Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på bakgrunn av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 38 000.

 

Stikkord:  Tilleggsavgift    Manglende bilag

 

Bransje:  Drift av restauranter og kaféer

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

         Innstillingsdato: 16. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7999 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2012. Virksomheten (heretter benevnt klager) har tidligere vært registrert fra og med 4. termin 2004 til og med 6. termin 2011. Selskapets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være "Drift av serveringssted, kjøp og salg av forbruksvarer samt investering i aksjer". Klager er registrert med næringskode 56 101, drift av restauranter og kaféer.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 2. termin 2013, fattet skattekontoret den 22.08.2013 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 190 000. Etterberegningen gjaldt tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på betalt husleiedepositum, som ikke gjaldt klagers avgiftspliktige virksomhet, men garantiansvar for annet selskap. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift. Fastsettelse på tilleggsavgift ble sendt 06.09.2013.

I brev av 29.09.2013 er vedtaket påklaget når det gjelder ilagt tilleggsavgift. Klagen er rettidig da fastsettelse av tilleggsavgift ble sendt 06.09.2013.

Påklaget beløp utgjør: Termin Tilleggsavgift 2/2013 38 000

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Det er innsendt merknader til innstillingen i e-post av 06.01.2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument  Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 24.06.2013 2 Innsendt svar, bankkontoutskrift og kundereskontro 26.06.2013 3 Varsel om fastsettelse av avgift og ileggelse av tilleggsavgift 05.07.2013 4 Tilsvar 02.08.2013 5 Vedtak 22.08.2013 6 Klage 29.09.2013 7 Kopi av sendte e-poster 11.11.2013 8 Merknader til innstillingen 06.01.2014

Klagen gjelder Tilleggsavgift på 20 % ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Tilleggsavgift er ilagt da selskapet i omsetningsoppgaven for 2. termin 2013 feilaktig har  fradragsført inngående merverdiavgift på et depositum på husleie for A AS. Klager hadde stilt garanti for husleien og måtte innfri denne garantien. Påklaget beløp utgjør kr 38 000.

Sakens faktum Skattekontoret mottok 17.06.2013 omsetningsoppgave for 2. termin 2013. Omsetningsoppgaven viste kr 190 000 i fradragsført inngående merverdiavgift. I brev av 24.06.2013 ble klager varslet om kontroll av omsetningsoppgaven.

Den 26.06.2013 mottok skattekontoret e-post vedlagt kontoutskrift fra DNB og kundereskontro fra B AS vedrørende A AS. Av e-posten fremgikk at fradragsført inngående merverdiavgift gjaldt depositum på husleie for A AS. Klager hadde stilt garanti for husleien og måtte innfri denne garantien.

Av e-posten fremgikk også at klager hadde bedt om en bindende forhåndsuttalelse vedrørende fradragsretten i e-post av 20.05.2013. Denne e-posten hadde ikke Skatteetaten mottatt.

I e-posten av 26.06.2013 skriver klager: "Det henvises til Deres referanse XX. I forbindelse med avslutning av årsoppgjør for selskapet ble anmodning om bindende forhåndsuttalelse i nevnte sak sendt til Skatteetaten den 20. mai d.å. Eposten sendes herved på nytt, se nedenfor. Det bes her om en uttalelse vedrørende korrekt behandling i saken.   Hvis nedenfor nevnte behandling er korrekt ihht offentlig rettslig regelverk, bes omsetningsoppgave for T2/13 tas til følge. Hvis nevnte behandling ikke er korrekt, bes omsetningsoppgave ikke tas til følge og at vi underrettes om dette med begrunnelse. Alternativ behandling i regnskapet vil da være å føre hele beløpet til tap mot egenkapitalen.   Jeg ber om snarlig tilbakemelding."

Videre fulgte kopi av e-posten av 20.05.2013: "Bindende forhåndsuttalelse i merverdiavgiftssak  Det anmodes om å motta bindende forhåndsuttalelse i sak om fradragsrett for merverdiavgift i følgende sak:   1. Klager AS inngår i mai 2007 leieavtale for lokaler i Dgate 15. Som garanti for husleieavtalen betales det inn kr. 950 000,- i depositum til konto i DnB. Beløpet overføres fra driftskonto og eiere.   2. I 2008 transporteres leieavtalen til A AS. Klager AS fortsetter å garantere for husleie ved depositumskonto i DnB.   3. Grunnet langvarig leiekonflikt med huseier ser ikke eierne i A AS at det er forsvarlig å drifte i lokalenen nevnt i pkt. 1. Selskapet slås konkurs.   4. Grunnet manglende betaling av husleie må Klager AS stille midler til rådighet fra depositumskonto. Kr. 950 000,- utbetales fra Klager AS som husleie til Dgate 15 AS, se vedlegg.   5. Klager AS bokfører dette som husleie med fradragsberettiget merverdiavgift 25%.   Jeg ber om Skatteetatens bindende forhåndsuttalelse for ovenstående og ber om slik tilbakemelding snarlig. Det er ikke øvrig drift i selskapet og ovennevnte ønskes innmeldt i forbindelse med Alminnelig omsetningsoppgave for mars/april 2013."

