Saken gjaldt spørsmål om skattepliktig gevinst ved salg av andeler først kan tas til beskatning ved avtalte terminvise utbetalinger. Skattedirektoratet la til grunn at skattyters gevinst ved realisasjon av selskapsandelene vil være skattepliktig som alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-44 første ledd, første punktum. Ved realisasjon av andelene skal hele vederlaget (tilsvarende markedsverdien av andelene) tidfestes til det tidspunkt andelene overdras, jf. skatteloven § 14-2 første ledd. Etter direktoratets oppfatning er det avgjørende for den skatterettslige tidfestingen at skattyter på avtaletidspunktet erverver en endelig og ubetinget rett til hele vederlaget (tilsvarende markedsverdien av andelene). Det forhold at skattyter dels velger å disponere over vederlaget ved å inngå avtale om fremtidige terminer fremfor å få alt nå, er ikke av betydning for den skatterettslige tidfestingen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at  skattyter/innsender er deltaker i to ansvarlige selskaper med delt ansvar, A og B, som eier og leier ut kontorlokaler sentralt beliggende i byen P. Investeringen i de to selskapene er for tiden det viktigste element i skattyters sikring av inntekter i pensjonsalderen.

På grunn av skattereformen er det ifølge innsender, nå mindre gunstig å forbli personlig deltaker i de to ansvarlige selskapene. Overskuddene fra driften blir løpende utbetalt til deltakerne, med forbehold for eventuell nedbetaling av gjeld. Dermed blir oppsparingen undergitt en beskatning på godt over 40 %, mot tidligere 28 %. Skattyter tar derfor sikte på å selge andelene til aksjeselskapet X, der skattyter for tiden eier 63 % av aksjene. Øvrige aksjer eies av skattyters barn. Kjøperselskapet er et investeringsselskap.

Skattyters kostpris på de to deltakerandelene er henholdsvis ca. kr 1 345 000 og ca. kr 920 000. Omsetningsverdien av andelene ligger vesentlig høyere enn skattyters kostpris, eiendomsmarkedet i de siste par årene tilsier en betydelig verdistigning. Vederlaget ved salget tenkes fordelt på to komponenter: Et fast beløp (”kontantelementet”) som vil tilsvare skattyters skattemessige inngangsverdi på de to deltakerandelene og en rett til terminvise ytelser etter fylte 65 år for skattyter eventuelt hans hustru, betinget av at skattyter eller hustruen fortsatt er i live.

Det faste beløpet samt den kapitaliserte verdien av de terminvise ytelser vil tilsvare markedsverdien av deltakerandelene. Markedsverdien vil bli fastslått av uavhengig ekspertise. Størrelsen av terminvise ytelser vil inngå i overdragelsesavtalen. Det årlige beløpet fastsettes av en aktuar med utgangspunkt i kapitalverdien (differansen mellom omsetningsverdien av de overførte andeler og skattyters skattemessige inngangsverdi).   Overføringen av andelene til selskapet vil ikke innebære noen formuesoverføring verken til eller fra selskapet. Hvorvidt transaksjonen vil vise seg fordelaktig for kjøper, avhenger særlig av utviklingen i eiendomsmarkedet samt skattyters (eventuelt hustruens) levetid. Det viktige på dette stadiet er ifølge innsender at overføringen skjer til balanserte vilkår.

Skattyter og hans hustru håper å ha arbeidsinntekter frem til 65-års alderen, deretter aktualiseres deres behov for kapitalinntekter. De avstår løpende kapitalinntekter nå, mot kompensasjon i form av kapitalinntekter i fremtiden, når behovet for slike inntekter forventes å være høyere. For kjøper er situasjonen at transaksjonen gir en likviditets-forbedring i de nærmeste årene og deretter en likviditetsbelastning, inntil plikten til å utrede de terminvise ytelser bortfaller.

