KMVA 6793

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimasjon

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Stikkord: Legitimasjon for fradrag av inngående avgift

Bransje: Vaktmestertjenester

Mval:  § 55 første ledd nr. 2 ( § 18-1 (1) bokstav b i ny lov) §  25 ( § 15-10 i ny lov)

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 18. oktober 2010 i sak nr 6793 vedrørende Klager.

       Skatt x har avgitt slik

i n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2007 med årsterminer. Virksomheten er et enkeltpersonsforetak, og er registrert med næringskode 81.101 vaktmestertjenester. Virksomhetens formål er registrert å være ”diverse forefallende arbeid (vaktmestertjenester), vedlikehold og reparasjon av diverse mekanisk utstyr”.

Etter oppgavekontroll for årstermin 2009 fattet skattekontoret den 15.04.2010 vedtak om etterberegning av avgift med kr. 32 500 jf. merverdiavgiftsloven § 55, første ledd nr. 2. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift. Renter er beregnet etter skattebetalingsloven § 11-2 til kr. 88.   Klage fra Klager er datert 09.05.2010. Klagefristen er overholdt. Klagen knytter seg etterberegnet avgift, og påklaget beløp utgjør:

 

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Saken er ikke anmeldt til påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 BS06 Generelt brev sak oppgave      24.11.2010 2 Varsel om fastsettelse                        30.03.2010 3 Bruland, sak…                                   14.04.2010 4 Ang. varsel om etterberegning  5 Kjøpekontrakt (2)  6 Kvittering på innbetaling  7 Utskrift fra enhetsregistret  8 Vedtak 15.04.2010 9 Fastsettelse – enkelttermin 15.04.2010 10 Klage til Klagenemnda 10.05.2010

Klagen gjelder Tilbakeført fradragsført inngående avgift med kr. 32 500 i medhold av merverdiavgiftsloven § 25.

Sakens faktum Virksomheten driver vaktmestertjenester, blant annet graving, vedhogst og lignende, samt at Bruland utfører mekanisk arbeid for kunder og kjører lastebil på oppdrag for ulike firma.

Klager inngikk 24.07.2009 avtale med A AS, org.nr. 887 459 142, om kjøp av en gravemaskin, Kobelco SK45SR 2001 mod med serie.nr/reg.nr PJXXXXX, til kr 162 500, herav utgjør merverdiavgift kr 32 500.

A AS gikk konkurs 3. termin 2009. A AS Konkursbo, ble fra samme termin, 3/2009 registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Kjøpsavtalen er inngått etter at A AS gikk konkurs. Klager opplyser at kjøpekontrakten er inngått med B i Sandefjord på vegne av boet, ved advokat C. Kjøpekontrakten som er benyttet er imidlertid A AS sin. Det er også A AS som fremstår som selger og som kjøpesummen, ifølge fremlagt dokumentasjon, er innbetalt til.

I vedtak av 15.04.2010 etterberegnet skattekontoret fradragsført inngående merverdiavgift for årstermin 2009 med kr 30 500 samt renter, da fradraget ikke kan legitimeres i henhold til krav i merverdiavgiftsloven § 25 og bokføringsforskriften kapittel 5.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket av 15.04.2009, dok. 8: ”Vi visar til tidlegare varsel datert 30.03.2010 og dykkar tilsvar mottatt på e-post 14.04.2010. Skattekontoret har i dag fatta vedtak  med heimel i meirverdiavgiftslova § 55 første ledd nr. 2 (§ 18-1 første avsnitt bokstav b) om å tilbakeføre frådragsført inngåande meirverdiavgift med kr 32.500,- . Det er eit vilkår for frådragsrett at den inngåande meirverdiavgifta kan legitimerast ved bilag, jf. meirverdiavgiftslova § 25 (§ 15-10 første avsnitt). Inngåande bilag skal oppfylle krava nemd i § 10 i lov om bokføring (bokføringslova) av 19. november 2004 og avsnitt 5 i føresegna om bokføring av 1. desember 2004. Etter ovannemnde regelverk skal et salsdokument minst innehalde følgjande opplysningar for at det skal ligge føre frådragsrett for inngåande meirverdiavgift: • Nummer og dato for utferdinga av dokumentasjonen. • Identifikasjon av partane. • Arten og omfanget av ytinga. • Tid og stad for levering av ytinga. • Vederlag og betalingsforfall. • Eventuell meirverdiavgift og andre avgifter knytte til transaksjonen som krevst  spesifiserte i lov eller forskrift. Meirverdiavgifta skal gjevast opp i norske kroner. • Identifikasjon av kjøparen, jf. §5-1-1 nr. 2, skal minst innehalde namnet på kjøparen og adressa eller organisasjonsnummeret. • Identifikasjon av seljaren, jf. §5-1-1 nr. 2, skal minst innehalde namnet på seljaren og organisasjonsnummeret som seljaren er tildelt i samsvar med lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Einingsregisteret §23. Dersom seljaren er registrering i Meirverdiavgiftsregisteret, skal bokstavane MVA setjast etter organisasjonsnummeret. • Salsdokumentet skal vere førehandsnummerert på trykte blankettar eller ved maskinelt tildelte nummer med ein kontrollerbar sekvens, ellers vere merka på annan måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte sal kan etterprøvast på ein enkel måte. Grunngjevinga for tilbakeføringa er at det er frådragsført inngåande meirverdiavgift kor avgifta ikkje tilfredsstiller krava til forskriftsmessige bilag. Kjøpekontrakt er ikkje tilstrekkeleg som dokumentasjon for kjøp. Det er ikkje påført kjøpekontrakt at det er beregnet meirverdiavgift, samt at det er uklart kven som er selgjar. A As opphørte / konkurs i 3. termin 2009, medan maskina vart solgt i 4. termin 2009  Det må i framtida ikkje gjere frådrag for inngående meirverdiavgift dersom ovannemnde vilkår for frådragsføring ikkje er oppfylt.  Vidare gjer vi merksam på at dette kun har vore ein avgrensa kontroll av grunnlaget for ovannemnde omsetningsoppgåve. Det kan difor bli aktuelt med ytterlegare korrigeringar ved eventuelle senare kontrollar. Kontrollen påverkar ikkje rekneskapslova sine krav til oppbevaring av rekneskapsmateriell. Det kan klagast over vedtaket innan tre veker i samsvar med forvaltningslova kapittel VI og forskrift nr. 17 til meirverdiavgiftslova (meirverdiavgiftslova § 19-1).”

