(skatteloven § 11-7 og ulovfestet gjennomskjæring)

M AS som er 100 % eier av D AS, skal fisjoneres i seks nye (overtakende) aksjeselskaper. De nåværende personlige aksjonærene i M AS vil etter fisjonen eie aksjer i D AS gjennom hvert sitt aksjeselskap. I gjeldene vedtekter i M AS (overdragende selskap) og D AS er det forkjøpsrettsbestemmelser. Forkjøpsrettsbestemmelsen i vedtektene til D AS skal videreføres, men vil bli justert fordi aksjonærene i selskapet etter fisjonen vil være seks aksjeselskaper. Det skal også inntas forkjøpsrettsbestemmelser i de overtagende selskapers vedtekter, og i en aksjonæravtale mellom selskapsaksjonærene i D AS. Skattedirektoratet konkluderer med at de nevnte tilpasninger av forkjøpsrettsbestemmelsene ikke innebærer brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet. Videre vil den skisserte transaksjon ikke gi grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum

Nåværende selskapsorganisering På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at M AS eier 100 % av aksjene i D AS. I tillegg eier M AS minoritetsposter i selskapene K AS og L AS. Det heleide datterselskapet D AS har eierinteresser i en rekke øvrige selskaper.

Aksjonærene i M AS består i dag av to familiegrener, fordelt på mor og to barn på begge sider, totalt seks personlige aksjonærer. Aksjene i M AS er fordelt med en halvdel på hver familiegren og består av A- og B-aksjer. Antall A- og B-aksjer er fordelt likt mellom de to familiegrenene. Ifølge vedtektene har ikke B-aksjene stemmerett, men er likestilt med A-aksjene når det gjelder utbytte.

Aksjene i D AS består av A- og B-aksjer. B-aksjene har ikke stemmerett, men er likestilt med A-aksjene når det gjelder utbytte.

Dagens eierstruktur oppfattes ikke som optimal og det er ikke lenger naturlig at begge familiegrenene med sine deltakere skal være samlet i en felles konsernspiss. Dels skyldes det at det har vært ulikt syn på selskapets utbyttepolitikk og hvordan man skal reinvestere avkastningen i M AS. Aksjonærene i M AS ønsker å kunne foreta investeringer ut fra egne vurderinger og uten påvirkning fra de øvrige aksjonærene. Det er også ønskelig for aksjonærene å ha valgfriheten mellom å ta ut utbytte privat og å reinvestere i egne prosjekt. Dagens eierform er ikke tilpasset slike individuelle investeringer. I tillegg kan det være hensiktsmessig å vurdere en alternativ eierstruktur sett i lys av mulige fremtidige generasjonsskifter.

Samtidig ser man fordelen av å opprettholde den strategiske posisjonen som D AS har i dag på sine aksjeposter ved å opptre som én eier. Noen direkte uenighet om driften og investeringene har ikke fremkommet til dags dato, men det er et ønske fra aksjonærene at det heller ikke skal oppstå uenighet i fremtiden grunnet driftsmessige forhold i M AS. En omorganisering bør derfor finne sted i form av en fisjon av M AS.

Det foreligger i dag ingen aksjonæravtale mellom aksjonærene i M AS. Planen er å inngå en aksjonæravtale med forkjøpsrettsbestemmelser mellom selskapsaksjonærene i D AS, i forbindelse med omorganiseringen (se nedenfor).

Planlagt transaksjon
Det er ønskelig med en omorganisering av M AS gjennom en fisjon av selskapet i seks nye (overtakende) selskaper som stiftes i forbindelse med fisjonen, jf. aksjeloven § 14-2 annet ledd. M AS (det overdragende selskap) overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser, herunder aksjene i D AS, til seks nystiftede aksjeselskaper (de overtakende selskaper), og oppløses ved ikrafttredelse av fisjonen.

I forkant av fisjonen vil eierandelene som M AS har i K AS og L AS, bli solgt til D AS.

