6.1. Identifikasjonskretsen

Skatteloven § 12-11 første ledd ble endret ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 med virkning fra og med inntektsåret 2000. Forarbeidene til lovendringen er Innst. O. nr. 12 (1999-2000). Endringen innebærer at identifikasjonsreglene i delingsmodellen er utvidet for foretak som driver liberal virksomhet. Innenfor liberal virksomhet skal den aktive nå identifiseres med følgende personer:

• ektefelle/registrert partner/samboer
• ektefelles/registrert partners/samboers foreldre og barn
• slektninger i rett oppstigende linje (foreldre, besteforeldre, oldeforeldre)
• slektninger i rett nedstigende linje (barn, barnebarn, oldebarn)
• søsken

Endringen gjelder for inntekt opptjent i 2000. For aktive eiere i aksjeselskap vil det si personinntekt som tilordnes i 2001. For aktive deltakere i ansvarlige selskaper, som tilordnes personinntekt i opptjeningsåret, vil endringen få virkning allerede fra 2000.

For ikke-liberale foretak er identifikasjonskretsen fortsatt begrenset til ektefelle/samboer og mindreårige barn.

6.2. Kapitalavkastningsraten

For inntektsåret 2000 kan det fritt velges en kapitalavkastningsrate mellom 0 og 10 prosent.

6.3. Verdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget

Skatteloven § 12-13 annet ledd bokstav d nr. 2 ble endret ved lov av 15. desember 2000 nr. 95 med virkning fra og med inntektsåret 2000. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) og Innst. O. nr. 23 (2000-2001). Endringen innebærer at det ikke lenger skal være valgfrihet mht. bruk av verdsettelsesprinsipper. Skattyter kan ikke kreve at eiendeler verdsettes til regnskapsmessig verdi f.o.m. inntektsåret 2000. Delingspliktige kan likevel kreve fortsatt verdsettelse til regnsksapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn for eiendelen i 1999. Nye eiendeler må verdsettes til skattemessig verdi. Finansdepartementet har i forskrift av 3. januar 2001, endret FSFIN § 12-13-10 i samsvar med lovendringen. Også driftsmidler på samlesaldo kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn som utgående verdi for eiendelen i inntektsåret 1999. Er det på saldo som i inntektsåret 1999 ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ført driftsmidler ervervet 1. januar 2000 eller senere, skal de nyervervede driftsmidlene i nevnte tilfelle skilles ut og verdsettes som om det var opprettet nye saldoer for hver av de saldogruppene driftsmidlene tilhører. De nye driftsmidlene verdsettes dermed på grunnlag av kostprisen og det foretas avskrivninger, nedskrivning ved salg og andre korrigeringer som har forbindelse med de nye driftsmidlene, etter de alminnelige reglene for saldoavskrivninger. I forbindelse med endringen av § 12-13-10 har Finansdepartementet (i forskrift av 3. januar 2001) tilpasset § 12-13-6 annet ledd første punktum ved å vise til unntaket som nevnt i § 12-13-10 annet ledd.

Etter endringen i FSFIN § 12-13-10 tredje ledd kan varer verdsettes til regnskapsmessig verdi i den grad skattyter kan dokumentere at regnskapsmessig verdi er lagt til grunn som utgående verdi for disse varene i inntektsåret 1999. Ifølge endringen i bestemmelsens fjerde ledd kan kundefordringer bare verdsettes til regnskapsmessig verdi med virkning for inngående verdi for inntektsåret 2000. Den skattemessige verdien på kundefordringer fastsettes samlet for kundefordringsmassen. Det vil være upraktisk dersom skattyter skal kunne velge ulik verdsettelsesmetode for den enkelte fordring. For inntektsåret 2000 må derfor utgående verdi for alle kundefordringer verdsettes til skattemessig verdi. Inngående verdi kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er valgt for inntektsåret 1999.

6.4. Skatteloven § 12-10 første ledd bokstav c - utbyttekravet

Finansdepartementet har i brev av 14. november 2000 gitt en uttalelse om begrepet «selskapets utbytte» i skatteloven § 12-10 første ledd bokstav c og forholdet til FSFIN § 12-10-1 første ledd. Uttalelsen er tatt inn i Utv. 2000/1684.

Av uttalelsen fremgår at et aksjeselskap vil være delingspliktig selv om den aktive eneaksjonæren har solgt alle sine aksjer innen utgangen av februar, dersom han har beholdt retten til minst 2/3 av utbyttet ut over månedsskiftet februar/mars. Det utbytte skattyter har krav på å få utbetalt i et inntektsår, skal regnes med ved vurderingen av om utbyttekravet er oppfylt for dette inntektsåret.