KMVA 8011

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1. Avstemming av omsetningsoppgaver mot regnskap.  2. Uriktig fradragsføring.    Samlet påklaget beløp utgjør kr. 359 301.

 

Stikkord:  Avstemmingsdifferanser. Legitimasjonskrav.

 

Bransje:  Bedriftsrådgivning og administrativ rådgivning.

 

Mval:   § 21    § 25    § 55, første ledd nr. 2

 

Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt

 

 

                   Innstillingsdato: 24. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8011 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager med org.nr. xxx xxx xxx ,ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 1986. Klager ble registrert i Enhetsregisteret 20.2.1995 med næringskode 70.220 – Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Driften har i hovedsak bestått i omsetning av regnskapstjenester.

Skattekontoret avholdt bokettersyn i Klager for inntektsårene 2009, 2010 og 2011, jf. bokettersynsrapport av 22.4.2013, og fattet 11.6.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og renter med til sammen kr 367 735, jf. fastsettelse og renteberegning i dok.nr. A6.

A fikk etter søknad av 28.6.2013 utsatt klagefristen til 15.8.2013.

Juridisk konsulent B har på vegne av Klager påklaget vedtaket i brev datert 20.8.2013. Selv om ny fastsatt klagefrist er oversittet, tas klagen under behandling. Skattekontoret har lagt vekt på at fristoversittelsen er liten, samt at klagers representant har opplyst at A har vært sykemeldt, hvilket har virket begrensende for medvirkningen fra hennes side.

Påklaget beløp utgjør: Termin Etterberegnet avg.  1 - 2009 26 347 2 - 2009 70 986 3 - 2009 37 798 4 - 2009 60 499 5 - 2009 52 223 6 - 2009 111 448 Sum 359 301

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har inngitt merknader i brev av 11.12.2013. Klager har videre kommet med ytterligere bemerkninger i brev datert 13.12.2013 i forbindelse med innsyn i skattesaken. Merknader av betydning for avgiftssaken er innarbeidet i denne innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport med vedlegg 22.04.2013 2 Varsel om endring  29.04.2013 3 Vedtak om endring 11.06.2013 4 Søknad om fristutsettelse 28.06.2013 5 Utsettelse av klagefrist 05.07.2013 6 Klage med vedlegg 20.08.2013 7 Utkast til innstilling oversendt til klager 04.11.2013 8 Klagers merknader etter partsinnsyn i innstilling  11.12.2013 9 Klagers merknader etter partsinnsyn i skattesaken 13.12.2013 A1 Vedtak (tidligere bokettersyn) 09.03.2009 A2 Klagesak nr. 6845  13.12.2010 A3 Bokettersynsrapport C AS 21.05.2013 A4 Utskrift  – markedsføring på internett 08.10.2013 A5 Årsinnberetning 2009 – D AS 21.05.2010 A6 Utdrag fra regnskapet til C AS  A7 Fastsettelse av MVA og renteberegning 11.06.2013

Klagen gjelder 1. Skattekontorets tilbakeføring av inngående avgift med kr 282 996 med grunnlag i påviste differanser mellom virksomhetens regnskap og innleverte omsetningsoppgaver.

2. Skattekontorets tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 76 305 for anskaffelser som det ikke foreligger bilag for, eller der bilagene funnet i regnskapet var stilet til andre rettssubjekter enn klager, samt kostnader som ikke har vært til bruk i virksomheten.

1. Avstemmingsdifferanser 1.1 Sakens faktum Kort om virksomheten A er innehaver av Klager. Både hun selv og ektefellen, E, har arbeidet i virksomheten. Ifølge E ble virksomheten i Klager gradvis flyttet over til C AS i løpet av 2010.

Klager har blitt drevet fra lokaler i første etasje i ektefellenes privatbolig. Samme lokaler ble i tillegg benyttet av F AS og C AS. Begge aksjeselskapene er heleid av E. E var daglig leder av F AS, mens B, som representerer klager i denne saken, stod registrert som daglig leder av C AS fra 19.4.2010 og frem til 5.3.2013. Skattekontoret har avholdt bokettersyn også i C AS for inntektsårene 2010 – 2012.

E og A har begge innehatt autorisasjon som regnskapsførere. Es autorisasjon ble tilbakekalt av Finanstilsynet i 2010. I følge E innleverte A sin autorisasjon samme året.