Anmodning om bindende forhåndsuttalelse ble muntlig avvist av skattekontoret i telefonsamtale med selskapet 14. oktober 2013da spørsmålet gjaldt en allerede gjennomført transaksjon.

I brev av 05.07.2013 ble klager varslet om tilbakeføring av uriktig fradragsført inngående merverdiavgift med kr 190 000 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 38 000.

I vedlagt e-post av 02.08.2013 ble det sendt inn endel husleiefakturaer som viser type krav Klager AS hadde stilt sikkerhet for og måtte betale.

Den 22.08.2013 ble det fattet vedtak i samsvar med varselet. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak av 22.08.2013 gjengis følgende:

"Saksforholdet i korte trekk Skattekontoret har avholdt en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2013 som viser kr 190 000 i avgift til gode. Varsel om kontroll ble gitt i brev av 24.06.2013.

Virksomheten ble bedt om å legge frem følgende regnskapsdokumentasjon: kopi av de 10 største inngående bilagene, bokføringsspesifiasjon, kontospesifikasjon og spesifikasjon av merverdiavgift.

Skattekontoret mottok svar på e-post den 26.06.2013. Vedlagt e-posten var kontoutskrift fra DNB og kundereskontro fra B AS vedrørende A AS.

Den fradragsførte inngående avgift er beregnet av et beløp, på en depositumskonto i DNB, stort kr 950 000.

Etter skattekontorets gjennomgang av fremlagt dokumentasjon, ble virksomheten i brev av 05.07.2013 varslet om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 190 000, samt adgangen til å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3.

Vedtak Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b fattet vedtak om å etterberegne avgift med kr 190 000.

Den mottatte tilgodeoppgaven er korrigert med kr 190 000. Mottatt oppgave er dermed satt til kr 0.

Begrunnelse for vedtaket Skattekontoret mottok 17.06.2013 omsetningsoppgave for 2. termin 2013 som viser kr 190 000 i avgift tilgode. Det er innberettet kr 0 i omsetning/utgående avgift og kr 190 000 i fradragsført inngående avgift.

Som forklaring til oppgaven var det i merknadsfeltet skrevet: "Beklager sent innkommet oppgave som skyldes internkontroll i forbindelse med oppgjør for husleie/depositumskonto (DnB 1201 54 XX), storkr. 950 000,-. Virksomheten avsluttet øvrig drift i 2012 slik at ovenstående gjelder fradragsberettiget avgift gjeldene husleie/oppgjør for depositumskonto, sortert under post 8 ovenfor."

Vi har forstått det slik at fradragsført inngående avgift er beregnet av beløpet innestående på depositums-kontoen i DNB som er på kr 950 000.

Den etterspurte regnskapsdokumentasjonen er ikke mottatt. I tilsvaret mottatt 02.08.2013 har virksomheten lagt ved kopier av to fakturaer og seks kreditnotaer som alle er utstedt til A AS fra B AS. De mottatte fakturaene vedrører ikke Klager AS, og er derfor ikke relevante for saken.

Skattekontoret legger til grunn ut fra opplysningene som fremkommer i tilsvar og forklaring til oppgaven, at det ikke foreligger fradragsrett for fradragsført inngående avgift med kr 190 000. Virksomheten har beregnet merverdiavgift av kr 950 000 (950 000/1,25 x 25%). Beløpet er et depositum som har stått på en depositumskonto i DNB. Virksomheten har ikke fremlagt bilag som dokumenterer den fradragsførte inngående avgiften jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og forskrift om bokføring § 5-1-1.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har fattet vedtak om å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 38 000.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Kontrollen viser at det er fradragsført inngående avgift som ikke kan dokumenteres med bilag jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og forskrift om bokføring § 5-1-1.

