Klagenemnda stadfestet innstillingen.

 Saken gjelder: Tilbakeføring av inngående merverdiavgift knyttet til tre ulike forhold vedr. inngående merverdiavgift. Dette gjelder fakturaer som er utstedt til andre men påstemplet avgiftspliktiges navn, fakturaer som på andre måter ikke er i orden samt inngående merverdiavgift som ikke er dokumentert.                                     Tilleggsavgift ilagt med 60 % i denne sammenheng.                                                                              Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 148 845.                          I tillegg kommer renter.

 Stikkord:  Inngående avgift Tilleggsavgift

 Bransje: Investeringsaktivitet i andre selskap, forestå kjøp, salg, utbygging og utleie av fast eiendom, sponsorinntekter/utgifter og utleie av henger mv i forbindelse med motorsport og annet, samt vedlikehold og reparasjon av motorvogner, import og salg av brukte motorvogner, bilutleie og hva dermed hører til.                                                   

Mval:   § 8-1 § 15-10 første ledd § 18-1 første ledd bokstav b § 21-3 første ledd

 

 Innstillingsdato: 28. januar 2013            

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak 7577 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fra og med 2010. Frem til 14. september 2010 het virksomheten A A/S som er samme selskap som Klager AS. Virksomhetene hadde samme org. nr.

Selskapet driver med investeringsaktivitet i andre selskaper, kjøp, salg, utbygging og utleie av fast eiendom, sponsorinntekter/utgifter og utleie av hengere mv. i forbindelse med motorsport og annet, samt vedlikehold og reparasjon av motorvogner, import og salg av brukte motorvogner, bilutleie og hva dermed hører til.

På grunnlag av innsendt årsterminoppgave for 2010, fattet skattekontoret den 19. mars 2012 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift med til sammen kr 217 337.

Klage fra B AS v/ advokat C er datert 4. mai 2012. Utsatt klagefrist var satt til 4. mai 2012. Klagefristen er overholdt.

Etter vedtak om minking av 19. november 2012 utgjør påklaget beløp:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers advokat som har kommentert denne i brev av 25. oktober 2012. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.     Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om fastsettelse   8. november 2011 2 Tilsvar til varsel 20. januar 2012 3 Vedtak  19. mars 2012 4 Fastsettelse 19. mars 2012 5 Klage   4. mai 2012 6 Bilagsoversikt  7 Kommentarer til innstilling 25. oktober 2012 8 Skt.ktr. etterspør dokumentasjon   8. november 2012 9 Brev fra klager med bilag     13. november 2012 10 Skt.ktr. etterspør dokumentasjon 15. november 2012 11 E. post fra revisor D 22. november 2012 12 Vedtak om minking 19. november 2012 13 Fastsettelse 19. november 2012 14 Oversendelse av minkingsvedtak, skt.ktr. etterspør dokumentasjon 23. november 2012 15 Opprettholdelse av klage 15. desember 2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kr 93 028 knyttet til tre ulike forhold vedr. inngående merverdiavgift. Dette gjelder fakturaer som er utstedt til andre men påstemplet avgiftspliktiges navn, fakturaer som på andre måter ikke er i orden samt inngående merverdiavgift som ikke er dokumentert.                     2. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående avgift, 60 % kr 55 817.                                                        

1. Tilbakeføring av inngående avgift 1.1 Sakens faktum  Skattekontoret mottok årsterminoppgave for 2010 samt søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør for 2008 og 2009.

Mottatt regnskap for 2010 viste ikke samsvar mellom innsendte regnskapsoppstillinger, innsendte bilag og merverdiavgiftsoppgaver. Bilagene var ikke påført bilagsnummer. Vedlagte bilagsoversikt er satt opp av skattekontoret. Videre bestod regnskapet av en rekke feil og mangler og fremstod som lite kontrollerbart. Skattekontoret har ikke festet lit til mottatte  regnskapsopplysninger og derfor tilbakeført all fradragsført inngående avgift. I tilknytning til klagebehandlingen har skt.ktr. likevel ut fra en konkret vurdering av det innsendte materialet funnet å kunne innvilge fradrag for en del ingående merverdiavgift.

Denne saken gjelder 2010, og pr. innstillingsdato gjenstår et beløp på kr 93 028 i inngående avgift som skattekontoret ikke har ansett det for å foreligge fradragsrett i tilknytning til. Det er sendt inn dokumentasjon på kr 35 422.

Inngående merverdiavgift kan inndeles i tre hovedtyper, og skattekontoret vil kommentere hvert av de tre forholdene særskilt:

Fakturaer som er utstedt til andre men påstemplet  avgiftspliktiges navn. Av beløpet på kr 93 028 utgjør 28 fakturaer kr 23 887 i inngående avgift. Dette gjelder salgsdokumentasjon stilet til andre firma og hvor Klager AS er påstemplet som fakturamottaker. Opprinnelig var fakturaene utstedt fra selger til andre enn Klager AS. Avgiftspliktige har selv stemplet over opprinnelig fakturamottaker på mottatt salgsdokumentasjon og stemplet på Klager AS. Stemplingen er godt synbar og lik for samtlige fakturaer.