Klagers innsigelser Klage av 09.05.2010 ble mottatt ved skattekontoret samme dag, dok. 10. Klager anfører at merverdiavgift var spesifisert på den første kjøpekontrakten som ble sendt skattekontoret. (dok. nr. 1). Klager viser til at det må ha skjedd en glipp hos B som utstedte kontrakten, og vedlegger ny kjøpekontrakt som skal inneholde alle opplysninger skattekontoret har bedt om.

Videre viser klager til bokføringsloven av 19.11.2004 § 10 samt forskrift om bokføring av 01.12.2004, og anfører at en kjøpekontrakt gir grunnlag for fradrag for inngående avgift etter nevnte regelverk.

Klager viser til at det aktuelle kjøpet var kjøp av en gravemaskin fra A AS som B i Sandefjord formidlet på vegne av advokat C som var bobestyrer i konkursboet. Kontrakten som ble benyttet var den som A AS til vanlig brukte, dette for at bobestyrer skulle få realisert verdier i boet. Det bekreftes videre at det stemmer at A AS gikk konkurs i 3. termin 2009, men fremholdes at det ikke skal ha noe med fradraget å gjøre, så lenge dette er et kjøp formidlet av B på vegne av bobestyrer.

Klager påstår at det på grunnlag av overforstående forventes at klagen blir tatt til følge, men gjør for ordens skyld oppmerksom på at summen som har forfalt til innbetaling ble innbetalt på forfallsdato.

Det vises til klagen, dok. 10, i sin helhet.

Skattekontorets vurderinger av klagen Klagen gjelder etterberegning av årstermin 2009, og det er følgelig merverdiavgiftsloven (heretter mval.) av 19.06.1969 som kommer til anvendelse.

I henhold til mval. § 55 første ledd nr. 2 (ny mval. § 18-1 (1) bokstav b) skal beløpet for inngående avgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig, eller bygge på regnskap som finnes å ikke være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. 

Det følger av mval. § 25 (ny mval. § 15-10) at inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag ikke er fradragsberettiget.

Klager anfører at kjøpekontrakten gir grunnlag for fradragsrett i henhold til bokføringsforskriften § 5-1 flg. Til dette vil skattekontoret bemerke at det følger av fast forvaltningspraksis at mval. § 25 som hovedregel krever originalfaktura, jf. bl.a. Klagesak nr. 3299 av 31.01.1995 (avgjort av Skattedirektoratet). En originalfaktura sannsynliggjør at klager har hatt utgiftene i forbindelse med næring, og sikrer i tillegg at det ikke foreligger fare for at andre kan ha fratrukket den samme avgiften, jf. Klagesak nr. 3466 av 16.08.1996 (avgjort av Skattedirektoratet).  Skattekontoret viser også til Klagesak nr. 3426 av 25.01.1996 (avgjort av Skattedirektoratet) hvor det fremkommer at: ”[s]kattedirektoratet vil presisere at rene betalingsbilag som bankgiroblanketter, ikke er salgsbilag etter merverdiavgiftsloven § 25, jf forskrift nr 2 [ny bokføringsforskrift § 5-1 flg.]. Videre må det konstateres at den tekst som omhandlede blanketter er påført heller ikke medfører at de tilfredsstiller kravene til slike salgsbilag.”

