Skattedirektoratet konkluderte med at avviklingen av aksjeklasser i Mor AS, som beskrevet, samt avrundingen av 3071,4286 B-aksjer til 3071 B-aksjer for Per, ved omgjøring til én aksjeklasse, ikke var å anse som realisasjon. Det ble videre uttalt at aksjonærene måtte omfordele skjermingsgrunnlag og kostpris fra de innløste B-aksjer på resterende aksjer innen samme aksjeklasse.

(skatteloven § 10-31, jf. § 10-37)

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at flere av de ansatte i Datter AS, herunder Per og Pål, eier aksjer i Datter AS gjennom Mor AS. De ansatte har enten A-aksjer eller B-aksjer, eller en kombinasjon av A- og B-aksjer. I den sammenheng har Per 700 A-aksjer og 4 300 B-aksjer, og Pål har 5 000 A-aksjer og 10 500 B-aksjer.

De ulike aksjeklassene i  Datter AS ble opprettet i 1998. Bakgrunnen for at det ble etablert ulike aksjeklasser var at man ønsket å tiltrekke seg nye eiere i selskapet uten at eksisterende eiere oppga kontroll over selskapet. Eksisterende eiere beholdt i den sammenheng stemmeretten alene gjennom A-aksjer, mens retten til utbytte var lik.

Forholdet mellom aksjeklassene er i dag nærmere regulert i en egen aksjonæravtale.

A- og B-aksjene har like utbytterettigheter. B-aksjene gir imidlertid kun rett til en forholdsmessig andel av selskapets bokførte egenkapital ved salg/likvidasjon, mens A-aksjene også gir rett til merverdier ut over bokført egenkapital. Videre gir A-aksjene stemmerett, mens B-aksjene er stemmerettsløse.

A- og B-aksjene har etter dette ulik verdi idet både de økonomiske og organisatoriske rettighetene knyttet til aksjene er forskjellig.

De ansatte i Datter AS overførte i 2005 A- og B-aksjene til Mor AS etter overgangregel E ved skattereformen. A- og B-aksjene i Mor AS har motsvarende egenskaper til A- og B-aksjene i Datter AS.

Det er nå ønskelig å avvikle de ulike aksjeklassene i både Datter AS og Mor AS ved å innføre én aksjeklasse. Det ble i den sammenheng besluttet avvikling av aksjeklassene i begge selskapene i generalforsamlinger i 2007. Avviklingen er betinget av en kapitalnedsettelse og er dermed ikke gjennomført før registrering av gjennomføringen av kapitalnedsettelsen i Foretaksregisteret etter utløpet av kreditorfristen på 2 måneder. Innsender gjør oppmerksom på at det i samme generalforsamling ble foretatt en aksjesplitt på 1:100 forut for avviklingsvedtaket.

I forkant av vedtaket innhentet Datter AS/ Mor AS en verdivurdering for å fastsette bytteforholdet mellom A- og B- aksjene. Det ble her konkludert med at et fair bytteforhold mellom A- og B-aksjer ved avviklingen vil være at 1 A-aksje gir 1,4 B-aksjer. Dette bytteforholdet ble anbefalt av styrene i Datter AS/ Mor AS og lagt til grunn i vedtaket om avvikling av aksjeklassene.

FREMGANGSMÅTE
Avviklingen av aksjeklassene er planlagt foretatt på følgende måte:

(i) Aksjeeiere med A-aksjer, herunder Per og Pål, beholder disse aksjene.
(ii) Aksjeeiere med B-aksjer, herunder Per og Pål, får innløst sin forholdsmessige andel av disse aksjene ved kapitalnedsettelse etter aksjeloven kapittel 12. Nedsettelsesbeløpet overføres til fond jf, aksjeloven § 12-1 første ledd nr 3.
(iii) Selskapets vedtekter endres slik at alle aksjer får like rettigheter, både organisatoriske og økonomiske rettigheter (en ordinær aksjeklasse).
(iv) Ved vedtakelsen av avviklingen av aksjeklassene inngår aksjonærene en rammeavtale hvor gjennomføringen av avviklingen er betinget av at

• Skattedirektoratet gjennom en bindende forhåndsuttalelse bekrefter at avviklingen av aksjeklassene ikke medfører realisasjonsbeskatning for de personlige aksjonærene Per og Pål.
• Kreditorene ikke har innvendinger mot kapitalnedsettelsen.
• Aksjonærene tiltrer en aksjonæravtale som gjelder fra registrering av gjennomføringen av kapitalnedsettelsen.

