KMVA 7980

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Tilbakeføring av inngående avgift med kr 157 125 2) Ileggelse av tilleggsavgift med kr 31 425

Samlet påklaget beløp utgjør kr 188 550

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Reisearrangørvirksomhet

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget. Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

        Innstillingsdato: 6. januar 2014            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7980 – Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2012. Selskapet står registrert med følgende formål: "Turoperatør, transport, logistikk."

Skattekontoret fattet 5. august 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 314 250, og ileggelse av tileggsavgift med 20 prosent av kr 157 125, tilsvarende kr 31 425.

Virksomheten har i brev av 15. august 2013 påklaget skattekontorets vedtak. Klagefristen er overholdt.

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 8. desember 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 21.05.2013 2 Faktura 201300118 29.05.2013 3 Faktura 201300115 29.05.2013 4 Kreditnota 90111 29.05.2013 5 Kreditnota 90108 29.05.2013 6 Varsel om fastsettelse 10.06.2013 7 Tilsvar varsel 24.06.2013 8 Nytt varsel 03.07.2013 9 Vedtak 05.08.2013 10 Klage på vedtak 15.08.2013 11 Merknader til innstillingen 08.12.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av inngående avgift med kr 157 125 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 31 425

1. Tilbakeføring av inngående avgift

1.1 Sakens faktum Klager AS het tidligere "A AS". Klager leverte 14. mai 2013 omsetningsoppgave for 2. termin 2013 som viste kr 288 475 til gode. I merknadsfeltet til oppgaven ble det opplyst at "Vi har i denne mva perioden mottatt faktura på tjenester som er levert i tidligere perioder men ikke fakturert oss før nå. Omsetningen er relatert til sessongssvingninger".

Skattekontoret varslet i brev av 21. mai 2013 om en kontroll av omsetningsoppgaven, der virksomheten blant annet ble bedt om å sende inn bilagene som dokumenterer den inngående merverdiavgiften.

Virksomheten sendte 28. mai 2013 inn en tilleggsoppgave til 2. termin 2013, der inngående merverdiavgift var redusert med kr 157 125. I merknadsfeltet til oppgaven ble det opplyst at en faktura hadde blitt ført som fradrag to ganger i den tidligere innsendte oppgaven. Tilleggsoppgaven ble ikke postert av skattekontoret.

Skattekontoret fikk tilsendt den etterspurte dokumentasjonen i e-post av 29. mai 2013. E-posten inneholdt også en forklaring av fakturaene.

Skattekontoret varslet i brev av 10. juni 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 157 125 i forhold til den innsendte hovedoppgaven, i samsvar med rettingen som selv ble foretatt i tilleggsoppgaven. Virksomheten ble også varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 prosent, tilsvarende kr 31 425.

I brev av 24. juni 2013 kom daglig leder i Klager, B, med tilsvar til skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift. I tillegg til å være tilsvar til skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift for Klager, var brevet også et tilsvar til skattekontorets varsel om kontroll av C AS  sin omsetningsoppgave for 2. termin 2013, som B også var eier og daglig leder av. C het tidligere "D AS". Selskapene drev begge med reisevirksomhet, og hadde foretatt leveranser seg imellom.

I tilsvaret ble det anført at tilleggsoppgaven med rettingen av inngående merverdiavgift ble foretatt på eget initiativ, da brevet med skattekontorets varsel om kontroll ikke var mottatt enda som følge av at virksomheten endret postadresse, og at posten hadde blitt liggende en periode før den var blitt omadressert. I brevet skriver B følgende: ”Når Skatt x ikke holder fristen for utbetaling men bruker urimelig lang tid på å behandle saken var det heller ikke penger til å betale mva i D, noe jeg måtte vurdere omgående og krediterte derfor faktura, mens jeg var på reise. Dette var regnskapsfører ikke enig i og det ble bestemt at det skulle sendes tilleggs oppgave omgående, og så ble gjort."