Skattekontoret har vært i kontakt med leverandørene og fått bekreftet at de ikke har utstedt faktura til Klager AS. Mottatt kopi av originalt salgsdokument stemmer heller ikke med fremlagt dokumentasjon.

Enkelte av fakturaene er utstedt til daglig leder E, andre til F AS og noen til G AS. F AS ble meldt konkurs den 8. januar 2011. Daglig leder i Klager AS var styremedlem og kontaktperson i F AS. Skattekontoret kan ikke se at G AS er registrert eller har vært registrert i Enhetsregisteret/Merverdiavgiftsregisteret.

Klager AS har bekreftet at fakturaene ble utstedt til andre. Dette på grunn av dårlig likviditet som medførte at selskapet ikke fikk bestilt varer i eget navn. Varene ble derfor bestilt i andres navn, blant annet til daglig leder.

Fradragsført inngående avgift på kr 23 887 innbefatter bilag nr. 66, 69, 70, 72, 73, 74, 76, 77, 78, 82, 85, 86, 88, 90, 92, 94, 95, 98, 102, 103, 110, 123, 125, 129, 131, 133, 135 og 140 jf. bilagsoversikt.

Fakturaer som på andre måter ikke er i orden. Kr 11 536 gjelder salgsdokumentasjon som på andre måter ikke er i orden. Faktura er betalt fra privat kontonummer, ukjent kontonummer, adressert til andre, selger har ingen transaksjon til firmaet. Beløpet innbefatter bilags.nr 67, 79, 80, 81, 83, 84, 87, 88, 93, 96, 97, 99, 100, 101, 104, 105, 108, 109, 112, 113, 114, 115, 116, 117, 118, 119, 120, 121, 122, 124, 126, 127, 128, 132, 134, 136, 137, 138 og 141 jf. bilagsoversikt.

Inngående merverdiavgift som ikke er  dokumentert. Videre er det fradragsført inngående avgift med kr 57 606 uten innsendelse av dokumentasjon.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1. Virksomheten skal uten opphold legge frem, utlevere eller sende inn registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriell og andre dokumentert av betydning for avgiftskontrollen når avgiftsmyndighetene krever det, jf. mval. § 15-11.

Den subjektive betingelsen for fradragsrett er at den næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Den objektive betingelsen er at anskaffelsene er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, altså virksomhet som er omfattet av merverdiavgiftslovens kapittel 3. Det formelle krav er et den inngående merverdiavgiften kan dokumenteres med bilag.

Flere opprinnelige fakturaer er adressert til andre enn Klager AS, men virksomheten har selv fysisk stemplet over en annen fakturamottaker på mottatt salgsdokumentasjon. Det er godt merkbart at de har stemplet på sitt eget navn og adresse, da de fleste fakturaene nå ser lik ut, selv om salgsdokumentasjonen kommer fra forskjellige leverandører.

Skattekontoret har tatt kontakt med en rekke av selgerne for å få kopi av original utstedt salgsdokumentasjon, og dette stemmer lite overens med fremlagt dokumentasjon. Noen av fakturaene er opprinnelig utstedt til daglig leder E, noen er utstedt til F AS og andre til G AS. F AS er meldt konkurs den 08.01.11. Daglig leder i Klager AS var styremedlem og kontaktperson i F AS. Vi kan ikke se at G AS er registrert eller har vært registrert i Enhetsregisteret/Merverdiavgiftsregisteret.

Ut fra fremlagt salgsdokumentasjon mener skattekontoret at virksomheten helt bevisst har endret innkomne faktura, for å opprettholde fradragsretten for inngående merverdiavgift hos Klager AS.

Virksomheten har anført at likviditetshensyn er årsak til at inngående salgsdokumentasjon er utstedt til andre enn virksomheten. Inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget, jf. mval. § 15-10. Det foreligger et klart brudd på bokføringsloven og merverdiavgiftsloven når virksomheten fradragsfører inngående salgsdokumentasjon som er adressert til andre.

Skattekontoret forutsetter at virksomheten følger bokføringsloven og lovens krav til grunnleggende bokføring:

Bokføringsloven § 4: ”Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper: 1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktige regnskapsrapporteringer og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas. 2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. 3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. 4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. 5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. 6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. 7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjon og pliktig regnskapsrapportering. 8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjon og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. 9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap. 10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringskikk.

Videre står det i bokføringsloven § 10: ”Bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. … Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjonen via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene. Dokumentasjonen skal være systematisert på en måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig.”

