Saken gjelder spørsmål om et selskap skal betale arbeidsgiveravgift av forsikringspremie som sikrer selskapets ansatte under et forsikringsprodukt betegnet som ”Helseforsikring”. Skattedirektoratet fant at de forsikringsvilkår som er sitert og vurdert i dette vedtak ligger innenfor de rammer som settes i FSFIN § 5-15-9. Arbeidsgivers dekning av forskringspremien til behandlingsforsikringen ”Helseforsikring” vil derfor være skattefri for de ansatte. Det skal ikke foretas forskuddstrekk og følgelig heller ikke betales arbeidsgiveravgift.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Innsender tilbyr et behandlingsforsikringsprodukt betegnet som ”Helseforsikring”. Innsender er en utenlandsk forsikringsgivers representant i Norge. På vegne av Selskapet AS (heretter skattyter eller arbeidsgiver) anmoder Innsender om en bindende forhåndsuttalelse om skattyters/arbeidsgivers dekning av premie til slik kollektiv forsikring for sine ansatte vil utløse plikt til å betale arbeidsgiveravgift.   Innsender har i sin anmodning lagt til grunn at vilkårene i ”Helseforsikring” er i overensstemmelse med vilkårene for skattefritak i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-15-9 som omhandler arbeidsgivers dekning av behandlingskostnader og premie til behandlingsforsikring.

Innsender har oversendt tre sett med forsikringsvilkår som alle skal være en del av avtalen i den foreliggende sak. De tre sett med vilkår er:

• Vilkår for Helseforsikring, gyldig fra 01.01.04. Dette er en direkte avtale mellom Innsender og Selskapet AS (heretter Vilkår A).
• Vilkår for kollektiv forsikring gitt av (utenlandsk forsikringsgiver), gyldig fra 01.01.04 (heretter Vilkår B), supplert av Innsenders advokat i en e-post til Skattedirektoratet 18. juni 2004 (tillegg til vilkårsteksten punkt 2.1). Dette er en avtale mellom Selskapet AS og den utenlandske forsikringsgiveren.
• Kollektive avtalevilkår, gyldig fra 01.01.04 (heretter Vilkår C). Denne avtalen mellom Selskapet AS og den utenlandske forsikringsgiver gjelder forhold rundt tegning, oppsigelse og skadeoppgjør med mer, herunder forholdet til Innsender.

Skattedirektoratet vil nedenfor gjengi fra Vilkår A og B de vilkår som anses relevante i forhold til krav og begrensninger som følger av FSFIN § 5-15-9 om behandlingsforsikring. For dette formål antas det ikke å være nødvendig å gjengi noe fra Vilkår C.

VILKÅR A Det følger av Vilkår A, punkt 0, ”Generelt om vilkårene” at det der det er aktuelt å kreve skattefritak for forsikringspremien for «Helseforsikring» skal:

”de nedenstående vilkår […] tolkes i samsvar med, vilkårene i forskrift av 11. september 2003 om endring av forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 ny § 5-15-9, nærmere bestemt dennes ledd 1-6 slik de lyder fra vedtakelsen den 11. september 2003 og deretter måtte gjelde til enhver tid [……...] For å være innenfor skattefritaket, må forsikringen ikke dekke noen utgifter som er knyttet til tjenester utført av det offentlig finansierte helsevesen (herunder private med driftstilskudd fra det offentlige). Det ligger også begrensninger i forskriften mht. hvilken type behandling som kan være dekket av forsikringen. Hovedprinsippet er her knyttet til at den forsikrede ville hatt rett til å få vedkommende helsetjeneste utført av det offentlig finansierte helsevesen, men at man pga. helseforsikringen i stedet får utført behandlingen privat. Forsikringsproduktet «Helseforsikring» dekker de tilfellene som er omfattet av skattefritaket. Disse utgangspunkter er nedfelt i vilkårene nedenfor. Av dette følger at tiltak som har forebyggende eller helsebevarende mål og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattes ikke av medlemsavtalen.”