Skattekontoret vil bemerke at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Skattekontoret legger ut fra sakens opplysninger til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til overtredelsen av merverdiavgiftsloven § 15-10 ved å fradragsføre merverdiavgift på bilag som ikke tilfredstiller kravene til et salgsbilag jf.forskrift om bokføring § 5-1-1, med det resultat at staten kunne bli påført et tap. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers anførsler I klage av 29.09.2013 anfører klager følgende: "Vedtak om tilleggsavgift er fattet fordi Skattekontoret er av den oppfatning at fradragsført merverdiavgift i omsetningsoppgave fra Selskapet den 17. juni d.å. ikke er rettmessig. Skattekontoret mener at Selskapet ved denne handlingen har utført sine gjerninger forsettelig, altså med hensikt eller uaktsomt, altså at man ikke har gjort nok for å forsøke å forhindre at overtredelsen skal finne sted, med det mål å påføre staten økonomisk tap.

I forbindelse med regnskapsavslutningen i mai 2012 har Styrets leder samtale med selskapets revisor vedrørende forholdet rundt depositumsbeløpet og dekning av fradragsberettiget husleie samt hvordan forholdet merverdiavgiftsteknisk skal behandles i Selskapets regnskap. Revisor anbefaler i samtaler at det rettes en skriftlig henvendelse til Skattekontoret der det redegjøres for problemstillingen og der det bes om råd om videre behandling.

Selskapet utarbeider på bakgrunn av dette anmodning om bindende forhåndsuttalelse (BUF) til Skattekontoret, som sendes som epost den 20. mai d.å.

Den 26. juni sendes denne eposten på nytt fra Selskapet, fordi saksbehandler hos Skattekontoret har opplyst Selskapet om at eposten ikke er nådd frem. Skattekontoret avviser også fradragsrett for betalt husleie, som også begrunner ileggelse av tilleggsavgift, fordi Skattekontoret ikke ser koblingen mellom husleiefakturaer til A AS og Selskapet.

Den 5. juli d.å. oversendes følgende dokumenter som redegjør for koblingen:

c. Oversikt over bankkonto tilhørende Selskapet, benevnet A AS og som viser overføring av husleie til B AS. d. Oversikt over fordringsliste som viser at B AS har utestående husleie hos A AS og som begrunner overføring av depositumsmidler fra Selskapet, jfr. pkt. c. e. Fakturaer fra B AS til A AS.

Dokumentasjonen viser en klar forbindelseslinje mellom de to selskapene. Dokumentasjonen, med husleiefakturaer til det ene selskapet og depositumskonto tilhørende det andre selskapet, benevnet det første selskapet viser klart at det andre selskapet stiller sikkerhet for det første selskapet. Av den dokumentasjon som har vært tilgjengelig har Selskapet så godt det lar seg gjøre, forsøkt å dokumentere koblingen mellom selskapene. At slik kobling ikke er eksakt og eksplisitt, erkjennes.

Det kan således hevdes at Selskapet, ved å kreve fradragsrett for husleie, har overtrådt Mval., ved å sende inn en feilaktig omsetningsoppgave. Med bakgrunn i faktum i saken samt kommunikasjon mellom Selskapet og Skattekontoret er en slik konklusjon ikke gitt. At en eventuell overtredelse er gjort med hensikt, eller at man ikke har gjort nok for å forhindre en eventuell overtredelse, bestrides imidlertid. Grunnlag for tilleggsavgift bestrides følgelig.

For det første tar Selskapet sakens karakteristika opp med revisor i forbindelse med årsavslutningen, der det innhentes råd om regnskapsbehandling i nevnte sak. Selskapet har ikke vært i nærheten av tilsvarende disposisjoner tidligere og det faktum at man søker kompetanseråd fra revisor vitner om at man fra Selskapets ståsted ønsker å utføre handlingen korrekt. Dette taler mot forsett og uaktsomhet i handlingsrommet. I eventuell videre prosedyre, eller på oppfordring fra Skattekontoret, vil rådslagning med revisor kunne bevitnes/vitneføres.

Videre, Selskapet utarbeider anmodning om BUF, sendt til Skattekontoret som epost den 20. mai d.å, der det redegjøres for problemstillingen og der det bes om tilbakemelding innen frist for innsendelse av omsetningsoppgave, fordi Selskapet ønsker å innrapportere forholdet innen denne fristen.