Etter gjennomføringen av kapitalnedsettelsen og vedtektsendringene eier tidligere B-aksjonærer en mindre andel av aksjekapitalen enn før. Videre så har tidligere B-aksjer fått stemmerett.

RETTSLIG VURDERING
Problemstilling
Per og Pål ønsker Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse om avvikling av aksjeklasser i Mor AS som beskrevet foran, innebærer skattemessig realisasjon av aksjene i selskapet og dermed utløser skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap, jf aksjeloven § 10-31 jf. § 9-2.

I tillegg ønsker Per og Pål Skattedirektoratets bekreftelse på at:

(i) Avrunding ved beregning av antall aksjer som skal innløses ikke medfører beskatning, (ii) Skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming knyttet til Pers og Påls innløste B-aksjer er i behold etter avviklingen av aksjeklassene ved en omfordeling på gjenværende aksjer som beskrevet nedenfor.

Etter innføringen av fritaksmetoden, hvor aksjeselskap er fritatt for beskatning for aksjeinntekter (utbytte og gevinster i norske selskaper og nærmere definerte utenlandske selskaper), er problemstillingene foran kun aktuell i forhold til fysiske personer som eier aksjer i Mor AS, herunder Per og Pål.

Rettslig utgangspunkt
Et grunnleggende vilkår for at avvikling av aksjeklassene skal utløse skatteplikt/fradragsrett er at avviklingen anses som en realisasjon av aksjene, jf skatteloven § 10-31, jf § 9-2. Skattemessig realisasjon omfatter en overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, jf skatteloven § 9-2. Som utgangspunkt vil innløsning av enkelt aksje anses som realisasjon av aksjen, jf skatteloven § 10-37 annet ledd.

Per og Pål mener at avviklingen av aksjeklassene som beskrevet foran ikke medfører realisasjon av aksjene. I praksis er det akseptert at avviklingen av aksjeklasser på nærmere bestemte vilkår ikke utløser beskatning, jf blant annet BFU 57/02. Imidlertid er ikke praksis omfattende og det bes derfor om Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse.

Realisasjonsbegrepet
Etter Pers og Påls oppfatning skal avvikling av aksjeklasser ikke medføre realisasjon av aksjene selv om B-aksjonærene får redusert sin andel av aksjekapitalen ved avviklingen. Det sentrale etter teori og praksis er at tidligere B-aksjonærers andel av nettoverdiene i selskapet blir uforandret slik at Per og Pål har samme gjenstand (aksjene) i behold etter ombyttingen. Finansdepartementet har i brev av 14. oktober 1999 (Utv. 1999 side 1834) i forbindelse med omklassifisering fra en aksjeklasse til en annen, kombinert med en rett for aksjonærene med høyest markedsverdi til å tegne aksjer til underpris, uttalt følgende:

”I praksis vil det være en økonomisk grunn til at tildelingen bare skjer til en del av aksjonærene. Denne økonomiske grunnen vil normalt være at deres aksjer har en annen verdi enn de øvrige, og at tildelingen skjer for å jevne ut denne forskjellen. Dermed elimineres momentet nettooverføring. Dette er situasjonen for det aktuelle typetilfelle som er forelagt. Realiteten i dette typetilfelle er at samtlige aksjonærer sitter igjen med samme verdi i aksjer som før, etter at tildelingstransaksjonen er gjennomført. På dette grunnlag finner departementet at det ikke er grunnlag for skatteplikt i denne typesituasjonen. Det er de lokale ligningsmyndigheter som tar stilling til den konkrete klassifiseringen.”

