1.1. Aksjeutbytte

Skatteloven § 10-12 første ledd er endret og bestemmelsen har fått nytt annet ledd ved lov av 15. des. 2000 nr. 95. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr 23 (2000-2001). Endringen får virkning for aksjeutbytte hvor beslutning om utdeling er truffet etter 4. september 2000. Endringen innebærer en skjerpet beskatning av aksjeutbytte gjennom en reduksjon av aksjonærens godtgjørelsesfradrag (fradrag i skatt). Det medfører at aksjonærer normalt gis godtgjørelse med 17/28 av vedkommendes skattesats på alminnelig inntekt (dvs. en godtgjørelse på 17 prosent av utbyttet). For personlig skattepliktige og dødsbo i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke som har en skattesats på alminnelig inntekt på 24,5 pst., fastsettes godtgjørelse til 13,5/24,5 av aksjonærens skattesats (dvs. en godtgjørelse på 13,5 prosent av utbyttet). Aksjonærer beskattes derved med 11 prosent på aksjeutbytte som er besluttet utdelt etter 4. september 2000 og som gir rett til godtgjørelse. Aksjeutbytte som gir rett til full/redusert godtgjørelse skal spesifiseres i egne felt under post 3.1.4 i selvangivelsen, jf. rettledning til selvangivelsen. Skattyter vil ved skatteberegningen for inntektsåret 2000 få et bunnfradrag på 10 000 kroner i aksjeutbytte med rett til redusert godtgjørelse. Barn som lignes under ett med foreldrene skal ikke ha særskilt bunnfradrag. Ektefeller som lignes under ett eller særskilt etter skatteloven § 2-10 eller § 2-11, gis samlet ett bunnfradrag. Bunnfradraget blir fordelt med en halvpart på hver av ektefellene, men den del av bunnfradraget som ikke blir benyttet hos den ene ektefellen blir ved skatteberegningen overført til den andre. Ved utfylling av selvangivelsen skal skattyter derfor ikke ta hensyn til bunnfradraget. Det vises for øvrig til Lignings-ABC for 2000 og rettledning til selvangivelsen.

Ved utdeling av aksjeutbytte til aksjonær som er:

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
• sparebank og annet selveiende finansieringsforetak,
• gjensidig forsikringsselskap,
• samvirkeforetak, eller
• selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital skal det likevel beregnes fullt godtgjørelsesfradrag selv om beslutning om utdeling har funnet sted etter 4. september. Aksjonærer som er foretak som skal levere «Selvangivelse for aksjeselskaper, verdipapirfond, banker mv.» ( RF-1028), men som likevel ikke er blant foretakene listet opp i strekpunktene over, skal ha redusert godtgjørelse. Foretak som skal ha redusert godtgjørelse gis ikke bunnfradrag.

Lovendringen får virkning for aksjeutbytte hvor beslutning om utdeling er truffet etter 4. september 2000. For ordinært utbytte etter aksjeloven vil det avgjørende være tidspunktet for generalforsamlingens beslutning om utdeling av utbytte. For andre typer utdelinger fra selskapet, som f.eks. utdeling av ikke-innbetalt aksjekapital ved nedsettelse av aksjenes pålydende, eller kontantvederlag ved fusjon og fisjon, vil utbyttet anses innvunnet når kapitalnedsettelsen er vedtatt av generalforsamlingen etter asl./asal. § 12-1, eller fusjonen/fisjonen er vedtatt av selskapets generalforsamling i henhold til asl./asal. § 13-4 eller § 14-6.

1.2. Forholdet til delingsmodellen

For å unngå utbyttebeskatning ved utdeling av inntekt tilsvarende den beregnede personinntekten, ble det gitt en bestemmelse som regulerer dette i skatteloven § 10-12 annet ledd bokstav b. For aksjeutbytte som ikke overstiger den beregnede personinntekt den aktive aksjonær er tilordnet fra selskapet i 2000 gis det derfor full godtgjørelse, selv om beslutning om utdeling av utbytte er truffet etter 4. september 2000. Bestemmelsen innebærer at inntekt som beskattes som personinntekt ikke samtidig ilegges utbytteskatt ved uttak. Dette gjelder altså bare beregnet personinntekt som er gjenstand for skattlegging hos aksjonæren for inntektsåret 2000, dvs. etter at det er foretatt eventuell avgrensning etter skatteloven § 12-17. Har den aktive aksjonæren mottatt aksjeutbytte fra et selskap som overstiger den beregnede personinntekt aksjonæren er tilordnet fra samme selskap (og skattlegges for), skal det overskytende oppgis i selvangivelsen som aksjeutbytte med rett til redusert godtgjørelse. Det presiseres imidlertid at dette bare gjelder den del av aksjeutbyttet hvor beslutningen om utdeling av utbytte er truffet etter 4. september 2000. Aksjonær som har mottatt utbytte hvor beslutning om utdeling er truffet etter 4. september 2000, og som er tilordnet beregnet personinntekt fra samme selskap, er i rettledningen til selvangivelsen anmodet om å gi tilleggsopplysninger.