De nåværende aksjonærene i M AS vil etter fisjonen bli 100 % eiere i hvert sitt heleide aksjeselskap. Det skal være tilsvarende aksjeklasser i de seks overtagende selskapene som det er i det overdragende selskapet (M AS). Aksjene i de seks overtagende selskapene skal dermed bestå av A- og B-aksjer.

De individuelle eierposisjonene, som sammenholdt med vedtektene i dag sikrer at M AS forblir et familieaksjeselskap, vil i utgangspunktet opphøre etter fisjonen, idet man etablerer seks overtakende selskaper. Det er således nødvendig å opprettholde A- og B-aksjene i D AS, og omsetningsbegrensningene.

Aksjesammensetningen vil etter fisjonen være identisk, men pålydende og dermed total aksjekapital er forskjellig i M AS og D AS. Ved fisjon av M AS vil hver aksjonær videreføre de underliggende verdier, som representerer verdien bak de innløste aksjene i selskapet. En aksjonær som i dag eier 38,7 % av aksjene i M AS, fordelt på A-aksjer og B-aksjer, vil gjennom sitt nystiftede og heleide aksjeselskap overta eiendeler, rettigheter og forpliktelser tilsvarende sin eierandel og eie tilsvarende antall A- og B-aksjer i D AS.

Gjeldende vedtekter i M AS og D AS inneholder forkjøpsrettsbestemmelser for aksjonærene, jf. begge selskapers vedtekter § 7. Gjeldende forkjøpsrettsbestemmelser skal videreføres så langt det lar seg gjøre. Det er i tråd med partenes forutsetning om at det kun er nær familie som skal eie aksjer i selskapene. Idet M AS blir fisjonert ut i seks selskaper, vil forkjøpsrettsbestemmelsene i de utfisjonerte selskapene og i D AS, bli videreført gjennom de respektive vedtekter. Det vil bli gjort unntak for overføringer til slektninger i rett nedstigende linje, søsken og deres heleide aksjeselskaper.

I forbindelse med fisjonen, og som en forutsetning for denne, vil de seks aksjeselskapene inngå en aksjonæravtale med forkjøpsrettsbestemmelser. Aksjonæravtalen vil i tillegg regulere øvrige forhold som styrerepresentasjon med videre, som er vanlig i slike avtaler.

Innsender skriver videre at "aksjonærselskapene" i D AS må kunne forhindre at et indirekte eierskap til aksjene i D AS går ut av familien. Dette er tenkt løst ved at det i aksjonæravtale mellom de seks "aksjonærselskapene", bestemmes at overdragelse av aksjer i "aksjonærselskapene" til andre enn slektninger i rett nedstigende linje og søsken og deres heleide aksjeselskaper, utløser en rett for de øvrige "aksjonærselskapene" til å innløse det aktuelle selskaps aksjer i D AS til markedspris.

Eierendringer i "aksjonærselskapene" skal reguleres i aksjonæravtalen. Forkjøpsretten mellom "aksjonærselskapene" i D AS og aksjonærene i de seks utfisjonerte selskapene, vil bli regulert gjennom selskapenes vedtekter.

Innsenders rettslige vurdering
Spørsmålet i foreliggende sak blir om den planlagte fisjonen med videreføringen av A- og B-aksjer i D AS, vil medføre brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet.

Skattemessig utgangspunkt
Vilkårene for at en fisjon kan gjennomføres uten umiddelbar beskatning følger av skatteloven §§ 11-7 og 11-8. Bestemmelsene stiller krav til skattemessig kontinuitet på selskapsnivå og aksjonærnivå.

Skatteloven § 11-7 første ledd angir hva som ligger i kravet til skattemessig kontinuitet på selskapsnivå. Det overtakende selskapet skal videreføre de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres fra det overdragende selskapet.

Fordeling av eiendeler, rettigheter og forpliktelser ved fisjonen av M AS vil bli fastsatt på grunnlag av virkelige verdier, ved at det vil bli foretatt en verdivurdering av M AS før fisjonen.