At Selskapet utarbeider en BUF understreker også at man fra Selskapets side ønsker at forholdet blir utarbeidet korrekt og at det ikke foreligger forsett eller uaktsomhet. Umiddelbart, når Selskapet blir opplyst fra Skattekontoret om at epost om BUF ikke er kommet frem, blir denne ettersendt. Skattekontoret vil her hevde at forholdet styrker begrunnelsen om forsett eller uaktsomhet fordi eposten ikke ble mottatt. Selskapet på sin side har etablert kontakt med Skattebetalerforeningen for, i eventuell videre prosedyre og vitneførsel, vise til statistisk materiale over tilsvarende henvendelser/klagesaker til Skattekontoret som er sendt fra skatteytere, men bortkommet i Skattekontorets systemer eller svært sent behandlet ved kontoret."

På bakgrunn av dette krever klager at vedtak om ilagt tilleggsavgift omgjøres. Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene framgår av mval § 21-3. Av bestemmelsens første ledd følger at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013, punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt og hvor ileggelsen bygger på forsett eller grov uaktsomhet er beviskravet "bevist utover enhver rimelig tvil". Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Her kan det med klar sannsynlighetsovervekt legges til grunn at det er skjedd en overtredelse av loven ved at klager fradragsfører inngående merverdiavgift på kr 190 000 uten at det foreligger forskriftsmessig bilag jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og forskrift om bokføring § 5-1-1. I tillegg har selskapet i strid med merverdiavgiftsloven § 8-1 fradragsført dette beløpet som inngående merverdiavgift på husleiekostnader, men hvor kostnadene har vært til bruk og fakturaene stilet til et annet avgiftssubjekt. 

Overtredelse av merverdiavgiftsloven anses skjedd når omsetningsoppgaven er mottatt hos avgiftsmyndighetene den 17.06.2013.

På dette tidspunkt foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at merverdiavgiftslovens bestemmelser er overtrådt, og at den feilaktige fradragsføringen har medført at staten kunne ha lidt et avgiftstap dersom avgrenset kontroll og etterfølgende etterberegning ikke hadde vært foretatt.

Hovedspørsmålet i denne saken er om det er utvist uaktsomhet ved overtredelsen.

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Uaktsomhet foreligger hvor klager burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. I henhold til retningslinjene punkt 2.2.1 plikter enhver som driver virksomhet å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Klagers anførsel om at han i forbindelse med årsoppgjøret 2012 har diskutert fradragsretten med revisor, noe som er bekreftet av revisor, og deretter har anmodet om en bindende forhåndsuttalelse 20.05.2013 tilsier at klager har opptrådt aktsomt.

Det som tilsier at klager har opptrådt uaktsom er at det til tross for dette sendes inn en omsetningsoppgave 17.06.2013, hvor det i merknadsfeltet er opplyst at avgiften er fradragsberettiget uten nærmere begrunnelse, og uten å vise til tidligere innsendt anmodning om bindende forhåndsuttalelse. Skattekontoret viser til at vi ikke har fått fremlagt dokumentasjon på at en anmodning om en bindende forhåndsuttalelse er oversendt skattekontoret før vi fikk tilsvar på varsel om avgrenset kontroll 26.06.2013. Dette fremkommer heller ikke av våre datasystemer. Vi har derfor ikke fått noen indikasjon i merknadsfeltet på at fradragsføringen var omtvistet ved mottakelse av hovedoppgaven for 2. termin 2013. Manglende opplysninger om usikkerheten knyttet til fradragsføringen medfører at skattekontoret vurderer dette som uaktsomt på innsendelsestidspunktet. Det er på dette tidspunkt aktsomheten må vurderes.

Ved vurdering av aktsomhet er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville vært, hva klager burde gjort for å unngå feilen. Her ville det vært naturlig å avvente fradragsføring av avgiften til det forelå svar fra Skatteetaten, og eventuelt deretter sendt korrigert oppgave. I anmodningen om bindende forhåndsuttalelse er det uttalt at avgiften vil bli fradragsført på innsendt oppgave. Det ville da ved innsendelse av oppgaven være naturlig å påføre i merknadsfeltet at det forelå  usikkerhet ved fradragsretten og begrunne hvorfor en fradragsførte avgiften, eller vise til innsendt anmodning om bindende forhåndsuttalelse.

Når klager fradragsførte inngående avgift selv om han var klar over usikkerhet omkring fradragsretten og opplyser på oppgaven at avgiften er fradragsberettiget uten nærmere begrunnelse, samt unnlater å vise til forespørselen, vurderer skattekontoret dette som uaktsomt på innsendelsestidspunktet. Klager burde da forstå at avgift kunne komme uriktig til fradrag og bli utbetalt.

Forholdet vurderes som uaktsomt og de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % er oppfylt.

Spørsmålet er videre er om unntaksbestemmelsene kan komme til anvendelse.

