2.4.1.4 Reiser uten overnatting

Når det ytes kostgodtgjørelse etter statens satser eller lavere satser på reiser som ikke medfører overnatting, anses 50 pst av det beløp som overstiger kr 4 500 å være overskudd som tas med til inntekt. Hvis skattyter kan dokumentere at overskuddet har vært mindre, godkjennes som medgått det høyere dokumenterte utgiftsbeløp.

Er godtgjørelsen utbetalt etter høyere satser enn etter statens reiseregulativ, vil merutbetalingen øke det skattepliktige overskudd, med mindre full utgiftsdokumentasjon fremlegges. Ovennevnte overskuddsberegning vil også måtte fravikes i andre tilfelle hvor det er på det rene at statens satser og vilkår for øvrig ikke er fulgt fullt ut.

Merknader: Statens regulativ for kostgodtgjørelse (innenlandsreiser) har i 1998 vært:

	1.1 - 28.2	1.3 - 31.12
Reiser som varer over 6 timer og inntil 12 timer	kr 225	kr 230
Reiser som varer over 12 timer	kr 425	kr 430

Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting innberettes under den aktuelle kode i kodegruppe 150 eller 600 på lønns- og trekkoppgaven for 1998. Beløpet skal alltid oppgis, også når det er gitt godtgjørelse etter statens reiseregulativ, jf særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (6. utgave med tillegg) og i Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3.

Ved overskuddsberegningen skal reiser uten overnatting ses isolert fra reiser med overnatting.

Fradrag for underskudd på mottatt godtgjørelse godkjennes bare når de samlede faktiske utgifter for hele året dokumenteres.

2.4.1.5 Langtransportsjåfører - kjøring i utlandet

Når godtgjørelse til kost for langtransportsjåfører for kjøring i utlandet er utbetalt med inntil kr 300 per døgn, kan det normalt legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt overskudd. Satsen inkluderer småutgifter.

2.4.2 Beskatning av overskudd på kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av bil mv

Når det blir utbetalt bilgodtgjørelse for yrkeskjøring etter kilometersatser, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med følgende fradragssatser for bilutgifter i 1998: (Tallene i parentes gjelder ansatte med arbeidssted i Tromsø.)

• For de første 9 000 km blir fradraget kr 3,05 per km (kr 3,10). Dette gjelder også når det er betalt høyere godtgjørelse.
• For de neste 3 000 km er satsen kr 2,50 (kr 2,55).
• Årlig kjøring i tjeneste utover 12 000 km, blir fradraget satt til kr 1,95 per km.

Når skattyter har fått tillegg etter statens satser for passasjerer, skal fradraget økes med kr 0,45 per km per passasjer. Når skattyter har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes fradraget med kr 0,70 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes fradraget med kr 0,45 per km for bruk av tilhenger. For ansatte i landpost- og lokalomdelingstjenesten anvendes særlige regler om et merfradrag på kr 0,60 per km. Det samme gjelder lensmenn og lensmannsbetjenter.

En skattyter som kjører minst 6 000 km i tjenesten årlig, kan kreve å bli lignet etter regnskap. Samme ligningsmåte må da fastholdes for en og samme bil, bl a av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv, med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan godkjennes til fradrag for yrkesbil som lignes etter regnskap. Det samme vil være tilfelle for privatbil (som kjører under 6 000 km i yrket) med differansen mellom godtgjørelsen og fradrag beregnet etter en sats på kr 3,05 per km yrkeskjøring (arbeidssted i Tromsø kr 3,10).

Når det blir utbetalt godtgjørelse for yrkeskjøring med motorbåt eller snøscooter, vil en ved overskuddsberegningen i alminnelighet kunne regne med en fradragssats på henholdsvis kr 3,25 og kr 6,35 per km.

• Merknader:
• Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiveren har gitt samtykke til bruk av egen bil, og at reiseregningen må tilfredsstille legitimasjonskravene i forskrift av 14. oktober 1976 nr 9830 om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser § 3 syvende ledd.

Satsene for bruk av egen bil etter statens regulativ var i 1998:

• For de første 9 000 km i en budsjettermin: kr 3,05 per. km (arbeidssted i Tromsø 3,10)
• Alt over 9 000 km i en budsjettermin: kr 2,50 per. km (arbeidssted i Tromsø 2,55)

Spesielle godtgjørelser:

• Passasjerer per km: kr 0,45
• Tilhenger per km: kr 0,45
• Tillegg for kjøring på dårlig vei per km kr 0,70
• Tung motorsykkel (150 cm3 og større): kr 2,55
• Motorbåt per km: kr 3,25
• Snøscooter per km: kr 6,35

Om bilbeskatning generelt henvises til Skattedirektoratets melding Sk nr 14/1987 (Utv 1987 s 695) og stikkordene om "Bil" i Lignings-ABC.