Vilkåret om skattemessig kontinuitet på aksjonærnivå følger av skatteloven § 11-7 fjerde ledd, hvor det fremgår at samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skattyters vederlag i form av aksjer, skal settes lik skattyters samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt på aksjonærens aksjer i det overdragende selskap. Utgangspunktet er dermed at aksjonærenes skattemessige verdi og ervervstidspunkt overføres uendret.

Hensynet bak vilkåret om kontinuitet er at det ikke skal finne sted verdiforskyvning eller skattefri verdioverføring mellom aksjonærene på bakgrunn av de transaksjonene som planlegges gjennomført, jf. Rt. 2005 side 86 (Fjeld-dommen). Verdien av aksjene den enkelte aksjonæren har før fisjonen, skal tilsvare verdien av aksjene aksjonæren har etter fisjonen, for å tilfredsstille kravet om kontinuitet.

Videreføring av aksjeklasser
Den aktuelle omorganisering i dette tilfellet, er en fisjon med videreføring av aksjeklassene fra overdragende selskap til de overtakende selskaper, og videreføring av aksjeklassene i det underliggende selskap, D AS. Det avgjørende for spørsmålet om kontinuitet er om det ved videreføring av aksjeklasser i D AS, skjer en verdiendring på aksjene eller en verdiforskyvning mellom aksjonærene pga. forkjøpsrettsbestemmelsene.

Fisjonen er som nevnt ovenfor planlagt slik at aksjonærene i dagens M AS vil videreføre hver sin ideelle andel av M AS, herunder aksjene i D AS, over i de overtagende eierselskapene. Aksjonærene som eier for eksempel 30 % av aksjene i M AS, herunder fordelt på A-aksjer og B-aksjer, vil gjennom eierselskapet eie tilsvarende antall A- og B-aksjer i D AS. Aksjonærene vil gjennom denne fordelingen ha forholdsmessig tilsvarende eierandel i D AS etter fisjonen som de har etter dagens eierstruktur. Aksjonærene vil eie andelene indirekte gjennom sitt heleide eierselskap, og ikke gjennom sin andel i M AS. Aksjonærene vil således indirekte ha tilsvarende eiendeler, rettigheter og forpliktelser i D AS, som tidligere.

Den planlagte fisjonen vil etter innsenders oppfatning ikke føre til en verdioverføring mellom aksjonærene eller en verdiendring på aksjene i D AS. Etter innsenders syn vil dermed den planlagte fisjonen av M AS med videreføring av aksjeklasser i D AS, ikke medføre brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet.

Forholdet til regulering i aksjonæravtale og vedtekter
Fisjonen forutsetter endringer i selskapets vedtekter og aksjonæravtale som beskrevet ovenfor. Spørsmålet blir dermed om slike organisatoriske endringer og inngåelse av en aksjonæravtale, medfører at transaksjonen ikke lenger er skattefri. Det vises i den anledning til BFU 03/08, hvor Skattedirektoratet bekreftet at det er uten betydning om det skjer en endring av de organisatoriske rettighetene så lenge aksjonærenes andel av selskapsformuen ikke endres.

Forkjøpsrettsbestemmelsene innebærer en videreføring av dagens vedtekter, de vil være like for alle aksjonærene og innebærer ingen verdiforskyvning mellom aksjonærene. Innløsning av aksjer vil skje til markedspris noe som gir alle aksjonærer like rettigheter og tar høyde for en så nær mulig korrekt pris på aksjene. Begrensningene ønskes inntatt for å opprettholde eierforholdet innad i familien.

Etter innsenders oppfatning tilsier ikke de nevnte forkjøpsrettsbestemmelser at det foreligger brudd på den skattemessige kontinuiteten, da de ikke medfører en verdiendring eller verdiforskyving på aksjene. Innsender ber om direktoratets oppfatning.

Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring - innsenders fremstilling
Etter fisjonen vil aksjonærene eie aksjer i D AS gjennom heleide aksjeselskap, og aksjonærene kan foreta reinvesteringer fra sine private aksjeselskap på grunnlag av aksjeselskapets opparbeidede del i D AS. Investeringer vil kunne foretas etter egne vurderinger og uten påvirkning fra de øvrige aksjonærene.

Rettslig utgangspunkt
Den ulovfestede gjennomskjæringsregelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering (tilleggsvilkår), jf. Rt. 2007 side 209 (Hex) og Rt. 2012 side 1888 (Dyvi). Grunnvilkåret går ut på at det hovedsakelige formålet med disposisjonen er å spare skatt. Skattebesparelsen må være skattyters klart viktigste motivasjonsfaktor med disposisjonen. Disposisjonenes egenverdi, utenom det å spare skatt, er det sentrale moment i vurderingen. Grunnvilkåret er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig vilkår for skattemessig gjennomskjæring. Tilleggsvilkåret går ut på om det ut ifra disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen. Et sentralt moment er om disposisjonen virker komplisert og forretningsmessig unaturlig.

Grunnvilkåret
Bakgrunnen for den omtalte fisjonen er et behov for omorganisering. Formålet er å legge til rette for en mer effektiv eierstyring. Aksjonærene i M AS har en utfordring når aksjonærene har ulike interesser i utbyttepolitikk og hvordan midlene som er opparbeidet i D AS skal brukes.

Det er ønskelig å forhindre fremtidige interessekonflikter om forvaltningen av verdiene i D AS. Hovedformålet med fisjonen er å legge til rette for en bedre eierstruktur, samt lette fremtidig generasjonsskifte. Konsekvensen i form av at aksjonærene kan reinvestere opparbeidede midler fra sine private eierselskaper, er en gunstig effekt av fisjonen, men ikke hovedformålet bak transaksjonen. Innsender kan således ikke se at grunnvilkåret er oppfylt i foreliggende sak, og er av den oppfatning at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ikke kommer til anvendelse.

Tilleggsvilkåret
Høyesterett uttalte i Rt.1999 side 946 (ABB) at jo større grad av ikke-skattemessige formål som ligger bak transaksjonen, jo sterkere argumenter er det for at det ikke dreier seg om omgåelse av skattereglene. Når det gjelder omstendighetene for øvrig, skal det vurderes om transaksjonen er komplisert, kunstig eller unaturlig ut ifra en forretningsmessig vurdering.

Det er etter innsenders oppfatning gode og relevante forretningsmessige begrunnelser for transaksjonen. I de tilfeller hvor aksjonærene har ulike interesser i et selskap, er en "separasjon" av aksjonærene i form av en fisjon, en rasjonell og praktisk måte å løse dette på. Det vises i denne anledning til BFU 48/07, hvor en lignende begrunnelse ble ansett som relevant. Det er ikke noe kunstig og unaturlig med transaksjonen. Innsenders konklusjon er at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen ikke kommer til anvendelse.

Skattedirektoratets vurderinger

Problemstillinger
Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til om de skisserte forkjøpsrettsbestemmelser i vedtekter og aksjonæravtale, vil innebære brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet. Deretter skal vi ta stilling til om den skisserte transaksjonen gir grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Avgrensninger og forutsetninger
Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner, ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Skattedirektoratet tar i en bindende forhåndsuttalelse ikke stilling til spørsmål om verdsettelse eller andre skjønnsmessige vurderinger utenom selve rettsanvendelsen, jf. forskrift av 14.6.2005 nr. 550 om bindende forhåndsuttalelser § 5 femte ledd tredje punktum. Vi tar således ikke stilling til selve verdsettelsen av aksjene eller verdiene i noen av de involverte selskaper.

Vi forutsetter at premissene som er gjengitt overfor, er fullstendige for de spørsmål som drøftes, herunder at det ikke er andre forutgående eller etterfølgende transaksjoner som er av interesse for de spørsmål som behandles. Videre forutsettes at de selskapsrettslige vilkår som fremgår av skatteloven 11, om fisjon og fusjon, er oppfylt.

