Endring av BFU 1/01

Problemstillingen er hvilket grunnlag som skal benyttes for den regnskapsmessige verdsettelsen av morselskapets nye datterselskap (tidligere datteredatterselskaper) som følge av at heleid datterholdingselskap innfusjoneres i morselskapet. Fusjonen skal gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Den må derfor gjennomføres på lovlig måte etter regnskapsrettslige regler, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd. Direktoratet la til grunn at det ville være i overensstemmelse med det regnskapsrettslige lovlighetskravet i skatteloven § 11-1 annet ledd dersom regnskapsføringen skjer i overensstemmelse med den forståelse som Norsk RegnskapsStiftelse legger til grunn som regnskapsrettslig riktig.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Det vurderes å fusjonere A AS og B Norge AS. A AS eier 100 pst. av aksjene i B Norge AS slik at det foreligger et mor- datterforhold. A AS vil være det overtagende selskap, mens A Norge AS vil være det overdragende selskap. Selskapene, sammen med en rekke andre selskaper, tilhører X-konsernet.

Det foregår ikke noe virksomhet i de to planlagt fusjonerende selskapene. De øvrige konsernselskapene forestår konsernets operative virksomhet. De operative konsernselskapene er delvis eid direkte av A AS og delvis eid direkte av B Norge AS. Selskapene ønsker å fusjonere med skattemessig kontinuitet. Det er derfor en forutsetning at fusjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

Det er opplyst at gjeldende regnskapsregler knyttet til konsernkontinuitet er svært nye og lite anvendt. Det hevdes at reglene om konsernkontinuitet i Foreløpig Norsk RegnskapsStandard om Fusjon (NRS Fusjon) ikke synes å være tilpasset foreliggende tilfelle. Det er særlig to forhold som er anført for dette synet.

For det første er det anført at forutsetningen om at de juridiske enhetene faller sammen med den økonomiske enheten ikke slår til hvor det er to holdingselskaper som fusjonerer. Fusjonens eneste realitet er at datterselskapene vil bli eid av ett holdingselskap i stedet for to. Det å ta utgangspunkt i tall hentet fra et konsernregnskap innebærer derfor at verdsettelsen baseres på eiendeler og gjeld i selskaper som ikke omfattes av fusjonen. Dette vil være en strid med prinsippene om konsernkontinuitet, hvor hensikten er at det fusjonerte selskapets regnskap skal være en fortsettelse av de fusjonerende selskapenes virksomhet.

For det andre er det anført at reglen om konsernkontinuitet ved vertikale fusjoner bygger på en forutsetning om at det allerede før fusjonen er utarbeidet et konsernregnskap for de fusjonerende selskapene. Dette er ikke tilfelle her da selskapet i medhold av regnskapsloven § 3-7 første ledd siden 1998 har unnlatt å utarbeide konsernregnskap. Derimot har det utenlandske morselskapet utarbeidet konsernregnskap. Det vil være meget ressurskrevende å utarbeide et konsernregnskap nå.

Med ovennevnte bakgrunn har det oppstått usikkerhet om hvordan fusjonen mellom A AS og B Norge AS skal gjennomføres regnskapsmessig. Det hevdes at fusjonens økonomiske innhold må styre regnskapsføringen. Det innebærer at de operative datterselskapene fortsatt vil bestå som i dag, men bare bli samlet på ett holdingselskap i stedet for to.

Konkret hevdes det at verdien som aksjene i B Norge AS er bokført til hos morselskapet A AS, må benyttes som grunnlag for verdsettelse av eiendeler og gjeld i B Norge AS. Dermed vil verdsettelsen ta utgangspunkt i verdiene hos holdingselskapet A AS, og ikke de operative datterselskapene i B Norge AS.

Den 20. desember 2001 (BFU 1/01) fattet Skattedirektoratet følgende vedtak i saken:

Den regnskapsmessige metodeanvendelsen tilsier at reglene om konsernkontinuitet skal legges til grunn ved fastsettelse av regnskapsmessig verdi i fusjonsbalansen for at fusjonen ikke skal bli skattepliktig etter skatteloven § 11-1. Dette innebærer at man ikke uten videre kan videreføre den verdi som aksjene i B Norge AS  er bokført til hos morselskapet A AS  for å oppnå skattemessig kontinuitet.

I brev av 23. september 2004 er vedtaket begjært omgjort. Innsender viser til at de i brev av den 28. april 2004 har forelagt for Norsk RegnskapsStiftelse spørsmål om hvordan NRS fusjon punkt 4.4 skal forstås knyttet til et eksempel. I svarbrev av 21. juli 2004 gir Norsk RegnskapsStiftelse uttrykk for at de anser innsenders løsning som korrekt i henhold til fusjonsstandarden. Dette innebærer at verdsettelsen av egenkapitalen i datterselskapet B Norge AS må baseres på morselskapets, dvs. A AS, sin bokførte verdi av aksjene i datterselskapet, B Norge AS.