Avgiftspliktige har anført at de kan utarbeide erklæringer fra fakturamottaker som bekrefter at fradragsføringen har tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Virksomheten kan ikke formelt dokumentere den inngående merverdiavgiften med bilag, og skattekontoret mener en eventuell erklæring er irrelevant og uten betydning. Når inngående salgsdokumentasjon i tillegg er adressert til andre virksomheter som innehaver har drevet, foreligger det mulighet for at inngående merverdiavgift kunne blitt fradragsført dobbelt. Skattekontoret legger til grunn at staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Skattekontoret mener at fremlagt regnskap, bilag og omsetningsoppgaver har liten troverdighet. Det er åpenbart at virksomheten ikke har fulgt bokføringslovens krav til grunnleggende bokføring og det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på faktura adressert til andre enn virksomheten. Videre mener skattekontoret det er uakseptabel at virksomheten har endret på fakturamottaker og delvis innholdet på fakturaen, for å oppnå større fradragsrett for inngående merverdiavgift hos Klager AS. Skattekontoret mener det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift hos Klager AS ut fra fremlagte faktura, jf. mval. § 15-10 og bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2. Med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b foretar skattekontoret en netto etterberegning av all inngående merverdiavgift for årstermin 2010.”

1.3 Klagers innsigelser

Selskapet fastholder sin tidligere forklaring vedrørende fakturaer utstedt til andre selskap. På grunn av dårlig likviditet har selskapet ikke fått bestilt varer i eget navn. Varene ble derfor bestilt i andres navn, blant annet til daglig leder E. Selskapet mener dette ikke har forhindret at varene rent faktisk har vært til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet. Det anføres også at det er selskapet som har hatt kostnadene med anskaffelsene.

Selskapet er kjent med at fakturaer som stilles til feil selskap skal rettes opp ved kreditnota, men likviditetshensyn gjorde at bestillinger ble foretatt gjennom tredjeperson. Selskapet mener det ikke er tvilsomt at de aktuelle fakturaene gjelder Klager AS.

I henhold til praksis mener selskapet det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon for å kunne fradragsføre merverdiavgift i selskapet. Det vises til Merverdiavgiftshåndboken 6. utg. punkt 15-10.2.1, hvor det er uttalt følgende: "Selv om dokumentasjonskravene iht. bokføringsforskriften § 5-1 ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett."

Klager viser også til 5. utgave av håndboken der det i pkt. 25.2 er uttalt følgende:

"§ 25 må anses som et direktiv til avgiftspliktige om ikke å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag. Selv om legitimasjonskravene iht. § 25 ikke er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om annen fremlagt dokumentasjon kan gi grunnlag for fradragsrett. Iht. praksis kan fradragsrett innrømmes i de tilfellene hvor det er sannsynliggjort at inngående avgift er betalt av avgiftspliktige, og det ikke foreligger fare for dobbelfradragsføring av inngående avgift."

Det anføres at det ikke har vært endringer av praksis på dette punkt og at retningslinjene fortsatt er gjeldende rett. Det faktum at det foreligger enkelte bokføringsfeil gir ikke skattekontoret hjemmel til å foreta en netto etterberegning av all inngående merverdiavgift for årstermin 2010. Selskapet mener det er tilstrekkelig dokumentert/sannsynliggjort at anskaffelsene er til bruk i selskapets virksomhet, og at det dermed foreligger fradragsrett for merverdiavgift. Når det gjelder skattekontorets anførsel om at bilagene for 2010 ikke var påført bilagsnummer mener virksomheten at dette ikke stemmer. Bilagene var påført bilagsnummer, men det har forekommet at to bilag har fått samme bilagsnummer.

Virksomheten mener det ikke er et grunnlag for å nekte fradragsføring av inngående avgift, da dokumentasjonskravet i mval § 8-1 er oppfylt for de aktuelle anskaffelser.

Etter å ha mottatt innstillingen til orientering har  klager anført under pkt. 2.2.1 side 3, at det kan sannsynliggjøres at bilag 68, 71, 91, 139, 75, 106, 111, 130 og 107 gjelder kostnader til bruk i Klager AS.

Det vises til at faktura nr. 68, 71, 91 og 139 er stilet til A AS. A AS og Klager AS er samme selskap med samme org. nr. Selskapet har byttet navn. Utskrift fra Brønnøysundregisteret er vedlagt.

Bilag 75 gjelder kjøp av møbler/stoff til en henger som leies ut. Fakturaen er utstedt til F AS. Opprinnelig fakturamottaker er stemplet over med Klager AS. På selve fakturaen står det "Sofa til Klager i følge avtale" og stoff, comfort 0050 levert H 28.5". Etter klagers mening sannsynliggjør dette at kostnaden er til bruk i Klager AS. Det er videre vedlagt en revisorerklæring som bekrefter at kostnaden ikke er fradragsført i F AS.

På faktura 106, 111, 130 og 107 er Klager AS faktisk oppgitt som kjøper.

Det anføres videre under pkt. 2.2.2 vedrørende annen salgsdokumentasjon at bilag 66, 70 og 73 som gjelder kjøp av nummerskilt, rekvisita, tynner og rubbing, har sammenheng med driften. Det vises til at virksomheten relaterer seg til bil, bildeler, reparasjoner og utleie av en innredet henger samt at omfanget av kjøpene er for store til at det kan være kjøp til privat bruk.

Det anmodes videre om at alle fakturaene i beløpet på kr 11 536 vedlegges ved oversendelse til Klagenemnda for merverdiavgift.