Ifølge innsender vil kjøper (aksjeselskapet) etter overføringen sitte med risikoen knyttet til andelene. Aksjeselskapet oppebærer den løpende inntekten fra eiendomsselskapene eller selskapet kan velge å selge andelene, dersom det skulle komme et tilstrekkelig fristende tilbud. Overføringen av andelene vil skje gjennom en definitiv disposisjon, bindende for både skattyter og selskapet, og da forutsetningsvis på armlengdevilkår.

Innsender antar at salget av deltakerandelene i de to eiendomsselskapene ikke vil medføre noen inntekt til beskatning i realisasjonsåret, dvs. når aksjeselskapet overtar andelene.

”Kontantelementet” vil tilsvare skattyters skattemessige inngangsverdi på de to selskapsandelene. Uten at innsender kan se at det har noen betydning for realisasjons-beskatningen, er det opplyst at X ikke har spesielt god likviditet og at kontantelementet derfor antakelig vil bli stående som en fordring på selskapet. Selskapet har investert i ikke børsnoterte aksjer som til dels er vanskelige å verdsette, og dermed er det vanskelig å beregne størrelsen av den verdijusterte egenkapitalen.

Ifølge innsender er retten til terminvise ytelser en betinget rett, betinget av at enten skattyter eller hans hustru fortsatt er i live etter fylte 65 år. Etter innsenders oppfatning kan kapitalverdien av denne retten ikke tas til inntekt ved avtaleinngåelsen/overdragelsen av selskapspartene. Innsender viser i den forbindelse til Lignings-ABC 2005 på side 1087 punkt 3.6. Innsender antar at de terminvise ytelser er skattepliktige når de ytes og viser i den forbindelse til skatteloven § 5-42 bokstav a. (For fradragsretten viser innsender til skatteloven § 6-41.) Videre er denne skatteplikten (og fradragsretten), som følger direkte av loven, betinget av at kapitalverdien av de terminvise ytelser ikke er tatt til beskatning på forhånd. De terminvise ytelser er ifølge innsender vederlag for kapitalobjekter, de representerer ikke vederlag for arbeidsinnsats og er dermed ikke pensjon i § 5-40 annet ledds forstand. 

Innsender antar at retten til de fremtidige terminvise ytelser er betinget i skattloven § 4-2 første ledds forstand, slik at den ikke skal medregnes i skattyters ellers skattepliktige formue. (Aksjeselskapet vil på den annen side heller ikke være berettiget til fradrag for denne forpliktelsen ved beregningen av dets skattepliktige formue, jf. § 4-3 bokstav a, jf. samme paragrafs bokstav c.)

Skattyter legger til grunn at de fremtidige terminvise ytelser vil være skattepliktige for skattyter eller hans hustru når/hvis han eller hun oppebærer dem, med hjemmel i skatteloven § 5-42 bokstav a, men likevel slik at de terminvise ytelser må ses som kapitalinntekt. Skattyter ber om bekreftelse på hans forståelse av reglene, som gjengitt i avsnittene ovenfor.   

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om skattepliktig gevinst ved salg av andeler, først kan tas til beskatning ved avtalte terminvise utbetalinger.

Vi legger til grunn som opplyst at partene vet hvor stort det totale vederlaget blir og at overdragelsen vil skje til markedsverdi og armlengdevilkår. Videre legger vi til grunn at vederlagets ”kontantelement” vil tilsvare skattyters skattemessige inngangsverdi på de to selskapsandelene, og at ”kontantelementet” tidfestes på avtaletidspunktet. Vi legger også til grunn som opplyst at de terminvise ytelser ikke representerer vederlag for arbeidsinnsats eller pensjon.    Gevinst ved realisasjon av selskapsandelene er skattepliktig som alminnelig inntekt med hjemmel i skatteloven § 10-44 første ledd, første punktum.

Det er avtalt at kjøper skal betale et fast beløp (”kontantelementet”) som vil tilsvare skattyters skattemessige inngangsverdi på de to deltakerandelene, og en rett til terminvise ytelser etter fylte 65 år for skattyter eventuelt hans hustru, betinget av at skattyter eller hustruen fortsatt er i live.