Innsender har i henvendelsen til Norsk RegnskapsStiftelse lagt frem følgende eksempel:

Mellomholding AS kjøper 100 pst. av aksjene i Drift AS for 300 i år 1. Holding AS kjøper aksjene i Mellomholding AS for 400 i år 5. I år 10 fusjonerer Holding AS og Mellomholding AS. Konserngoodwill og merverdier i forbindelse med oppkjøpet er avskrevet på fusjonstidspunktet. Bokført egenkapital i Drift AS er 0 på fusjonstidspunktet. (Resultatene er løpende delt ut.)

Regnskapene forut for fusjonen har følgende innhold:

I Holding AS er aksjer i Mellomholding bokført til 400 og EK til 400 I Mellomholding AS er aksjer i Drift AS bokført til 300 og EK til 300 I Drift AS er eiendeler bokført til 0 og EK til 0 I konsernregnskap Holding AS er eiendeler bokført til 0 og EK til 0

Innsender hevder at reelt sett har Holding AS betalt 400 for aksjene i Drift AS. At det i forbindelse med kjøpet følger med et mellomliggende holdingselskap, er kun en formalitet. Ved fusjonen mellom Holding AS og Mellomholding AS forsvinner det mellomliggende selskapet. Dette endrer imidlertid ikke den realitet at Holding AS har betalt 400 for aksjen i Drift AS. Realiteten ved fusjonen er at det er aksjen i Drift AS som fusjoneres inn i Holding AS.

I følge innsender vil en streng fortolkning av ordlyden i fusjonsstandarden tilsi at det er de underliggende konsernverdiene, null i eksemplet, som skal brukes som bokført verdi i selskapsregnskapet til Holding AS. Det vil si at den eneste eiendelen i regnskapet til Holding AS, som er aksjer i Drift AS, blir bokført til null.

Et annet utgangspunkt kan være at de 400 som står bokført i selskapsregnskapet til Holding AS (som bokført på aksjene i Mellomholding AS), som skal videreføres også etter fusjonen. Forutsetningen er at verdien på aksjene er tilstede.

I følge innsender taler mye for å kunne legge sistnevnte løsning til grunn. Realiteten er at Holding AS, i sitt selskapsregnskap, har en bokført verdi knyttet til aksjene i Drift AS på 400. At man fjerner et mellomliggende selskap er en formalitet, og realiteten er fortsatt at Holding AS har betalt 400 for anskaffelsen av aksjene i Drift AS. Vurderingen av aksjeinvesteringen i selskapsregnskapet til Holding AS bør derfor ikke bli påvirket av en slik fusjon.

Hadde man utarbeidet konsernregnskap for Holding AS og Mellomholding AS isolert sett, dvs. uten å konsolidere inn i Drift AS, ville hele merverdien i dette konsernregnskapet være knyttet til aksjeinvesteringen i Drift AS. Merverdier knyttet til aksjer skal ikke avskrives. Den bokførte merverdien vil derfor være til stede med mindre det oppstår et nedskrivingsbehov på aksjene. Konsernverdiene i et slikt tilfelle ville ha vært 400.

Innsender mener derfor at det er riktig å legge 400 til grunn som bokført verdi i selskapsregnskapet til Holding AS ved en fusjon med Mellomholding AS. Innsender skriver avslutningsvis til Norsk RegnskapsStiftelse at slik det fremgår er det uklart hvordan fusjonsstandarden skal forstås. Siden mange konserninterne organiseringer skjer ved mor- datterfusjoner hadde det etter innsenders syn vært fordelaktig med en avklaring på forståelsen av fusjonsstandarden på dette området.

Norsk RegnskapsStiftelse har i svarbrev av 21. juli 2004 til innsender uttalt at:

Vi støtter at 400 skal legges til grunn som bokført verdi i selskapsregnskapet til Holding AS ved fusjonen med Mellomholding AS i Deres eksempel. Dette er etter vårt syn korrekt løsning etter fusjonsstandarden. NRS vil vurdere å foreslå tekstendringer i fusjonsstandarden for å klargjøre standardens innhold på dette punktet i forbindelse med andre endringer i standarden vurderes sendt på høring i høst.

Innsender ber om at vedtaket av 20. desember 2001 (BFU 1/01) omgjøres.