Videre bemerkes at de kostnadene som ikke er betalt direkte fra Klager AS er ført på mellomregningskonto og står som gjeld i selskapets regnskap. Det vil si at kjøpene er en reel kostnad til bruk i selskapet.

Virksomheten opplyser at de vil ettersende dokumentasjon for fradragsført inngående avgift på kr 57 606.

Til slutt anføres at skjønnet må tilsidesettes som vilkårlig. Det vises til at skjønnsfastsettelsen er basert på konkrete påviste feil og at det ikke er foretatt noen materiell vurdering av hvorvidt det fradragsførte er en reell kostnad i selskapet. Det vises til bilag som tilfredsstiller både de formelle og materielle krav og at de inngår i etterberegningen.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Som nevnt under punkt 1.1 står man her overfor et tilfelle hvor avgiftspliktige på årsterminoppgaven for 2010 har krevd fradrag for inngående avgift med til sammen kr 93 028 uten at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for fradragsføringen. Opprinnelig var beløpet høyere, men på grunn av at avgift er minket, er beløpet slik på innstillingstidspunktet.

Beløpet gjelder tre ulike typetilfeller. For det første er det tale om fradragsføring av et beløp på kr 23 887 som gjelder 28 fakturaer stilet til andre, og hvor avgiftspliktige selv har stemplet over opprinnelig fakturamottaker.

Videre dreier det seg om et beløp på kr 11 536 som på ulike måter ikke er i orden. Eksempelvis har ikke selger noen transaksjon til firmaet, fakturaen er adressert til andre, faktura er betalt fra privat eller ukjent kontonummer.

Til slutt står man overfor et beløp på kr 57 606 som det ikke er innsendt noen som helst dokumentasjon i tilknytning til.

Virksomheten anfører i sin klage at bilagene er påført bilagsnummer. Skattekontoret bemerker at samme bilagsnummer er benyttet på to ulike bilag. For øvrig er bilagene for 2010 ikke påført  bilagsnummer. Skattekontoret har satt opp en bilagsoversikt, og den er vedlegg 6 til innstillingen.

Skattekontoret tar nedenfor opp de tre ulike typetilfellene:

Fakturaer som er utstedt til andre men påstemplet  avgiftspliktiges navn. Avgiftspliktige har bevisst endret opprinnelig fakturamottaker på salgsdokumentasjonen og stemplet på Klager AS. Leverandørene har bekreftet overfor skattekontoret at de ikke har utstedt faktura til Klager AS.

Skattekontoret mener en slik endring er i strid med elementære bokføringsprinsipper. Dersom fakturaene skal være fradragsberettiget må det utstedes kreditnota og nye fakturaer som er adressert til avgiftspliktige. Selskapet er kjent med dette, men på grunn av likviditetsvansker ble dette ikke gjort. Skattekontoret mener derfor at fradragsført inngående merverdiavgift ikke er tilfredsstillende legitimert med bilag.

Fakturaene er stilet til andre firma som FAS, G AS og til daglig leder E. G AS er eller har ikke vært registret i Merverdiavgiftsregisteret. Det kan likevel foreligge fare for tap p.g.a uriktig fradragsføring eller dobbel fradragsføring ved at virksomheten søker om tilbakegående avgiftsoppgjør ved senere registrering. F AS gikk konkurs 8. desember 2011. Daglig leder i Klager AS var styremedlem og kontaktperson i F AS. Virksomhetene må kunne anses som nærstående og kan antas å ha sammenfallende interesser. Det må derfor kunne stilles særlig krav til at endring av dokumentasjonen oppfyller kravene som stilles i bokføringslovens- og forskriftens bestemmelser. Faktura stilet til daglig leder er ikke fradragsberettiget, og kan medføre uriktig fradragsføring.

For at en avgiftspliktig virksomhet skal kunne kreve fradrag for inngående avgift, stilles det et ubetinget krav om at den inngående merverdiavgiften skal kunne legitimeres med bilag, jf. mval § 15-10 første ledd. Formålet med bestemmelsen er å hindre at avgiftspliktige urettmessig fradragsfører avgift, eller at samme avgift fradragsføres av flere selskaper. Salgsdokumentasjon som tilfredsstiller vilkårene i bokføringsforskriften vil være tilfredsstillende dokumentasjon for inngående avgift etter mval § 15-10 første ledd.

Av bokføringsforskriften § 5-1-1 pkt. 2 følger det at dokumentasjonen minst skal inneholde angivelse av partene. I foreliggende sak er de aktuelle fakturaene ikke stilet til klager, og dokumentasjonen er således ikke i henhold til bokføringsforskriftens krav om dokumentasjon.

Som nevnt skal mval § 15-10 blant annet hindre urettmessig fradragsføring. På bakgrunn av ovennevnte mener skattekontoret det ikke foreligger tilstrekkelig legitimasjon for fradrag av inngående avgiften etter mval § 15-10 første ledd. Dersom fradragsføringen godtas vil det foreligge fare for dobbel fradragsføring/urettmessig fradragsføring.