I foreliggende tilfelle vil omklassifisering skje omvendt vei, ved at en forholdsmessig andel av aksjene med lavest markedsverdi innløses. Valg av fremgangsmåte for avvikling av aksjeklasser kan ikke ha noen betydning slik departementets resonnement foran gjelder tilsvarende i foreliggende sak.

Videre så uttales det i Fredrik Zimmer Lærebok i skatterett side 250 (5. utgave) følgende om avvikling av aksjeklasser:

”I visse tilfeller er det nærliggende å se det slik at skattyter egentlig har beholdt samme gjenstand, bare i litt endret form. Et eksempel er aksjer som endrer status fra A- til B-aksjer eller omvendt (se asl § 4-1). Dette vil normalt ikke bli ansett som realisasjon av aksjen.”

Problemstillingen er også berørt av Skattedirektoretat i BFU 57/02. Avviklingen av aksjeklassene skulle i den saken gjennomføres på samme måte som i forliggende sak, nemlig gjennom innløsning av aksjer med lavest markedsverdi. Skattedirektoratet aksepterte at avviklingen av aksjeklassene ikke skulle medføre realisasjonsbeskatning. I Skattedirektorats konklusjon heter det:

“En opphevelse av skillet mellom ordinære aksjer (A-aksjer), B-aksjer og preferanseaksjer i AB AS, kan gjennomføres som ovenfor beskrevet uten realisasjonsbeskatning av aksjonæren X AS.”

Skattedirektoratet synes på bakgrunn av blant annet Finansdepartementets uttalelse gjengitt foran, å legge avgjørende vekt på den økonomiske realiteten, dvs. at aksjenes andel av selskapets nettoverdier forblir uforandret, og ikke om andel av aksjekapitalen og organisatoriske rettigheter blir forandret.

Per og Pål viser videre til at rettspraksis knyttet til forholdet mellom innløsning av aksjer og realisasjon, jf. blant annet Rt. 1998 side 1425 (Utv. 1999 side 477 - Troll Salmon-dommen), Rt. 2001 170 (Utv. 2001 side 405 - Espeland-dommen) og Rt. 2002 side 798 (Utv. 2002 s 968 — CBK-dommen) understøtter at avvikling av aksjeklasser ved innløsing av aksjer ikke anses skattemessig som realisasjon. Det vises til Skattedirektoratets vurdering i BFU 57/02 hvor innholdet i ovennevnte dommer oppsummeres slik:

”Høyesterett legger således avgjørende vekt på om det foreligger en reell oppgivelse av aksjonærens eierposisjon, og legger til grunn at aksjonærens eierposisjon er uforandret når han opprettholder “sine økonomiske og organisatoriske rettigheter som aksjonær”.

I denne saken skjer det ikke noen reell oppgivelse av Pers og Påls eierposisjon i Mor AS ved avviklingen. I tråd med departementets uttalelse gjengitt foran og BFU 57/02 skal det legges avgjørende vekt på den økonomiske realiteten ved avviklingen. Endring i aksjens andel av aksjekapitalen og endring i organisatoriske rettigheter er av underordnet betydning.

Et tilleggsargument er videre at avviklingen av aksjeklassene er i tråd med anbefaling om Corporate Governance fra norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Realisasjonsbeskatning av aksjonærene ved avviklingen av aksjeklassene vil kunne hindre at anbefalingen blir fulgt.

På denne bakgrunn må Skattedirektoratet konkludere med at avvikling av aksjeklasser i Mor AS ikke anses om skattemessig realisasjon av Pers og Påls aksjer i selskapet.

Innsender gjør oppmerksom på at kapitalnedsettelsesbeløpet for Per og Pål finnes ved å dele antall B-aksjer de eier med 1,4. Dette medfører at total antall B-aksjer som skal innløses ikke blir hele aksjer. I den forbindelse er det fulgt vanlige avrundingsregler ved at 0,49 aksjer blir avrundet nedover og 0,50 blir avrundet oppover til nærmeste hele aksje. For Pers del innebærer dette at bytteforholdet tilsier at 1228,5714 B-aksjer skal innløses. Dette er avrundet til 1229 B-aksjer slik at Per vil eie 3071 tidligere B-aksjer etter kapitalnedsettelsen. For Pål oppstår ikke dette avrundingsproblemet fordi 10 500 B-aksjer dividert på 1,4 utgjør 3000 innløste B-aksjer.