2.4.3 Beregning av fordel som arbeidstaker har ved bruk av arbeidsgivers bil

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil skattlegges etter følgende kilometersatser:

Prisklasser	Per kom
Til og med kr 75 000	kr 2,55
75 001 - 100 000	kr 3,05
100 001 - 150 000	kr 3,65
150 001 - 200 000	kr 4,25
200 001 - 250 000	kr 5,00
Over kr 250 000	kr 5,80

Dersom bilens listepris som ny overstiger kr 350 000, skattlegges den private bruk med kr 5,80 per km tillagt 10 pst av bilens listepris over kr 350 000. Er bilen bare stilt til privat disposisjon en del av året, skal 10 pst-tillegget utover kr 350 000 reduseres forholdsmessig.

Når yrkeskjøringen er mer enn 40 000 km, er grensen for 10 pst-tillegget kr 400 000.

Kjøres det mer enn 40 000 km i året i yrket, skal det nyttes en kilometersats som ligger 2 trinn lavere enn den sats som bilens listepris skulle tilsi, men ikke under laveste sats.

Når skattyterens kjøring mellom hjem og arbeidssted overstiger 4 000 km i året, beregnes fordel ved kjøring mellom hjem og arbeidssted for overskytende antall km etter en sats på kr 1,95 per km.

Dersom arbeidsgivers bil nyttes under 1 000 km årlig i yrket, settes fordelen for arbeidstakeren til hva bilholdet faktisk har kostet arbeidsgiveren. Eier arbeidsgiveren bilen, tillegges brukeren for verdiforringelse 10 pst av bilens listepris som ny. Fordelen ved privat bruk må da reduseres for bruk av bilen i yrket med en sats på kr 3,05 per km.

Merknader: Om bilbeskatning generelt vises til Skattedirektoratets melding Sk nr 14/1987 (Utv 1987 s 695) og stikkordene om "Bil" i Lignings-ABC.

2.4.4 Brenselstilskudd til prester

Når det ytes brenselstilskudd til prester som er underlagt generell boplikt, skal brenselstilskudd som utgjør 75 pst av brenselsutgifter utover kr 15 273 per år, unntas fra beskatning.

2.4.5 Drikkepenger

Drikkepenger til serveringspersonale, drosjesjåfører mv settes skjønnsmessig til 3 pst av innberettet lønn, når drikkepengene ikke er tatt med i selvangivelsen. Sannsynliggjøres et lavere beløp ved nøyaktig førte notater, legges dette beløpet til grunn.

2.4.6 Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere

Utstyrsgodtgjørelse til idrettsdommere innen lagidretter hvor det er nødvendig med spesielt utstyr, som f eks sko, drakt, beskyttelse mv, godkjennes som skattefri godtgjørelse ved ligningen med inntil kr 200 per oppdrag. Samlet skattefri utstyrsgodtgjørelse som utbetales til idrettsdommeren fra samme oppdragsgiver, kan ikke overstige kr 2 000 per år.Utstyrsgodtgjørelsen kan utbetales i tillegg til beløp som kan utbetales skattefritt etter forskrift av 30.12.1983 nr 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikt § 1.

Merknader: Det er en forutsetning at dommeren faktisk har utgifter til slikt utstyr, og at slike utgifter ikke blir dekket på annen måte.

2.4.7 Verdsettelse av fordel ved erverv av brukt datautstyr

Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiver til arbeidstaker, foreligger en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Fordelen settes til differansen mellom markedsverdi og det vederlag den ansatte betaler for datautstyret. Kan ikke annen verdi spesifikt påvises, legges følgende markedsverdi til grunn:

• Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt: 100% av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt: 60% av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt: 30% av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er 3 år eller eldre: kr 1.000

Merknader: Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift. Rabatter o l tas i betraktning. I de tilfeller investeringsavgift skal svares etter lov av 19. juni 1969 nr 67 om avgift på investeringer m v § 3, vil dette omfattes av kostprisen.

For at annen markedsverdi enn de her nevnte verdier skal legges til grunn, må arbeidstaker påvise verdien ved salg eller annen avhendelse til person som ikke står i direkte eller indirekte interessefellesskap med arbeidsgiver.

Fordelen vil være trekk- og avgiftspliktig og skal innberettes i kode 112-A i lønns- og trekkoppgaven.