Vi skal ta stilling til den skatterettslige tidfesting av de fremtidige terminvise ytelser. Den sentrale bestemmelse for løsningen av dette spørsmålet er skatteloven § 14-2 første ledd, første og annet punktum som lyder:

”Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyter får en ubetinget rett til ytelsen.”

 Vurderingstema er således hvilke betingelser som må være oppfylt for at det skal foreligge ”en ubetinget rett til ytelsen”. Ifølge lovforarbeidene, Ot.prp. nr. 86 (1997-98) under punkt 7.14 på side 76, har skattyter i gjensidig bebyrdende forhold fått en ubetinget rett til motytelsen når han har prestert sin ytelse. Videre fremgår samme sted at realisasjonstidspunktet legges til grunn for tidfestingen uavhengig av om skattyter mottar oppgjør ved levering, om skattyter har fått forskuddsbetaling eller har gitt ytelsen på kreditt.

Når det gjelder det nærmere innholdet i realisasjonsprinsippet er det i Ot.prp. nr. 35 (1990-91) uttalt på side 105 under punkt 5.3.1, følgende:

”Innføring av realisasjonsprinsippet som periodiseringsprinsipp for kapitalinntekter vil medføre at så vel avkastning av formuesobjekter som gevinst på slike objekter skal periodiseres i det året avkastningen/gevinsten realiseres. Inntektsføringen skal således skje uavhengig av når et eventuelt vederlag forfaller eller skattyter faktisk mottar vederlaget. Det hører til sjeldenhetene at eiendomsrett eller begrenset rettighet i et formuesobjekt utenfor næring overdras uten at overdrageren betinger seg at oppgjør av vederlaget skal skje nogenlunde samtidig som salgsobjektet/rettigheten overlates til kjøper. I de tilfellene et kapitalobjekt overdras uten at det avtales samtidig oppgjør av vederlaget, vil transaksjonen erfaringsmessig ofte være mellom nærstående. Kredittvilkårene vil ofte være et utslag av bevisst skatteplanlegging fra overdragers side. Periodisering etter realisasjonsprinsippet vil forhindre denne typen skatteplanlegging.”

Slik det fremgår av ovennevnte kilder skal inntektsføringen skje uavhengig av når et eventuelt vederlag forfaller eller skattyter faktisk mottar vederlaget.

Spørsmålet er da om skattyter her har ervervet ”en ubetinget rett til motytelsen” allerede på det tidspunkt andelene overdras.

Etter direktoratets oppfatning er det avgjørende for den skatterettslige tidfestingen at skattyter på avtaletidspunktet erverver en endelig og ubetinget rett til hele vederlaget (tilsvarende markedsverdien av andelene). Det forhold at han dels velger å disponere over dette vederlaget ved å inngå avtale om fremtidige terminer fremfor å få alt nå, er ikke av betydning for den skatterettslige tidfestingen.

Skattyter har således opptjent kravet på hele vederlaget på det tidspunkt han overdrar andelene. Han har da en ubetinget rett på hele vederlaget, men velger å disponere over deler av vederlaget som en kredittytelse. Vederlaget for andelene er således ikke betinget etter skatteloven § 5-42 bokstav a, slik innsender anfører.

Skattedirektoratet er av den oppfatning at hele vederlaget er ervervet og skal tidfestes til det tidspunkt andelene overdras, jf. skatteloven § 14-2 første ledd.

Etter dette finner Skattedirektoratet det ikke hensiktsmessig å gå inn på innsenders øvrige spørsmål. 

Konklusjon

Skattyters gevinst ved realisasjon av selskapsandeler i A og B, er skattepliktig som alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 10-44 første ledd, første punktum. Ved realisasjon av andelene skal hele vederlaget tidfestes til det tidspunkt andelene overdras, jf. skatteloven § 14-2 første ledd.