Påviste differanser Under etterkontrollen er det avdekket betydelige differanser mellom Klagers regnskap og innsendte omsetningsoppgaver for 2009, hvorpå skattekontoret har tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 282 996. Slik skattekontoret oppfattet klagen datert 20.8.2013, ble denne tilbakeføringen ikke påklaget. Det fremgår imidlertid av klagers merknader til innstillingen at etterberegningen påklages i sin helhet, jf. dok. nr. 8.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

"Virksomheten omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13). Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Skattekontoret mottok etterført regnskap i sluttfasen av kontrollen. Skattekontoret har tatt utgangspunkt i innleverte regnskap og funnet differanser både i skattyters favør og disfavør.

2009 Innleverte omsetningsoppgaver for 2009 er avstemt mot virksomhetens regnskap. Det er funnet at det er oppgitt kr 282 996 mer i inngående merverdiavgift enn det er bokført i regnskapet. E hadde ingen forklaring på differansene i sluttmøtet. For mye fradragsført inngående avgift tilbakeføres."

1.3 Klagers innsigelser Klager bestrider skattekontorets etterberegning av inngående merverdiavgift med grunnlag i påviste avstemmingsdifferanser mellom regnskap og innleverte omsetningsoppgaver.  Skattekontoret kan ikke se at klager har gitt noen nærmere begrunnelse vedrørende dette.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Virksomheten er bokføringspliktig, jf. bokføringsloven § 2 andre ledd. Etter bokføringslovens § 4, nr. 2 skal bokførte opplysninger være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger. Regnskapet skal således vise et korrekt bilde av den økonomiske virksomhet som er drevet og bl.a. tjene som grunnlag for beregning av skatter og avgifter.

Skattekontoret har lagt til grunn regnskapet og foretatt korrigeringer ut fra påviste feil. De påviste avstemmingsdifferansene ble gjennomgått med E under sluttmøtet for kontrollen. E ble her spurt om han kunne forklare angjeldende differanser, men han hadde ingen kommentarer til dette. Det er heller ikke i klageomgangen gitt noen nærmere forklaring vedrørende avviket mellom virksomhetens regnskap og innleverte omsetningsoppgaver. Skattekontoret innstiller derfor på at tilbakeføringen opprettholdes.

2. Fradrag som ikke kan legitimeres, samt fradrag som ikke har vært til bruk i virksomheten. 2.1 Sakens faktum Skattekontoret har påvist at virksomheten har fradragsført inngående avgift med kr 76 305 for anskaffelser som det ikke foreligger bilag for, eller hvor bilag er stilet til andre rettssubjekter enn klager, samt for anskaffelser som ikke har vært til bruk i virksomheten.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det er i vedtaket på merverdiavgift vist til vedtakets skattemessige vurderinger av de samme kostnadsførte poster. Det vil derfor også bli sitert fra vedtakets skattemessige del, som i det følgende er inntatt i klammer. Det siteres fra vedtaket:

"[- Kostnader Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Utgifter skattyter har hatt i forbindelse med utøvelsen av næringsvirksomheten vil etter denne bestemmelsen kunne føres til fradrag i omsetningen. Ifølge bokføringsloven § 4 nr. 4 skal bokførte opplysninger være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. Kravet til dokumentasjon presiseres i bokføringsloven § 10, hvor det fremgår at bokførte opplysninger skal være dokumentert og at dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.

Ifølge merverdiavgiftsloven § 15-10 må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget.

Fremmed tjeneste For inntektsåret 2009 har Klager fradragsført kr 754 691 som fremmed tjeneste. For inntektsåret 2010 er det fradragsført kr 53 064 på de tilsvarende regnskapskonti.

E ble forelagt fradragsføringen i åpningssamtalen 16.01.2013 og spurt om i hvilken forbindelse kostnaden var blitt pådratt. E svarte at han ikke husket, men at det kunne være scanningtjenester fra C AS.

Det er foretatt en gjennomgang av transaksjonene med tilhørende bilag i innlevert regnskap for å etterprøve fradragsføringen.

Det ble funnet en rekke bilag som ikke oppfyller kravene til legitimasjon, eller der bilag mangler.