Det bes om bekreftelse på at foreslått avrunding av antall innløste B-aksjer etter ovennevnte fremgangsmåte, ikke medfører beskatning av Per.

OMFORDELING AV SKATTEPOSISJONER KNYTTET TIL INNLØSTE B-AKSJER
I forbindelse med avviklingen av aksjeklassene oppstår spørsmålet om hvordan skjermingsgrunnlag (kostpris) og ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til innløste B-aksjer skal behandles.

Etter det innsender er kjent med er spørsmålet verken løst direkte i lovens ordlyd eller i praksis.

I forarbeidende til aksjonærmodellen, Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 37, er det uttalt følgende om omfordeling av skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming ved hendelser i løpet av aksjeeierens eiertid:

“Hendelser i løpet av aksjonærens eiertid kan også påvirke kostprisen på aksjene. Ved fusjoner og fisjoner skal skattyters samlede kostpris på aksjene i det overdragende selskap videreføres på aksjene i det overtakende selskap. De omfordelte kostprisene vil være aksjonærens skjermingsgrunnlag på de nye aksjene. På samme måte vil skjermingsgrunnlaget etter fondsemisjoner, kapitalnedsettelse, og splitt eller spleis av aksjer, være omfordelt kostpris. Omfordeling av kostpris skal etter departementets forslag gjennomføres på samme måte som dagens omfordeling av RISK-beløp. Det legges til grunn at omfordelingen må foretas, og ny kostpris fastsettes, i forbindelse med ligningen for det året transaksjonen skjer. I forbindelse med omfordelingen av aksjens kostpris må også ubenyttet skjermingsfradrag omfordeles tilsvarende.”

Avvikling av aksjeklasser er ikke direkte omtalt. Etter innsenders mening skal skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjermingsfradrag omfordeles på Pers og Påls øvrige gjenværende aksjer etter samme retningslinjer som ved spleis av aksjer, jf uttalelsene fra forarbeidene foran. Dette understøttes av at avviklingen av aksjeklasser ikke skal anses som en skattemessig realisasjon av aksjene jf. om dette foran. Skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming må derfor kunne videreføres på Pers og Påls øvrige gjenværende aksjer basert på et kontinuitetssynspunkt.

OPPSUMMERING
På bakgrunn av ovennevnte anmodes det om Skattedirektoratets bekreftelse på at
(i) avviklingen av aksjeklasser i Mor AS, som beskrevet foran, ikke anses som en skattemessig realisasjon av aksjene til Per og Pål
(ii) avrundingen ved beregning av antall aksjer som skal innløses ikke medfører beskatning av Per,
(iii) skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming knyttet til Pers og Påls innløste B-aksjer er i behold etter avviklingen av aksjeklassene ved en omfordeling på gjenværende aksjer.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om avviklingen av aksjeklasser i Mor AS og avrundingen av antall aksjer anses som skattemessig realisasjon for Per og Pål, jf. skatteloven § 10-31 første ledd. Videre skal direktoratet ta stilling til om skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjerming, knyttet til Pers og Påls innløste B-aksjer, er i behold etter avviklingen av aksjeklassene, og skal omfordeles på gjenværende aksjer.

Direktoratet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål og problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner utover de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Skattedirektoratet tar heller ikke stilling til verdsettelser, men legger til grunn det som er opplyst av innsender.

Skatteloven § 10-31 første ledd lyder:

”Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf. §§ 5-20, 5-30 og kapittel 9…

Spørsmålet Skattedirektoratet først skal ta stilling til er om innløsningen av noen B-aksjer, som beskrevet av innsender, medfører at de innløste B-aksjene anses realisert.

Det følger av skatteloven § 10-37 annet ledd at innløsning av aksje er å anse som realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 første ledd bokstav h.