Det følger videre av punkt 2 ”Hva «Helseforsikring» omfatter”:

”[………]

2.3 Pasienthåndtering Når et medlem skal behandles i henhold til den kollektive forsikring, vil Selskapet v/(Innsender) forestå og bekoste som angitt nedenfor:

Konsultasjon hos spesialist Det er i Norge i dag vanskelig å skaffe konsultasjon hos spesialist. Hvis et av våre medlemmer i et forsikringstilfelle har behov for slik konsultasjon, vil vi skaffe time hos spesialist innen 10 virkedager. Denne første spesialistkonsultasjonen er dekket av forsikringspremien, hvis den er rekvirert av lege. For produktet (”Helseforsikring spesial”) vil (Innsender) dekke det antall spesialist konsultasjoner som fremgår av forsikringsbeviset utover den første konsultasjonen, og som ikke er ledd i oppfølging eller i forbindelse med operasjon/behandling. Slike oppfølginger etter behandling/operasjon er dekket for alle (Innsenders)medlemmer.

Valg av sykehus (Innsender) vil på bakgrunn av opplysninger om medlemmet og den operasjon hun/han skal ha, foreslå et sykehus som kan foreta operasjon/behandling innen den tid ("Garantitid") Forsikringstaker har avtalt for medlemmet. Forslag til valg av sykehus vil bli foretatt på bakgrunn av kvaliteten på sykehuset og sykehusets beliggenhet i forhold til medlemmets bopel. Sykehuset kan være privat i Norge eller offentlig eller privat i Norden, forutsatt at det aktuelle sykehus i Norge ikke mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, eller ikke mottar refusjon fra det offentlige for den aktuelle behandlingen. [………] .

I situasjoner hvor særlige kvalitetskriterier tilsier det, eller det ikke innenfor garantitiden er mulig å få tilgang til sykehus i Norden, kan sykehus utenfor Norden bli valgt.

Transport til og fra sykehus (Innsender) vil ved behandling i et forsikringstilfelle dekke kostnader i forbindelse med reise og billettbestillinger hvis pasienten må reise ut av eget fylke for å komme til egnet sykehus. Hvis pasientens tilstand krever spesialtransport (for eksempel båretransport) eller følge av medisinsk personell, vil dette bli besørget av personell (hos Innsender) eller innleid personell med de nødvendige kvalifikasjoner. [………]

Oppfølging under og etter operasjonen/behandlingen Personell fra (Innsender) vil under sykehusoppholdet i et forsikringstilfelle stå i løpende kontakt med pasient og sykehus for å følge opp behandlingen. Etter gjennomført operasjon/behandling vil (Innsender) følge opp pasienten for å evaluere behandlingen. (Innsender) skal ikke overta ansvaret til behandlerne eller behandlingsinstitusjonen, men vil være en kontaktperson eller i nødvendig utstrekning en støtte for pasienten under pasientforløpet, dersom han/hun ønsker det.

Rekonvalesens Der rekonvalesens foreskrives av behandlende lege/sykehus, vil (Innsender) i forsikringstilfellene være behjelpelig med å tilrettelegge denne så nær pasientens hjemsted som mulig. Rekonvalesensen vil planlegges i samråd med behandlende lege/sykehus. Reisekostnader knyttet til reise til og fra rekonvalesensoppholdet, besørges av (Innsender), hvis dette ligger utenfor eget fylke. Dersom reisen krever spesialtransport, vil (Innsender) besørge dette.

Oppfølging av pårørende Hvis pasienten ber om det, vil personell i (Innsender) løpende tilby å informere en representant for de pårørende om pasientens tilstand.”

Det følger av punkt 3, fjerde avsnitt at:

[………]

”For å bli medlem (hos Innsender), må forsikrede ha fast bopel i Norge, og ha rett til behandling i det offentlig finansierte helsevesen slik at forsikrede i utgangspunktet har rett til sykehusbehandling og behandlingsformer som gir rett til refusjon etter folketrygdloven §§ 5-4 til 5-12.” [………]

VILKÅR B I vilkårets punkt 1 er det gitt en del definisjoner av sentrale begreper i behandlingsforsikringen:

” Med mindre annet fremgår av sammenhengen, betyr:

Behandling Med behandling menes tiltak som har diagnostisk, behandlende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell.

