4.1 Innledning

Norge har inngått ca 80 bilaterale avtaler om unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse. Noen av avtalene inneholder bestemmelser om gjensidig bistand til innfordring av skatt. Innholdet i disse bestemmelsene varierer en del. Fra norsk side har man generelt ønsket at avtalene skal inneholde bestemmelser om bistand til innfordring. I mange stater strider imidlertid slik bistand mot forfatningen eller annen lovgivning, og bistandsbestemmelser kan derfor ikke innlemmes i avtalene. I andre stater kan man bare akseptere begrenset bistand til innfordring.

Per 15. juni 2001 har Norge bilaterale bistandsavtaler med følgende land: Aserbajdsjan, Belgia, Estland, Frankrike, Hellas, India, Latvia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Senegal, Sør-Afrika, Tyskland, Venezuela og Østerrike. Det finnes også en bestemmelse om bistand til innfordring i skatteavtalen med USA, men den er begrenset til å gjelde tilfeller hvor likningsmyndighetene har avdekket en uberettiget skattefordel/skattereduksjon som skattyter har oppnådd ved uriktig anvendelse av skatteavtalen. Avtalen har, så vidt Skattedirektoratet vet, ikke hatt noen praktisk betydning, og omtales ikke nærmere her.

I forhold til Nederland og Belgia har Norge to gyldige avtaler om bistand til innfordring av skatt, nemlig de bilaterale avtalene og OECD-bistandsavtalen. Spørsmålet om hvilken av disse som skal gå foran der de avviker fra hverandre, er avklart i OECD-bistandsavtalen artikkel 27. Her er det bestemt at mulighetene for bistand som følger av OECD-bistandsavtalen ikke skal begrense, eller begrenses av, de bistandsmuligheter som følger av bistandsbestemmelsene i de bilaterale avtalene. Man må imidlertid i hver enkelt sak forholde seg til enten OECD-bistandsavtalen eller den bilaterale avtalen. I denne meldingen er OECD-bistandsavtalen beskrevet, fordi den i de fleste tilfellene gir videst innfordringsbistand. I noen tilfelle kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å påberope seg den bilaterale avtalen. Dersom oppkrever i et konkret tilfelle er i tvil om hvilken avtale som bør påberopes, kan spørsmålet forelegges Innkrevingsavdelingen i Skattedirektoratet.

I vedlegg 3 til denne meldingen er navn og dato for de enkelte bilaterale skatteavtalene gjengitt, sammen med artikkelnummer for bestemmelsen om bistand.

OECD-bistandsavtalen finnes på norsk og engelsk i St.prp. nr. 75 (1988-89. Medlemsstatenes reservasjoner finnes her, men denne siden er ikke alltid oppdatert.

Nedenfor gjennomgås innholdet i disse bistandsavtalene.

4.2 Hvilke fysiske og juridiske personer omfattes?

Hvilke personer som omfattes, følger av artikkel 1 i skatteavtalene og artikkel 1 i OECD-bistandsavtalen.

I forhold til Belgia og Nederland er reglene nokså like de reglene som gjelder for de nordiske statene, jf. punkt 3.2 ovenfor. Man kan altså be om bistand selv om skyldner aldri har vært bosatt/hjemmehørende verken i Norge, Nederland eller Belgia. Dersom, for eksempel, et britisk selskap skylder skatt til Norge for et oppdrag, og dette selskapet har en filial i Nederland, kan det anmodes om bistand fra Nederland.

I forhold til de øvrige statene er reglene mer restriktive.br> Skyldneren må ha vært bosatt/hjemmehørende enten i Norge eller i den andre avtalestaten da skattene påløp, dvs. i inntektsåret. Om skyldneren senere har flyttet til en tredje stat, kan man likevel anmode om bistand til innfordring.

Anmodningen om bistand kan i forhold til alle statene omfatte innfordring hos arbeidsgivere som etter skattebetalingsloven § 49 er ansvarlige for skattetrekk på forskuddsstadiet.

4.3 Skatter, renter m.m.

Hvilke skatter som omfattes, framgår vanligvis av artikkel 2 i skatteavtalene. Her defineres skattefundamentene, og det gis en liste over hvilke skatter avtalen omfattet da den ble inngått. Fordi det norske skattesystemet er i stadig endring, vil disse bestemmelsene ofte være utdaterte, dvs. at de henviser til skatter som ikke lenger eksisterer. Listen er imidlertid ikke uttømmende, og når nye skatter utskrives på de samme skattefundamentene, vil disse normalt også omfattes av avtalen.

Alle avtalene omfatter inntektsskatt. De fleste (med unntak av Senegal og Sør-Afrika) omfatter også skatt på formue. Avtalen med Aserbajdsjan omfatter også avgifter.