Skattekontoret sendte i brev av 3. juli 2013 nytt varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift. På bakgrunn av opplysningene i tilsvaret til det opprinnelige varselet ble det opplyst at skattekontoret ikke kom til å ilegge tilleggsavgift knyttet til den doble fradragsføringen.

Varselet av 3. juli 2013 gjaldt etterberegning av avgift med til sammen kr 314 250. Samtidig ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 prosent av kr 157 125, tilsvarende kr 31 425. Etterberegningen knyttet seg til fradragsføring av inngående avgift på leveranser fra C, der C hadde kreditert fakturaene. Vedtak i samsvar med varselet ble fattet 5. august 2013.

Virksomheten har i brev av 15. august 2013 påklaget vedtaket.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret etterberegnet merverdiavgift med til sammen kr 314 250. Halvparten av beløpet, kr 157 125, ble tilbakeført i samsvar med den innsendte tilleggsoppgaven og opplysningene om dobbel fradragsføring. Det resterende beløpet gjaldt leveranser fra C.   For det første gjaldt det faktura nr. 201300115, bilag IF11, der det i regnskapet til C fremgikk at det var utstedt kreditnota for denne fakturaen. Denne kreditnotaen var imidlertid ikke ført i regnskapet til Klager. Inngående avgift knyttet til dette bilaget på kr 9 625 ble tilbakeført.

For det andre gjaldt tilbakeføringen inngående avgift knyttet til faktura nr. 201300118, bilag IF16. Fra skattekontorets vedtak siteres: ”D A/S har pr dags dato ikke innbetalt avgiften for 2.termin 2013. Forfall for innbetaling av avgift for 2.termin 2013 var 10.06.2013. I og med at B er daglig leder i begge selskapene er han kjent med forholdet. Bestemmelsene om fradragsrett for inngående merverdiavgift i mval § 8-1 må ut fra sammenhengen i avgiftssystemet tolkes slik at det gjelder en aktsomhetsnorm for kjøper ved fradragsføring av inngående avgift. Når kjøper vet, eller i høy grad burde vite, at selger ikke har innbetalt avgiften til staten, vil fradragsrett for kjøper være avskåret. Dette vil særlig gjelde, som i dette tilfelle, når kjøper og selger er representert ved samme personer. Dersom fradragsrett skulle godkjennes i slike tilfeller, ville staten enkelt kunne påføres et inntektstap. Vi vil også bemerke at Jordal i telefon 24.06.2013 opplyste at han ikke hadde oppgitt omsetningen i D A/S fordi han ikke kunne betale avgiften. I brev av 24.06.2013 opplyser han at han hadde kreditert beløpet fordi han ikke kunne betale avgiften. Han har allikevel fradragsført avgiften i A A/S, det vil si at han krever fradrag for inngående avgift som refererer seg til utgående avgift som han ikke har innbetalt til staten."

Skattekontoret understreket i vedtaket at dersom avgiften på et senere tidspunkt blir betalt av C, så vil Klager få fradragsrett for anskaffelsen.

1.3 Klagers innsigelser Virksomheten har i brev av 15. august 2013 påklaget skattekontorets vedtak. Virksomheten viser til at Klager har krevd fradrag for inngående merverdiavgift på en faktura der utgående merverdiavgift skal innbetales av C, og at de hele tiden har gått ut ifra at disse beløpene ville gå i null. Fra klagen siteres: ”Vi hadde hele tiden gått ut fra at til gode beløp i et selskap skulle dekke opp det som skulle betales i det andre selskapet fordi dette henger sammen. Vi har også klart sagt at dette kan motregnes. Når vi i stede får en regning på kr 171.803 å betale i D og kr 57.299 å betale i A AS, da må et være noe som her fundamentalt galt og hvor det må foreligge ne misforståelse. Vi har redegjort for vår økonomiske situasjon og hadde et håp om å få til en fusjon av et av selskapene og kunne rette opp økonomien i det andre, bl.a. gjennom at undertegnede har fått oppdrag i et annet selskap som gir lønnsinntekt til å overleve på. Det virker som om det overhode ikke tatt hensyn til fakta i saken og hvilke konsekvenser dette har. Dersom det er gjort en feil og man skal straffes er det slik i all strafferett at straffen må stå i rimelig forhold til forseelsen. Her er konsekvensene dramatiske og saken har fått en vending som gjør at vi ikke har noen mulighet til å betale de beløp som her kreves."