Direktoratet må på denne bakgrunn se nærmere på hva som er realiteten i innløsningen av noen av B-aksjene i denne saken.

Innsender har opplyst at transaksjonen skal gjennomføres ved at aksjeeiere med A-aksjer, herunder Per og Pål, beholder disse aksjene. Videre skal aksjeeiere med B-aksjer, herunder Per og Pål, få innløst sin forholdsmessige andel av disse aksjene ved kapitalnedsettelse, etter aksjeloven kapittel 12. Nedsettelsesbeløpet overføres til fond jf, aksjeloven § 12-1 første ledd nr 3. Selskapets vedtekter endres slik at alle aksjer får like rettigheter, både organisatoriske og økonomiske rettigheter (en ordinær aksjeklasse).

Konsekvensen av omgjøring til en aksjeklasse er at aksjonærene får stemmerett for flere aksjer enn før. Økonomisk sett skal fremgangsmåten som skissert ikke medføre økonomiske endringer for de to aksjonærene, ifølge innsender.

Finansdepartementet har i en uttalelse av 14. oktober 1999 (Utv. 1999 side 1834) lagt til grunn at omklassifisering fra en aksjeklasse til en annen, kombinert med en rett til tegning av aksjer til underpris for eierne av de aksjene som hadde høyest markedsverdi, ikke skal anses som en skattepliktig realisasjon.

I foreliggende sak har imidlertid partene valgt en annen fremgangsmåte. En relativ andel av aksjene i de klassene med lavest markedsverdi innløses gjennom kapitalnedsettelse og overføring til fond, jf. asl. § 12-1 første ledd nr. 3. Deretter endres selskapets vedtekter slik at alle aksjene får like rettigheter. Aksjonærene som før hadde B-aksjer sitter da igjen med et mindre antall aksjer samlet sett, men aksjenes andel av selskapets nettoverdier er uforandret. Spørsmålet blir derfor om kapitalnedsettelsen og vedtektsendringen er å anse som realisasjon, med andre ord om valg av fremgangsmåte blir avgjørende.

Det følger som nevnt av skatteloven § 10-37 annet ledd (tidligere selskapsskatteloven § 5-8 nr. 2) at innløsning av enkeltaksje anses som realisasjon. Ordlyden gir ikke grunnlag for å sondre mellom innløsning av enkeltaksjer hvor aksjonærens eierandel endres og hvor eierandelen ikke endres, det avgjørende er om aksjen innløses.

Spørsmålet er derfor om de øvrige rettskildene medfører en annen konklusjon. 

Uttalelsene i skattelovens forarbeider er ikke helt entydige. Finansdepartementet sier i Ot.prp. nr. 35 (1990-91) side 371 at:   ”innløsning av selskapets aksjer, med eller uten tilbakebetaling til aksjonærene, anses som realisasjon”

På s. 303 flg. i proposisjonen behandles imidlertid innholdet av realisasjonsbegrepet generelt. Her sies bl.a. flg.:

”Realisasjon som innvinningskriterium forutsetter at eierposisjonen i formuesobjektet opphører.”

Høyesterett har i Rt. 1998 side 1425 (Utv. 1999 side 477, Troll Salmon) lagt vekt på at hele aksjonærforholdet må ses i sammenheng når man skal avgjøre om eierposisjonen i formuesgodet er endret (delvis opphørt).

I Troll Salmon-saken var det spørsmål om fradrag for tap ved nedskriving av aksjekapitalen til null og innløsning av aksjer, samtidig med at den tidligere aksjonær tegnet ny aksjekapital som ledd i refinansieringen av selskapet. Aksjonæren Iversen stiftet selskapet Troll Salmon i 1987. I 1993 eide han 630 av 2.250 aksjer. Som ledd i refinansieringen overtok han de øvrige aksjonærenes aksjer for kr 1, deretter ble aksjekapitalen nedskrevet til null og samtidig oppskrevet til 1 mill (1.000 aksjer à kr 1.000), hvorav Iversen tegnet seg for hele beløpet. Som et ledd i avtalen overtok Iversens fetter umiddelbart etterpå 200 av aksjene. De øvrige aksjonærene deltok ikke i refinansieringen. Iversen krevde fradrag for tap på de gamle aksjene som ble innløst, men fikk ikke medhold ved likningen. Høyesterett bemerket følgende:

”Selskapsskatteloven § 5-2 nr 2 bestemmer at tap ved realisasjon av aksjer kan føres til fradrag i alminnelig inntekt. Avgjørende blir hva som anses som realisasjon. Innløsning av enkelt aksje regnes som realisasjon, jf § 5-8 nr 2. Spørsmålet er om dette også gjelder når aksjonæren samtidig tegner nye aksjer, som medfører at han opprettholder sin eierposisjon i selskapet”.

Førstvoterende i Høyesterett (med tilslutning av de øvrige dommerne), konkluderer med at:

”Jeg kan ikke se at det i et slikt tilfelle foreligger en reell oppgivelse av den ankende parts posisjon som aksjonær i selskapet. Realiteten i den avtalte refinansieringen som fant sted høsten 1993, var at den ankende part i kraft av sin aksjonærposisjon uten avbrudd opprettholdt sine økonomiske og organisatoriske rettigheter som aksjonær, og for en langt større prosentvis andel av aksjene enn han hadde før refinansieringen ble gjennomført. Det foreligger for ham en helt annen situasjon enn for de øvrige aksjonærene, som har oppgitt sine eierposisjoner i selskapet og fått fradrag for tapet i 1993.

 Reelle hensyn taler også for at kontinuitet i eierforholdet må bli avgjørende når en eller flere av de tidligere aksjonærene viderefører sin deltakelse som aksjonær umiddelbart etter nedskrivingen av aksjekapitalen til null og innløsning av de verdiløse gamle aksjene.

 ... Jeg tilføyer at inngangsverdien av aksjene før nedskrivingen uavkortet vil bli fordelt på de nye aksjer, og derved komme i betraktning ved en eventuell fremtidig realisasjon.”

Høyesterett legger således avgjørende vekt på om det foreligger en reell oppgivelse av aksjonærens eierposisjon, og legger til grunn at aksjonærens eierposisjon er uforandret når han opprettholder ”sine økonomiske og organisatoriske rettigheter som aksjonær”.

Høyesterett har opprettholdt disse synspunktene i senere dommer, bl.a. i Rt. 2001 side 170 (Utv. 2001 side 405, Espeland) og i en dom avsagt 14. juni 2002, (Utv. 2002 side 968, CBK).

I foreliggende sak er det klart at aksjonærene opprettholder sine reelle økonomiske rettigheter som aksjonær idet de beholder sin andel av nettoverdiene i selskapet uendret, selv om aksjonærenes andel av aksjekapitalen endres.

Når det gjelder de organisatoriske rettighetene blir disse noe endret som følge av at selskapet bare får én aksjeklasse, i stedet for to, gjennom en vedtektsendring. En slik endring er nødvendig ved endring av aksjeklasser og antas ikke i seg selv å være en realisasjon. I foreliggende sak gjennomføres imidlertid både vedtektsendringen og innløsningen av enkeltaksjer som ledd i samme transaksjon, og transaksjonene må derfor vurderes under ett. Det er usikkert om dette medfører at man må legge til grunn at aksjonærenes organisatoriske rettigheter er endret på en slik måte at transaksjonen er å anse som en realisasjon. Både i Troll Salmon-saken, Espeland-saken og CBK-saken var faktum av en slik art at det nærmere innholdet i vilkåret, om at organisatoriske rettigheter skulle opprettholdes uendret, ikke ble utdypet av Høyesterett. 