Fakturaer som på andre måter ikke er i orden. Når det gjelder selskapets fradragsføring av kr 11 536, så gjelder dette ulike forhold, som har som fellesnevner at vilkårene i bokføringsloven §§ 4 og 10 ikke er oppfylt. Faktura er betalt fra privat kontonummer, ukjent kontonummer, adressert til andre eller at selger ikke har transaksjon til firmaet. Det foreligger med andre ord ikke fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

Inngående merverdiavgift som ikke er dokumentert Til slutt har man fradragsføring av inngående avgift hvor det fra avgiftspliktiges side overhodet ikke er sendt inn dokumentasjon. Dette dreier seg om til sammen kr 57 606 som det således ikke foreligger fradragsrett for, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

Generelle forhold I klagen anføres blant annet at enkelte bokføringsfeil ikke gir skattekontoret hjemmel til å foreta en netto etterberegning av all inngående merverdiavgift for 2010. Skattekontoret er av den formening at det ikke foreligger enkelte bokføringsfeil. Regnskapet består av svært mange feil og mangler som medfører at det ikke er mulig å kontrollere regnskapet. Det er ikke samsvar mellom innsendte regnskapsoppstillinger, innsendte bilag og merverdiavgiftsoppgaver. Regnskapet har ikke bilagsnummer. Skattekontoret mener virksomheten ikke har fulgt bokføringslovens grunnleggende krav til bokføring jf. bokføringsloven §§ 4 og 10 og at regnskapet fremstår som lite troverdig og heller ikke kontrollerbart. Til tross for dette har skattekontoret valgt å vurdere det materialet som er innsendt av klager i forbindelse med klagebehandlingen. Ut fra en konkret vurdering har skattekontoret lagt til grunn at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for enkelte forhold. Skattekontoret har derfor foretatt delvis minking, jf. vedtak av 19. november 2012.

Skattekontoret har merket seg klagers henvisninger til Avgiftshåndboken 6. utgave 2010 s. 734 hvor det selv om dokumentasjonskravet i merverdiavgiftsloven § 15-1 ikke er oppfylt, må foretas en vurdering av om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. På bakgrunn av ovennevnte gjengivelse av alvorlige regnskapsmangler, er imidlertid skattekontoret av den oppfatning at man ikke er i nærheten av de tilfeller som er tatt opp i Avgiftshåndboken.

Etter mval § 18-1 første ledd bokstav b foreligger skjønnsadgang når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på et ikke korrekt regnskap. Det følger av forarbeidene at utrykket ”fastsettes ved skjønn” omfatter etterberegning for konkrete påviste feil. Skjønn omfatter også vurderinger på mer eller mindre fritt grunnlag og anvendes når regnskapet generelt ikke antas å omfatte alle avgiftspliktige transaksjoner og derfor kan settes til side. I lys av det selvdeklareringsprinsipp som merverdiavgiftsloven bygger på, begrunnes bestemmelsen med avgiftsmyndighetenes kontrollbehov.

I kommentarer til innstillingen anføres at det kan sannsynliggjøres at bilag nr. 68, 71, 91, 139, 75, 106, 111, 130 og 107 gjelder kostnader til bruk i Klager AS. Skattekontoret mener det er sannsynliggjort at dette gjelder kostnader til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Vedtaket er derfor minket med kr 42 808 i inngående avgift.

Videre anfører klager at bilag 66, 70 og 73 gjelder utgifter til bruk i Klager AS. Fakturaene er ikke stilet til avgiftspliktige, men til andre, og hvor avgiftspliktig selv har stemplet sitt selskaps navn over opprinnelig fakturamottaker. Bilag 73 er opprinnelig utstedt til E privat. Skattekontoret mener det ikke foreligger tilstrekkelig legitimasjon for fradragsføring av inngående merverdiavgift jf. mval § 15-10 1. ledd. Eventuell godkjenning vil medføre fare for dobbel fradragsføring/uriktig fradragsføring.

Når det gjelder nektet fradragsføring av kr 11 536 anføres at virksomheten relaterer seg til bil, både bildeler, reparasjoner og utleie av en innredet henger og at omfanget av kjøpet er for stort til at det kan dreie seg om kjøp til privat bruk. Det anmodes om at fakturaene vedlegges ved oversendelse til Klagenemnda for merverdiavgift. Kjøpene gjelder diesel, bensin, div. deler, div. el- artikler, strips, verktøy, mikrobølgeovn, varer, propan, pc høytalere, fjernlys, bremsevæske, kamstål, bremseklosser, wisaform, blink/bremse/baklys 6 stk, lysutstyr bil, billampe. Skattekontoret mener faktura/kassakviteringene ikke dokumenterer godt nok at dette gjelder kostnader knyttet til virksomheten. Det vises til at utgiftene er betalt fra privat eller ukjent kontonummer. I andre tilfeller er fakturaen adressert til andre eller at selger har opplyst og ikke å ha transaksjon til firmaet. Skattekontoret mener det fortsatt er fare for dobbel fradragsføring/uriktig fradragsføring.