Vedrørende saksbehandlingen siteres følgende: ”Vi har mer en forståelse av at dette er en personlig "vendetta" mot selskapene og eierne enn noe annet. Vi må derfor også be om at habiliteten granskes nøye i denne saken da det er ting som kan tyde på at det er ting som ikke stemmer. Jeg legger også merke til at saksbehandlingen langt fra er nøytral og faktabasert ved at man blant annet bruker uttalelser tatt ut av sammenhengen og som dermed blir svært misvisende. Dette grenser opp til det kriminelle av en offentlig instans. Det er saksbehandling på et nivå som er uforståelig for en slik etat."

I brev av 8. desember 2013 har virksomheten kommet med merknader til skattekontorets innstilling. Fra brevet siteres følgende: ”Jeg kan igjen bare påpeke fakta om hendelsesforløpet i saken • Den 10. juni 2013 leverte B omsetningsoppgave for C AS (Tidl. D) via altinn.no. Ved en feil var en utgående faktura ikke kommet med. • Den 15. juni konsulerte B undertegnede som normalt og jeg sjekket regnskapet. Jeg fant da feilen og denne ble rettet på tilleggsoppgave den 16. juni 2013 via altinn.no. • Da jeg var i E 15. juni, fant vi også varsel om kontroll av omsetningsoppgaven datert 11. juni, men ikke mottatt før vår gjennomgang av regnskapet. • Den 24. juni sendte B inn forklaring på postene, hvor han bl.a. forklarte sammenhengen mellom selskapene. Hensikten var helt klart ikke å unndra merverdiavgift men få riktige kostnadsbelastninger i de forskjellig juridiske enhetene. Den avgiften som man etter lovmessig har krav på skal utbetales til Klager AS, skulle innbetales fra C AS straks disse var mottatt. (Den gjeldende Faktura var dekning av utgifter dekket av C AS for Klager AS). Med andre ord ingen effekt vedr. mva.

Virksomheten har vært og er under en avviklingsprosess, derav navneendring etc, og dette vil si at man avventer denne mva saken før avvikling. Med andre ord koker saken ned til om skatt x vil belaste det offentlige med kostnadene med en konkurs eller om selskapet skal avvikles uten kostnader for det offentlige. Selskapet vil selvsagt innbetale disse pengene hvis de skulle komme fra Klager AS. Derfor er hva som skjer med dette selskapet avhengig av hva klagenemnda kommer frem til med hensyn til saken til Klager AS. Opprettholder Klagenemnda Skattekontorets vedtak, vil jo dette som alle skjønner medføre en ekstrakostnad på det offentlige med to konkurser pga feilføringer som er rettet i selskapene men fortsatt feil i skattekontorets regnskap. (Dog ikke nødvendigvis juridisk feil da skattekontoret har hjemmel for å kunne vurdere tilleggsavgift og å nekte fradragsføring)."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etterberegningen knytter seg til tre forhold. For det første er kr 157 125 tilbakeført i henhold til tilleggsoppgaven som er sendt inn av virksomheten. I merknadsfeltet til tilleggsoppgaven ble det opplyst at en faktura hadde blitt ført som fradrag to ganger i den tidligere innsendte oppgaven. Det synes således å være enighet om denne etterberegningen.

For det andre gjaldt etterberegningen fradragsføringen av inngående merverdiavgift knyttet til faktura nr. 201300115, bilag IF11. Fakturaen er fra C, med en inngående merverdiavgift på kr 9 625. I forbindelse med en kontroll hos C ble det oppdaget at C i kreditnota 90108 hadde kreditert denne fakturaen. Denne kreditnotaen var imidlertid ikke ført i Klagers regnskap, slik at virksomheten hadde krevd fradrag for den opprinnelige fakturaen. Skattekontoret fastholder at dette er en urettmessig fradragsføring. Selger har ikke rettet denne kreditnotaen, og kommenterer ikke etterberegningen særskilt. Skattekontoret legger derfor til grunn at denne kreditnotaen anses som rettmessig.