Regelverket - vilkåret om skattemessig kontinuitet
Fisjon/fusjon av selskaper må gjennomføres med skattemessig kontinuitet både for selskapet og aksjonærene dersom det skal gjennomføres uten umiddelbare skattemessige konsekvenser, jf. skatteloven kapittel 11.

Kravet til skattemessig kontinuitet for selskapet kommer til uttrykk i skatteloven § 11-7 første ledd, som lyder:

" (1) Når fusjon eller fisjon gjennomføres etter dette kapittel, skal overtakende selskap videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende selskaps øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap."

For fisjon presiseres innholdet i kontinuitetskravet på selskapsnivå ytterligere i skatteloven § 11-8.

Skatteloven § 11-7 fjerde ledd, som gjelder kravet til skattemessig kontinuitet på aksjonærnivå, lyder:

" (4) Samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for skattyters vederlag i form av aksjer settes lik skattyters samlede inngangsverdi og ervervstidspunkt for aksjer i overdragende selskap."

Skatteloven § 11-7 fjerde ledd fastslår at skattemessig kontinuitet på aksjonærnivå innebærer at inngangsverdien og ervervstidspunktet for vederlagsaksjer ved fusjon og fisjon, settes lik inngangsverdi og ervervstidspunkt for de aksjer som er avstått i det overdragende selskap. Bestemmelsen må tolkes utvidende til å gjelde alle skatteposisjoner som knytter seg til de innløste aksjene, jf. Bedrift, selskap og skatt (Zimmer red.) 5. utg. side 611, Skatt ved fusjon og fisjon av Benn Folkvord 2006 side 219 flg. og Lignings-ABC 2012/13 side 499 punkt 4.9.4 om "Skatteposisjoner, aksjonær".   Finansdepartementet har i Høringsnotat av 15.1.2010 om "Skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet" under punkt 9.2, Aksjer og andeler som vederlag (under punkt 9, Kontinuitet på eiersiden), uttalt bl.a.:

"For aksjer blir det spørsmål om vederlagsaksjene skal ha tilsvarende rettigheter som aksjene i det overdragende selskapet. Dersom det var flere aksjeklasser i det overdragende selskapet med forskjellige rettigheter, vil det ofte være tilsvarende aksjeklasser i det overtakende selskapet. Men det er neppe grunnlag for å oppstille noe nærmere krav om at vederlagsaksjene må ha tilsvarende rettigheter som aksjene i det overdragende selskapet. Rettighetene til en aksje kan endres fortløpende gjennom vedtektsendringer i selskapet, uten at det anses som en realisasjon (selv om det vil kunne påvirke aksjeverdien). Det er derfor ingen grunn til at en endring av rettigheter i tilknytning til en fusjon eller fisjon skal stenge for skattefri gjennomføring."

Vurdering - vilkåret om skattemessig kontinuitet
Spørsmålet er om de skisserte forkjøpsrettsbestemmelser i aksjonæravtale og vedtekter, vil innebære brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet. Vi forutsetter at alle de øvrige vilkår (utover det spørsmål som er reist), som skatteloven oppstiller for at transaksjonene skal kunne kvalifisere som skattefrie, vil være oppfylt.

Vi legger til grunn at M AS skal fisjoneres i seks nye selskaper. Nåværende aksjonærer i M AS vil eie sine aksjer i D AS gjennom hvert sitt aksjeselskap. Aksjene i M AS består av A- og B-aksjer. Det skal skje en videreføring av aksjeklassene fra overdragende selskap til de overtakende selskaper. Aksjeklassene i det underliggende selskap D AS, skal beholdes.

