Realisasjon av felles bolig hvor kun en av ektefellene oppfyller kravet til botid (skatteloven § 9-3 annet ledd)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at ekteparet A og B (heretter også kalt skattyterne) i 1976 kjøpte en eiendom i kommune X. Skattyterne har felleseie, og boligen tilhører begges rådighetsdel. Eiendommen ble benyttet som skattyternes egen bolig frem til 1. november 2001, da B flyttet til en fritidsbolig som skattyterne eier i kommune Y.

Eiendommen i kommune X er en enebolig i tre etasjer, med bl.a. trapper fra parkeringsplass til inngangsparti, og trapp ned til hage. B er funksjonshemmet og avhengig av rullestol. Det har etter hvert vist seg å være umulig for skattyterne å betjene og vedlikeholde eiendommen.

B’s funksjonshemming har kommet som følge av flere hjerneblødninger. I 1997 ble han også påkjørt av en syklist i nærheten av hjemmet, med store hodeskader som følge. Han utviklet epilepsi etter ulykken. Skattyter opplevde det etter hvert som traumatisk å være bosatt i nærheten av ulykkesstedet, og har tilbragt lengre perioder i fritidsboligen i kommune Y, som også er hans barndomshjem.

B meldte flytting til kommune Y 1. november 2001. Han ønsket å finne ut om kommunen kunne tilby de aktuelle tjenester en sterkt funksjonshemmet har behov for, før han og ektefellen vurderte flytting. Skattyter opplever at kommunens hjelpetilbud fungerer godt, og at livskvaliteten er vesentlig forbedret etter at han flyttet.

A er blitt boende i eneboligen i kommune X. Skattyterne ønsker å selge boligen. Innsender reiser spørsmål om skattyterne opparbeider botid sammen, så lenge en av dem bor i boligen. Det anføres at skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b i.f. , som omhandler skilte og separerte forsørgere, bør kunne anvendes analogisk, samt at ektefeller får nyte godt av hverandres botid før ekteskap, jf. Lignings-ABC 2001 s. 201 pkt. 9.2.3.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om gevinst ved realisasjon av boligen, som skattyterne har i felleseie og som tilhører begges rådighetsdel, er unntatt fra skatteplikt når bare en av ektefellene oppfyller kravet til botid.

Direktoratet vil bemerke at gevinst ved realisasjon av bolig i utgangspunktet er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 annet ledd. Tilsvarende er tap fradragsberettiget etter § 6-2 første ledd.

Av skatteloven § 9-3 følger imidlertid at gevinst ved realisasjon av egen bolig er fritatt fra gevinstbeskatning på visse vilkår. Ett av vilkårene er at skattyter har eid boligen i mer enn ett år når realisasjon finner sted eller avtales, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav a.

Videre følger det av § 9-3 annet ledd:

"Gevinst ved realisasjon av boligeiendom (herunder selveierleilighet, andelsleilighet, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett) er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt:….

b. eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal også den ektefellen som er flyttet ut av boligen, godskrives den andre ektefellens botid ved bruk av reglene ovenfor."

Slik det fremgår, må eieren ha eid og brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen dersom den skal realiseres uten beskatning.

Det er opplyst at eiendommen ble ervervet i 1976, og Skattedirektoratet legger til grunn at kravet til eiertid er oppfylt av begge skattyterne.

Det fremgår videre av saksforholdet at A har brukt eiendommen som egen bolig siden 1976. Hun oppfyller derfor kravet til botid i skatteloven § 9-3 annet ledd. Det er opplyst at B flyttet til eid bolig i kommune Y i november 2001. Han vil imidlertid ikke få godskrevet botid til den fraflyttede eiendommen når han opptjener botid til boligen i kommune Y. Vi viser til Ot. prp. nr. 4 (1986-87) pkt. 4.6.2 og Finansdepartementets uttalelse inntatt i Utv. 1989 s. 754.

Det sentrale spørsmålet er om lovens krav til botid er oppfylt etter november 2001, da kun en av ektefellene har brukt eiendommen som egen bolig fra dette tidspunkt.

Skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b gir ikke klar anvisning på en løsning. Skattedirektoratet viser imidlertid til at ektefeller i praksis nyter godt av hverandres botid før ekteskapets inngåelse, jf. Lignings-ABC 2002 s. 206 pkt. 9.2.3. Etter separasjon og skilsmisse vil den ektefellen som har flyttet ut av boligen nyte godt av den annen ektefelles botid. Dette følger direkte av skatteloven § 9-3 annet ledd bokstav b i.f.

Det forhold at ektefeller identifiseres både før ekteskapsinngåelse, samt etter separasjon eller skilsmisse, taler etter direktoratets oppfatning for at slik identifikasjon ift. botid også bør finne sted når ektefellene er gift. Prinsippet om at ektefeller nyter godt av hverandres skattebefriende omstendigheter, er bl.a. kommet til uttrykk i Skattedirektoratets uttalelse inntatt i Utv. 1975 s. 812. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at når eiendommen har blitt brukt som egen bolig av den ene ektefellen, er kravet til at ”eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig” oppfylt for begge ektefellers vedkommende.

Skattyterne oppfyller etter direktoratets oppfatning kravene til eier- og botid i skatteloven § 9-3 annet ledd bokstavene a og b. Eventuell gevinst ved salg av eiendommen i kommune X vil derfor være unntatt fra gevinstbeskatning. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4.

Konklusjon

Eventuell gevinst ved salg av A og B`s eiendom i kommune X vil være unntatt fra gevinstbeskatning, jf. skatteloven § 9-3 annet ledd. Tilsvarende vil et eventuelt tap ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-4.