2009 Beløp ekskl MVA 

MVA Beløp Inkl MVA  Bilagstekst/ transaksjonstekst  Merknader/årsak til tilbakeføring  Vedlegg til rapport 12 500 0 12 500 Advokatforma G Bilaget fyller ikke dokumentasjonskravet, kun epost. Kun tilstillet E personlig. 10 112 000 28 000 140 000 F AS Bilag mangler.  24 000 6 000 30 000 H AS Bilag mangler.  40 000 10 000 50 000 H AS Bilag mangler.  44 444 11 111 55 555 H AS Bilag mangler.  29 250 0 29 250 I Bilaget er tilstilet et annet  skattesubjekt. 11 95 062 0 95 062 J Bilagene fyller ikke dokumentasjonskravet. Ingen faktura, kun en e-post. Ikke oppgitt org.nr. 12 - 20 10 066 0 10 066 J Bilag mangler.  367 322 55 111 422 433 

2010 Beløp   Bilagstekst/  transaksjonstekst  Merknader/årsak til tilbakeføring 17 235 J Bilag mangler. 17 235

Manglende og mangelfull dokumentasjon av kostnader ble også påpekt ved forrige bokettersyn i 2008, for inntektsårene 2004 – 2007.

E har i sluttmøtet 17.04.2013 anført at han skulle få J til å sende nye fakturaer. Skattekontoret har pr vedtaksdato ikke mottatt de nye fakturaene E ville fremskaffe.

Ovennevnte fradragsførte kostnaders næringstilknytning legges til grunn å ikke være tilstrekkelig sannsynliggjort og tilbakeføres. Fradragsført beløp på henholdsvis kr 367 322 og kr 17 235 for 2009 og 2010 tilbakeføres.]

[Andre leiekostnader For inntektsåret 2009 har Klager fradragsført andre leiekostnader med kr 65 606. Det er foretatt en gjennomgang av transaksjonene med tilhørende bilag i innlevert regnskap for å etterprøve fradragsførte kostnaders berettigelse. Det ble funnet 9 bilag, på samlet kr 69 057 (kr 58 578 eks mva) som var tilstilet andre selskap E har kontroll over, C AS og F AS. 

E har i sluttmøtet 17.04.2013 anført at han ønsker å lage kreditnotaer på fakturaene fra D AS (3 av de ovennevnte 9 fakturaer) som er foreslått tilbakeført. Ifølge E kjenner han personen bak D og kan få dem til å utstede nye bilag.

Til dette er det å bemerke at det i utgangspunktet fremstår som mer sannsynlig at fakturaene som er utstedt av D AS faktisk vedrører C AS enn Klager. Det må generelt legges til grunn at dokumentasjon som produseres i ettertid vil fremstå med en lavere grad av dokumentasjonsverdi enn dokumentasjon som er produsert rettidig.

Det fremstår også som lite sannsynlig, og det har formodningen mot seg, at D AS, på utstedelsestidspunktet for fakturaen, ikke visste hvilken virksomhet de forholdt seg til. E har heller ikke fremlagt regnskap under bokettersynet i C AS. Det kan ikke utelukkes at fakturaene også er fradragsført i de virksomhetene de er tilstilet til, da E også står bak disse selskapene. Fradragsføring av andre skattesubjekts kostnader ble også påpekt ved forrige bokettersyn i 2008, for inntektsårene 2004 – 2007. Ovennevnte fradragsførte kostnader legges til grunn ikke å vedrøre virksomheten.

Skattekontoret tilbakefører de ovennevnte fradragene med kr 58 578 i 2009.

Lys, varme For inntektsåret 2009 har Klager fradragsført kostnader til lys og varme med kr 72 555.  Det er foretatt en gjennomgang av transaksjonene med tilhørende bilag i innlevert regnskap for å etterprøve fradragsførte kostnaders berettigelse. Følgende bilag tilbakeføres:

Beløp Ekskl MVA 

MVA Beløp inkl  MVA Bilagstekst/ transaksjonstekst  Merknader/årsak til tilbakeføring  Vedlegg til rapport 33 200 8 300 41 500 K Fakturaen er pålydende kr 8 235,10 inkl mva. Resten av fradragsført beløp er påført med hånd. 30 3 078 769 3 847 K Bilag mangler.  6 588 1 647 8 235 K Bilag mangler.  42 866 10 716 53 582

Manglende og mangelfull dokumentasjon av kostnader ble også påpekt ved forrige bokettersyn i 2008, for inntektsårene 2004 – 2007.

Ovennevnte fradragsførte kostnaders næringstilknytning legges til grunn å ikke være tilstrekkelig sannsynliggjort og tilbakeføres med kr 42 866 for 2009. ]

……….

Skattekontoret har også vurdert de fradragsførte kostnadene i regnskapet og foretatt ytterligere reduksjon som følge av dette. Det vises til punktet vedr ligning over, der de nektede fradrag for fremmedtjenester medfører en reduksjon i inngående avgift med henholdsvis kr 34 000, kr 10 000 og kr 11 111 for 1, 2 og 4 termin 2009.