Videre legger vi til grunn at fisjonen vil bli gjennomført slik at aksjonærene i M AS vil videreføre hver sin ideelle andel av M AS i de overtagende eierselskapene. Aksjonærene vil ha forholdsmessig tilsvarende eierandeler, rettigheter og forpliktelser i D AS etter fisjonen som de har etter dagens eierstruktur. De vil eie andelene indirekte gjennom hvert sitt heleide holdingselskap, og ikke gjennom sin andel i M AS.

I gjeldende vedtekter for M AS og D AS er det inntatt forkjøpsrettsbestemmelser. Vedtektene i D AS vil bli tilpasset det forhold at aksjonærene vil eie aksjer gjennom hvert sitt aksjeselskap. Forkjøpsretten skal også reguleres i de overtagende selskapers vedtekter, og i aksjonæravtale mellom selskapsaksjonærene i D AS.

Forkjøpsrettsbestemmelsene som er en videreføring av dagens vedtekter i M AS og D AS, vil være like for alle aksjonærene, som vil eie aksjer i D AS gjennom hvert sitt aksjeselskap. Forkjøpsrettsbestemmelsene vil ikke innebære en verdiendring på aksjene eller en verdiforskyvning mellom de nevnte aksjonærene. Innløsning av aksjene vil skje til markedspris, noe som gir alle aksjonærene like rettigheter.

Det forhold at vedtektene i D AS, vil bli tilpasset det faktum at aksjonærene er seks selskaper, vil ikke medføre en verdiendring på aksjene. Dette vil heller ikke medføre en verdiforskyvning mellom de nevnte aksjonærene.

Finansdepartementet har i Høringsnotat av 15.1.2010 om "Skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet", under punkt 9.2, uttalt at det ikke er et krav ved fisjon og fusjon at vederlagsaksjene har de samme rettighetene som i det overdragende selskapet (referert over).

Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, vil de skisserte forkjøpsrettsbestemmelser i vedtekter og aksjonæravtale ikke innebære brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet.

Regelverket - ulovfestet gjennomskjæring
Innholdet i regelen om ulovfestet skattemessig gjennomskjæring er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori, jf. bl.a. høyesterettsdommer inntatt i Utv. 2007 side 512 (”Hex-dommen”), Utv. 2004 side 921 (”Aker Maritime-dommen”) og Utv. 2002 side 639 (”Hydro-dommen”).

For å anvende regelen om ulovfestet gjennomskjæring er det to vurderingstemaer. Det første er om det hovedsakelige formålet med disposisjonen er å spare skatt (grunnvilkåret). Det andre er om disposisjonen ut fra dens virkninger, egenverdi, skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, fremstår som stridende mot skattereglenes formål (tilleggsvilkåret). Begge vilkår må være oppfylt for at den ulovfestede gjennomskjæringsregel skal komme til anvendelse.

Vurdering - ulovfestet gjennomskjæring
Vi skal nedenfor ta stilling til om den skisserte transaksjon gir grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring oppstår fordi ulike transaksjonsformer gir ulike skattemessige løsninger. Skattefri fisjon vil bringe de personlig eide aksjene over i en struktur med eierskap via heleide holdingselskaper og inn under fritaksmetoden, uten at det utløser beskatning. Salg av aksjene fra de personlige aksjonærene til nystiftede holdingselskaper, ville utløst beskatning av aksjegevinstene. Skattyter har derfor et incitament til å velge den skisserte transaksjonsmodell, fremfor salg av aksjer. Ulovfestet gjennomskjæring vil nedenfor bli vurdert i forhold fremgangsmåten for etablering av en ny eierstruktur.

Vi forutsetter at de bakenforliggende eierinteresser blir uendret ved den skisserte transaksjon og at transaksjonene gjennomføres med full kontinuitet. Det er ikke opplyst om noen skatteposisjoner som kan utnyttes mer effektivt etter transaksjonene. Vi legger til grunn som opplyst at man ønsker å omorganisere, slik at aksjonærene etter fisjonen, vil eie aksjene gjennom heleide aksjeselskap. Vi viser til innsenders redegjørelse ovenfor (under ”Innsenders fremstilling av faktum og jus”), når det gjelder omorganiseringens egenverdi.

