3.1 Innledning

Den nordiske bistandsavtalen av 7. desember 1989 er tiltrådt av Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge og Sverige. Verken Færøyene eller Grønland er suverene stater, men hjemmestyrene i Færøyene og Grønland har myndighet til selv å skrive ut skatter (selvstendige skattejurisdiksjoner). Avtalen erstatter den tidligere bistandsavtalen av 9. november 1972, og omfatter forskjellige former for administrativ bistand. Viktig i denne sammenhengen er at den forplikter statene til å yte hverandre bistand til innfordring av skatter og til sikring av slike krav.

3.2 Hvilke fysiske og juridiske personer omfattes?

Den nordiske bistandsavtalen inneholder ingen personbegrensninger, som for eksempel et krav om at skyldner er eller har vært bosatt i bistandsstaten. Så lenge kravet gjelder de norske skattene som er nevnt nedenfor, og man har en begrunnet antakelse om at kravet kan innfordres i den andre staten, kan det fremmes en anmodning om bistand. I praksis vil det være aktuelt å be om bistand dersom den skattepliktige er bosatt, oppholder seg i, eller har aktiva i en annen nordisk stat, eller dersom den skattepliktige har arbeidsgiver/trygdutbetaler hjemmehørende i denne staten.

Selskaper og andre juridiske personer omfattes også av avtalen. Det vil si at man kan anmode om bistand til innfordring når et selskap hjemmehørende i bistandsstaten skylder skatt i Norge. Man kan også anmode om bistand dersom skyldner er et selskap hjemmehørende i en tredje stat som Norge ikke har bistandsavtale med, men hvor selskapet har formuesgjenstander i bistandsstaten.

Anmodningen om bistand kan omfatte innfordring hos arbeidsgivere som etter skattebetalingsloven § 49 er ansvarlige for skattetrekk på forskuddsstadiet.

3.3 Skatter, renter m.m.

Skatter

I den nordiske bistandsavtalen artikkel 2, defineres hva som etter avtalen skal anses som skatt i de enkelte statene. For Norges del er dette inntektsskatt, formuesskatt, skatter i henhold til petroleumsskatteloven, skatt på honorarer til utenlandske artister og arveavgift. I medhold av en særskilt avtale inngått med hjemmel i bistandsavtalen artikkel 20 (heretter artikkel-20-avtalen), kan det dessuten anmodes om bistand til innfordring av motorvognavgifter, merverdiavgift, investeringsavgift, avgifter til folketrygden, dokumentavgift og visse særavgifter. Artikkel-20-avtalen finnes på Skattedirektoratets intranett under fellestjenester/ rettskilder/ skatte- og bistandsavtaler.

Den nordiske bistandsavtalen får også anvendelse på skatter av samme eller vesentlig lignende art, som utskrives i tillegg til, eller i stedet for, de gjeldende skatter, jf. artikkel 2 nr. 3.

Renter m.m.

Med hjemmel i artikkel-20-avtalen, kan det også anmodes om bistand til innfordring av:

• renter, tillegg og avgifter, som beregnes på grunn av unnlatt innbetaling av skatt inntil kravet sendes til innfordring;
• renter, tillegg og avgift som beregnes på grunn av unnlatt innbetaling etter at kravet ble sendt til innfordring i bistandsstaten og fram til oppkrever mottar betaling (ved beregning av slike renter skal alltid betalingstidspunktet i utlandet legges til grunn):
  • renter, tillegg og avgift som beregnes på grunn av forsømmelse av opplysningsplikten;
  • bøter og godtgjørelse for innfordringskostnader i den utstrekning disse ikke har forbindelse med søksmål ved domstol.

3.4 Beløpsgrenser

For at et krav skal kunne innfordres gjennom den nordiske bistandsavtalen må kravet utgjøre minimum 2 500 norske kroner eksklusiv renter og avgifter, jf. artikkel-20-avtalen punkt 6.

Når det sendes en egen bistandsanmodning for renter som er påløpt etter at opprinnelig bistandsanmodning ble avsendt og fram til innbetaling skjedde, gjelder også denne beløpsgrensen. Slike rentebeløp kan innfordres gjennom bistandsavtalen dersom hovedstolen tidligere er innfordret på samme måte.

3.5 Når kan det anmodes om bistand?

Bistandsanmodning til en nordisk stat kan sendes så snart forfall er inntruffet, og man etter norsk rett kan innfordre kravet. Dette betyr at man ikke behøver å avvente klagefristens utløp der denne utløper etter forfall. Det samme gjelder om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål angående kravet.

Anmodning om sikring kan sendes før forfall.

3.6 Dødsbo

Har skyldner avgått ved døden, skal man ikke innfordre beløp som overstiger nettoverdien av aktiva i dødsboet, jf. den nordiske bistandsavtalen artikkel 15. Er boet skiftet, kan man ikke innfordre større beløp hos arving eller en annen som har ervervet formue på grunn av dødsfallet, enn det som svarer til nettoverdien av aktiva på det tidspunkt ervervet fant sted.

