Spørsmål om gjeldsettergivelse er å anse som skattepliktig inntekt og om ettergitt beløp kan klassifiseres som innskutt eierkapital (skatteloven § 5-1 første ledd)

Skattyter som er bosatt i Norge, eier 51% av aksjene i selskap A. Selskap A eier 100% av aksjene i selskap B, som eier 100% av aksjene i selskap C, som igjen eier 100% av aksjene i selskap D. Alle fire selskapene liknes som NOKUS-selskaper. A har en fordring på D, og det ble reist spørsmål om ettergivelse av fordringen blir å anse som ettergivelse og/eller konvertering av fordring. Ettergivelsen vil finne sted ved en skriftlig erklæring fra A om at gjelden ettergis, og det knyttes ikke betingelser til ettergivelsen. A vil ikke ha noen form for rådighet over kapitalen eller rettigheter i selskapet som følge av ettergivelsen. Det forhold at A ikke får noen av de vesentligste kjennetegn ved innskutt eierkapital og at kapitalen er endelig ettergitt fra kreditor, medfører at det ettergitte beløp ikke kan klassifiseres som innskutt eierkapital, men at disposisjonen må anses som en gjeldsettergivelse. I egenskap av indirekte eier av det NOKUS-lignede selskapet D, vil skattyter ikke bli skattepliktig etter virksomhets- eller kapitalregelen for en andel av gjelden som ettergis.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter (X) eier 51% av aksjene i selskap A og at hans to døtre eier 24,5% hver i dette selskapet. Selskap A eier 100% av aksjene i selskap B. B eier 100% av aksjene i selskap C, som igjen eier 100% av aksjene i selskap D. Alle fire selskapene lignes som NOKUS-selskaper, jf. skatteloven §§ 10-60 flg. 

Selskap A har en fordring på D på MNOK 5. Denne fordringen vurderes nå konvertert til egenkapital i D. Dette skal skje ved ettergivelse av fordringen hvor D er debitor, og A er kreditor. Konvertering av lån til egenkapital – med utstedelse av aksjer – utløser imidlertid en ikke ubetydelig ”capital tax/stamp duty”. Et alternativ til å foreta slik konvertering av lånet til aksjekapital vil være at lånet konverteres til ”share premium” - egenkapital - i selskapet ved en gjeldsettergivelse. Innsender har opplyst at slik gjeldsettergivelse i [Utlandet] anses som et ”uformelt egenkapitaltilskudd”. Formålet med gjeldsettergivelsen er således ikke manglende betalingsevne, men å tilføre [D] egenkapital, herunder redusere omfanget av ”stamp duty”.

Videre skriver innsender at ettersom selskapene lignes som NOKUS-selskaper, jf. skatteloven §§ 10-60 flg., kan det reises spørsmål om ettergivelse av fordringen blir å anse som skattepliktig inntekt for D, slik at ettergivelsesbeløpet vil bli lignet på ”de(n) norske eiernes hånd”, jf. skatteloven § 10-61.

Den aktuelle gjeldsettergivelse vil finne sted ved en skriftlig erklæring – hvoretter det opplyses at gjelden ettergis (”waiver of debt”). Det er ikke knyttet forbehold eller betingelser til ettergivelsen. Erklæringen vil utarbeides i samsvar med de eventuelle internrettslige/selskapsrettslige krav for slik ettergivelse i [Utlandet].

A vil etter gjeldsettergivelsen ikke ha noen form for krav på tilbakebetaling av det ettergitte beløp mot D. Ettergivelsen innebærer heller ikke at A har noen annen form for rådighet over kapitalinnskuddet, ei heller følger slik rådighet av avtale eller vedtekter.

Fra advokater i [Utlandet] har innsender mottatt en redegjørelse for betegnelsen ”share premium” – egenkapital/uformelt kapitalinnskudd. Ifølge innsenders kilder bygger regnskapsretten i [Utlandet] på Internasjonal Accounting Standards (IAS). Videre skriver innsender:

”Et uformelt kapitaltilskudd (gjeldsettergivelse) blir i [Utlandet] å anse som et tilskudd til selskapets kapital – uten at det utstedes aksjer (eller gjeldsinstrument). Verdien av selskapet øker tilsvarende den virkelige verdien av kapitaltilskuddet, mens den autoriserte/nominelle aksjekapitalen og pålydende per aksje forblir uendret. Slike uformelle kapitaltilskudd kan foretas av (også indirekte) aksjonærer i selskapet, og blir å regne som innbetalt kapital på de aksjene som eies (indirekte) av innskyter.