Eksisterende lidelser En medisinsk tilstand hvor symptomene førte til en diagnose satt av lege og hvor det ble konstatert behov for behandling/operasjon.

[……..]

Godkjente utgifter Rimelige og nødvendige utgifter til operasjon, behandling og spesialistkonsultasjon for Forsikrede i privat sykehus eller privat spesialisthelsetjeneste som ikke mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, eller som ikke mottar offentlig refusjon for den aktuelle behandlingen og som ikke kan behandles  av den offentlige helsetjenesten innen avtalte tider og som spesifisert i Forsikringsbeviset. Utgiftene skal være skriftlig forhåndsgodkjent av (Innsender).

Dersom behandlingen/operasjonen ikke kan utføres  av den offentlige helsetjenesten i løpet av garantitiden, og heller ikke kan utføres innen det fylket i Norge hvor den Forsikrede er bosatt, dekker (Innsender) på vegne av (den utenlandske forsikringsgiveren) rimelige  reise- og oppholdskostnader, slik at den Forsikrede kan få behandlingen annet sted i Norge eller i Europa.

Utgifter som kan dekkes omfatter blant annet sykehusopphold inklusive mat og alkoholfrie drikker, klinisk behandling og stell, operasjoner og anestesi, legehonorarer, legemidler og bandasjer under sykehusoppholdet/spesialistkonsultasjonen, postoperativ rehabilitering og rekonvalesens, ambulanse, patologi og godkjent transport.

[………]

2.1 Forsikring Denne forsikringen gjelder elektive (planlagte) operasjoner, behandling og spesialistkonsultasjoner hvor ventetiden i et offentlig norsk sykehus overstiger den tid som er spesifisert i Forsikringsbeviset.

Nedenfor er det i vilkårene søkt eksemplifisert hvilke behandlingsformer som omfattes og forsikringen, og hvilke som faller utenfor. Det er imidlertid et grunnvilkår som er avgjørende i hvert enkelt forsikringstilfelle, at forsikringen kun dekker sykehusbehandling og behandlingsformer som ville utløst refusjon etter folketrygdlovens §§ 5-4 til 5-12 dersom behandlingen var blitt foretatt av den offentlige helsetjenesten.

2.3 Erstatning Selskapet dekker Godkjente utgifter som rimeligvis og nødvendigvis er pådratt av den Forsikrede i forbindelse med operasjon, behandling og spesialistkonsultasjon i forsikringstiden. Utgiftene har oppstått som et resultat av diagnostisering foretatt av lege og krav til spesialisert behandling, som ikke kan ytes i løpet av garantitiden i offentlig norsk helsetjeneste. Inkludert er postoperativ rehabilitering og rekonvalesens.

I punkt 3 i vilkårene, ”Unntak og begrensninger i forsikringen” fremgår følgende:

3.1 Selskapets samlede ansvar for alle Godkjente utgifter i løpet av forsikringstiden er begrenset til forsikringssummen.

3.2 Forsikringen gjelder ikke følgende medisinske tilstander:

a) Sykdom hvor det er igangsatt behandling eller hvor det foreligger en diagnose med avklart behandlingsbehov fra lege eller sykehus på det tidspunkt forsikringen tegnes, er ikke dekket av forsikringen. b) Kosmetisk kirurgi, med mindre det er indisert på bakgrunn av skader/sykdom den forsikrede har pådratt seg i forsikringsperioden. c) Tannbehandling. d) Operasjoner knyttet til barnløshet (infertilitet), graviditet og oppretting av arvelige misdannelser.

[……]

4.5 Bopel Forsikrede må være fast bosatt i Norge og omfattet av retten til sykehusbehandling og behandlingsformer som ville gitt rett til refusjon etter folketrygden §§ 5-4 til 5-12 dersom den var blitt foretatt innenfor den offentlige helsetjenesten.