3.7 Foreldelse

En generell beskrivelse av norske foreldelsesregler som gjelder skattekrav i utlandet, er gitt under punkt 2.7 ovenfor. Her behandles bare de spesielle reglene som følger av den nordiske bistandsavtalen.

Foreldelsesfristens lengde avgjøres av lovgivningen i søkerstaten, jf. bistandsavtalen artikkel 14. Det vil si at norske foreldelsesfrister gjelder for norske krav som innfordres i andre nordiske stater. Også tidspunktet for når foreldelsesfristen begynner å løpe (friststart) reguleres av norsk rett.

Den nordiske bistandsavtalen inneholder en spesialregel om foreldelsesavbrytende tiltak. I henhold til artikkel 14 nr. 3 skal foreldelsesavbrytende tiltak foretatt i bistandsstaten ha virkning også i søkerstaten. Forutsetningen er at tiltaket har tilsvarende virkning etter søkerstatens rett. Foretas for eksempel en utleggsforretning med foreldelsesavbrytende virkning i Danmark, vil dette avbryte foreldelsen også i Norge.

I Sverige og Finland er ikke tvangsinnfordringstiltakene tillagt foreldelsesavbrytende virkning, og krav vil derfor kunne bli foreldet selv om de svenske og finske skattemyndighetene gjennomfører utleggsforretning, påleggstrekk, m.m. I de øvrige nordiske statene kan foreldelse avbrytes gjennom tvangsinnfordringstiltak. Imidlertid har ikke de tiltakene som er tillagt foreldelsesavbrytende virkning i norsk lovgivning, nødvendigvis den samme virkningen i de øvrige statene. For eksempel har et påleggstrekk ingen foreldelsesavbrytende virkning i Danmark.

3.8 Saksbehandlingsregler Før det anmodes om bistand fra utlandet, må det sendes skriftlig varsel til skyldner, jf. punkt 2.2 ovenfor.

Anmodning om bistand sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor i to eksemplarer på godkjent skjema. Et eksemplar av skjemaet er tatt med som vedlegg 1 til denne meldingen. Oppkrever fyller ut side 1 og 2. Rubrikkene gjeldsnummer og skatteår på side 2 behøver ikke fylles ut.

Sammen med skjemaet skal vedlegges to eksemplarer av bekreftet utskrift av reskontro og regnskap over uoppgjorte poster. For skattekrav utgjør dette:

• Skatteberegning for skyldner (foreligger som bilde 27 i skatteregnskapet),
• Skatteavregning for skyldner (bilde 28 i skatteregnskapet)

Skyldners reskontro i skatteregnskapet, tekstkort og renter fram til utskriftsdato (bilde 16 i skatteregnskapet)

Om mulig vedlegges kopi av varsel til skyldner og kopier av andre relevante dokumenter.

Oslo og Akershus skattefogdkontor kontrollerer at de formelle kravene til bistandsanmodningen er oppfylt før saken oversendes til rett utenlandsk myndighet.

All videre kontakt mellom oppkrever og innfordringsmyndighetene i bistandsstaten, skal skje via Oslo og Akershus skattefogdkontor. Oppkrever skal gi melding dersom retten til å innfordre kravet helt eller delvis opphører på grunn av betaling fra skyldner, nedsettelse eller oppheving av ligning, avkorting eller andre årsaker. Det skal da benyttes et eget endringsskjema (vedlegg 2 til denne meldingen). Om spesielle forhold gjør seg gjeldende, eller om oppkrever kommer over opplysninger som kan ha betydning for innfordringen i bistandsstaten, kan oppkrever også formidle dette via Oslo og Akershus skattefogdkontor. For alle slike henstillinger skal årsaken oppgis.

Oslo og Akershus skattefogdkontor skal videreformidle viktige tilbakemeldinger og opplysninger fra utenlandske myndigheter til den norske oppkrever, herunder returnere saken når innfordringen i bistandsstaten ikke fører frem.

3.9 Purring

 

Myndighetene i de nordiske statene er enige om at det ikke skal purres på bistandssaker oftere enn en gang hvert år. Oslo og Akershus skattefogdkontor purrer overfor utenlandske myndigheter. Det purres på saker der det ikke har blitt foretatt innbetalinger de siste seks månedene.

3.10 Anmodning om sikring i bistandsstaten

Dersom skattekravet ikke er endelig fastsatt, kan det anmodes om at bistandsstaten sikrer kravet, jf. bistandsavtalen artikkel 19. Bistandsstatens regler om sikring kommer da til anvendelse. Det skal bare anmodes om sikring i tilfeller hvor vilkårene for sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 første ledd må kunne sies å være tilstede i forhold til bistandsstaten. Oppkrever må altså, på grunn av skyldnerens atferd, ha grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse i bistandsstaten vil bli forspilt eller vese ntlig vanskeliggjort, eller ikke kunne foretas i bistandsstaten overhodet, dersom det ikke tas arrest.