En kjøpekontrakt er en avtale om at en transaksjon skal finne sted, ikke at den omhandlende transaksjonen faktisk er gjennomført. I så måte vil den følgelig ikke sikre hensynene bak mval. § 25. Selv om kjøpekontrakten skulle inneholde de samme opplysninger som et salgsbilag, medfører dette likevel ikke at kjøpekontrakten endrer karakter til et salgsbilag. Den er fortsatt kun en avtale om en fremtidig transaksjon.

På denne bakgrunn gir ikke kjøpekontrakten grunnlag for fradragsrett, jf. merverdiavgiftsloven § 25.

Alternativ dokumentasjon har i enkelttilfeller blitt godtatt hvor den fremlagte dokumentasjonen sannsynliggjør at hensynene bak kravet om salgsdokumentasjon er tilfredsstilt. I nærværende sak har klager fremlagt tre ulike kjøpekontrakter, den første i brev av 24.11.2010 (dok. nr. 1), den andre i brev av 14.04.2010 (dok. nr. 5), og den tredje i brev av 09.05.2010 (dok. nr. 10). Klager har også fremlagt en kvittering på at kjøpesummen inkludert den angitte merverdiavgiften er innbetalt til A AS sin konto, jf. dok. 6. Spørsmålet i det videre er derfor om kjøpekontraktene sammen med bankkvitteringen ivaretar hensynene bak mval. § 25 slik at dokumentene kan godtas som legitimasjon. I Klagesak nr. 3466 av 16.08.1996 (avgjort av Skattedirektoratet) ble fradragsføringen godtatt på grunn av at oppgjørsmåten hvilte på en langvarig etablert praksis mellom et bransjeforbund og en bedrift. Forbundets revisjonsselskap hadde redegjort for forholdet, og bekreftet at den avgift de enkelte leverandører trakk fra som inngående avgift ble innberettet på omsetningsoppgaven til forbundet. I tillegg ville den etablerte praksis bli endret. Skattekontoret finner ikke at forholdene i nærværende sak sannsynliggjør fradragsføringen, da det foreligger langt flere uklarheter knyttet til de tre ulike kjøpekontraktene og bankkvitteringen enn i Klagesak nr. 3466. Skattekontoret stiller seg generelt undrende til at klager har tre ulike kjøpekontrakter relatert til samme kjøp. Det fremgår av kjøpekontraktene at det er inngått en avtale om kjøp mellom klager og selger A AS. Klager viser imidlertid til at han kjøpte gravemaskinen av B i Sandefjord som formidlet salget på vegne av boet til A AS. Det er således ikke samsvar mellom kjøpekontraktene og de reelle forholdene.

De tre fremlagte kjøpekontraktene er underskrevet med ulike signaturer jf. dok. 1, dok. 5 og dok. 10. Kjøpekontraktene er imidlertid datert samme dag, men to er angivelig signert på stedet Sem og en er signert i Bergen. Ingen av kjøpekontraktene er nummerert, og de inneholder ulik betalingsinformasjon. To av kjøpekontraktene inneholder A sitt organisasjonsnummer og adresse, mens dette mangler på en. Kjøpekontraktene viser ikke til hverandre og hver kjøpekontrakt fremstår som et selvstendig dokument. Ettersom det foreligger tre kjøpekontrakter om samme gjenstand tilsier dette at kjøpekontraktene ikke gir transaksjonen den nødvendige notoritet.

Selv om man ser kjøpekontrakten sammen med fremlagt bankkvittering på at kjøpesummen er innbetalt til A AS, mener skattekontoret at fradragsrett ikke kan innvilges. Skattekontoret påpeker at ifølge klagers opplysninger var det ikke A AS som var selger, men B på vegne av A sitt konkursbo. I tillegg var betalingsmottaker konkurs på betalingstidspunktet, jf. dok. 6. Bankkvitteringen gir dermed ikke avgiftsmyndighetene en kontrollmulighet, og den er heller ikke etterprøvbar. Det understrekes at den fremlagte dokumentasjon, dvs. både kjøpekontrakten og betalingskvitteringen, ikke er i samsvar med de reelle forhold.

Skattekontoret påpeker videre at A AS ikke hadde rettslig handleevne ettersom selskapet ble slått konkurs. A Konkursbo AS har overtatt midlene for realisasjon og fordeling mellom kreditorene. Skattekontoret vil vise til at A AS sitt konkursbo er registrert i avgiftsregistrert med eget organisasjonsnummer. All næringsvirksomhet konkursboet driver, herunder salg av driftsmidler, skal gjennomføres fra dette subjekt. Konkursdebitor, A AS, er slettet i avgiftsmanntallet fra 3. termin 2009, altså før de fremlagte kjøpekontraktene ble inngått.

På bakgrunn av det overstående finner skattekontoret at kjøpekontrakten og bankkvitteringen ikke ivaretar de hensyn som ligger bak mval. § 25, og fradragsretten finnes dermed ikke sannsynliggjort.

Etter dette opprettholdes etterberegningen av fradragsført inngående avgift med kr. 32 500.

Klagers merknader til innstillingen Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Langballe, Ongre, Kloster og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.