I OECD-bistandsavtalen framgår det av artikkel 2, sammenholdt med de reservasjonene de enkelte statene har gjort, hvilke skatter som omfattes av avtalen. I forhold til Nederland medfører dette at man, i tillegg til inntektsskatter og formuesskatt, også kan be om bistand til innfordring av arveavgift og merverdiavgift. I forhold til Belgia medfører dette at man også kan be om bistand til innfordring av merverdiavgift. Alle bistandsavtalene omfatter renter og omkostninger, likeledes tilleggsskatt og bøter som ikke har strafferettslig karakter. Renter som løper fra bistandsanmodning sendes til betaling skjer, er ikke omtalt i avtalene, men bør kunne være gjenstand for egen bistandsanmodning i ettertid, forutsatt at de overstiger beløpsgrensene angitt i punkt 4.4 nedenfor. Sammenfatningsvis vil dette si at det kan anmodes om bistand til innfordring av:

• renter, tillegg ogavgifter, som beregnes på grunn av unnlatt innbetaling av skatt inntil kravet sendes til innfordring;
• renter, tillegg og avgifter som beregnes på grunn av unnlatt innbetaling etter at kravet ble sendt til innfordring i bistandsstaten og fram til oppkrever mottar betaling (ved beregning av slike renter skal alltid betalingstidspunktet i utlandet legges til grunn);
• renter, tillegg og avgifter som beregnes på grunn av forsømmelse av opplysningsplikten;
• bøter og godtgjørelse for innfordringskostnader i den utstrekning disse ikke har forbindelse med søksmål ved domstol.

4.4 Beløpsgrenser

Beløpsgrensen som gjelder i forhold til de nordiske stater, er også lagt til grunn i forhold til andre stater Norge har bistandsavtale med. Dette vil si at man ikke skal anmode om bistand til innfordring av krav under 2 500 kroner eksklusiv renter og avgifter. I forhold til Tyskland er beløpsgrensen 7 000 kroner.

4.5 Når kan det anmodes om bistand?

Tidspunktet for når det kan anmodes om bistand avhenger av formuleringen i de forskjellige avtalene. For alle avtalene gjelder det at vilkårene som er nevnt i punktene 2.1 og 2.2 ovenfor må være oppfylt.

Noen avtaler krever imidlertid at også en eventuell klagebehandling skal være avsluttet før det kan anmodes om bistand. Dette gjelder Litauen, Latvia, Estland, Sør-Afrika, Frankrike, Luxembourg og Senegal. Er ikke kravet påklaget kan man be om bistand når det er tvangskraftig.

I visse tilfeller må man også vente til en eventuell rettssak om kravet er avsluttet. Løper ingen rettssak, må man i disse tilfellene vente med å sende bistandsanmodning til søksmålsfristen er utløpt, jf. skattebetalingsloven § 48. Dette gjelder alle bistandsanmodninger til India og Hellas. Det gjelder også i forhold til Nederland, Belgia og Venezuela, når anmodningen gjelder en skyldner som ikke er norsk statsborger og som heller ikke er bosatt i Norge.

For anmodning om sikring gjelder egne regler, jf. punkt 4.10 nedenfor.

4.6 Dødsbo

I forhold til Nederland og Belgia gjelder den samme regelen som i den nordiske bistandsavtalen, jf. OECD-bistandsavtalen artikkel 11 nr. 3. Har skyldner avgått ved døden, skal man ikke innfordre beløp som overstiger nettoverdien av aktiva i dødsboet. Er boet skiftet, kan man ikke innfordre større beløp hos arving eller en annen som har ervervet formue på grunn av dødsfallet, enn det som svarer til nettoverdien av aktiva på det tidspunkt ervervet fant sted.

4.7 Foreldelse

En generell beskrivelse av de norske reglene om foreldelse av skattekrav i utlandet, er gitt under punkt 2.7 ovenfor. Her behandles de reglene som følger av de bilaterale avtalene og OECD-bistandsavtalen. Reglene om foreldelse i den nordiske bistandsavtalen er behandlet under punkt 3.7 ovenfor.

Belgia, Nederland, Venezuela og Østerrike

Ved innfordring i disse fire statene gjelder de samme reglene som i forhold til de nordiske statene, dvs. at norsk foreldelsesfrist skal legges til grunn. Foreldelsesavbrytende tiltak foretatt i bistandsstaten virker foreldelsesavbrytende også i Norge, under forutsetning av at tiltaket har tilsvarende virkning etter norsk rett. Dette følger av de bilaterale avtalene med Venezuela og Østerrike og av OECD-bistandsavtalen.

Øvrige stater

For de øvrige statene nevnt under punkt 4.1 ovenfor, er utgangspunktet at innfordringen skal skje etter bistandsstatens lovgivning. I praksis vil imidlertid de norske foreldelsesfristene legges til grunn også i disse statene, fordi utenlandske myndigheter vanligvis ikke vil innfordre et krav som er foreldet i Norge. Norske myndigheter har heller ikke anledning til å opprettholde en bistandsanmodning som gjelder et krav som er foreldet. Har bistandsstaten en kortere foreldelsesfrist enn den norske, kan bistandsstaten velge å legge denne til grunn.

I utgangspunktet skal også avbrudd av foreldelse reguleres av bistandsstatens rett i disse øvrige statene. I praksis vil imidlertid bistandsstaten sjelden foreta foreldelsesavbrytelse på egen hånd. Oppkrever skal alltid formidle informasjon om eventuelle foreldelsesavbrytende tiltak foretatt i Norge. Hvorvidt bistandsstaten vil gi forlenget frist på bakgrunn av slike tiltak, avhenger av dens internrett.

