(Merverdiavgiftsloven § 3)

De som driver avfallsdeponier, er forpliktet til å ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for sikre avslutning og etterdrift av deponiene. Et selskap vil opprette en stiftelse som vil få overført en viss andel av selskapets inntekter, for å oppfylle kravene om slik finansiell sikkerhet. Selskapet reiste spørsmål om overføringen vil anses som vederlag for omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3.

Skattedirektoratet kom til at overføringene ikke kunne anses som vederlag for omsetning, men nærmest måtte anses som sparing for å møte fremtidige utgifter som følge av virksomheten. Overføringene vil således ikke medføre noen avgiftsplikt for stiftelsen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Selskapet er et interkommunalt aksjeselskap som driver et avfallsdeponi. Forurensingsloven og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Kap 9 om deponering av avfall pålegger selskapet å etablere et etterbruksfond. Etterbruksfondet skal sikre at det finnes midler til avslutning og etterdrift av avfallsdeponiet i en periode på minst 30 år. Fondet skal reelt skilles fra selskapets virksomhet slik at det ikke kan røres av selskapet eller dets kreditorer og således sikres for det formål midlene er avsatt for.

Selskapet tenker seg at sikringen av fondet gjennomføres ved at det etableres en stiftelse som skal forvalte de avsatte midlene til etterbruk. Forurensningsmyndighetene aksepterer opprettelse av en stiftelse til dette formålet.

Stiftelsens funksjon skal være å ta i mot penger fra avfallsselskapet og sikre disse midlene for etterbruksformål. Overføringene vil utgjøre en mindre, fast andel av det avfallsgebyret som avfallsselskapet krever inn fra sine abonnenter. Selskapet beregner merverdiavgift av hele gebyret overfor abonnentene/kundene, dvs. også av den delen som avsettes og innbetales til stiftelsen.

De midlene som samles inn og plasseres i stiftelsen, skal altså anvendes til etterbruk av avfallsplassen. Med etterbruk menes nødvendige tiltak for å hindre forurensning etter at driften av deponiet er avviklet. Videre kan fondet benyttes til såkalt ekstraordinær drift, hvilket innebærer at stiftelsen kan bidra til investeringer mens deponiet er i fortsatt drift, forutsatt at investeringen i betydelig grad vil redusere kostnadene til etterdriften, eller i betydelig grad redusere risikoen for forurensning og annen miljøskade etter avsluttet drift. Årsaken til at man benytter en stiftelse til dette formålet er å tilfredsstille forurensningsmyndighetenes krav til sikring av midlende mot avfallsselskapets kreditorer og eiernes utbyttekrav. Innsender viser til vedlagt kopi av Statens forurensningstilsyns ”Veileder om krav til finansielle garanti for avfallsdeponier”, spesielt pkt 2.3 Stiftelse.

Stiftelsen vil ikke drive annen virksomhet enn å sikre at myndighetenes krav til ettersikring av avfallsplassen blir tilfredsstilt. Dette vil bli gjort ved kjøp av eksterne tjenester når den tid kommer.

Stiftelsen vil fakturere avfallsselskapet for den andel av gebyret fra abonnentene som skal settes av til etterbruksfondet. Spørsmålet er om stiftelsen skal beregne merverdiavgift av det beløp som faktureres avfallsselskapet.

Innsender legger for sin del til grunn at stiftelsen ikke kan anses å drive omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3. Til gjengjeld legges det til grunn at stiftelsen ikke vil ha rett til fradrag for inngående avgift ved innkjøp av varer og tjenester for å oppfylle stiftelsens formål om avslutning og etterdrift av deponiet.

Skattedirektoratets vurderinger

Spørsmålet er om overføring av midler til en stiftelse opprettet for å forvalte midler til sikring av avslutning og etterdrift av et avfallsdeponi som beskrevet, kan anses som vederlag for omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3. Opprettelsen av stiftelsen og overføring og forvaltning av midlene skjer i henhold til krav i forurensningsloven og forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Kap. 9 og veiledning fra Statens forurensningstilsyn.

Stiftelsen midler hentes inn gjennom en løpende avsetning av en andel av avfallsselskapets vederlag for renovasjonstjenester fra abonnentene i kommunene som eier det interkommunale aksjeselskapet. Midlene inngår således i grunnlaget for avfallselskapets beregning av utgående avgift av renovasjonstjenestene, jf. merverdiavgiftsloven § 18.

Overføringen av midlene til stiftelsen skjer utelukkende for å sikre at midlene ikke brukes i avfallsselskapets drift eller vil kunne tilfalle avfallsselskapets kreditorer. Overføringen gir ikke avfallsselskapet rett til noen umiddelbar gjenytelse fra stiftelsen. Slik saken beskrives, antar vi heller ikke at overføringene kan anses som vederlag for fremtidige ytelser i form av varer eller tjenester fra stiftelsen til avfallsselskapet. Overføringen fremstår etter Skattedirektoratets vurdering som en ren finansiell transaksjon for å sikre en forsvarlig avvikling av avfallsdeponiet når dette blir nødvendig. Det er i realiteten tale om sparing for å møte fremtidige utgifter som følge av avfallsselskapets virksomhet. Stiftelsen vil tjene som forvalter av de overførte, men bundne midlene. Slike overføringer, ”innskudd”, kan ikke anses som vederlag for ytelser i et gjensidig bebyrdende forhold mellom partene. Overføringen er følgelig ikke å anse som vederlag for omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3.

Å forvalte penger er imidlertid en tjeneste etter merverdiavgiftsloven, jf. § 2 annet ledd. Men etter det vi forstår skal ikke avfallsselskapet betale noe særskilt vederlag for forvaltningstjenestene. På den annen side vil stiftelsen forventes å oppnå forrenting av de disponerte midlene. Tjenestene er uansett unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4.

Skattedirektoratet presiserer at det ikke er tatt stilling til stiftelsens avgiftsmessige stilling når den i sin tid engasjeres i etterdriften av avfallsdeponiet. På generelt grunnlag kan det imidlertid sies at verken økonomisk støtte til avfallsselskapets tiltak eller egne innkjøp av varer eller tjenester for å sikre mot forurensning fra deponiet, vil representere omsetning fra stiftelsen.

Konklusjon

Overføringene fra avfallsselskapet til stiftelsen for sikring av etterdrift av avfallsdeponiet anses ikke som vederlag for omsetning mellom stiftelsen og avfallsselskapet etter merverdiavgiftsloven § 3.