Finansdepartementet legger i ovennevnte uttalelse inntatt i Utv. 1999 side 1834 avgjørende vekt på at ” I praksis vil det være en økonomisk grunn til at tildelingen bare skjer til en del av aksjonærene. Denne økonomiske grunnen vil normalt være at deres aksjer har en annen verdi enn de øvrige, og at tildelingen skjer for å jevne ut denne forskjellen. Dermed elimineres momentet nettooverføring. Dette er situasjonen for det aktuelle typetilfelle som er forelagt. Realiteten i dette typetilfelle er at samtlige aksjonærer sitter igjen med samme verdi i aksjer som før, etter at tildelingstransaksjonen er gjennomført.  ….. På dette grunnlag finner departementet at det ikke er grunnlag for skatteplikt i denne typesituasjonen. Det er de lokale ligningsmyndigheter som tar stilling til den konkrete klassifiseringen."

Det som ikke synes omhandlet noe annet sted, og som er faktum i denne saken, er at aksjonærene ved den skisserte fremgangsmåten får endret sine organisatoriske rettigheter på de B-aksjene som beholdes ved innløsningen. Disse aksjene var uten stemmerett før innløsning, men får stemmerett etter innløsning. Det medfører at øvrige aksjonærer som hadde stemmerettsaksjer får redusert sine rettigheter. Totalt sett blir det flere aksjer med stemmerett etter innløsning enn før. Skattedirektoratet har tidligere i BFU 57 for 2002 konkludert med at en slik endring av organisatoriske rettigheter ikke kan anses som avgjørende i forhold til realisasjonsbegrepet.

I Troll Salmon-dommen opprettholdt aksjonæren sine organisatoriske og økonomiske rettigheter. Det samme var tilfelle i Espeland-dommen.

Aarbakke uttaler i Skatt på inntekt, 4. utgave side 72:

 ”Omplassering av en aksje fra klasse A til klasse B i samme selskap kan ikke regnes som avhendelse, selv om det skjer ombytting av aksjebrev.”

Zimmer uttaler i Lærebok i skatterett, 4. utgave side 274:

 ”I visse tilfeller må man se det slik at skattyter egentlig har beholdt samme gjenstand, bare i litt endret form. Et hovedeksempel er aksjer som endrer status fra A- til B-aksjer eller omvendt (asl. § 4-1). Dette vil altså ikke bli ansett som realisasjon av aksjen”.

Uttalelsene fremstår som helt kategoriske uten differensiering på hvilke rettigheter som endres ved skifte av aksjeklasse. Skifte av aksjeklasser medfører endring av organisatoriske eller økonomiske rettigheter, eller begge deler. Skattedirektoratet antar at uttalelsene har gitt opphav til en langvarig praksis om at skifte av aksjeklasser ikke anses som realisasjon, uansett om også organisatoriske rettigheter endres.

Det syntes også i domstolspraksis og teori å være lagt avgjørende vekt på den økonomiske realiteten, at eierposisjonen ikke er endret, og ikke det faktum at aksjonærene ved overgang til én klasse, kan få utvidet sine organisatoriske rettigheter, mens aksjonærene i den andre klassen på tilsvarende måte får reduserte organisatoriske rettigheter.

Skattedirektoratet finner ut fra en samlet vurdering at en innløsning med endring av aksjeklasse som beskrevet ikke utløser realisasjonsbeskatning av Per og Pål.

Direktoratet skal deretter ta stilling til om avrundingen av antall aksjer for Per ved omgjøring til én aksjeklasse i Mor AS medfører realisasjonbeskatning, jf. skatteloven § 10-31.

Kapitalnedsettelsesbeløpet for Per og Pål finnes, etter det opplyste, ved å dele antall B-aksjer de eier med 1,4. Dette medfører at totalt antall B-aksjer som skal innløses ikke blir hele aksjer. I den forbindelse er det fulgt vanlige avrundingsregler ved at 0,49 aksjer blir avrundet nedover og 0,50 blir avrundet oppover til nærmeste hele aksje. For Pers  del innebærer dette at bytteforholdet tilsier at 1228,5714 B-aksjer skal innløses. Dette er avrundet til 1229 B-aksjer slik at Per vil eie 3071 tidligere B-aksjer etter kapitalnedsettelsen.