For øvrig ser ikke skattekontoret behov for å legge ved kvitteringene. Det vises til at mottatt regnskap bestod av en rekke feil og mangler.

Virksomheten viser til at de kostnader som ikke er betalt av selskapet er ført på en mellomregningskonto og står som gjeld i selskapets regnskap. Kjøpene er derfor en reell kostnad i virksomheten. Skattekontoret er av den formening at det ikke har noen betydning hvordan virksomheten har innrettet seg. Fradragsrett forutsetter at legitimasjonsreglene følges. Så lenge fakturaen er stilet til andre enn klager vil det fortsatt være fare for dobbel/uriktig fradragsføring.

Når det gjelder det typetilfellet skattekontoret har benevnt som "inngående merverdiavgift som ikke er dokumentert", anføres det fra klager i brev av 25. oktober 2012 jf. dok.7, at ikke dokumentert fradragsført inngående avgift på kr 57 606 vil bli ettersendt. Dokumentasjon ble i en e-post av 8. november 2012 etterlyst av skattekontoret. Skattekontoret mottok den 13. november 2012 en bilagsbunke på 83 bilag. Av dette var 75 bilag sendt inn tidligere og hadde sammenheng med andre beløp. Åtte bilag gjaldt etterlyst dokumentasjon på kr 57 606 og utgjorde et beløp på til sammen kr 3 474,37.

Tidligere omtalte feil gjentok seg. Fakturaer var ikke stilet til avgiftspliktige, men til andre, og hvor avgiftspliktige selv har stemplet sitt selskaps navn over opprinnelig fakturamottaker. Videre fakturering som på andre måter ikke var i orden. Fakturaen var adressert til E privat, faktura betalt fra privat eller ukjent konto.nr. Skattekontoret mener beløpet på kr 57 606 ikke er dokumentert og at det er fare for dobbel fradragsføring/uriktig fradragsføring dersom legitimasjonen godtas. Den 15. november 2012 etterlyste skattekontoret på nytt dokumentasjon for fradragsføringen. Den 22. november 2012 mottok skattekontoret en oppstilling over tall samt dokumentasjon for import av bil fra Tyskland stilet til F. I vedlagte telefax står anført at faktura ikke er utstedt til Klager. Skattekotoret mener det er fare for dobbel/uriktig fradragsføring.

I forbindelse med oversendelse av minkingsvedtaket den 23. november 2012 ble det enda en gang etterlyst dokumentasjon. Den 15. desember 2012 mottok skattekontoret brev om at klagen for resterende beløp opprettholdes. Ingen dokumentasjon ble oversendt.

Skattekontoret mener beløpet fortsatt ikke er dokumentert og derfor ikke kan fradragsføres.

Avgiftspliktige anfører at skjønnet må settes til side som vilkårlig i det etterberegningen også omfatter bilag som tilfredsstiller de formelle og materielle krav til fradragsføring av inngående avgift. Skattekontoret viser til at klager har fått delvis medhold og at vedtaket er minket.

Skattekontoret vil til slutt vise til Klagenemndssak nr. 2843 av 7. mars 1994. Det vises til MVA-håndboken s. 788. I denne saken var faktura stilet til andre enn klager og hvor Skattedirektoratet mente at verken sjekk eller underbilag tilfredsstilte kravene til legitimasjon av inngående merverdiavgift. Direktoratet viste til at det foreligger lang praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd. Næringsdrivende kan ikke legge opp til ordninger som direkte står i strid med gjeldende bestemmelser for senere å forlange at ordningen skal godtas av avgiftsmyndighetene fordi ordningen er enkel og praktisk for avgiftspliktige. Nemndas flertall (4-1) sa seg enig i innstillingen.

Klager har begrunnet fradragsføringen med at selskapet p.g.a likviditetsvansker har bestilt varer i fremmed navn og at det på grunn av dette ikke ble utstedt kreditnota. Skattekontoret mener det ikke kan legges opp til en ordning som er i strid med loven. Det foreligger ikke tilstrekkelig legitimasjon for inngående merverdiavgift jf. mval § 15-10 1. ledd. Godtas fradragsføringen vil det foreligge fare for tap for staten.

 2. Tilleggsavgift vedrørende tilbakeføring av inngående merverdiavgift. 2.1. Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet. Tilleggsavgift er ilagt med 60 % i tilknytning til tilbakeføringen av inngående avgift.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse. Fra vedtaket siteres det: ”Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Ved vurdering av den utviste aktsomheten, skal det i henhold til gjeldende retningslinjer legges til grunn at den næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift, samt å innberette korrekte opplysninger til avgiftsmyndighetene. For å konstatere forsett må den avgiftspliktige være klar over at avgiftslovgivningen blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen.

Som redegjort for ovenfor, har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av faktura adressert til andre enn virksomheten. Virksomheten har endret på innkommet salgsdokumentasjon for å oppnå større fradragsrett, og vi mener den feilaktige fradragsføringen har medført at staten kunne ha vært unndratt avgift.