For det tredje gjelder etterberegningen nektelsen av fradrag for en anskaffelse der skattekontoret har lagt til grunn at virksomheten visste at medkontrahenten ikke ville betale inn merverdiavgiften. Klager har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til faktura nr. 201300118 fra C, der merverdiavgiften var på  kr 147 500. Fakturaen ble utstedt 28. mars 2013. C krediterte denne fakturaen i kreditnota av 30. april 2013. I brevet av 24. juni 2013 fra B fremgår det at krediteringen ble gjort fordi C ikke hadde likviditet til å betale den utgående avgiften til staten dersom omsetningen hadde blitt innberettet. 14. mai 2013 fradragsførte Klager den inngående avgiften på fakturaen i omsetningsoppgaven for 2. termin 2013. C innberettet den utgående avgiften i en tilleggsoppgave til samme termin levert 16. juni 2013.

Skattekontoret vil bemerke at det klare utgangspunktet er at en registrert virksomhet har fradragsrett for inngående merverdiavgift når anskaffelsen er til bruk i virksomheten og merverdiavgiften dokumenteres med forskriftsmessig bilag, jf. mval. §§ 8-1 og 15-10 første ledd. At selger innberetter og betaler den utgående avgiften til staten er ikke et vilkår for kjøpers fradragsrett, selv om unnlatelsen av å gjøre dette kan påføre staten et avgiftstap.

Problemstillingen her er om det foreligger et rettslig grunnlag for å likevel nekte Klager fradragsrett for den inngående avgiften.

Etter rettspraksis vil ikke alle saksforhold som tilsynelatende oppfyller vilkårene for fradragsrett medføre at bestemmelsene om fradragsrett kommer til anvendelse. Når det er gjennomført en reell avgiftspliktig leveranse som er til bruk i kjøpers avgiftspliktige virksomhet, og selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og har utstedt et forskriftsmessig bilag, kan kjøpers fradragsrett etter rettspraksis begrenses på bakgrunn av konkrete omstendigheter knyttet til transaksjonen.

At formåls-/omgåelseshensyn kan gjøre seg gjeldende i en slik grad at fradragsretten begrenses, ble slått fast i Rt-2011-213 (Invex). Synspunktene er senere fulgt opp i blant annet Oslo tingretts dom av 15. februar 2012 (Eiker Eiendom AS) og Oslo tingretts dom av 1. mars 2012 (MTU Nett). Skattekontoret forstår nevnte dommer slik at fradragsretten begrenses for transaksjoner og disposisjoner som enten gjennomføres eller utformes med det hovedformål om å oppnå en avgiftsfordel som anses å stride mot fradragsreglenes formål. Dette omtales gjerne som at det foreligger et "arrangement" for å oppnå en uberettiget avgiftsfordel.

Etter skattekontorets vurdering av rettspraksis er det ikke tilstrekkelig med kunnskap om at selger ikke kan betale den utgående avgiften til staten for at fradrag kan nektes. Dette vil også gjelde for transaksjoner mellom nærstående parter. At det foreligger en forbindelse mellom selger og kjøper gjør ikke i seg selv at spørsmålet om fradragsrett havner i en annen stilling enn der en uavhengig kjøper vet at selger ikke kommer til å betale avgiften til staten. For at fradraget skal kunne nektes, må det foreligge et form for arrangement for å oppnå en uberettiget avgiftsfordel.

Det vesentlige i denne saken er etter skattekontorets oppfatning at kjøper og selger var eid og styrt av samme person, og at selger foretok en urettmessig kreditering av fakturaen for ikke å innberette omsetningen samtidig som kjøper fradragsførte avgiften med denne kunnskapen. Da Klager leverte omsetningsoppgaven 14. mai 2013 visste virksomheten at selger hadde kreditert fakturaen for ikke å innberette den utgående avgiften. Skattekontoret mener at en fradragsrett for Klager i dette tilfellet innebærer at interessefellesskapet ville oppnådd en uberettiget avgiftsfordel.