Innskyterens aksjonærinteresse, herunder stemmerettigheter og kontroll i selskapet, påvirkes ikke av det uformelle kapitalinnskuddet, og det oppstår ingen ytterligere rettigheter og forpliktelser som følge av innskuddet. Formalisering av innskuddet skjer ved utarbeidelse av en aksjeinnskuddsavtale.

Kapitaltilskuddet regnskapsføres som ”share premium” (overkurs/”aksjepremie”) i selskapsregnskapet. Posten ”share premium” i selskapsregnskapet består av det samlede beløp som er innbetalt på aksjene i selskapet utover aksjenes pålydende.

Utdeling (tilbakebetaling) av ”share premium” kan skje etter beslutning av selskapets aksjonærer. For skatteformål anses tilbakebetaling av ”share premium” som tilbakebetaling av (innbetalt) kapital til selskapets aksjonærer. Utdeling av ”share premium” til aksjonærer hjemmehørende i andre land vil derfor ikke bli belastet med kildeskatt i [Utlandet]. Dersom selskapet også har opptjent (fri) egenkapital (”retained earnings”) på tilbakebetalingstidspunktet, skal imidlertid utdeling av ”share premium” anses som en utbytteutdeling.”

Videre skriver innsender at redegjørelsen ovenfor viser at ”share premium”- egenkapital har sterke likhetstrekk med overkurs etter norsk rett. Etter innsenders oppfatning vil det uansett ikke være naturlig å anse tilførsel av ”share premium” som omtalt over som en skatteutløsende begivenhet på selskapets hånd (ihht norske skatteregler), uavhengig av om eventuell senere tilbakebetaling/utdeling i det konkrete tilfelle vil anses som skattepliktig på mottakerens hånd.

Etter innsenders oppfatning vil tilførsel av ”share premium” også ha likhetstrekk med ytelse av aksjonærbidrag etter norsk rett. På grunn av at mottaker av bidraget ikke er hjemmehørende i Norge, vil vilkårene for fradragsrett for yter og skatteplikt for mottaker i henhold til skatteloven §§ 10-20 flg. ikke være oppfylt. Innsender viser i den forbindelse til Lignings-ABC for 2002 side 76 punkt 1, og anfører skattefrihet for selskapet ved tilførsel hvor ”tilskuddet ytes fra (indirekte) eneaksjonær i selskapet”.

Videre skriver innsender om det skatterettslige grunnlag for en gjeldsetter-givelse/konvertering [ikke tatt inn her].

Innsender ber om Skattedirektoratets vurdering og tilslutning til at den beskrevne gjeldsettergivelsen ikke skal anses som skattepliktig inntekt for D, herunder at den kan anses som et innskudd som har formell status som eierkapital i selskapet.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal nedenfor ta stilling til om en andel av den beskrevne ettergivelse av fordring, blir å anse som skattepliktig inntekt for X som indirekte eier av det NOKUS-lignede selskapet D, jf. skatteloven § 10-61. Vi skal også ta stilling til om det ettergitte beløp, ved ligningen av X, anses som innskutt eierkapital i D. 

Innsender har opplyst at de involverte selskaper er NOKUS-selskap som lignes etter reglene i skatteloven §§ 10-60 flg., og direktoratet legger dette til grunn som en forutsetning.

Skattedirektoratet skal først ta stilling til om ettergivelsen av fordringen på MNOK 5 som A har på D, er å anse som innskutt eierkapital i D eller om disposisjonen er å anse som en gjeldsettergivelse.