[….]”

I punkt 5 i vilkårene, ”Skadeoppgjør” fremgår følgende:

”[…….]

5.2 Dokumentasjon Utbetaling av erstatning avhenger av at (Innsender) forelegges dokumentasjon som er tilfredsstillende for Selskapet om de omstendighetene som førte til operasjon, behandling og spesialistkonsultasjonen. [……]”

Innsender viser også til at vilkårene er i overensstemmelse med uttalelser fra Finansminister Per Kristian Foss i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 20. oktober 2003 og brev fra Finansdepartementet til Finansnæringens Hovedorganisasjon av 28. november 2003. Innsender forstår brevene slik at det er tre forhold som må være oppfylt: Det må foreligge et reelt forsikringsprodukt, det må ikke være mulig å få en spesifikk behandling innen et gitt tidspunkt innen det offentlige helsevesen og at denne tiden er kort. Videre må veiledning innen bruk av offentlige helsetjenester ikke være en vesentlig del av produktet.

Innsender viser deretter til at «Helseforsikring» er et helseforsikringsprodukt hvor forsikringen er dekket av utenlandsk forsikringsgiver. Forsikringen trer i kraft hvis et behandlingstilbud ikke kan gis i det offentlige innen 10, 20 eller 28 virkedager. For å sikre dette vil saksbehandlerne hos Innsender undersøke om disse forsikringsvilkår er til stede. Denne undersøkelsen kan få preg av rådgivning, men representerer ikke noen stor del av produktet. I e-post fra Innsenders advokat av 21. juni 2004 er det presisert at dette ligger innenfor rammen av det som i forsikring ellers er håndtering av forespørsler om forsikringens dekningsområde/anvendelse, og orientering om hvorfor forsikringen i mange tilfeller ikke dekker, f.eks. fordi den aktuelle behandling er tilgjengelig fra det offentlige innenfor garantitidene. Mange forsikrede oppfatter i følge advokaten det som en hyggelig og nyttig opplysning å få opplyst at behandling er tilgjengelig fortere enn garantert.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal nedenfor ta stilling til om Selskapet AS skal betale arbeidsgiveravgift av forsikringspremie som sikrer ansatte i selskapet iht. et behandlingsforsikringsprodukt betegnet som »Helseforsikring».

I folketrygdloven § 23-2 tredje ledd er plikten til å betale arbeidsgiveravgift for naturalytelser gjort avhengig av at det foreligger plikt til å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven. Forskrift av 21.06.1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser m.m. gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2 angir bl.a. hvilke skattepliktige naturalytelser som er gjenstand for forskuddstrekk. Om den aktuelle naturalytelse i form av arbeidsgivers dekning av premie for behandlingsforsikring er skattepliktig må vurderes i forhold til skatteloven § 5-1, jf. FSFIN § 5-15-9.

Skattedirektoratets avgjørelse bygger utelukkende på de forsikringsvilkår for produktet »Helseforsikring» som er gjengitt over. Spørsmålet er om forsikringsvilkårene ligger innenfor de rammer som fremgår av FSFIN § 5-15-9 (heretter betegnet som forskriftsbestemmelsen). Forskriftsbestemmelsen, jf. første ledd, fritar på nærmere vilkår for skatteplikt arbeidsgivers dekning av ansattes kostnad til behandling av sykdom eller skade eller, som i denne sak, premie til behandlingsforsikring. Det følger av forskriftsbestemmelsens siste ledd og forarbeidene, jf. Ot. prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 4.3.3, at skattefriheten for premie til behandlingsforsikring bare vil gjelde hvor forsikringen omfatter behandlingsutgifter som vil være skattefrie etter nevnte forskrift.