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten må ha vært klar over at avgiftslovgivningen ble overtrådt da de foretok korrigeringer/endringer på den innkomne salgsdokumentasjonen. Dersom virksomheten ikke hadde vært klart over legitimasjonsreglene, legger skattekontoret til grunn at virksomheten ikke ville ha endret fakturamottaker tilsvarende på fremlagt salgsdokumentasjon.

Vi mener det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter når virksomheten har endret på fakturamottaker og dels innholdet på fakturaene, for å oppnå større fradragsrett for inngående merverdiavgift hos Klager AS. I tillegg har ikke virksomheten ført regnskap i tråd med bokføringsloven og reglene om god bokføringsskikk. Skattekontoret mener det ikke foreligger tilstrekkelig tillit til fremlagte regnskap og bilag.

Ut fra sakens faktum mener skattekontoret at virksomheten har vært klar over hva de har gjort og at det er gjennomført på en planmessig måte. Virksomheten har vært klar over legitimasjonskravene for fradragsretten, jf. mval. §§ 8-1 og 15-10. På tross av dette og som en følge av likviditetskrise, har de valgt å endre innkommet salgsdokumentasjon for å oppnå større fradragsrett. Skattekontoret mener at fradragsført beløp er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang.

Skattekontoret mener det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har opptrådt forsettlig i sakens anledning. Vi mener det bevist ut over enhver rimelig tvil at virksomheten har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har eller kunne ha påført staten avgiftstap. Merverdiavgiftssystemet er basert på at næringsdrivende får stor tillit og staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter på avgiftspliktige side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Tilleggsavgift ilegges med 60 % og utgjør kr 81 501 for årstermin 2010.”

2.3 Klagers innsigelser Klager bestrider at det er grunnlag for tilleggsavgift med 60 % for årstermin 2010.

Avgiftspliktige mener vilkårene for fradrag er oppfylt og at det ikke foreligger feilaktig fradragsføring slik skattekontoret har anført. Selskapet har ikke overtrådt loven uaktsomt eller forsettlig ved å fradragsføre avgift på fakturaer stilet til daglig leder E. Dette på grunn av at man bevisst har forholdt seg til at kostnadene har sammenheng med den avgiftspliktige virksomheten. Staten har således ikke risikert tap da dette utelukkende gjelder kostnader til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Det anføres videre at det ikke foreligger uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven å fradragsføre avgift selv om fakturaene har formelle feil. Videre at det er urimelig å behandle saken på samme måte, som når et selskap benytter falske dokumenter til fradragsføring for å berike seg gjennom urettmessig fradrag for inngående avgift. Det er således ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Dersom skattekontoret likevel fastholder at det skal ilegges tilleggsavgift anføres det at satsen på 60 % er for høy. Dette på grunn av at selskapets feil utelukkende er av formell karakter, og at det ikke er gjort forsøk på å fradragsføre noe man ikke har krav på. Dersom det skal ilegges tilleggsavgift vil 20 % være i henhold til SKD retningslinjer av 10. januar 2012.

Etter å ha mottatt innstillingen anføres at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt med hensyn til at de faktiske vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede.

Videre at 60 % tilleggsavgift forutsetter at virksomheten har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Dette skal sammen med de objektive vilkårene være bevist ut over enhver tvil.

Det anføres at overtredelsene ikke er overtrådt forsettlig, etter som man bevisst har forholdt seg til kravet om at kostnadene skal være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Å fradragsføre slik avgift selv om fakturaene har formelle feil er ikke uaktsomt eller forsettlig.

Klager mener tilleggsavgiften må vurderes isolert for hvert enkelt tilfelle og at dette ikke er gjort. Det vises til at det er ilagt 60 % tilleggsavgift for fradragsføring av bilag som både oppfyller de formelle og materielle kravene for fradragsføring.

Det anføres at skattekontoret ikke har bevist utover enhver tvil at det har skjedd en grovt uaktsomt eller forsettlig overtredelse av merverdiavgiftsloven som kunne ha påført staten tap.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Klager viser til retningslinjer av 10. januar 2012. Nevnte retningslinjer gjelder for saker der varsel om tilleggsavgift ble sendt etter 1. januar 2012. Varsel ble sendt 8. november 2011. Spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift vil derfor bli behandlet etter retningslinjene av 12. oktober 1987.

Spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Det følger av mval § 21-3 første ledd at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % tilleggsavgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

I saker om ileggelse av tilleggsavgift gjelder et krav om klar sannsynlighetsovervekt for de faktiske vilkårene for at tilleggsavgift er oppfylt. Dette knytter seg til både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne, bemerkes at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Det bemerkes at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at selskapet har hatt unndragelseshensikt.

Avgiftssystemet er basert på at den avgiftspliktige selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Den næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder merverdiavgift for sitt selskap. Videre bemerkes at reglene om at inngående merverdiavgift må være legitimert med bilag for at avgiften kan fradragsføres, er helt sentrale regler innen merverdiavgiftsretten og må forutsettes kjent.

Skattekontoret finner at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at virksomhet har fradragsført inngående avgift urettmessig med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift. Det er også sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett.

