Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter (heretter kalt faren) var eier av boligeiendom i Byen. Eiendommen ble ved skjøte tinglyst 28. juni 2003, overført til hans 2 barn og 2 svigerbarn (heretter kalt barna). Det er opplyst at eiendomsoverføringen er innberettet til Skattefogden som forskudd på arv og at det som grunnlag for beregning av arveavgift er oppgitt verdi i samsvar med takst avgitt for eiendommen i mai 2003. Faren har brukt eiendommen som egen bolig i tillegg til at den har vært leiet ut. Boligen har pga. utleien vært regnskapslignet og det anses derfor mulig at eventuell salgsgevinst ville vært skattepliktig hvis faren hadde solgt eiendommen.

Innsender viser til at faren som er 90 år og i svekket tilstand, har fått plass på sykehjem. I den forbindelse opplyses det at kommunen regner 6 måneder til avvikling av egen bolig etter at det er gitt fast plass på sykehjem. Det er opplyst at det etter denne tid ikke er mulig å trekke fra utgifter til egen bolig i beregningen av hva som skal betales for sykehjemsplassen. Det er store kostnader forbundet med å ha huset som er oppført i 1902; det påløper forsikring, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnader. Barna som er bosatt på en annen kant av landet, har pga. arbeidssituasjon og stor avstand, ikke mulighet for å ivareta eiendommen som ligger i Byen. Det er derfor ønskelig at eiendommen blir solgt så snart som mulig.

Innsender som viser til farens alder og tilstand, mener saken kan sees som et styrt planlagt arveoppgjør slik at eiendomssalget skattemessig blir vurdert etter de samme retningslinjer som gjelder ved dødsfall, mao. at det ikke blir foretatt gjennomskjæring med den følge at faren kan bli gevinstbeskattet ved arvingenes salg av eiendommen.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om ulovfestet gjennomskjæring (omgåelsesnormen) kommer til anvendelse hvis barna, som nylig har overtatt boligeiendommen som forskudd på arv, selger eiendommen. Ulovfestet gjennomskjæring vil innebære at barnas salg til tredjemann utløser beskatning av faren som om salget var skjedd direkte fra han, mao. at man skattemessig ser bort fra den arvemessige overføring mellom far og barn. Skattedirektoratet tar ikke stilling til spørsmål som gjelder arveavgift.

I teorien er omgåelsesnormen beskrevet av Kvisli i ”Innføring til skatteretten”, 1962 side 109:

”Det vil neppe i noe tilfelle være tilstrekkelig å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessige hensyn, men jo mer formålsløse transaksjonene vil bli hvis de skattemessige hensyn kuttes ut, jo sterkere vil preget av arrangement være. Har transaksjonen ikke en viss egenverdi, m.h.t. økonomiske realiteter, vil den skatterettslig sett ligge i faresonen selv om den privatrettslig sett er uangripelig.”

Høyesteretts syn på omgåelsesnormens innhold fremkommer i Hydro-dommen (Utv. 2002 side 639):

”Det har i rettspraksis vært oppstilt som et grunnvilkår for gjennomskjæring at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Med dette må menes at ønsket om å spare skatt ut fra en samlet vurdering av de opplysninger som foreligger, må fremstå som den klart viktigste motivasjonsfaktor. Dersom det hovedsakelige formål med disposisjonen har vært å spare skatt, beror spørsmålet om det skal foretas gjennomskjæring, på en totalvurdering av disposisjonens formål, virkninger og øvrige omstendigheter, og om den ut fra en slik totalvurdering fremstår som illojal eller – som det også har vært uttrykt – stridende mot skattereglenes formål, se for eksempel Rt 1999 946 (ABB) på side 955.”

I denne saken oppstår spørsmålet om man skattemessig skal vurdere flere ledd i transaksjonskjeden samlet. Når det gjelder gjennomskjæring og flere transaksjoner som vurderes samlet, vises det til Høyesteretts dom av 14. juni 2002, CKB/Nordea, hvor Høyesterett uttaler at:

”Ved avgjørelsen av om det foreligger en avhendelse eller realisasjon i skatterettslig forstand, har rettspraksis i enkelte tilfeller bedømt flere transaksjoner i sammenheng. Sentralt i vurderingen av om det skal skje en slik samlet bedømmelse, har vært om transaksjonene har skjedd som en sammenhengende handlingsrekke etter en på forhånd fastsatt plan.”

Skattedirektoratet antar at den eventuelle skattemessige motivasjon i den foreliggende sak vil være å spare skatt gjennom å benytte regelen i skatteloven § 9-7 om bruk av arveavgiftsgrunnlaget som inngangsverdi på formuesobjekt ervervet ved arv eller gave.

Som det fremgår foran er det et sentralt vurderingstema om transaksjonen har hatt noen egenverdi utover det skattemessige. Det fremgår (i anmodningen om bindende forhåndsuttalelse) at arvingene allerede før overføringen av eiendommen som arveforskudd, hadde et ønske om snarest mulig salg av eiendommen. Overføringen fra far til arvinger kan da vanskelig sees å ha hatt annet motiv enn det rent skattemessige.

Etter Skattedirektoratets vurdering vil farens høye alder og svekkede tilstand ikke bringe saken i noe annet lys. Med fast plass for faren på sykehjem og barna med bosted på annen kant av landet oppsto ønsket om snarlig salg av boligen i Byen. Salget kunne imidlertid vært gjennomført direkte fra faren og ikke via et arveforskudd til barna, som slik saken er fremstilt, ikke kan sees å ha hatt annet motiv enn å spare skatt. Skattedirektoratet ser det slik at overføringen av eiendommen til barna vil ha liten realitet dersom den innen kort tid videreselges til tredjemann.

Skattedirektoratet skal bemerke at vurderingen av mulighetene for gjennomskjæring vil kunne endres etter omstendighetene og over tid. Slik saken nå ligger an vil den ulovfestede gjennomskjæringsregel komme til anvendelse ved arvingenes salg av eiendommen.

Konklusjon

Ved arvingenes salg av boligeiendommen i Byen, kommer regelen om ulovfestet gjennomskjæring til anvendelse.