I henhold til retningslinjene pkt 3.5 skal ikke tilleggsavgift ilegges der det foreligger berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave med forklarende vedlegg, hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert.

I merknadsfeltet er det opplyst at det er fradragsberettiget avgift som gjelder husleie/oppgjør for depositumkonto. Det er ikke her på en utfyllende måte redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert.

At det er bedt om en bindende forhåndsuttalelse kan ikke anses som et forklarende vedlegg til oppgaven, så lenge det ikke er vist til denne forespørselen ved innsendelse av oppgaven, men kun konstatert at det foreligger fradragsrett for avgiften.

Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf retningslinjene pkt 3.1.

Feilene kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Ilagt tilleggsavgift med 20 % blir på denne bakgrunn å fastholde.

Klagers merknader til innstillingen I e-post av 06.01.2014 bemerkes at skattekontoret bruker liten plass til å vurdere det faktum at klager har sendt inn anmodning om bindende forhåndsuttalelse i god tid før innberetning av terminoppgave. I denne sammenheng opplyses at de har skaffet til veie en god del materiale som bevitner tidligere saker der dokumentrot/manglende kommunikasjon hos skattekontoret har påført skattepliktige problemer av tilsvarende karakter. Det ble bemerket at dette medfører  bemerkninger til skattekontorets saksvurderinger, noe som vil være subjekt ved behandling hos Klagenemnda og en eventuell senere behandling i rettsinstans.

I ny e-post senere samme dag anføres i tillegg:

"Det fremkommer her vurderinger rundt den avgiftspliktige virksomheten og hvilket selskap denne tilhører.

Vedlagt oversendes ekstrakt av leiekontrakt med Dgate 15 AS v/C AS. Det var Klager AS som hadde leiekontrakten med C og som således var garantist for husleiebeløp. Da D kjøpte B AS fra C i 2008 begynte D å fakturere husleie til driftsselskapet A AS, som stod for omsetning, varer og lønn. Bakgrunnen for dette var at man på dette tidspunktet transporterte leiekontrakten til A AS.

Transportavtalen ble imidlertid aldri gyldig for den betinget at garantibeløpet skulle overføres fra Klager AS til A AS. På opphørstidspunktet for A AS var det således fremdeles Klager AS som hadde leiekontrakten og husleie tilligger således Klager AS som den avgiftspliktige virksomheten.

Da A AS ble tatt til skifteretten i 2011 (se tidligere beskrivelse av årsakssammenheng) var det ubetalte husleiefakturaer fra B AS v/ D AS til A AS. Disse er lagt som vedlegg til saken, sammen med bankutskrifter. Som rettmessig leietaker tok Klager AS dialogen med bostyrer og godkjente utbetaling av garantibeløp til B AS, se bankbilag.

Det hevdes således at Klager AS defacto er rettmessig avgiftspliktig virksomhet for det nevnte forholdet.

Det vil således være betimelig at Skattekontoret tar betraktninger rundt avgiftspliktig virksomhet med i det videre arbeidet og at dette blir medtatt til klagenemden."

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen På tross av at klager har innsendt anmodning om bindende forhåndsuttalelse i god tid før innberetning av terminoppgave, og at klager har innhentet materiale som bevitner tidligere saker hvor dokumentrot/manglende kommunikasjon hos skattekontoret har påført skattepliktige problemer av tilsvarende karakter, så fastholder skattekontoret vår vurdering. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt ved at klager sendte inn omsetningsoppgaven og fradragsførte inngående merverdiavgift uten å påføre merknad om at det var usikkerhet omkring fradragsføringen og at han derfor hadde sendt inn anmodning om bindende forhåndsuttalelse. Det bemerkes også at det er egnet til å så tvil om hvorvidt det er sendt inn en slik anmodning når dette ikke er nevnt i den merknaden som er påført på innsendt oppgave.

Når det gjelder spørsmålet om fradragsrett for den inngående avgiften kan ikke skattekontoret se at det fremkommer noe nytt i innsendte merknader. Husleiekostnaden er ikke til bruk i klagers registrerte virksomhet, men i A AS, som er legitimert til å fradragsføre avgiften. Klager innfrir garantistansvar han har stilt for kostnader som gjelder en annen virksomhet. Det foreligger derfor ikke fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Kostnaden er heller ikke legitimert ved forskriftsmessig dokumentasjon etter merverdiavgiftsloven § 15-10.

Skattekontoret kan ikke se at det fremkommer noe nytt i innsendte merknader som gir grunnlag for å endre innstillingen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.