Videre er det nektet kostnader til «andre leiekostnader». Inngående avgift utgjør henholdsvis kr 7 799, kr 1 486 og kr 1 193 for 3, 4 og 5 termin 2009.

Skattekontoret har også funnet å tilbakeføre inngående avgift for udokumenterte kostnader til lys og varme med kr 10 716 for 4 termin 2009."

2.3 Klagers innsigelser Klager bestrider tilbakeføringen av inngående merverdiavgift både for anskaffelser som ikke var dokumentert med bilag og der bilagene funnet i regnskapet er stilet til andre avgiftssubjekter, F AS og C AS.

Ifølge klager har familien AEs aktiviteter vært fordelt på flere selskaper, hvor det har skjedd forskyvninger/forandringer i aktivitetene mellom selskapene. A/E skal ha meddelt endringene til sine leverandører etter hvert som de har forekommet. Likevel skal leverandørene i en del tilfeller ha oversett innrapporterte endringer når de har utstedt faktura. Klager opplyser at forholdet nå har blitt tatt opp med kontraktspartene, hvoretter de skal ha gjennomgått sine systemer og forstått at dette er noe som de har måttet bringe i orden.

Som dokumentasjon på at kostnadene reelt tilhører Klager, har klager oversendt korrigerte fakturaer for anskaffelsene fra H AS, D AS, L AS og Brønnøysundregistrene. Samtlige nye fakturaer er stilet til Klager.

I merknadene til innstillingen i skattesaken forklarer klager at årsaken til at fakturaene uriktig var adressert til F AS, var en følge av mange forhold; "kanskje var ektefellene for dårlige til å publisere "ny adressat" tilstrekkelig, kanskje var leverandørene for sløve – og midt oppe i det hele hadde ektefellene interne kommunikasjonsproblemer". I merknadene til avgiftssaken presiseres det også at de store kommunikasjonsproblemene mellom ektefellen skal ha kommet i veien for deres faglighet og evne til å følge opp tidligere anvisninger og anmerkninger fra skatteetaten og andre "samarbeidspartnere".

Klager anfører videre at originalbilagene for H AS har foreligget på rett sted, og skal også ha blitt påtalt av skattekontoret for å ha vært adressert til F AS. I følge klager var det fra første stund klart at disse fakturaene skulle videre til Klager, og de ble derfor ganske enkelt ført mot en balansekonto. Skattekontoret forstår det slik at med "rett sted" menes her det regnskapsmateriellet som ble levert under gjennomføringen av kontrollen.

Angående tilbakeføringen av fradragsført merverdiavgift for anskaffelse fra F AS, forklarer klager at E fant det nytteløst å oversende annet enn null-oppgaver etter at han fikk avvist selskapets MVA-oppgave for 6. termin 2008. Klager opplyser at E meldte oppbud for selskapet i 2009. Saken endte i skifteretten, og i sluttoppgjøret ble all utgående merverdiavgift bokført som utestående gjeld til skatteetaten.

Klager opplyser at E har utviklet et prosjekt i C AS som vil skape betydelig overskudd i fremtiden, og for ektefellene ville det være like greit skattemessig å fremføre et underskudd i C.

Vedrørende de underkjente fakturaene fra D AS, forklarer klager at de gjelder servertjenester til alle firmaene som holder hus i Tgate 8, der Klager har den mest intense bruken. Klager bruker nett-tjenestene til backup/lagring, til oversendelser til klienter og til løpende kommunikasjon, bl.a. med bruk av Skype til utenlandske medarbeidere. Det er videre opplyst at programmeringsarbeidet i C AS foregår helt lokalt uten nettbruk – og F AS har en minimal bruk. Med grunnlag i dette påstås opptil 98 % av kostnadene fra D AS å tilhøre Klager.

Videre anføres det at alle utgifter i dette sakskomplekset, med unntak av fakturaene fra H AS, er betalt fra driftskontoen som tilhører Klager, hvilket tydelig trekker i retning av at Klager er rette instans og adressat for de angjeldende fakturaene. Subsidiært anføres at det spiller liten rolle at E bruker en hvilken som helst konto med ledige midler til å betale forfalte fakturaer – så lenge de er korrekt bokført.