Avrundingsreglene medfører derfor at Per mottar 0,4286 aksje i selskapet mindre enn det delingsforholdet tilsier, og spørsmålet er om en slik forskyvelse av eierposisjonen medfører at hele transaksjonen må anses som en realisasjon. Det er opplyst at nedsettelsesbeløpet skal overføres til fond, og direktoratet forutsetter at det heller ikke skjer noen utbetaling til Per i forbindelse med denne avrundingen.

Høyesterett har, som nevnt over, bl.a. i Rt. 1998 side 1425 (Utv. 1999 side 477, Troll Salmon) lagt vekt på at hele aksjonærforholdet må ses i sammenheng når man skal avgjøre om eierposisjonen i formuesgodet er endret (delvis opphørt).

Per får en litt lavere eierandel i selskapet etter dette. Per har 700 A-aksjer som beholdes. I tillegg beholder han 3 071 B-aksjer som omgjøres. Samlet sett vil han etter transaksjonen ha totalt 3 771 aksjer i selskapet. En korrigering på 0,4286 aksje utgjør da en korrigering på 0,011 %.

Finansdepartementet uttaler i Utv. 1994 s. 1421:

”Hvis tilbakebetalingen mot innløsning av enkeltaksjer gjennomføres slik at det ikke - eller bare i uvesentlig grad - oppstår forskyvninger i aksjonærsammensetningen, har forholdet klare likhetstrekk med tilbakebetaling som gjennomføres ved nedskrivning av aksjenes pålydende. Ikke i noen av tilfellene vil aksjonæren få endret sin eierandel i selskapet ved transaksjonen.”

Sett under ett beholder Pers eierposisjon i selskapet bortsett fra denne mindre korrigeringen. Skattedirektoratet er av den oppfatning at en så uvesentlig korrigering, som har opphav i en beregning der målet er at aksjonærene skal opprettholde sin økonomiske stilling i selskapet, ikke kan medføre at aksjene anses realisert.

Skattedirektoratet skal til slutt ta stilling til spørsmålet om hvordan skjermingsgrunnlag (kostpris) og ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til innløste B-aksjer skal behandles.

Finansdepartementet uttaler i Utv. 2001 s. 1399: ”Departementet antar at det må tas ett forbehold fra utgangspunktet i forrige avsnitt. Det gjelder når selskapet kjøper eller innløser aksjer slik at aksjonærenes eierandel reelt sett forblir uendret. I slike tilfeller vil det som kjent ikke være grunnlag for å kreve tapsfradrag fordi aksjonæren ikke anses for å ha lidt noe tap, jf. blant annet departementets uttalelse i Utv. 1993 side 231. Ut fra et symmetrisynspunkt antar departementet at det likeledes ikke er grunnlag for gevinstbeskatning i slike tilfeller. I slike tilfeller skal tapet eller gevinsten inngå i en opp- eller nedregulering av kostprisen for de gjenværende aksjene, jf. uttalelsen i Utv. 1993 side 231.”

Det samme fremgår av Lignings-ABC 2006 s. 21. Ingen av stedene omtaler imidlertid innløsning av enkeltaksjer bare innen én aksjeklasse. Skattedirektoratet antar at fordelingen av skjermingsgrunnlag og kostpris fra de innløste aksjer i slike tilfeller må omfordeles på de resterende aksjene innen samme aksjeklasse. Per må omfordele skjermingsgrunnlag og kostpris fra de 1 229 innløste B-aksjer på de resterende 3071 B-aksjene. Pål må omfordele skjermingsgrunnlag og kostpris fra de 3 000 innløste B-aksjer på de resterende 7 500 B-aksjene.

Konklusjon

Avviklingen av aksjeklasser i Mor AS som beskrevet anses ikke som realisasjon, for Per og Pål, etter skatteloven § 10-31, jf. § 10-37.

Avrundingen av 3071,4286 B-aksjer til 3071 B-aksjer for Per, ved omgjøring til én aksjeklasse i Mor AS, anses ikke som realisasjon etter skatteloven § 10-31, jf. § 10-37. Per og Pål må omfordele skjermingsgrunnlag og kostpris fra de innløste B-aksjer på resterende aksjer innen samme aksjeklasse.