Saksforholdet:

Skattyter og hans kone kjøpte en gård i 1966. Det ble startet opp med sauedrift samme året. Eiendommen utgjør et areal på til sammen 65 mål hvorav 52 og et halvt mål utgjør innmark og 12 og et halvt mål utgjør krattskog. Skattyters kone døde i 1988 og skattyter flyttet fra gården. Etter dette har jordveien og bygningene på gården blitt bortforpaktet. Jordveien er benyttet av bønder i området. Siden juni 1994 har hele gården, dvs. jord og driftsbygning vært benyttet til hestehold. I de senere år har det vært oppstallet anslagsvis 8-10 hester på gården.

Det er nå ønskelig å selge gården som to enheter. Våningshuset og driftsbygning sammen med omkring 20 mål innmark ønskes solgt på det åpne marked. De omkring 20 mål innmark er tidligere brukt til produksjon av høy, og er i de senere år bare benyttet til beite. Prisen på denne del av eiendommen vil bestemmes av markedet, og ikke av jordbrukstakst. Skattyter antar at de mest aktuelle kjøpere til denne delen er folk som driver med hester. De resterende 45 mål ønskes solgt som tilleggsjord til nabogård. Det vil skje til jordbrukstakst. Området er ikke regulert til boligbygging, og salg av areal som tomt eller til annet formål er ikke aktuelt.

Det er lagt ved en rekke bilder av gårdsbruket. Det fremgår av disse at gården ligger i et jordbruksområde og fremstår som det som normalt forbindes med et gårdsbruk.

Det er reist spørsmål om den skattemessige løsningen ved salgene.

Skattedirektoratets vurderinger:

Gevinst ved realisasjon av et formuesobjekt er som hovedregel skattepliktig. Det gjelder uavhengig av om formuesobjektet anses for å være realisert i eller utenfor virksomhet, jf. skatteloven §§ 5-1 første ledd og 5-30. I skatteloven § 9-3 sjette ledd er det bestemt at gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk er unntatt fra skatteplikt når eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om eiendommen har vært leid bort. I det følgende skal det tas stilling til hvorvidt det som realiseres er å anse som alminnelig gårdsbruk etter nevnte bestemmelse.

Det legges til grunn at den aktuelle eiendommen har vært drevet som alminnelig gårdsbruk i eiertiden. Jordveien er i det vesentlige benyttet til beite og til produksjonsareal av dyrefor. Videre brukes driftsbygningen som stall og til lagring av fòr. De nevnte forhold, sammenholdt med eiendommens areal, tilsier etter Skattedirektoratets oppfatning at eiendommen som sådan er å anse som et alminnelig gårdsbruk etter skatteloven § 9-3 sjette ledd og at den har vært drevet som dette i minst 10 år.

I og med det er planlagt å gjennomføre separate salg av to deler av gårdsbruket, må det tas stilling til den skattemessig behandlingen av hvert av disse salgene. Først behandles det planlagte salget av tilleggsjord på 45 mål til naboeiendommen. Salget vil gjennomføres til jordbrukstakst og arealet er og vil bli brukt til jordbruksformål. Etter Skattedirektoratets oppfatning skal et eventuelt salg av denne del av eiendommen behandles etter reglene i skatteloven § 9-3 sjette ledd om salg av alminnelig gårdsbruk. Det vises til Lignings ABC for 2000 side 1004 punkt 3.5.1. Dette innebærer at salget kan gjennomføres uten at eventuell gevinst blir skattepliktig, og eventuelt tap vil ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven §§ 9-3 og 9-5.

Når det gjelder den del av eiendommen som omfatter driftsbygning, våningshus, tun samt arealet på omkring 20 mål, oppfyller beskrivelsen og vedlagte bilder det som normalt kjennetegner et alminnelig gårdsbruk. Det at eiendommen ligger i et jordbruksområde understreker også dette. Slik det fremgår benyttes innmarken til produksjon av gras/høy og til beite, og kan ikke utskilles til tomt eller benyttes til annet formål. Videre benyttes driftsbygningen til oppstalling av hester. Disse forhold taler for at det foreligger et alminnelig gårdsbruk i henhold til skatteloven § 9-3 sjette ledd.

Løsningen er imidlertid noe usikker. Det vises blant annet til at eiendommen skal selges på det åpne marked, og at den derfor ikke er øremerket for jordbruksformål. Det kan tilsi at eiendommen får en annen karakter enn det å være et alminnelig gårdsbruk ved utskillelsen. Videre vil kombinasjonen av et relativt sett lite areal og det forhold at det mest sannsynlig bare vil drives hestehold, ikke være det som normalt kjennetegner et alminnelig gårdsbruk. På den annen side må det tas hensyn til at eiendommen ikke er utbygget og innrettet for hestehold spesielt. Den vil fremstå som et alminnelig gårdsbruk etter utskillelsen.

Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet av den oppfatning at også den delen av eiendommen som omfatter driftsbygning, våningshus, tun samt arealet på omkring 20 mål er et alminnelig gårdsbruk etter skatteloven § 9-3 sjette ledd. Dette innebærer at salget kan gjennomføres uten at eventuell gevinst blir skattepliktig, og eventuelt tap vil ikke være fradragsberettiget, jf. skatteloven § 9-3 sjette ledd og § 9-4.

Det må det imidlertid tas et forbehold om at deler av arealet kan anses som tomt i henhold til skatteloven § 9-3 syvende ledd. I så fall må saken vurderes med denne bakgrunn. Hvorvidt det foreligger tomt i skattelovens forstand, vil avhenge av om vederlaget for eiendommen i vesentlig grad er bestemt av muligheten til å benytte dette til bygging av boliger, fritidsboliger, industrielt formål m.v.. All den tid dette er ukjent, kan det ikke tas stilling til problemstillingen. Skattedirektoratet vil likevel bemerke at så lenge prisen på arealet ligger innen rammen av det som er "alminnelig jordbrukspris" i området, faller arealet innenfor kategorien av "alminnelig gårdsbruk" i skatteloven § 9-3 sjette ledd.

Konklusjon:

Skattefritak etter skatteloven § 9-3 sjette ledd ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk kommer til anvendelse for de 45 mål som selges som tilleggsareal til naboeiendom. Det samme gjelder for de 20 mål innmark samt tun med, våningshus og driftsbygning som skal selges på det åpne marked, dersom prisen som oppnås ikke indikerer at deler av eiendommen er salg av tomt til boligformål m.v., jf. skatteloven § 9-3 syvende ledd.