Hva gjelder tilbakeførte kostnader for lys og varme, har klager oversendt en oppstilling som viser hvordan Klager har beregnet seg frem til kostnadene slik de opprinnelig har blitt fradragsført. Beregningen er dokumentert gjennom fremleggelse av fakturaer fra K Fakturaservice AS for perioden 13.9.2008 – 13.9.2009. Her mangler en faktura som i følge oppstillingen skal være datert 22.11.2008. Samtlige fakturer er stilet til E. Klager oppgir at boligen har en grunnflate på ca. 120 kvadratmeter i første etasje og litt over 60 kvadratmeter i andre etasje. Det er opplyst at andre etasje, samt kjøkken i første etasje benyttes privat. Klager hevder at det er den overveiende og mest avkastningsrelevante delen av huset som er benyttet til næring. Fordelingen mellom privat- og næringsbruk er anslagsvis fastsatt til henholdsvis 25 % og 75 %. Med grunnlag i dette hevder klager at tilbakeføringen av strømkostnadene ikke kan overstige prosentandelen for privat bruk, altså 25 %.

I merknadene til innstillingen i skattesaken opplyser klager at det er oppgitt feil areal i bemerkningene til Klagenemnda for MVA.  Bygningens areal korrigeres til 150 kvm i første etasje, hvorav 120 kvm oppgis å være næringslokaler. I følge klager foregår forbruk av lys og varme i hovedsak i første etasje, og det bes derfor om at strømforbruket fordeles med 50 % forbruk på næring og 50 % på familien.   Klager anfører videre at staten er ikke unndratt avgift. Ifølge klager er fakturaene reelle og må uansett bli å tilordne en av ektefellenes tre ulike virksomheter: Klager, C AS og F AS.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret vil innledningsvis slå fast at dersom avgift er fradragsført av feil subjekt, er det i seg selv et tilstrekkelig grunnlag for å foreta en korreksjon. Videre vil det i tilfeller som i foreliggende sak med flere nærstående virksomheter, være en fare for dobbel fradragsføring hvis legitimasjonsreglene ikke overholdes. Dette er også blitt påpekt overfor virksomheten ved tidligere bokettersyn. Endelig mener skattekontoret at det foreligger klare holdepunkter for at staten faktisk er påført tap, jf. nedenfor.

Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler og ettersendt dokumentasjon, men kan ikke se at det er grunnlag for å endre vedtaket. Vi viser til begrunnelsen gitt i vedtaket og tilføyer ytterligere:

Det følger av merverdiavgiftsloven § 25 at inngående avgift som ikke kan legitimeres med bilag, ikke er fradragsberettiget. Avgiftspliktige som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan dermed ikke fradragsføre inngående avgift. Formålet med bestemmelsen er å hindre at avgiftspliktige urettmessig fradragsfører avgift, eller at samme avgift fradragsføres flere ganger hos ett avgiftssubjekt, eller av flere avgiftssubjekter. Dokumentasjonskravet må da ses i sammenheng med bokføringslovens og bokføringsforskriftens bestemmelser om salgsbilag. Det kan da legges til grunn at et salgsdokument som oppfyller vilkårene i bokføringsforskriften vil være tilfredsstillende dokumentasjon for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 25.

Av bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2, 3 og 4 følger at dokumentasjon av salg skal inneholde angivelse av partene, ytelsens art og omfang og tidspunkt og sted for levering av ytelsen. Etter bokføringsforskriften § 5-1-2, første ledd, skal angivelse av kjøper minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer. Bestemmelsene i bokføringsforskriften § 5-1 viderefører bestemmelsene i tidligere forskrift nr. 2 til mval. Fremmed tjeneste: Det er heller ikke i klageomgangen fremlagt noen form for dokumentasjon for fradragsført inngående merverdiavgift med kr 28 000 for påståtte anskaffelser fra F AS. F AS har på sin side ikke oppgitt å ha hatt avgiftspliktig omsetning i innleverte omsetningsoppgaver for 2009.

Skattekontoret kan ikke se at forklaringen om at E skal ha ansett det nytteløst å oversende annet enn null-oppgaver, etter å ha fått avvist MVA-oppgaven for 6. termin 2008, kan tillegges betydning i denne saken.  Avvisningen av omsetningsoppgaven hadde sin bakgrunn i en rutinemessig avgrenset kontroll av grunnlaget for oppgaven, og F AS ble bedt om å sende inn nærmere spesifisert dokumentasjon. Da skattekontoret ikke fikk tilsendt etterspurt dokumentasjon, ble selskapet purret og varslet om avvisning av oppgaven, men responderte heller ikke på purringen. F AS er derfor selv å bebreide for at oppgaven ble avvist.