Skattedirektoratet vil i det følgende ta utgangspunkt i FSFIN § 5-15-9, annet tom. femte ledd samt forarbeider til forskriftsbestemmelsen og vurdere forsikringsvilkårene opp mot dette. Ved vurderingen tar Skattedirektoratet også i betraktning at klausulen (heretter fortolkingsklausulen) i Vilkår A punkt 0 sier at forsikringsvilkårene skal fortolkes i samsvar med FSFIN § 5-15-9. Skattedirektoraret viser også til at man samme sted i vilkårene skriver at forsikringsproduktet dekker de tilfeller som er omfattet av skattefritaket i forskriftsbestemmelsen og at det er dette som skal anses nedfelt i forsikringsvilkårene.

FSFIN § 5-15-9, annet ledd Etter forskriftsbestemmelsens annet ledd mener man med behandling i forskriftens forstand tiltak som har ”diagnostisk, behandlende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 1. Tiltak som har forebyggende eller helsebevarende mål, og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattes ikke av skattefritaket. Kosmetisk behandling og behandling for barnløshet omfattes ikke.”

Av forarbeidene punkt 4.3.2 fremgår bl.a. at fritaket bare vil gjelde behandling av pådratte lidelser og videre at det må avgrenses mot eksperimentell behandling og behandling som ikke er medisinsk begrunnet. Ordningen skal ikke omfatte ordinære legekonsultasjoner om hverdagsplager eller andre tiltak av forebyggende karakter overfor friske personer.

Vilkår B i behandlingsforsikringen har i punkt 1, definisjonen av ”Behandling”, lagt seg på ordlyden i den positive avgrensningen i forskriftsbestemmelsen annet ledd første punktum, men uten å ta med henvisningen til helsepersonelloven § 3 første ledd nr. 1. Definisjonen vil imidlertid sammen med fortolkningskalusulen medføre at vilkår og forskriftsbestemmelsen samsvarer.

I Vilkår B sin påfølgende definisjonen av ”Eksisterende lidelser” har man videre avgrenset begrepet til en medisinsk tilstand hvor symptomene førte til en diagnose satt av lege og hvor det ble konstatert behov for behandling/operasjon. Definisjonen samsvarer således med kravet i forskriftsbestemmelsen annet ledd annet punktum om medisinsk begrunnede tiltak.

I Vilkår B punkt 3.2 listes det opp ulike medisinske tilstander som ikke dekkes  av forsikringen, herunder kosmetisk kirurgi, med mindre det er indisert på bakgrunn av skader/sykdom den forsikrede har pådratt seg i forsikringsperioden. Forskriftsbestemmelsen annet ledd siste punktum unntar etter sin ordlyd all kosmetisk behandling. Skattedirektoratet antar likevel at dette punkt i forskriftsbestemmelsen må ses sammen med den foregående del av annet ledd som forutsetter skattefritak for behandling som har behandlende eller rehabiliterende mål og som er medisinsk begrunnet. Skattedirektoratet antar at også kosmetisk kirurgi kan ha en medisinsk begrunnelse og finner derfor at formuleringen i Vilkår B, hvor man avgrenser dekningen av kosmetisk kirurgi til å gjelde skader og sykdom oppstått i forsikringstiden, ikke er i strid med forskriftsbestemmelsen.

Vilkår B punkt 3.2 unntar også operasjoner knyttet til barnløshet (infertilitet) og samsvarer således med forskriftsbestemmelsen annet ledd siste punktum.

FSFIN § 5-15-9, tredje ledd I dette ledd forutsettes det for skattefritak at behandlingen foretas av privateid spesialisthelsetjeneste som ikke mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, eller som ikke mottar offentlig refusjon for den aktuelle behandlingen. Det er også et vilkår for skattefritak at det foreligger henvisning fra lege til behandling.

Første punktum i tredje ledd er i Vilkår B punkt 2.3 direkte ivaretatt i definisjonen av ”Godkjente utgifter”.

Annet punktum i tredje ledd er ivaretatt i Vilkår B punkt 2.3 ”Erstatning” hvor det fremgår at de erstatningsberettigede utgifter må ha oppstått som et resultat av diagnostisering av lege.