Skattedirektoratets vurderinger

Problemstillingen er hvilket grunnlag som skal benyttes for den regnskapsmessige verdsettelsen av morselskapets nye datterselskap (tidligere datteredatterselskaper) som følge av at heleid datterholdingselskap innfusjoneres i morselskapet. Fusjonen skal gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Den må derfor gjennomføres på lovlig måte etter regnskapsrettslige regler, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd. Det er i henvendelsen bare reist spørsmål knyttet til det regnskapsrettslige og det er kun dette som vurderes i saken. Det forutsettes i det følgende at det ikke foreligger forhold som er til hinder for at fusjonen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet.

Slik det fremgår har innsender i brev av 28. april 2004 til Norsk RegnskapsStiftelse laget et konkret eksempel og reist spørsmål om hvilket grunnlag som skal benyttes for verdsettelsen av morselskapets nye datterselskap (tidligere datterdatterselskaper) som følge av at heleid datterholdingselskap innfusjoneres i morselskapet. Innsender har redegjort for sin oppfatning av hvordan regnskapsføringen skal skje og bedt om at Norsk RegnskapsStiftelse tar stilling til dette. Norsk RegnskapsStiftelse har i brev av 21. juli 2004 gitt sin tilslutning til innsenders forståelse, jf. ovennevnte sitat og forslaget om å klargjøre fusjonsstandardens innhold på dette punkt. Det er imidlertid ikke gitt opplysninger om i hvilken utstrekning eksempelet som er brukt gir en dekkende beskrivelse av det reelle forhold som direktoratet er bedt om å ta stilling til. Vi forutsetter at det er tilfelle.

Skattedirektoratet finner også grunn til av vise til Norsk RegnskapsStiftelses høringsnotat av 6. oktober 2004 hvor stiftelsen viser til henvendelsen og problemstillingen som er reist av innsender. I høringsnotatet foreslås ny tekst i fusjonsstandarden.

Pkt. 4.1 åttende avsnitt erstattes med:

• Med regnskapsføring som kontinuitet menes som oftest videreføring av balanseførte verdier i selskapsregnskapet i overdragende selskap, også kalt selskapskontinuitet. Ved kontinuitetsgjennomskjæring av en fusjon mellom selskaper i samme konsern er det imidlertid mer relevant å videreføre andre balanseførte verdier i konsernet enn verdiene i overdragende selskaps selskapsregnskap. Dette kalles konsernkontinuitet. Ved anvendelse av konsernkontinuitet må det tas stilling til hvilke verdier som har best sammenheng med den fusjonen som gjennomføres. I en enkel konsernstruktur vil konsernkontinuitet innebære anvendelse av verdiene i konsernregnskapet. I en mer komplisert konsernstruktur kan det tenkes at verdiene i et (faktisk eller hypotetisk) konsernregnskap i et underkonsern er mer relevant. I kompliserte strukturer kan selskapskontinuitet anvendes i stedet for konsernkontinuitet når dette er åpenbart fornuftig ut fra en nytte/kostnadsbetraktning. Når fusjoner bare gjelder overdragelse av aksjeposter i konsernselskaper, er det verdien av aksjeposten som skal videreføres.
  Anvendelse av konsernkontinuitet gjelder bla. fusjon mellom morselskap og direkte eiet datterselskap. Slike fusjoner endrer ikke den økonomiske sammensetningen av konsernet, men den juridiske strukturen vil bli påvirket. Konsernregnskapet skal vise selskapene som konsolideres som enhet. Fusjonen innebærer at den juridiske eneheten (selskapet) blir identisk med den økonomiske enheten (konsernet), og regnskapsføringen gjenspeiler dette. Konsernkontinuitet kan videre ha anvendelse ved fusjon av datterselskaper under samme kontroll, jf. pkt. 4.3.

På bakgrunn av ovennevnte og slik saken nå står legger direktoratet til grunn at lovlighetskravet i skatteloven § 11-1 vedrørende regnskapsmessig forhold er oppfylt når fusjonen regnskapsføres i overensstemmelse med Norsk RegnskapsStiftelses standpunkt til den konkrete problemstilling. Skattedirektoratet vil derfor etterkomme anmodningen om å endre vedtaket av 20. desember 2001 i den samme utstrekning. Når det gjelder direktoratets adgang til å omgjøre vedtaket av 20. desember 2001 vises det til forskrift om bindende forhåndsuttalelser § 9 om at vedtak kan endres til gunst for den det gjelder.

Konklusjon

Basert på de nevnte forutsetninger vil det være i overensstemmelse med det regnskapsrettslige lovlighetskravet i skatteloven § 11-1 annet ledd dersom innfusjonering av B Norge AS i A AS, regnskapsføres i overensstemmelse med den forståelse som Norsk RegnskapsStiftelse har tatt stilling til som regnskapsrettslig riktig i det konkrete eksempelet.