Klager har videre oppgitt at selv om F AS sendte null-oppgaver ble utgående merverdiavgift bokført som utestående gjeld til staten i sluttoppgjøret under tvangsavviklingen av selskapet. Til dette vil skattekontoret bemerke at denne påstanden lar seg ikke verifiseres uten en nærmere gjennomgang av regnskapet til F AS, hvilket ikke er fremlagt av klager. Uavhengig av hva som måtte være bokført, mener skattekontoret at det ved vurderingen av fradragsrett hos klager, må legges avgjørende vekt på fravær av bilag som legitimerer inngående avgift på klagers hånd. Dessuten må det ut fra interessefellesskapet mellom F AS og Klager legges til grunn at Klager positivt kjente til at F AS ikke innrapporterte utgående merverdiavgift. Skattekontoret kan dermed ikke se at det er grunnlag for å endre vedtaket. 

Hva gjelder anskaffelser fra H AS har klager fremlagt tre nye fakturaer som dokumentasjon på at F AS skal ha viderefakturert Klager. Samtlige fakturaer er påført følgende likelydende betalingsinformasjon: "Viderebelastning av faktura fra H AS. Beløpet er ikke utgiftsført i F AS, fakturaen bes betalt direkte til H." Ytelsens art og omfang er i alle fakturaene oppgitt å være "rettigheter".

De fremlagte fakturaene for anskaffelser fra H AS er mangelfulle med hensyn til beskrivelse av ytelsens art og omfang, samt tidspunkt og sted for levering av ytelsen. Det er dermed ikke mulig å vurdere om anskaffelsene har noen tilknytning til Klager. Ved søk etter informasjon på internett fremkommer det at H AS driver med programvare og it-konsulentvirksomhet. Det fremgår av saksopplysningene at forretningsdriften til F AS har vært utvikling av programvare relatert til økonomi og regnskap. Dette peker etter skattekontorets vurdering i retning av at en relativt sett betydelig kostnad på til sammen kr 108 000 eks. MVA, mest sannsynlig er pådratt under det utviklingsarbeidet som har pågått i F AS, og ikke i Klager som har drevet med regnskapsvirksomhet.

Klagers påstand om at angjeldende fakturaer skal ha foreligget på "rett sted", og at de også skal ha blitt påtalt av skattekontoret tidligere, er ikke riktig. Det går klart frem både av kontrollrapporten og av vedtaket at originalbilagene mangler, og de er heller ikke fremlagt i klageomgangen. Endelig mener skattekontoret at det faktum at bilagene for påstått viderefakturering ikke forelå i Klagers regnskap, gir en sterk indikasjon på at fakturaene er etterprodusert. Skattekontoret anser derfor de fremlagte fakturaene å ha liten dokumentasjonsverdi.

Skattekontoret finner det heller ikke troverdig at de de aktuelle samarbeidspartnerne, til sammen fem forskjellige leverandører, inkludert H AS, selv etter å ha fått beskjed om at klager var ny avtalepart og rett adressat for fakturaene, skal ha fortsatt å fakturere salg til F AS. Det anses også påfallende at klager, i egenskap av en profesjonell regnskapsvirksomhet, og gjennom et langt tidsrom, ikke rettet opp forholdene ved å kreve korrekt salgsdokumentasjon. I tilknytning til dette vil skattekontoret fremheve at klager fikk påvist identiske legitimasjonsmangler under tidligere bokettersyn for inntektsårene 2004 - 2007, se dok. A1 og A2. Det ble da tilbakeført inngående merverdiavgift med grunnlag i samme type dokumentasjonsmangler som i foreliggende sak. Klager må ut fra dette anses å ha hatt en særlig oppfordring til å dokumentere fradragsføringen.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det som nevnt ovenfor et interessefellesskap mellom de heleide aksjeselskapene, ektefellene og enkeltpersonforetaket. For de ulike virksomhetene sett under ett, vil det merverdiavgiftsmessig ikke utgjøre noen forskjell i hvilket rettssubjekt kostnaden blir fradragsført. Skattemessig var det derimot utvilsomt mest fordelaktig for ektefellene å fradragsføre kostnadene i Klager som hadde skattbar inntekt, mens begge aksjeselskapene gikk med underskudd. F AS ble for øvrig senere tvangsavviklet etter at det var blitt meldt oppløst 20.9.2010.

Ut fra det ovenstående har skattekontoret kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at kostnadene tilhører Klager. Det er følgelig ikke grunnlag for å endre vedtaket.

