Sak nr. 4035. Klagenemndas vedtak 22.11.1999.

Klager er et større idrettslag som er engasjert i virksomhet på en rekke felter innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens område. Således hadde laget i den aktuelle periode inntekter fra distribusjon av telefonkataloger, salg av reklameplass, bl.a. rundt sin fotballbane, flytteoppdrag, pakkeoppdrag, utleie av baner og klubbhus, drift av barneparkering på kjøpesenter, bingodrift, loddsalg etc.

Ved bokettersyn viste det seg at laget hadde fradragsført inngående avgift på en rekke anskaffelser som fylkesskattekontoret mente ikke var hjemlet, idet de ikke kunne anses å være til bruk i lagets avgiftspliktige virksomhet, jf. mval § 21. Laget aksepterte deler av etterberegningen. Klagen ble begrenset til anskaffelser i forbindelse med bygging av et fotballanlegg bestående av en fullverdig kunstgressbane for fotball med tilhørende gjerde og en mindre bane for trening og aldersbestemte klasser. Klagen omfattet imidlertid også all ilagt tilleggsavgift (20%), bl.a. pga. fradragsført inngående avgift på sikringsnett, målnett, traktor med utstyr, utgifter til snørydding etc.

Fylkesskattekontoret anså ikke baneanlegget å være til bruk i idrettslagets avgiftspliktige virksomhet og tilbakeførte fradragsføringen mot å godtgjøre idrettslaget for beregnet investeringsavgift. Fotballbanen må anses å være til bruk i lagets idrettsvirksomhet. Det er klar praksis for at faste anlegg og bygninger i utgangspunktet må anses å være til bruk i idrettslagenes virksomhet utenfor merverdiavgiftslovens område. Det er ikke tilstrekkelig at idrettslagets reklameinntekter praktisk sett er avledet av og avhengig av at det utøves idrett på anlegget eller i bygningene. Fradragsretten for anskaffelser til avgiftspliktig reklamevirksomhet i form av utleie av reklameplass på idrettsanlegg er begrenset til spesielle innretninger beregnet på oppheng og eksponering av reklamen. Etter fylkesskattekontorets vurdering var ikke gjerdet rundt banen noen slik spesiell innretning beregnet på reklame, og utgiftene til gjerdet måtte avgiftsmessig vurderes på linje med baneanlegget for øvrig.

Klageren anførte at banen ble bygget til bruk i avgiftspliktig virksomhet som salg av reklameplass, utleie av sekretariatutstyr og tekniske hjelpemidler, serveringsvirksomhet, m.v. Gjerdet er satt opp for å tjene som oppheng for reklame. Jo større aktivitet det er på baneanlegget, jo større bli reklameinntektene. På sikt mener laget at reklameinntektene vil overstige kostnadene ved byggingen. Det ble også hevdet at kunstdekket kunne fjernes og at dette ikke kunne anses som fast eiendom. Synspunktet antas å lede til at man ved utleie drev utleie av vare, dvs. virksomhet innenfor merverdiavgiftsloven. Saken har imidlertid ingen opplysninger som tilsier at det var beregnet utgående avgift av leieinntekter fra bruk av banen. Når det gjaldt det omtvistede gjerdet rundt banen, ble det presisert at dette gjaldt et såkalt indre gjerde rundt selve spillebanen som var ca 1 meter høyt. Gjerdet var spesielt konstruert for å henge reklameplakater på. Det ble fremlagt detaljerte spesifikasjoner for å underbygge anførselen.

Skattedirektoratet sluttet seg til fylkesskattekontoret og mente at verken banen eller det indre gjerdet kunne anses til bruk i lagets avgiftspliktige reklamevirksomhet i relasjon til mval § 21. Når det gjaldt gjerdet, mente direktoratet at det i det alt vesentligste måtte ses som en ordinær del av baneanlegget hvis hovedfunksjon var å tjene som gjerde til hinder for uønsket ferdsel over banen, herunder holde publikum utenfor banen, hindre baller fra å gå utenfor banen etc. Direktoratet foreslo at etterberegningen for banen og gjerdet ble stadfestet. Det ble også innstilt på at ilagt tilleggsavgift på 20% ble opprettholdt.

Klagenemndas flertall (3-2) kom til en annen løsning når det gjaldt det omstridte gjerdet. Klagenemndas leder voterte slik:

"Jeg finner det sannsynlig at det indre gjerdet har flere funksjoner, både det å regulere ferdsel, stanse baller og det å fungere som tjenlig feste/plasseringssted for reklameskiltene. Også det siste synes å være sentralt for gjerdets eksistens og utforming. Ut fra dette finner jeg at kostnadene til nevnte gjerde bør anses som en fellesanskaffelse, og at det bør foretas en fordeling i h.t. merverdiavgiftsloven § 23.

Det er vanskelig å fastslå i hvilken grad anskaffelsen er motivert av reklameformålet og i hvilken grad anskaffelsen skyldes de formål som ikke gir fradragsrett. I mangel av særlige holdepunkt finner jeg at fradragsrett bør gis for 50%.

Bortsett fra ovenstående er jeg enig i innstillingen, også i den foreslåtte tilleggsavgift."

To medlemmer sluttet seg til lederens votum. Ett av dem mente dessuten at tilleggsavgiften for den ikke fradragsberettigede del av gjerdet burde reduseres til 10%.

I samsvar med flertallets votum ble således etterberegningen for det indre gjerdet redusert med 50%. For øvrig ble etterberegningen stadfestet.