjør kan for øvrig bare rette opp virkningene av manglende fradragsrett som skyldes at virksomheten ikke tidligere oppfylte omsetningsgrensen for registrering etter mval § 28. At en næringsdrivende som tidligere drev avgiftsfri virksomhet senere starter avgiftspliktig virksomhet medfører således ingen fradragsrett for tidligere anskaffede driftsmidler selv om de går over til å være driftsmidler i avgiftspliktig virksomhet. At bruksendringen er forutsatt på anskaffelsestidspunktet får ingen betydning i så måte.

Skattedirektoratet foreslo derfor etterberegningen stadfestet, noe klagenemnda sluttet seg enstemmig til.