Andre leiekostnader: For underkjente fakturaer vedrørende anskaffelsene fra D AS der bilagene opprinnelig var stilet til F AS og C AS, har vi fått oversendt nye fakturaer der Klager nå står oppført som mottaker. Fakturaene er utstedt i perioden 27.11.2008 – 11.6.2009, og samtlige er merket "Factoring". Det fremgår imidlertid ikke av bilagene hvordan kravene skal innfris, da både kontonummer for oppgjør og opplysning om faktor mangler. De nye fakturaene har samme fakturanummer og fakturadato som de opprinnelige fakturaene. Med unntak av disse endringene, fremstår fakturaene som identiske med de opprinnelige fakturaene. Det vises her til dok. 1, vedlegg 24 og dok. 6, bilag 3.

Fakturaene har blitt endret klart i strid med grunnleggende bokføringsprinsipper, jf. bokføringsloven § 4, første ledd nr. 9 og § 10. Skattekontoret mener at forholdet i betydelig grad svekker bilagenes troverdighet.

Under bokettersynet hos C AS fikk skattekontoret ved en feil tilsendt regnskapsopplysningene også for 2009. Vår nærmere kontroll av fakturaene fra D AS mot fradragsførte kostnader i C AS viser at to av de tilbakeførte fakturaene er kostnadsført også i C AS. Dette gjelder fakturaene påført bilag nr. B4702 og B4712 hos Klager som også står kostnadsført i C AS sitt regnskap med bilagsnummer 494 og 495, jf. vedlegg A6.

Skattekontoret vil i tillegg bemerke at A stod registrert som regnskapsfører for D AS i perioden 4.2.2009 – 21.9.2010. Det antas at tilknytningen formelt opphørte samtidig med at hun innleverte sin autorisasjon som regnskapsfører. Slik skattekontoret ser det forelå det dermed ytterligere et incitament til å besørge korrekt salgsdokumentasjon nettopp fra D AS.

Skattekontoret har også innhentet årsregnskap for D AS fra Brønnøysundregistrene. Av innlevert årsinnberetning for 2009 går det frem at D AS har fra 1.1.2010 inngått faktoringavtale for å forenkle innkrevingsarbeidet, se dok. A5. Disse opplysningene samsvarer da ikke med opplysningene på de nye fakturaene, der det tidligste bilaget påført "Factoring" er datert 27.11.2008.

Klager har også oversendt nye fakturaer for anskaffelsene fra L AS og Brønnøysundregistrene. Skattekontoret finner ut fra samme vurderinger som ovenfor vedrørende fakturaene fra H AS at heller ikke disse fakturaene i tilstrekkelig grad sannsynliggjør fradragsrett hos klager.

Det har formodningen mot seg at aktuelle leverandører ikke har korrigert salgsdokumentene etter å ha fått beskjed om endring på kjøpersiden. I denne sammenheng bemerkes også at det ikke er fremlagt noen form for dokumentasjon på at klager skal ha forsøkt å korrigere overfor leverandørene. Som det fremgår ovenfor, er påstanden enda mindre holdbar for fakturaene D AS utstedte til C AS. I tillegg til det ovenstående registrerer skattekontoret at fakturaene fra D AS er datert 11.6.2009 og 13.6.2009. C AS ble stiftet 17.5.2009 og registrert i Enhetsregisteret 25.5.2009 med formål å drive med programutvikling med økonomisk interesse og det som naturlig faller sammen med dette. Det fremstår da ikke troverdig at D AS skal ha begynt å fakturere det nystiftede selskapet uten at det forelå faktureringsgrunnlag for det.

Klager har anført at det ved tilordningen må legges vekt på at alle utgifter i dette sakskomplekset er betalt fra driftskontoen som tilhører Klager. Skattekontorets gjennomgang av bankopplysningene viser at samtlige ovennevnte fakturaer har blitt betalt fra Es bankkonto XX i X Sparebank. Det er kun han selv som har hatt disposisjonsrett til denne bankkontoen. Gjennomgangen av banktransaksjonene viser at denne kontoen er blitt benyttet til en rekke ulike betalingsoppdrag som ikke vedrører virksomheten i Klager. Dette er dermed på ingen måte en konto som kan sies kun å vedrøre Klagers anliggender.

Etter skattekontorets oppfatning har klager ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at ovennevnte kostnader tilhører Klager.

Fradragsførte kostnader til lys og varme – fakturaer fra K En virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1. For fellesanskaffelser som er til bruk både i registrert virksomhet og til andre formål, vil fradragsretten som hovedregel være begrenset til den forholdsmessige delen som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-2 første ledd og FMVA § 8-2-2.

Klager har fradragsført kostnader til elektrisk kraft med til sammen netto kr 72 555 i 2009. Av dette beløpet har skattekontoret tilbakeført netto kr 42 866 med grunnlag i at kostnadenes næringstilknytning ikke er funnet å være tilstrekkelig sannsynliggjort. Tilbakeført inngående merverdiavgift utgjør kr 10 716.