Direktoratet legger til grunn innsenders opplysninger om at den aktuelle gjeldsettergivelse vil finne sted ved en skriftlig erklæring fra A om at gjelden ettergis (”Waiver of dept”). Det legges videre til grunn at det ikke er knyttet forbehold eller betingelser til ettergivelsen og at kreditor ikke vil ha noen form for rådighet over kapitalen. Kreditor fraskriver seg ved gjeldsettergivelsen enhver rett til kapitalen og har ikke krav på tilbakebetaling av verken det ettergitte beløp eller avkastning på dette beløpet. Vi forstår det videre slik at kreditor ikke får noen aksjonærrettigheter så som stemmerett, utbytterett mv. som følge av ettergivelsen. Det forhold at kreditor ikke får noen av de vesentligste kjennetegn ved innskutt eierkapital og at kapitalen er endelig ettergitt fra kreditor, medfører etter direktoratets oppfatning at det ettergitte beløp ikke kan klassifiseres som innskutt eierkapital, men at disposisjonen må anses som en gjeldsettergivelse i D. 

Spørsmålet blir deretter om ettergivelsen innebærer en skattepliktig fordel for D.

I utgangspunktet anses enhver fordel vunnet ved ”arbeid, kapital eller virksomhet” som skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd. Skattedirektoratet legger til grunn innsenders opplysninger om at ”de aktuelle selskaper er holdingselskaper” og at de ikke har ansatte. Videre legger direktoratet til grunn innsenders opplysninger om at ”ut over aksjeeiet i hverandre, samt aksjeeiet og fordringen mot [E], utøves ingen aktivitet”. Basert på denne informasjon og forutsatt at aktiviteten i selskap D ikke går utover utøvelsen av de styringsmuligheter som et slikt aksjeinnehav innebærer, jf. Rt. 1990 side 958 (Quatro-dommen inntatt i Utv. 1990 s. 1084), driver ikke selskap D ”virksomhet” og det er da ikke grunnlag for å anse gjeldsettergivelsen som fordel vunnet ved virksomhet for D etter skatteloven § 5-1 første ledd.

Direktoratet skal etter dette ta stilling til om ettergivelsen kan beskattes med hjemmel i skatteloven § 5-1 første ledd som fordel vunnet ved kapital for selskap D.

Fordel vunnet ved kapital er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 første ledd. Høyesterett har i en dom fra 1928, inntatt i Utv. II side 359, bl.a. lagt til grunn at fordel oppnådd ved gjeldsettergivelse ikke var fordel vunnet ved kapital. I juridisk teori, ”Bedrift, selskap og skatt” av Frederik Zimmer (red.) tredje utgave (2001) side 170 omtales problem-stillingen. Vedrørende gjeldsettergivelse når debitor er solvent skrives følgende:

”Har en gjeldsettergivelse sin årsak i andre forhold enn svak økonomi hos debitor, vil debitor normalt oppebære en økonomisk fordel lik den ettergitte gjeld. Denne fordelen kan bli skattepliktig etter virksomhetsregelen i sktl. § 5-1, 1. ledd dersom det foreligger tilstrekkelig tilknytning til debitors næringsvirksomhet. Et eksempel på dette finnes i Rt.1978 s. 1001. Gjeldsettergivelse kan etter omstendighetene også anses som fordel vunnet ved arbeid, jf. Utv. 1996 s. 642 URD. Utenfor næring og arbeidsforhold er det trolig ikke hjemmel for å beskatte debitor for fordel vunnet ved gjeldsettergivelse.”

Direktoratet antar etter dette at gjeldsettergivelsen ikke er å anse som skattepliktig kapitalinntekt for selskap D etter skatteloven § 5-1 første ledd, og at en forholdsmessig andel dermed ikke er skattepliktig for X som indirekte eier etter skatteloven § 10-61.

Det er ikke reist spørsmål om retten til å fremføre et eventuelt underskudd, jf. skatteloven § 14-6 tredje ledd. Vi har derfor ikke vurdert dette.

Konklusjon

Basert på de ovenfor nevnte forutsetninger legges til grunn at X i egenskap av indirekte eier av det NOKUS-lignede selskapet D, ikke blir skattepliktig etter virksomhets- eller kapitalregelen i skatteloven § 5-1 første ledd for andel av gjelden som ettergis, samt at andel av det ettergitte beløp ikke kan klassifiseres som innskutt eierkapital.