FSFIN § 5-15-9, fjerde ledd Det følger av dette ledd at skattefritaket bare omfatter sykehusbehandling og behandlingsformer som ville gitt rett til refusjon etter folketrygdloven §§ 5-4 til 5-12 dersom den var blitt foretatt innenfor den offentlige helsetjenesten.

I Vilkår A punkt 2.3, ”pasienthåndtering”, jf. Vilkår B punkt 1, annet ledd i definisjonen av godkjente utgifter, er det spesifikt sagt at behandlingen skal skje på sykehus, i Norge, Norden eller Europa. Forskriftsbestemmelsens krav til at forsikringen bare kan omfatte sykehusbehandling er således ivaretatt.

I Vilkår B punkt 2.1 er det videre et grunnvilkår som er avgjørende i hvert enkelt forsikringstilfelle, at forsikringen kun dekker sykehusbehandling og behandlinsgformer som ville utløst refusjon etter folketrygdloven §§ 5-4 til 5-12 dersom behandlingen var blitt foretatt av den offentlige helsetjenesten. Forskriftsbestemmelsen fjerde ledd er dermed ivaretatt.

FSFIN § 5-15-9, femte ledd I dette ledd fremgår det hvilke behandlingskostnader som omfattes av skattefritaket. Det som omfattes er behandlingshonorarer, oppholdskostnader hos lege eller behandlingsinstitusjon, reise til og fra behandlingsstedet, kostnader til etterkontroll hos lege og rehabilitering som foretas av helsepersonell etter henvisning fra lege. Utgiftene må kunne dokumenteres med kvitteringer eller andre originalbidrag som vedlegges arbeidsgivers eller forsikringsselskapets regnskaper. Skattefritaket omfatter ikke dekning av kostnader til legemidler som benyttes utenom på behandlingsstedet.

Av Vilkår A punkt 2.3 om pasienthåndtering og av Vilkår B punkt 1, definisjonen av godkjente utgifter, fremgår det at forsikringen på nærmere vilkår vil dekke rimelige og nødvendige utgifter til operasjon, behandling og spesialistkonsultasjon i private sykehus eller privat spesialisthelsetjeneste. Som utgifter ved sykehusopphold dekkes mat, alkoholfrie drikker, klinisk behandling og stell, operasjoner og anestesi, legehonorarer, legemidler og bandasjer under sykehusoppholdet/spesialistkonsultasjonen, postoperativ rehabilitering og rekonvalesens, ambulanse, patologi og godkjent transport. Videre dekkes på nærmere vilkår kostnader til reise og billettbestillinger. Forsikringen dekker også spesialtransport og følge av medisinsk personell. Disse dekninger vil etter Skattedirektoratets oppfatning falle innenfor rammen av utgifter som kan dekkes iht. forskriftsbestemmelsens femte ledd første og siste punktum. Når det særskilt gjelder dekningen av rekonvalesens, så legger Skattedirektoratet til grunn at forskriftsbestemmelsen femte ledd første punktum – kravet om at rehabilitering skal foretas av helsepersonell etter henvisning fra lege – etter en alminnelig forståelse av begrepet rehabilitering også gjelder rekonvalesens. Skattedirektoratet forstår imidlertid Vilkår B punkt 1, definisjonen av hva man i vilkårene mener med behandling (herunder rehabilitering og dermed også rekonvalesens) slik at forsikringen bare omfatter rehabilitering/rekonvalesens foretatt av helsepersonell. Forskriftsbestemmelsen er dermed ivaretatt også her.

Av Vilkår B punkt 5.2 om dokumentasjon fremgår det at Innsender skal forelegges dokumentasjon som er tilfredsstillende for den utenlandske forsikringsgiveren om de omstendighetene som førte til operasjon, behandling og spesialistkonsultasjonen. Innsender representerer det den utenlandske forsikringsgiveren i Norge og Skattedirektoratet forutsetter derfor at den påkrevede dokumentasjon vedlegges Innsenders sitt regnskap. Det legges derfor til grunn at kravet til dokumentasjon i forskriftsbestemmelsen femte ledd annet punktum vil være oppfylt.