Enkelte sider ved reglene ovenfor er nærmere behandlet i brev fra Finansdepartementet av 8. februar 2001, inntatt i Utv. hefte 2/2001.

1.3. Reduksjon av akkumulert positivt RISK-beløp

Ved lov av 15. des. 2000 nr. 95 er skatteloven § 10-32 annet ledd endret. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr. 23 (2000-2001). Endringen trådte i kraft straks med virkning fra og med 5. september 2000, og er begrunnet i ønske om å motvirke omgåelser fra utbytteskatten ved innløsning av aksje, likvidasjon og salg av aksje til selskapet. Endringen innebærer at det for aksjer som er realisert etter 4. september 2000 ved innløsning, likvidasjon eller salg til selskapet bare kan benyttes 17/28 av akkumulert positivt RISK-beløp ved regulering av aksjens inngangsverdi. Dette gjelder likevel ikke realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter skatteloven § 10-1 første ledd, se nærmere om dette ovenfor under pkt. 1.1 Aksjeutbytte. Endringen gjelder heller ikke ved realisasjon av andel i verdipapirfond eller ved kommuners gevinst på aksjer i kraftselskap. Er RISK-beløpet negativt skal inngangsverdien nedreguleres med hele beløpet. Det gis ikke noe bunnfradrag ved reduksjon av akkumulert positivt RISK-beløp.

Endringen får virkning for tilbakesalg av egne aksjer når avtale er inngått etter 4. september, og Ved innløsning av enkeltaksje og likvidasjon, når vedtak om kapitalnedsettelse, eller vedtak om oppløsning av selskapet, er vedtatt av generalforsamling etter 4. september i henhold til asl./asal. § 12-1 eller § 16-1.

Skattyter vil selv måtte foreta den nevnte reduksjon av akkumulert positivt RISK-beløp, ved utfylling av RF-1061, Oppgave over realisasjon av aksjer m.m. 2000 post 203.

1.4. Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i selskap som er nystiftet i forbindelse med fisjon eller fusjon

Finansdepartementet har i uttalelse av 17. november 2000 inntatt i Utv 2000/1687 uttalt at aksjer i et ikke-børsnotert selskap stiftet ved fisjon eller fusjon skal verdsettes etter skatteloven § 4-13 (1) første punktum, dvs. til 65 % av aksjenes pålydende pluss overkurs.

1.5. Utbytte

Skattedirektoratet har i et brev av 18. februar 2000 til et advokatfirma uttalt seg om inntektsført avsatt utbytte. I brevet skriver Skattedirektoratet:

«Skattemessig innvinning av selskapsrettslig utbytte finner sted når beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen. Regnskapsmessig inntektsføring av utbytte som er avsatt, men ennå ikke besluttet i datterselskap og tilknyttet selskap, vil således innebære en forskjell mellom skattemessig og regnskapsmessige verdier. Forskjellen er av midlertidig karakter og skal fra og med inntektsåret 1999 føres i post 71 i skjema RF-1217 (Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier).

Det kan reises spørsmål om det i sammenheng med regnskapsmessig inntektsføring av avsatt utbytte vil være korrekt å hensynta forventet godtgjørelse som en utsatt skattefordel. Etter Skattedirektoratets oppfatning vil en hensyntagelse av forventet godtgjørelse gi en riktig skattemessig behandling, forutsatt at utbyttet faktisk gir rett til godtgjørelse. Fordi utbytte i foreliggende situasjon er inntektsført regnskapsmessig på grunnlag av en sikker forventning om etterfølgende generalforsamlingsbeslutning, bør det ved utfylling av RF-1217 kunne legges vekt på samme forventning ved vurderingen av om utbytte gir rett til godtgjørelse. Skjemaet mangler pr. i dag en spesifikk post for forventet godtgjørelse. Løsningen må således være å benytte post 140, med oppgrossing av den utsatte skattefordel til en beregnet forskjell, samtidig som det påses at forventet godtgjørelse ikke medtas i oversikten over ubenyttet framført godtgjørelse på side 3 i selvangivelsen.

Når skattyter ved utfylling av RF-1217 hensyntar forventet godtgjørelse, må dette være en faktisk forutsetning skattyter bærer ansvaret for. Hvis det viser seg at utbytte faktisk ikke gir rett til godtgjørelse må ligningen, eventuelt gjennom endring, baseres på riktig faktum.»