Når partene inngår i et interessefellesskap, og det samlet sett søkes å oppnå en uberettiget avgiftsfordel ved at avgift som med hensikt ikke innberettes av selger fradragsføres av kjøper, mener skattekontoret at selskapenes disposisjoner medfører at Klager sin fradragsrett er begrenset.

Skattekontoret mener videre at den omstendighet at utgående avgift har blitt fastsatt hos selger ikke er tilstrekkelig for at fradraget skal gis. I slike tilfeller mener skattekontoret at fradraget først skal gis dersom selger betaler den utgående avgiften til staten. Hensynene som begrunner begrensningene i fradragsretten vil da ikke lenger gjøre seg gjeldende.

Klager har anført at ettersom C skylder det samme i utgående avgift som Klager vil ha fradragsrett for som inngående avgift, kan kravene motregnes av skatteetaten. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for en slik motregning av avgiftskrav mellom ulike avgiftssubjekter. Dessuten er skattekontoret av den oppfatning at før C innbetaler den utgående merverdiavgiften vil ikke Klager oppfylle vilkårene for fradrag etter § 8-1 tolket i lys av hensynene bak bestemmelsen.

Vedrørende anførslene om inhabilitet vil skattekontoret understreke at saksbehandler ikke kjente til B fra før, aldri har hatt kontroll i selskapet tidligere, og at tilgodeoppgaven ble valgt ut til kontroll etter normale saksbehandlingsrutiner. Virksomheten legger stor vekt på at vedtaket ikke tar hensyn til fakta, og særlig vedtakets konsekvenser for virksomheten. Skattekontoret vil presisere at vi mener virksomhetens anførsler er hensyntatt i vedtaket, men at anførslene som gjelder et vedtaks konsekvenser for virksomheten ikke er relevant for spørsmålet om det skal etterberegnes merverdiavgift og ilegges tilleggsavgift.

2. Ileggelsen av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det vises til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret ila tilleggsavgift med 20 prosent av kr 157 125, tilsvarende kr 31 425. Fra skattekontorets vedtak siteres: ”På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført fradrag for inngående avgift med kr 147 500 på faktura hvor B vet at selger ikke har innbetalt avgiften, samt at det er utstedt en kreditnota med avgift kr 9 625 som ikke er ført i regnskapet til A A/S. Loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift. Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett for inngående avgift er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må furtsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er ført fradrag for inngående avgift på faktura hvor kjøper vet at selger ikke har innbetalt avgiften og at en kreditnota ikke er ført i regnskapet. Her vet også daglig leder at det er utstedt kreditnota i og med han representerer både kjøper og selger."

2.3 Klagers innsigelser Det vises til gjengivelsen av klagers innsigelser i punkt 1.3.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret viser til begrunnelsen ovenfor under punkt 1.4 vedrørende hvorfor fradragsføringen anses som en overtredelse av loven. Skattekontoret mener at denne overtredelsen kunne påført staten tap.

Skattekontoret anser også fradragsføringen for å være uaktsom, i den forstand at virksomheten burde forstått at fradragsføringen ville innebære en overtredelse av loven som kunne påført staten tap. Utgangspunktet er at det stilles strenge krav til aktsomhet ved praktiseringen av fradragsreglene. Selv om vilkårene for fradragsrett tilsynelatende var oppfylt, foreligger det rettspraksis om at fradrag ikke gis i visse tilfeller. Skattekontoret mener at Klager burde forstått at virksomheten ikke hadde fradragsrett når fakturaen var kreditert for ikke å bli innberettet av selger, det nærstående selskapet C. Samlet sett ville selskapene da oppnå en uberettiget avgiftsfordel.

Lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt, og ileggelsen anses å være i samsvar med Skattedirektoratets retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.