Endret ved BFU 81/04

Saksforholdet:

Det vurderes å fusjonere A AS og B AS. A AS eier 100 pst. av aksjene i B AS slik at det foreligger et mor- datterforhold. A AS vil være det overtagende selskapet, mens B AS vil være det overdragende selskap. Selskapene, sammen med en rekke andre selskaper, tilhører et større konsern.

Det foregår ikke noe virksomhet i de to planlagt fusjonerende selskapene. De øvrige konsernselskapene forestår konsernets operative virksomhet. De operative konsernselskapene er delvis eid direkte av A AS og delvis eid direkte av B AS. Selskapene ønsker å fusjonere med skattemessig kontinuitet. Det er derfor en forutsetning at fusjonen gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler.

Det er opplyst at gjeldende regnskapsregler knyttet til konsernkontinuitet er svært nye og lite anvendt. Det hevdes at reglene om konsernkontinuitet i Foreløpig Norsk RegnskapsStandard om Fusjon (NRS Fusjon) ikke synes å være tilpasset foreliggende tilfelle. Det er særlig to forhold som er anført for dette synet.

For det første er det anført at forutsetningen om at de juridiske enhetene faller sammen med den økonomiske enheten slår ikke til hvor det er to holdingselskaper som fusjonerer. Fusjonens eneste realitet er at datterselskapene vil bli eid av ett holdingselskap i stedet for to. Det å ta utgangspunkt i tall hentet fra et konsernregnskap innebærer derfor at verdsettelsen baseres på eiendeler og gjeld i selskaper som ikke omfattes av fusjonen. Dette vil være en strid med prinsippene om konsernkontinuitet, hvor hensikten er at det fusjonerte selskapets regnskap skal være en fortsettelse av de fusjonerende selskapenes virksomhet.

For det andre er det anført at reglen om konsernkontinuitet ved vertikale fusjoner bygger på en forutsetning om at det allerede før fusjonen er utarbeidet et konsernregnskap for de fusjonerende selskapene. Dette er ikke tilfelle her da selskapet i medhold av regnskapsloven § 3-7 første ledd siden 1998 har unnlatt å utarbeide konsernregnskap. Derimot har det utenlandske morselskapet utarbeidet konsernregnskap. Det vil være meget ressurskrevende å utarbeide et konsernregnskap nå.

Med ovennevnte bakgrunn har det oppstått usikkerhet om hvordan fusjonen mellom A AS og B AS skal gjennomføres regnskapsmessig. Det hevdes at fusjonens økonomiske innhold må styre regnskapsføringen. Det innebærer at de operative datterselskapene fortsatt vil bestå som i dag, men bare bli samlet på ett holdingselskap i stedet for to.

Konkret hevdes det at verdien som aksjene i AS B er bokført til hos morselskapet A AS, må benyttes som grunnlag for verdsettelse av eiendeler og gjeld i B AS. Dermed vil verdsettelsen ta utgangspunkt i verdiene hos holdingselskapet A AS, og ikke de operative datterselskapene i konsernet. På denne måten kan verdiene av det mellomliggende holdingselskapet B AS innfusjoneres i A AS, uten at de underliggende datterselskapene får nye verdier i det fusjonerte holdingselskapet.

Skattedirektoratets vurderinger:

Det er meningen at fusjonen skal gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Den må derfor gjennomføres på lovlig måte etter selskaps- og regnskapsrettslige regler, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd. Det er i henvendelsen bare reist spørsmål knyttet til det regnskapsrettslige. Problemstillingen er hva eiendeler og gjeld i B AS skal verdsettes til i det fusjonerte selskap. Det forutsettes i det følgende at øvrige forhold ikke er til hinder for at fusjonen kan gjennomføres skattefritt.

Det følger av regnskapsloven § 1-9 at som fusjon regnes sammenslåing som omhandlet i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, dvs. fusjon mot vederlag. I foreliggende tilfelle hvor A AS fusjonerer med sitt heleide datterselskap B AS, ytes det ikke noe vederlag. Dette innebærer at reglene om fusjon i regnskapsloven kapittel 5 Vurderingsregler IV. Fusjon, §§ 5-14 - 5-16, ikke kommer til anvendelse. Løsningen i det følgende blir derfor basert på god regnskapsskikk, jf. regnskapsloven § 4-6. I så måte vil NRS Fusjon være av sentral betydning.

