6.1 Innledning

I dette kapittelet omtales innfordring av utenlandsk skatt i Norge, som foretas med hjemmel i bistandsavtaler.

Som hovedregel skal utenlandske skatter innfordres i Norge etter de samme regler som gjelder for norske skatter. Unntakene fra denne hovedregelen er beskrevet nedenfor.

Alle bistandsavtalene er gjensidige. Norske myndigheter er derfor forpliktet til å yte bistand til alle stater nevnt under punktene 3.1 og 4.1 ovenfor.

6.2 Hvilke personer og skatter omfattes?

Personer

Den nordiske bistandsavtalen inneholder ingen personbegrensninger, som for eksempel et krav om at skyldner er eller har vært bosatt i bistandsstaten. Så lenge kravet gjelder de skattene som er nevnt nedenfor, kan en nordisk stat anmode norske myndigheter om bistand. I praksis vil andre nordiske myndigheter kunne anmode om bistand dersom skyldneren er bosatt, oppholder seg i, eller har aktiva i Norge, eller dersom han/hun har arbeidsgiver/trygdutbetaler hjemmehørende i Norge.

I og med at selskaper og andre juridiske personer også omfattes av den nordiske bistandsavtalen, kan nordiske myndigheter anmode om bistand til innfordring overfor ethvert selskap hjemmehørende i Norge. Anmodningen kan også omfatte et selskap hjemmehørende i søkerstaten eller i en tredjestat, hvis det har formuesgjenstander i Norge.

Disse reglene gjelder også for Nederland og Belgia.

I forhold til de øvrige statene er reglene mer restriktive. Skyldneren, som kan være både en person og et selskap, må ha vært bosatt/hjemmehørende enten i Norge eller i den andre avtalestaten da skattene påløp. Om skyldneren senere har flyttet til en tredje stat, kan utenlandske myndigheter likevel anmode om bistand til innfordring.

Skatter, renter, m.m.

Noen bistandsavtaler omfatter bare inntektsskatt, andre omfatter også formuesskatt og noen omfatter avgifter. Hvilke avtaler dette gjelder, er gjort rede for under punktene 3.3 og 4.3 ovenfor. Der er det også beskrevet hvilke renter, tillegg og kostnader som kan omfattes av bistandsanmodningen. Når det gjelder spesifisering av den andre statens inntektsskatter, eventuelt formuesskatter eller avgifter, følger dette av artikkel 2 i de respektive avtalene. Den nordiske avtalen har dessuten en spesifisering av avgiftskravene i artikkel-20-avtalen.

6.3 Beløpsgrenser

Myndighetene i de nordiske statene er enige om ikke å innfordre krav under 2 500 norske kroner, 2 500 danske kroner, 1 500 finske mark, 25 000 islandske kroner og 2 500 svenske kroner, eksklusiv renter og avgifter, jf. artikkel-20-avtalen punkt 6. Beløpet kan imidlertid være satt sammen av forskjellige skatter og avgifter, slik at den enkelte avgift eller skatt som ønskes innfordret kan utgjøre et lavere beløp enn denne minimumsgrensen. Er den enkelte skatt eller avgift under grensen for hva som i henhold til norske lover og forskrifter skal innfordres, skal det ikke settes i gang innfordring i Norge. For restskatt er denne grensen 100 kr, jf. skattebetalingsloven § 23. Gjelder andre særregler for innfordring av lave beløp, skal disse også følges, jf. for eksempel krav på mindre enn ett rettsgebyr omtalt under punkt 6.6 nedenfor.

Når det sendes en egen anmodning om innfordring av renter som påløper etter at opprinnelig bistandsanmodning ble avsendt, gjelder også ovennevnte beløpsgrenser.

I forhold til de øvrige statene er det ikke gjort avtaler om minimumsbeløp til innfordring, bortsett fra i forhold til Tyskland der minimumsbeløpet er kr 7000 og Nederland der minimumsbeløpet er kr 1 000. Men de enkelte statene har vanligvis egne internrettslige beløpsgrenser for bistandsanmodninger. Disse vil nok ofte ligger høyere enn den norske beløpsgrensen på 2 500 kr.