På grunn av skjerpende omstendigheter har Skattekontoret ilagt 60 % tilleggsavgift. Skattekontoret mener virksomheten ikke har fulgt bokføringslovens krav til grunnleggende bokføring jf. bokføringsloven §§ 4 og 10. Det er ikke samsvar mellom innsendte regnskapsoppstillinger, innsendte bilag og merverdiavgiftsoppgaver. Regnskapet fremstår som lite kontrollerbart. Skattekontoret mener det ikke foreligger tilstrekkelig tillit til fremlagt regnskap og bilag.  

Etter dette ser skattekontoret på de tre typetilfellene som foreligger:

Fakturaer som er utstedt til andre men påstemplet  avgiftspliktiges navn. Som redegjort for tidligere har virksomheten blant annet fradragsført inngående avgift på tilsammen kr 23 887 på grunnlag av faktura stilet til andre. Skattekontoret mener der foreligger skjerpende omstendighet ved at virksomheten gjentatte ganger har endret fakturamottaker ved å stemple over sitt selskaps navn over opprinnelig fakturamottaker. Dette har vært gjennomført på en planmessig måte. Ut fra sakens faktum må virksomheten ha vært klar over at dette er i strid med loven. Til tross for dette og som følge av likviditetskrise har klager valgt å endre fakturamottaker og på den måten oppnådd urettmessig fradrag for inngående avgift.

Fakturaer som på andre måter ikke er i orden. I tillegg har klager fradragsført inngående avgift med til sammen kr 11 536 uten at salgsdokumentasjonen tilfredsstiller kravene nevnt ovenfor. Det stilles strenge krav til fradragsføring av inngående avgift og det er derfor svært alvorlig når bestemmelsene ikke følges.

Inngående merverdiavgift som ikke er  dokumentert. Videre har klager fradragsført inngående avgift med tilsammen kr 57 606 uten å fremlegge faktura for dette. Dette må også anses som svært alvorlig.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendighet på avgiftspliktiges side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og en tilleggsavgift på 60 % er ikke urimelig sett opp mot de alvorlige forholdene.

Etter dette bør den ilagte tilleggsavgiften på 60 % kr 55 817 opprettholdes.

Etter å ha sendt ut innstillingen til orientering har skattekontoret mottatt merknader. Skattekontoret mener det ikke er kommet frem ny opplysninger som tilsier at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt. Avgiftspliktige har for årstermin 2010 sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Staten er således unndratt avgift. Levering av uriktig oppgave anses som grovt uaktsomt. I herværende sak er det konstatert at legitimasjonsreglene ikke er fulgt. Det legges til grunn at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de faktiske vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret legger til grunn at selskapet kjente til reglene for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Det anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at forholdene er grovt uaktsomt hvor forsett ikke kan utelukkes, og det er ikke tvilsomt at forholdet er tilstrekkelig klanderverdig til å ilegge tilleggsavgift.

Ved vurderingen av størrelsen på tilleggsavgiften legger skattekontoret til grunn at hver av de tre tilfellen i seg selv er så vidt grove at en tilleggsavgift på 60 % ikke er urimelig. Det legges til grunn at selskapet måtte forstå at fradragsføringen var uriktig. Klager begrunner fradragsføringen med likviditetsvansker og at virksomheten derfor har bestilt varer i fremmed navn uten å utstede kreditnota. Dette er ikke akseptabelt og ikke i tråd med gjeldende bestemmelser. Videre anses måten med å klistre over opprinnelig fakturamottaker med Klager AS som sammenlignbart med forfalskning. Virksomheten har i klagen anført at det er urimelig å behandle saken på tilsvarende måte som når et selskap benytter falske dokumenter for fradragsføringen. Ved å benytte som ekte et forfalsket eller ettergjort dokument har klager søkt å oppnå uberettiget tilbakebetaling av avgift. Det gjenstår også et beløp på kr 11 536 hvor legitimasjonen består av andre feil og hvor det ikke er tilstrekkelig dokumentert at kostnadene gjelder virksomheten. I tillegg kommer et beløp på kr 57 606 som overhodet ikke er dokumentert.

Til slutt anføres at skattekontoret ikke har foretatt en isolert vurdering av hvert enkelt tilfelle og at 60 % tilleggsavgift er ilagt for bilag som både oppfyller de formelle og materielle kravene for fradrag. Skattekontoret mener å ha foretatt en isolert vurdering av hvert enkelt forhold. Mottatt dokumentasjon er gjennomgått og feil er påvist. Videre vises til at virksomheten har fått fradrag for inngående avgift der dokumentasjonen oppfyller de materielle og formelle kravene til fradrag. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Uenig når det gjelder tilleggsavgift, idet det ulike forholdene etter min mening krever en differensiering. Når det gjelder påstempling av klagers navn, er jeg enig i 60 % tilleggsavgift. For de øvrige tilfellene, finner jeg en tilleggsavgift på 40 % mer passende. For øvrig enig i innstillingen."

Nemndas medlem Ongre sluttet seg til Kloster sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.