Regnskapsføring av fusjon kan skje på flere måter. Metodeanvendelsen avhenger av fusjonens innhold. Dersom uriktig metode anvendes, kan fusjonen bli skattepliktig, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd. Det følger av NRS Fusjon punkt 4.1 at anvendelse av konsernkontinuitet gjelder i de tilfellene overtakende selskap før fusjonen har bestemmende innflytelse i det overdragende selskap, slik at det foreligger et konsernforhold mellom disse. I slike tilfeller endrer ikke fusjonen den økonomiske sammensetningen av konsernet, men den juridiske strukturen vil bli påvirket.

Konsernkontinuitet anvendes hvor overdragende selskap er et konsolidert datterselskap, og fusjon av heleid datterselskap etter aksjeloven § 13-23 og allmennaksjeloven § 13-24. Det følger av NRS Fusjon punkt 4.4 at fusjonen medfører en endring av den juridiske eneheten (selskapet) slik at den faller sammen med den økonomiske enheten for så vidt gjelder de fusjonerende selskapene. Eiendeler og gjeld skal derfor videreføres med de verdier de har i konsernregnskapet. Videre fremgår det at når det overdragende selskap er et heleiet datterselskap av det overtakende, slik som i denne sak, er ikke fusjonen en transaksjon verken for konsernet eller for morselskapet.

Det er opplyst at det ikke utarbeides konsernregnskap og at det vil være forbundet med betydelige problemer å oppfylle et krav om dette nå. Vi viser i den forbindelse til at NRS Fusjon punkt 4.4 siste avsnitt omhandler den situasjon hvor det overdragende selskap er et datterselskap som ikke er konsolidert. Her heter det at eiendeler og gjeld likevel skal regnskapsføres som om det var konsolidert. Det åpnes derfor ikke for noe unntak fra prinsippet om konsernkontinuitet selv om det ikke er utarbeidet konsernregnskap. Det er i standarden også vist til at unnlatt konsolidering kan være grunnet i bestemmelser om unntak fra konsernregnskapsplikt etter regnskapsloven § 3-7, som også gjelder i foreliggende sak, uten at man åpner for noe unntak av den grunn.

Når det gjelder selve regnskapsføringen er det uttalt i standarden at det vil kunne oppstå differanse mellom balanseført verdi av det overtakende selskaps opprinnelige aksjepost i overdragende selskap og nettoverdien av motsvarende eiendeler og gjeld slik de blir regnskapsført ved fusjonen, fordi aksjene ikke er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Denne verdien skal føres mot opptjent egenkapital i det fusjonerte selskapet.

På bakgrunn av ovennevnte er vi ikke enige i at verdiene som aksjene i B AS er bokført til hos morselskapet A AS, uten videre kan benyttes som grunnlag for verdsettelsen av eiendeler og gjeld i A AS etter fusjonen. Etter Skattedirektoratets oppfatning skal aksjene i tråd med god regnskapsskikk verdsettes til den verdi de hadde hatt i konsernregnskapet dersom B AS hadde vært konsolidert. I fusjonsbalansen i A AS skal det derfor regnskapsføres eiendeler og gjeld i datterselskap som om det hadde vært konsolidert. Hvorvidt verdien på aksjene blir den samme som den verdi som disse er ført til i B AS eller den verdi disse er ført til i A AS, eller en annen verdi, står derfor åpent. En eventuell differanse mellom denne verdien og den verdi de er ført til i B AS, skal som nevnt føres mot opptjent egenkapital i det fusjonerte selskap.

Den riktige metodeanvendelsen i foreliggende tilfelle er etter Skattedirektoratets oppfatning konsernkontinuitet og den anvisning som følger av NRS Fusjon punkt 4.4 må derfor legges til grunn som god regnskapsskikk, jf. regnskapsloven § 4-6. Etter Skattedirektoratets oppfatning vil en videreføring av den verdi som aksjene i B AS er bokført til i A AS i det fusjonerte selskap, innebære at fusjonen ikke gjennomføres med skattemessig kontinuitet, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd.

Konklusjon:

Den regnskapsmessige metodeanvendelsen tilsier at reglene om konsernkontinuitet skal legges til grunn ved fastsettelse av regnskapsmessig verdi i fusjonsbalansen for at fusjonen ikke skal bli skattepliktig etter skatteloven § 11-1. Dette innebærer at man ikke uten videre kan videreføre den verdi som aksjene i B AS er bokført til hos morselskapet A AS for å oppnå skattemessig kontinuitet.