Når det gjelder valg av fremgangsmåte for etablering av en ny eierstruktur, forstår vi det slik at de skattemessige virkninger har vært motiverende. Innsender anfører imidlertid at det ikke er noe kunstig og unaturlig med transaksjonen, og at tilleggsvilkåret ikke er oppfylt. Skattedirektoratet finner det ikke nødvendig å konkludere vedrørende grunnvilkåret (om det hovedsakelige formålet med disposisjonen er å spare skatt), før vi har vurdert spørsmålet om valg av fremgangsmåte vil være i strid med skattereglenes formål.

Det skatterettslige utgangspunktet er at overføring av verdier fra et skattesubjekt til et annet utløser beskatning etter de vanlige regler for realisasjon, utbytte eller uttak. Reglene om skattefri fusjon og fisjon er et unntak fra dette. Valg av skattefri fisjon som fremgangsmåte vil derfor nesten alltid være skattemessig motivert. Av Ot.prp. nr. 71 (1995-96) om skatteregler for fusjon og fisjon av selskaper, fremgår det av punkt 1.2 at det prinsipielle utgangspunktet er at skattereglene ikke skal motvirke rasjonelle omorganiseringer av det selskapsrettslige rammeverket rundt virksomheter. Virksomhetene må kunne finne en organisasjonsstruktur som både bedrifts- og samfunnsøkonomisk er hensiktsmessig og ønskelig. På den annen side understrekes at den nærmere avgrensning må skje ut fra praktiske hensyn og for å hindre misbruk.

Når det gjelder de forretningsmessige grunner for å etablere den skisserte eierstrukturen, legger vi til grunn som opplyst at den enkelte personlige aksjonær ønsker større fleksibilitet til å foreta reinvesteringer fra sitt eget aksjeselskap, uten påvirkning fra de øvrige aksjonærene. Det er også ønskelig for den enkelte aksjonær å ha valgfrihet mht å ta ut utbytte privat og å reinvestere i egne prosjekt. I tillegg kan det være hensiktsmessig med den skisserte eierstrukturen med tanke på fremtidige generasjonsskifter.

Utgangspunktet er at skattyter kan velge hvilken fremgangsmåte han ønsker å benytte ved omorganiseringer, og at den valgte måte blir lagt til grunn for beskatningen. Unntaksvis kan det likevel bli aktuelt å vurdere om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse.

Forarbeidene til fisjonsreglene, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96), og forarbeidene til fritaksmetoden, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 6.5.6.1, aksepterer en stor grad av tilpasning når det gjelder omorganiseringer der de bakenforliggende eierinteresser forblir uendret. Det å opprette holdingselskaper er ikke illojalt i seg selv. Muligheten for at holdingselskaper blir opprettet via fisjons- og fusjonsreglene, bl.a. med den hensikt å oppnå utsettelse med beskatningen, antas å ha vært kjent for lovgiver ved innføring av fritaksmetoden.

Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, er Skattedirektoratet kommet til at den skisserte transaksjon ligger innenfor de formål og tilpasningsmuligheter som skattereglene om skattefrie fisjoner åpner for. Tilleggsvilkåret er derfor ikke oppfylt. Da de to vilkårene i gjennomskjæringsnormen er kumulative, finner vi det etter dette, ikke nødvendig å ta stilling til om grunnvilkåret (at det hovedsakelige formålet med disposisjonen er å spare skatt) er oppfylt. Etter Skattedirektoratets oppfatning vil den skisserte transaksjon ikke gi grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.

Konklusjon

Basert på det presenterte faktum og de forutsetninger som er tatt, vil de skisserte forkjøpsrettsbestemmelser i vedtekter og aksjonæravtale ikke innebære brudd på vilkåret om skattemessig kontinuitet. Videre vil den skisserte transaksjon ikke gi grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.