Innsender har i sin anmodning lagt til grunn at saksbehandlers undersøkelse av om det finnes behandlingstilbud i det offentlige helsevesen innen 10, 20 eller 28 virkedager kan få preg av rådgivning, men at dette ikke representerer noen stor del av produktet og i en e-post fra Innsenders advokat av 21. juni 2004 er det presisert at dette ligger innenfor rammen av det som i forsikring ellers er håndtering av forespørsler om forsikringens dekningsområde.

Skattedirektoratet viser i denne forbindelse til Finansdepartementets brev til Finansnæringens hovedorganisasjon av 28. november 2003. I brevet vises det til at Finansdepartementet i et tidligere brev til Fremskrittspartiets Stortingsgruppe av 20. oktober 2003 godtar at veiledning fra forsikringsselskapet om hvordan en skal gå frem for å få behandling innenfor det offentlig finansierte helsevesen, er en type forsikringsytelse som kan omfattes av denne skattefritaksordningen. I brevet av 28. november 2003 presiserer Finansdepartementet at det må foreligge et reelt forsikringsprodukt som oppfyller vilkårene i forskriften. Hvis det er tilfelle, godtas det i følge Finansdepartementet innenfor skattefritaksordningen at forsikringsselskapet stiller vilkår om at det ikke er mulig å få offentlig behandling innen en bestemt tid før behandling av privat klinikk gjennomføres. Denne tidsfristen må imidlertid være kort. Når forsikringsselskapet i denne forbindelse gir veiledning, innebærer det kun at forsikringsselskapet undersøker hvorvidt forsikringsvilkårene er oppfylt, deriblant vilkåret om at offentlig behandling ikke er mulig, og orienterer den forsikrede om dette. Denne veiledningsdekningen kan dermed ikke være den overveiende del av forsikringsproduktet.

Skattedirektoratet legger etter det opplyste til grunn at behandlingsforsikringsproduktet ”Helseforsikring” er et reelt forsikringsprodukt. Samtidig har Skattedirektoratet ikke opplysninger som tilsier at veiledningsdekningen utgjør en slik del av det totale forsikringsprodukt at det fratas karakteren av å være en behandlingsforsikring etter FSFIN § 5-15-9.

Skattedirektoratet viser avslutningsvis til at Vilkår A i punkt 2.3 om pasienthåndtering også spesifiserer at personell fra Innsender under sykehusoppholdet i et forsikringstilfelle vil stå i løpende kontakt med pasient og sykehus for å følge opp behandlingen. Etter gjennomført operasjon/behandling vil Innsender følge opp pasienten for å evaluere behandlingen. Innsender skal ikke overta ansvaret til behandlerne eller behandlingsinstitusjonen, men vil være en kontaktperson eller i nødvendig utstrekning en støtte for pasienten under pasientforløpet, dersom han/hun ønsker det. Videre spesifiseres det at personell hos Innsender vil tilby å informere en representant for de pårørende om pasientens tilstand. Skattedirektoratet ser dette som et ledd i den praktiske håndteringen av et inntruffet forsikringstilfelle. Fordi forsikringstilfellet gjelder sykdom/skade som rammer et menneske, er det etter Skattedirektoratets oppfatning naturlige at Innsender gir slik assistanse til pasienten og eventuelle pårørende. 

Skattedirektoratet finner etter dette at de forsikringsvilkår som er sitert og vurdert i dette vedtak ligger innenfor de rammer som settes i FSFIN § 5-15-9. Arbeidsgivers dekning av forsikringspremien til behandlingsforsikringen ”Helseforsikring” vil etter dette være skattefri for de ansatte. Det skal ikke foretas forskuddstrekk og følgelig heller ikke betales arbeidsgiveravgift.   

Konklusjon

Selskapet AS dekning av forskringspremien for ansatte til behandlingsforsikringen ”Helseforsikring” iht. de forsikringsvilkår som ovenfor er sitert og vurdert vil være fritatt for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd.