Korreksjonsinntekt og skattemessig verdi på aksjer (skatteloven § 10-5)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Selskap A og Selskap B begge eier aksjer i det børsnoterte selskapet ASA Børs, hvor den skattemessige inngangsverdien på aksjene er oppregulert pr. 1.1.92 etter overgangsreglene i forbindelse med skattereformen, jf. tidligere selskapsskatteloven § 10-2.

Begge selskap har overkursfond som nå planlegges anvendt til utdeling til aksjonærene. Saken gjelder hvilken skattemessige verdi Selskap A og Selskap B skal føre opp i post 112 i skjemaet "Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier 2002"; ASA Børs-aksjenes historiske kostpris eller aksjenes oppregulerte inngangsverdi pr. 1.1.92 etter overgangsreglene. Dette får igjen betydning for hvor mye Selskap A og Selskap B kan dele ut til aksjonærene, uten at utdelingen utløser korreksjonsinntekt/korreksjonsskatt, jf. skatteloven § 10-5.

Etter innsenders syn er det ASA Børs-aksjenes oppregulerte inngangsverdi som skal føres opp som skattemessig verdi i skjemaet. Det ønskes en bindende forhåndsuttalelse fordi det i rettledningen til skjemaet for inntektsåret 2001 til post 112 er uttalt: "RISK-tillegg skal ikke regnes med i den skattemessige verdien som føres her. Det samme gjelder oppregulering av inngangsverdi pr. 1.1.92 etter overgangsreglene i forbindelse med skattereformen." I rettledningen for inntektsåret 2002 er dette tatt ut.

Selskap A’s og Selskap B’s overkursfond består utelukkende av oppskrivningsfond. Et selskaps overkursfond kan, med hjemmel i aksjeloven § 3-2 annet ledd fjerde punkt, anvendes til utdeling til aksjonærene dersom selskapet går frem etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen.

Utdeling fra overkursfond som bare består av oppskrivningsfond anses skattemessig som utbytte. Utbytte regnes som skattepliktig inntekt for aksjonærene, men med rett til godtgjørelse, jf. skatteloven § 10-11 første ledd og § 10-12. Ved beregning av RISK for inntektsåret 2003, dvs. RISK som tilfaller aksjonærene i selskapet pr. 1. januar 2004, vil utbyttet gå til fradrag, jf. skatteloven § 10-34 annet ledd.

For Selskap A og Selskap B er det et spørsmål om utdelingen vil utløse korreksjonsinntekt. Et selskap skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling, jf. skatteloven § 10-5.

Grunnlag for inntektsføring etter skatteloven § 10-5 er det når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier, og underdekningen skyldes forhold nevnt i bestemmelsens tredje ledd. Spørsmålet er hva som i forhold til skatteloven § 10-5 skal regnes med som selskapets "skattemessige verdier" når et selskap har aksjer med oppregulert inngangsverdi pr. 1.1.92.

I Ot.prp. nr. 82 (1993-94) er det i pkt. 5.1 uttalt:

"Egenkapitalandelen av de midlertidige forskjellene mellom de regnskapsmessige og skattemessige verdier gir generelt uttrykk for selskapets ubeskattede kapital. Denne størrelsen kan beregnes med utgangspunkt i netto differanser mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret, og selskapets skattemessige verdier, fratrukket en beregnet netto skatteforpliktelse knyttet til differansene. På den måten kommer en frem til en beregnet egenkapitalandel av de midlertidige forskjellene.

Etter departementets forslag vil utdeling av slik ubeskattet kapital utløse beskatning av selskapet."

Ved beregningen av egenkapitalandelen av de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier tas det utgangspunkt i netto midlertidige forskjeller slik de fremkommer i skjema for spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier (RF 1217), jf. Ot.prp. nr. 82 (1993-94) pkt. 5.4. Som tidligere nevnt er rettledningen til dette skjema endret for inntektsåret 2002 uten forklaring.

Begrepet "skattemessig verdi" må tolkes i lys av forarbeidene, herunder formålet med reglene. Forarbeidene viser at det er utdeling av ubeskattet kapital, i betydningen kapital hvor det knytter seg en utsatt skatteforpliktelse til en midlertidig forskjell, som vil utløse beskatning av selskapet. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier, oppstått for eksempel som følge av at selskapet avskriver et driftsmiddel etter ulike satser regnskapsmessig og skattemessig.

Normalt vil anskaffelsesverdien for aksjer, jf. skatteloven § 10-32 annet ledd utgjøre den skattemessige verdien som skal føres opp i post 112 i RF 1217. Dersom Selskap A og Selskap B må legge anskaffelsesverdien til grunn som skattemessig verdi, oppstår det en forskjell mellom den regnskapsmessige og den skattemessige verdien på aksjene som begrenser mulighetene for utdeling uten korreksjonsinntekt/korreksjonsskatt.

I og med at den oppregulerte inngangsverdien pr. 1.1.92 er endelig i den forstand at Selskap A og Selskap B kan legge denne til grunn som sin inngangsverdi ved en eventuell senere gevinstberegning, blir det etter innsenders syn galt å legge anskaffelsesverdien til grunn som skattemessig verdi i RF 1217. For Selskap A og Selskap B innebærer innsenders syn at selskapene kan anvende det alt vesentligste av sitt overkursfond til utdeling til aksjonærene, uten at utdelingen utløser korreksjonsinntekt/korreksjonsskatt.

Når innsender mener det er galt å legge anskaffelsesverdien til grunn skyldes det at den oppregulerte verdien utligner forskjellen mellom den regnskapsmessige og den skattemessige verdien, og med det den utsatte skatten. Det eksisterer ikke lenger noen forskjell mellom regnskap og skatt som senere vil inngå i et skatteoppgjør. Kapitalen som da deles ut kan da ikke anses som "ubeskattet kapital".

Innsender legger til at også uttalelser i forarbeidene om regelen om reversering av korreksjonsinntekten for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning støtter innsenders syn. Det er i Ot.prp. nr. 82 (1993-94) pkt. 5.8 uttalt følgende om den dobbeltbeskatning som vil inntre:

"Slik dobbeltbeskatning vil imidlertid inntre når de midlertidige forskjellene reverseres, dvs. når selskapet på et senere tidspunkt beskattes for poster som inngikk i de midlertidige forskjellene mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier, f. eks. ved oppløsning av selskapets anleggsreserve."

Regelen om reversering av korreksjonsinntekten bygger på en forutsetning om at selskapet på et senere tidspunkt vil bli beskattet for postene som inngikk i de midlertidige forskjellene. Det snakkes om "når de ulike midlertidige forskjeller reverseres". Da det ikke er mulig konkret å avgjøre på hvilket tidspunkt dobbeltbeskatning oppstår, når de ulike midlertidige forskjeller reverseres, valgte man en modell som innebar at korreksjonsinntekten skal reverseres når selskapet i et senere inntektsår får skattemessig overskudd som dekker den foretatte utbytteutdelingen.

Selskap A og Selskap B vil ikke "på et senere tidspunkt" bli beskattet "for poster som inngikk i de midlertidige forskjellene mellom de verdier som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier". Den oppregulerte inngangsverdien pr. 1.1.92 er som nevnt foran endelig i den forstand at selskapene kan legge denne til grunn som sin inngangsverdi ved en eventuell senere gevinstberegning.

Dersom det i en slik situasjon beregnes korreksjonsinntekt, selv om Selskap A og Selskap B på et senere tidspunkt ikke blir beskattet fordi det ikke foreligger noen forskjell mellom det regnskapsmessige og den skattemessige verdien, betyr det en utvidelse av skattegrunnlaget som det ikke finnes støtte for verken i lovens ordlyd, forarbeidene eller andre rettskilder.

I et tilleggsbrev fra selskapets revisor er det opplyst at man ikke fant grunnlag for avsetning til utsatt skatt ved oppskrivningen av aksjenes verdi regnskapsmessig i 1998 og at god regnskapsskikk ikke har endret seg etterpå. Han mener følgelig at det heller ikke i dag er grunnlag for en slik avsetning.

Spørsmålet som ønskes besvart er om det er den oppregulerte inngangsverdien fra 1.1.92 etter overgangsreglene i forbindelse med skattereformen som skal regnes som den skattemessige verdien i post 112 i RF 1217, eller om det er den historiske kostprisen.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende kun ta stilling til hvilken skattemessig verdi på aksjene i ASA Børs som skal legges til grunn ved utfyllingen av RF 1217 for de to aksjonærene Selskap A og Selskap B.

For ordens skyld presiseres det at uttalelsen gjelder børsnoterte aksjer som pr. 1.1.92 ble oppregulert etter dagjeldende regler i selskapsskatteloven § 9-2 annet punktum.

Skattedirektoratet vurderer ikke Selskap A’s og Selskap B’s rett til å benytte oppregulert inngangsverdi på aksjene i ASA Børs pr. 1.1.92, men legger dette til grunn som opplyst. Tilsvarende gjelder for den regnskapsmessige oppskriving av aksjene i ASA Børs som ble foretatt i 1998.

Reglene om korreksjonsinntekt i skatteloven § 10-5 (dagjeldende selskapsskattelov 1991 § 1-6 nr. 1 til 6) ble gitt ved endringslov 18. november 1994 nr. 60. Det fremgår av forarbeidene, Ot. prp. nr. 82 (1993-94) og Innst. O. Nr. 77 (1993-94), at bakgrunnen for forslaget om korreksjonsskatt var å unngå at det deles ut utbytte med rett til godtgjørelse for aksjonærene uten at inntekten som ligger til grunn for utdelingen er beskattet på selskapets hånd.

Skatteloven § 10-5 punkt 1-3 lyder: (1) Selskap som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd, skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling.

(2) Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier. Den beregnede egenkapitalandelen settes til differansen mellom positive og negative midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, fratrukket en beregnet skatteforpliktelse som knytter seg til differansen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyttes skattesatsen for alminnelig inntekt. Det tas ikke hensyn til utsatt skattefordel som knytter seg til skatt av korreksjonsinntekt for vedkommende regnskapsår.

(3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdekningen skyldes at a. det er avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør, eller b. det gis konsernbidrag som overstiger årets alminnelige inntekt, eller c. det i løpet av inntektsåret er utdelt utbytte, jf. § 10-11, som overstiger fjorårets avsetning til utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens forholdsmessige del av innbetalt aksjekapital, herunder overskurs, ved nedsettelse av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje, jf. § 10-37 annet ledd.

Korreksjonsinntektsbestemmelsen forutsetter at differansen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi, der sistnevnte er høyest (en skatteøkende midlertidig forskjell), skal medføre beskatning på et senere tidspunkt. Regelen om reversering av korreksjonsinntekten bygger også på en forutsetning om at selskapet på et senere tidspunkt vil bli beskattet for postene som inngikk i de midlertidige forskjellene.

I denne saken er spørsmålet hva som er å anse som korrekt skattemessig inngangsverdi i relasjon til denne bestemmelsen.

Skattemessig ble aksjene i ASA Børs oppregulert pr.1.1.92 til gjenomsnittet av kursnoteringene for hver enkelt handelsdag fra og med 1.11.91 til og med 31.12.91 etter overgangsbestemmelsene i daværende selskapsskattelov § 9-2 punkt 2 (senere § 10-2), jf. Finansdepartementets forskrift av 3. januar 1992 om fastsettelse av gjennomsnittsverdien av norske børsnoterte aksjer. Retten til å benytte oppregulert inngangsverdi på aksjer utenfor næring som var ervervet før 1.1.89, ble innført som en overgangsordning ved skattereformen i 1992. Formålet ved overgangsreglene var at verdistigningen på disse aksjene frem til 1992 skulle være unntatt fra beskatning. Oppregulert inngangsverdi kan således benyttes for å redusere eventuell gevinst ved salg til 0. Det er imidlertid egne regler i forhold til tapsfradrag for ikke børsnoterte aksjer.

I denne saken dreier det seg om oppregulert inngangsverdi på aksjer i børsnoterte selskap. Tapsbegrensningsregelen i nåværende skattelov § 19-2 kommer ikke til anvendelse. Oppregulert inngangsverdi på børsnoterte aksjer kan således gi opphav til både redusert gevinst og tapsfradrag.

På grunnlag av at den oppregulerte inngangsverdi er en endelig skattefri størrelse, synes det å være mest i overensstemmelse med formålet bak korreksjonsskattbestemmelsene i skatteloven § 10-5 å legge denne til grunn ved beregning av midlertidige forskjeller i RF 1217.

Konklusjon

Ved utdeling av utbytte fra Selskap A og Selskap B legges oppregulert inngangsverdi på de børsnoterte aksjene pr. 1.1.92 i ASA Børs til grunn som skattemessig verdi ved beregning av korreksjonsinntekt.