6.4 Hvem er rett innfordringsmyndighet i Norge?

Utenlandske skatter skal innfordres av den myndighet i Norge som innkrever tilsvarende norske skatter, slik at utenlandsk skatt innfordres av skatteoppkrever, utenlandsk merverdiavgift av skattefogdkontor, osv. Om det ikke finnes tilsvarende skatter og avgifter i Norge, er Oslo og Akershus skattefogdkontor rett myndighet.

Hvilken oppkrever som har den stedlige kompetansen, avgjøres etter de samme regler som for norske krav. Som hovedregel sender Oslo og Akershus skattefogdkontor bistandsanmodningen til kommunen der skyldner er bosatt.

6.5 Varsel, utleggsbegjæring, påleggstrekk og særnamskompetanse

Oppkrever som mottar bistandsanmodning skal i første omgang sende sende varsel til skyldner, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, og foreta videre innfordringsskritt som om det dreier seg om et norskt skattekrav.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 tredje ledd bestemmer at utleggsbegjæring på grunnlag av et utenlandsk tvangsgrunnlag skal fremmes for namsretten istedenfor namsmannen. Denne bestemmelsen gjelder ikke for utenlandske skattekrav som innfordres med hjemmel i bistandsavtalene. Dette følger av dobbeltbeskatningsavtaleloven § 1 nr. 3, sammenholdt med de enkelte avtalene og med skattebetalingsloven § 40 a. Siden de utenlandske kravene skal innfordres etter de samme reglene som gjelder for innfordring av tilsvarende eller lignende norske skatter, har oppkrever den samme kompetansen til å nedlegge påleggstrekk m.m. ved innfordring av utenlandske krav som han har med hensyn til norske krav. Lov om fordringshavernes dekningsrett av 8. juni 1984 nr. 59 (heretter dekningsloven) § 2-8, som gir skattekrav prioritet i forhold til andre krav ved påleggstrekk m.v., gjelder imidlertid ikke for utenlandske krav, jf. punkt 6.8 nedenfor.

Er oppkrever bemyndiget til å holde forretning for utleggspant (særnamskompetanse), jf. skattebetalingsloven § 36, gjelder denne kompetansen også i forhold til utenlandske krav. Begjæring om utlegg skal, som for norske krav, fremmes overfor namsmannen dersom oppkrever ikke har særnamskompetanse.

6.6 Saksbehandlingsregler

Når en anmodning om bistand mottas av Oslo og Akershus skattefogdkontor skal dette kontoret kontrollere at de formelle kravene i bistandsavtalen er oppfylt. Deretter skal anmodningen uten opphold sendes til rette innkrevingsmyndighet i Norge.

All kontakt mellom oppkrever og utenlandsk myndighet skal skje via Oslo og Akershus skattefogdkontor. Oppkrever skal holde Oslo og Akershus skattefogdkontor orientert om utviklingen i saken, og skal sende kopi av de foreldelsesavbrytende tiltak som gjennomføres. Oslo og Akershus skattefogdkontor skal på samme måte holde utenlandske myndigheter løpende orientert om innfordringen i Norge. Tilbakekallinger, nedsettelser og utsettelser som meddeles fra utenlandsk myndighet skal Oslo og Akershus skattefogdkontor formidle til den norske oppkreveren uten opphold.

Om den innfordringsmessige pågangen ikke fører fram, skal oppkrever vurdere om fortsatt innfordring antas å ville gi dekningsbidrag innen foreldelsesfristen utløper, jf. det som står om vilkår for uerholdelighetsføring i Melding SKD IN av 28. november 2000 om utgiftsføring av skatter og avgifter med renter og omkostninger. Er resultatet av en slik vurdering negativt, skal kravet returneres Oslo og Akershus skattefogdkontor sammen med en redegjørelse for hvorfor kravet anses uerholdelig. Er resultatet av en slik vurdering positivt, kan ikke kravet returneres før det foreldes. Krav på mindre enn ett rettsgebyr kan returneres dersom videre innfordring ikke er regningssvarende, jf. nevnte melding.

Når en bistandsanmodning der det er mottatt helt eller delvis oppgjør returneres, skal oppkreveren alltid oppgi når hver enkelt innbetaling er mottatt.

Omkostninger påløpt i forbindelse med innfordringen av det utenlandske kravet, skal primært søkes innfordret sammen med hovedkravet. Om dette ikke fører fram, kan oppkrever be Oslo og Akershus skattefogdkontor om refusjon av utgifter til gebyr for avholdt utleggsforretning, eller gebyr for forretning som ble tilbakekalt etter at den ble forsøkt avholdt. Andre utgifter refunderes ikke.

6.7 Motregning

At utenlandske skattekrav skal innfordres etter norske regler, innebærer at de også kan være gjenstand for innfordring ved motregning på samme vilkår som norske skattekrav.

6.8 Prioritetsregler

Utenlandske krav får ikke den særskilte fortrinnsretten som er vedtatt for norske skattekrav. De er derfor ikke omfattet av den utvidede adgangen til utlegg i særlige tilfeller, jf. dekningsloven § 2-6, de er ikke prioriterte i forhold til andre krav ved påleggstrekk m.v., jf. dekningsloven § 2-8, og de er ikke fortrinnsberettigede fordringer ved konkurs eller gjeldsforhandling, jf. dekningsloven § 9-4.

6.9 Konkursbegjæring og søksmål

Norske myndigheter skal ikke fremme konkursbegjæring på bakgrunn av et utenlandsk krav, eller innlede søksmål ved annen domstol enn namsretten på bakgrunn av et utenlandsk krav, uten at samtykke er innhentet fra søkerstaten. Slikt samtykke innhentes av Oslo og Akershus skattefogdkontor, som samtidig ber om bekreftelse på at søkerstaten dekker omkostningene som påløper ved en konkursbegjæring eller et søksmål.

Bestrider skyldneren skattekravet, skal han ta dette opp med skattemyndighetene i søkerstaten. Norske skattemyndigheter og domstoler skal ikke måtte ta stilling til selve grunnlaget for kravet. Anlegger skyldner søksmål i søkerstaten skal dette normalt ikke føre til at innfordringen i Norge stilles i bero. Søkerstaten kan imidlertid ha en annen oppfatning av dette, og be om at innfordringen i Norge stanses. Gjelder søksmålet selve innfordringen, skal dette fremmes for norske domstoler.

6.10 Partsforholdet ved utleggsforretning/rettssak

Ved utleggsforretning er partsforholdet som for tilsvarende norske krav. For skatteoppkreverne følger det av skattebetalingsloven § 48 nr. 2 at den norske stat ved skatteoppkrever er saksøker. Tilsvarende gjelder i et søksmål for norske domstoler. Det er da den norske stat ved oppkrever som er saksøkt. For skattefogdkontorene finnes ingen slik uttrykkelig hjemmel, man må da følge den samme praksis som for norske krav.

Dersom oppkrever har behov for faglig bistand fra myndighetene i søkerstaten for å føre saken, skal en slik forespørsel fremmes via Oslo og Akershus skattefogdkontor.

6.11 Foreldelsesregler

Ved innfordring etter anmodning fra en av de nordiske statene, Nederland, Belgia, Venezuela og Østerrike, vil foreldelsestidspunktet alltid oppgis i bistandsanmodningen. Denne fristen skal legges til grunn. Dersom ett av de innfordringstiltak oppkrever foretar virker foreldelsesavbrytende både i Norge og i søkerstaten, kan foreldelsesfristen bli forlenget. Den utenlandske kompetente myndighet skal i så fall informere Oslo og Akershus skattefogdkontor om dette.

Ved innfordring etter anmodning fra en av de øvrige statene, vil normalt også tidspunktet for foreldelse oppgis. Dette skal da legges til grunn av oppkrever. Er ikke foreldelsestidspunktet oppgitt, skal oppkrever legge til grunn at kravet foreldes tre år etter det forfalt til betaling i henhold til opplysningene i anmodningen. Denne fristen kan ikke avbrytes ved tiltak foretatt av norsk oppkrever.

6.12 Ettergivelse, nedsettelse og gjeldsordning

Generelt Norske myndigheter kan ikke akseptere ettergivelse, nedsettelse eller gjeldsordning på vegne av utenlandske myndigheter. Det må i slike tilfeller alltid innhentes samtykke fra kompetent utenlandsk myndighet.

Utenlandske skattekrav vil aldri være fortrinnsberettigede krav i en gjeldsordning, slik norske skattekrav er det i henhold til gjeldsordningsloven av 17. juli 1992 nr. 99 (heretter gjeldsordningsloven) § 4-8 første ledd (c).

Ensidig nedsettelse og utenrettslige gjeldsordninger Framsatte forslag til ensidig nedsettelse og utenrettslig gjeldsordning, skal behandles i samsvar med Melding SKD IN av 11. desember 1998 om lemping av skatter og avgifter med renter og omkostninger som innfordringstiltak eller Melding om lemping av skatt og avgifter med renter og omkostninger av billighet, av samme dato. Den myndighet, som i samsvar med meldingen, skal behandle forslaget, har avslagskompetanse også for det utenlandske kravets del. Utenlandske krav regnes som vanlige skatte- og avgiftskrav med hensyn til beløpsgrensen for innvilgelseskompetanse. Dersom forslaget ikke avslås, skal den myndighet som behandler forslaget gi en kort redegjørelse for den innfordringsmessige stillingen. Redegjørelsen sendes Oslo og Akershus skattefogdkontor, som oversender den til kompetent utenlandsk myndighet sammen med et forslag til svar samt en begrunnelse. Dersom den utenlandske myndighet ikke besvarer henvendelsen, eller besvarer den negativt, vil en ensidig nedsettelse eller utenrettslig gjeldsordning som omfatter skatte- og avgiftskrav ikke kunne komme i stand.

Frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

Framsatte forslag til frivillig gjeldsordning behandles i samsvar med Melding SKD IN av 7. juni 1999 om behandling av skatte- og avgiftskrav ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Den myndighet som i samsvar med meldingen skal behandle forslaget, har avslagskompetanse også for det utenlandske kravets del. Utenlandske krav regnes som vanlige skatte- og avgiftskrav med hensyn til beløpsgrensen for innvilgelseskompetanse, og med hensyn til beregning av om skatte- og avgiftskravene overstiger seksti prosent av skyldnerens totale gjeld. Dersom forslaget ikke avslås, skal den myndighet som behandler forslaget gi en kort redegjørelse for den innfordringsmessige stillingen. Redegjørelsen sendes Oslo og Akershus skattefogdkontor, som oversender den til kompetent utenlandsk myndighet sammen med et forslag til svar samt en begrunnelse. Det må i oversendelsen gjøres tydelig oppmerksom på at dersom utenlandsk myndighet ikke gir svar innen frist satt av namsmannen, vil dette anses som en aksept av forslaget, jf. gjeldsordningsloven § 4-11.

I de tilfeller skattefogdkontoret aksepterer forslaget, og oversender det til Oslo og Akershus skattefogdkontor for endelig avgjørelse i søkerstaten, vil svarfristen være svært kort. Det bør derfor påses at saken behandles hurtig og at den sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor per telefaks, slik at søkerstatens uttalelse kan innhentes innen fristens utløp.

Dersom utenlandsk myndighet motsetter seg frivillig gjeldsordning, vil denne ikke kunne komme i stand. Skyldner er da henvist til å begjære tvungen gjeldsordning.

Om søkerstaten ikke motsetter seg ordningen innen fristens utløp, vil den frivillige gjeldsordningen bli vedtatt. Den vil da virke bindende for videre innfordring gjennom norske myndigheter.

Tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

Saksbehandlingsreglene som gjelder for frivillig gjeldsordning, beskrevet ovenfor, får tilsvarende anvendelse. Virkningen av en tvungen gjeldsordning stadfestet av namsretten blir den samme som for en vedtatt frivillig gjeldsordning.

6.13 Innfordrede beløp

Innfordrede beløp sendes fra oppkreveren til Oslo og Akershus skattefogdkontor, som videresender beløpet til utenlandske myndigheter.

6.14 Sikring

På anmodning fra utenlandske myndigheter kan det foretas arrest etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14. Oslo og Akershus skattefogdkontor kontrollerer om bistandsavtalen hjemler sikringstiltak, og om slike eventuelt kan foretas før kravet er endelig fastsatt i søkerstaten. Anmodningen oversendes deretter rette innfordringsmyndighet, jf. punkt 6.4. Som for norske krav, må en begjæring om arrest settes fram for namsretten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-3.

En arrestanmodning må behandles meget hurtig, og all oversendelse bør foregå per telefaks.

6.15 Innhenting av innfordringsopplysninger

I medhold av bistandsavtalene kan utenlandske myndigheter anmode om faktiske opplysninger, slik som navn, personnummer og adresse, i forbindelse med innfordring av krav som er omfattet av avtalene. Oslo og Akershus skattefogdkontor innhenter slike opplysninger hos norske oppkrevere på vegne av utenlandske myndigheter.