4.8 Saksbehandlingsregler

Før det anmodes om bistand, må det sendes skriftlig varsel til skyldner, jf. punkt 2.2 ovenfor.

Anmodning om bistand til innfordring sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor i to eksemplarer på godkjent skjema. Et eksemplar av slikt skjema ligger som vedlegg 4 til denne meldingen.

Skal bistandsanmodningen sendes Nederland eller Belgia, krysses av for henvisning til OECD-bistandsavtalen. Skal bistandsanmodningen sendes til en annen ikke-nordisk stat, krysses av for Skatteavtalen mellom Norge og. Man fyller så ut navn på den andre staten og dato for skatteavtalen (oppgitt i vedlegg 3).

I rubrikkene under fylles ut opplysninger om den som skylder skatt. Bistandsstaten vil selv kunne velge hvordan skyldig skatt innfordres, inkludert påleggstrekk om lovgivningen åpner for dette.

Er både søksmålsfrist og klagefrist for skattevedtaket utløpt, behøver ikke oppkrever endre på det som står under Herved bekreftes at. I forhold til noen stater kan man imidlertid sende bistandsanmodning før disse fristene er utløpt, jf. punkt 4.5 ovenfor. Benytter oppkrever seg av denne muligheten, må man stryke over tilsvarende setninger på skjemaet. Er for eksempel søksmålsfristen ikke utløpt, stryker altså oppkrever over ordet søksmålsfrist.

Under punkt 2.3 ovenfor er det redegjort for bistandsavtalenes krav til at skyldner ikke skal ha disponible aktiva i Norge. Ut fra dette følger at oppkrever må stryke ut ordene uforholdsmessig vanskelig i setningen Fortsatt innfordring i Norge anses....., i bistandsanmodninger til alle stater unntatt Nederland, Belgia og Venezuela.

Sammen med blanketten skal vedlegges to eksemplarer av bekreftet utskrift av reskontro/regnskap over uoppgjorte poster. For skattekrav utgjør dette: >ul>

• Skatteberegning for skyldner (foreligger som bilde 27 i skatteregnskapet),
• Skatteavregning for skyldner (bilde 28 i skatteregnskapet)
• Skyldners reskontro i skatteregnskapet, tekstkort og renter fram til utskriftsdato (bilde 16 i skatteregnskapet)

Om mulig vedlegges kopi av varsel til skyldner og kopier av andre relevante dokumenter.

Oslo og Akershus skattefogdkontor kontrollerer at de formelle kravene til bistandsanmodningen er oppfylt, og legger ved en oversettelse, før saken oversendes til rett utenlandsk myndighet.

All videre kontakt mellom oppkrever og innfordringsmyndighetene i bistandsstaten skal skje via Oslo og Akershus skattefogdkontor. Oppkrever skal gi melding dersom retten til å innfordre skatten helt eller delvis opphører på grunn av betaling fra skyldner, nedsettelse eller oppheving av ligning, avkorting eller andre årsaker. Om spesielle forhold gjør seg gjeldende, eller om oppkrever kommer over opplysninger som kan ha betydning for innfordringen i bistandsstaten, kan oppkrever også formidle dette via Oslo og Akershus skattefogdkontor. For alle slike henstillinger skal årsaken oppgis.

Oslo og Akershus skattefogdkontor skal videreformidle viktige tilbakemeldinger og opplysninger fra utenlandske myndigheter til den norske oppkrever, herunder returnere saken når innfordringen i bistandsstaten ikke fører frem.

4.9 Purring

Purring gjøres en gang i året, etter de samme retningslinjer som gjelder for bistandsanmodninger til nordiske stater. Det vil si at det skal purres i saker hvor det ikke er blitt foretatt innbetalinger de siste seks månedene. Oslo og Akershus skattefogdkontor foretar purringen.

4.10 Anmodning om sikring i bistandsstaten

Alle bistandsavtalene, bortsett fra avtalene med Hellas, Senegal og Østerrike, åpner for at det kan anmodes om sikring. En anmodning om sikring vil være aktuell dersom kravet er tvangskraftig etter norsk rett, men hvor bistandsavtalen med det enkelte land ikke tillater at bistandsanmodning sendes før klagesak/søksmål er avsluttet, jf. punkt 4.5 ovenfor. Sikringstiltakene vil normalt tilsvare norsk arrest, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 14, men reguleres av bistandsstatens lovgivning.

I forhold til Tyskland, Venezuela, Belgia og Nederland, kan man anmode om sikring også før kravet er forfalt. Det skal i slike tilfeller bare anmodes om sikring når vilkårene for sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven § 14-2 første ledd må kunne sies å være tilstede i forhold til bistandsstaten. Oppkrever må altså, på grunn av skyldnerens atferd, ha grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse i bistandsstaten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller ikke kunne foretas i bistandsstaten overhodet, dersom det ikke tas arrest.