Det fremgår av klagers oppstilling av fradragsførte strømkostnader at beløpet på kr 72 555 er fremkommet gjennom summering av samtlige fakturaer fra K Fakturaservice i perioden 13.9.2008 – 22.11.2009, jf. dok. 6, bilag 1. Skattekontoret har fått opplyst fra strømleverandøren K at det er registrert kun én måler på anleggsadressen i Tgate 8. Virksomheten har dermed fradragsført de totale strømutgiftene for eiendommen, uten at de er fordelt forholdsmessig på familien AEs privatforbruk og de to øvrige selskapenes bruk.

Det foreligger ingen nærmere opplysninger om antatt strømforbruk i Es to aksjeselskaper som holder til i samme lokaler. F AS har i 2009 fradragsført husleie med kr 48 000, men ikke kostnad for lys og varme. Ved utleie av lokaler vil utleiers leveranse av strøm til belysning og oppvarming normalt være innbakt i leieprisen. Som nevnt ovenfor er også C AS, etter stiftelsen 17.5.2009, blitt drevet fra samme lokaler.

I mangel av holdepunkter for kostnadsfordeling etter faktisk bruk, mener skattekontoret at det riktigste i denne saken vil være å anvende en fordelingsnøkkel basert på de ulike virksomhetenes og familiens bruk av lokalene. Ut fra dette blir strømkostnadene som faller på arealer som benyttes både privat og ervervsmessig, å fordeles med like store andeler på hvert formål, mens strømutgiftene knyttet til ervervsdelen fordeles mellom Klager og Es to aksjeselskaper med en tredjepart på hver.

Skattekontoret befarte lokalene i boligens første etasje under kontrollbesøket 13.2.2013 i forbindelse med etterkontrollen hos C AS. Det ble da observert at kjøkken, gang, toalett, et stort rom hvor det var hengt opp klær, samt et forholdsvis stort areal til trapp opp til andre etasje, ble brukt av familien AE privat. Kjøkkenet, toalettet og gangen ble også benyttet av virksomhetene. I 2009 var det i følge Folkeregisteret registrert bosatt 4 voksne og 3 barn på adressen i Tgate 8. I innstillingen som ble sendt til innsyn la skattekontoret til grunn at ca. 50 % av samlet oppgitt areal på 120 kvm i boligens første etasje skulle 50 % fordeles til eksklusiv næringsbruk, ca. 10 % til eksklusiv privat bruk og de resterende 40 % i kombinert bruk.

På bakgrunn av nye opplysninger fra klager om grunnareal og næringsareal i kommentarene til innstillingen i skattesaken foretok skattekontoret en ny befaring av lokalene 3.1.2014. Etter befaringen finner skattekontoret å kunne legge til grunn skattyters påstand om at boligens areal er 150 kvm i første etasje og 120 kvm i andre etasje, totalt 270 kvm. I første etasje brukes to rom på henholdsvis 38 kvm og 14 kvm eksklusivt til næringsutøvelse. I tillegg benyttes to rom til lager, hvorav det ene var utilgjengelig fordi det var plassert inventar foran inngangsdøren. E opplyste at dette rommet var både størrelsesmessig og innholdsmessig likt det andre lagerrommet som ble målt til 26 kvm, og hvor det var oppbevart omtrent like mye private som næringsrelaterte gjenstander.  Kjøkkenet er 16 kvm og toalettet 1,2 kvm. Samtlige arealberegninger er rundet oppover. Skattekontoret legger etter dette til grunn at nærmere 52 kvm benyttes eksklusivt til næringsformål, mens til sammen 74 kvm, inklusive 5 kvm gangareal, er i kombinert bruk, og at forholdene var de samme i de foregående årene.

Ved å fordele strømkostnadene etter forholdstallet for privat og næringsmessig bruk av arealer, har skattekontret kommet til at omlag 33 % av kostnadene kan henføres til næringsdelen før fordeling mellom de ulike virksomhetene som har holdt til der {(52+74/2) / 270 * 100 % ≈33 %}. Etter tilbakeføringen sitter Klager igjen med fradrag for inngående avgift for 41 % av de totale strømkostnadene {(72 555 - 42 866) / 72 555 * 100 % ≈ 41 %}. Skattekontoret kan dermed ikke se at det er grunnlag for å redusere tilbakeføringen og innstiller på at vedtaket opprettholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtak om etterberegning stadfestes.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.