KMVA 8145: Fradragsrett for inngående merverdiavgift på juridisk bistand til rettssak vedrørende erstatningskrav overtatt fra datterselskap. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Mval. § 8-1, § 21-3

Klagedato: 14. januar 2014

                   Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Saken gjelder: Fradragsrett for inngående merverdiavgift på juridisk bistand til rettssak vedrørende erstatningskrav overtatt fra datterselskap. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift

Påklaget beløp utgjør kr 306 111

 

Stikkord: Fradrag for inngående merverdiavgift                 Tilleggsavgift

 

Bransje: 49.410 Godstransport på vei

 

Mval: § 8-1 og § 21-3

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8145 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

Klager AS,org.nr. xxx xxx xxx, var registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 1993 til og med 1. termin 2004. Klager ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2013. Virksomheten er registrert med næringskode 49.410 Godstransport på vei. Under formålet er oppført:

 

"Transportvirksomhet internasjonalt og nasjonalt, yte konsulenttjenester, handel, finansvirksomhet og alt hva dermed står i forbindelse."

 

På innsendt omsetningsoppgave for 3. termin 2013 var det fradragsført kr 255 093 i inngående merverdiavgift.

 

Fradragsført avgift gjaldt juridisk bistand fra Advokatfirmaet A DA ved rettssak vedrørende erstatningskrav overtatt fra datterselskap.

 

Den 28.11.2013 fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 255 093 og ila tilleggsavgift med 20 %, kr 51 018. Renter ble beregnet med kr 136.

 

I brev av 14.01.2014 fra klager er vedtaket påklaget.

 

Det er gitt utsatt klagefrist og klagen er således rettidig.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Det er innsendt merknader til innstillingen i brev av 04.04.2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument  Dato 1 Kopi av faktura fra Advokatfirmaet A DA  2 E-post fra klager  19.09.2013 3 Varsel om fastsettelse av avgift  01.10.2013 4 Tilsvar  27.10.2013 5 Vedtak 28.11.2013 6 Klage på vedtak 14.01.2014 7  Avtaler av 26.11 og 04.12.2012, samt 23.12.2009  8  Dom av Borgarting Lagmannsrett 09.01.2013  9  Merknader til utkast til innstilling 04.04.2014

 

Klagen gjelder

Fradragsrett for inngående merverdiavgift på juridisk bistand til rettssak vedrørende erstatningskrav overtatt fra datterselskap. Spørsmål om denne kostnaden er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet, jf merverdiavgiftsloven § 8-1.

 

Tilleggsavgift på 20 % ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

 

Påklaget etterberegnet avgift og tilleggsavgift utgjør samlet kr 306 111.

 

Sakens faktum

På innsendt omsetningsoppgave for 3. termin 2013 var inngående merverdiavgift fradragsført med kr 255 093.

 

I skattekontorets brev av 21.08.2013 ble virksomheten varslet om kontroll av oppgaven. Vedlagt e-post av 03.09.2014 fulgte faktura fra Advokatfirmaet A DA. Fakturaen gjaldt juridisk bistand ved rettssak vedrørende erstatningskrav som klager hadde overtatt fra datterselskap. Oppkrevd merverdiavgift var kr 255 093.

 

01.10.2013 varslet skattekontoret tilbakeføring av denne avgiften, da den ikke ble ansett til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. I tillegg ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

 

I svarbrev av 27.10.2013 fra klager anføres at kostnaden er relevant for den avgiftpliktige virksomheten og at den har en nær og naturlig tilknytning til denne. Videre anføres at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.

 

28.11.2013 ble det fattet vedtak om å tilbakeføre avgiften på kr 255 093 og ilegge tilleggsavgift med 20 %, kr 51 018.

 

14.01.2014 påklages vedtaket.

 

Det er fremlagt avtale av 26.11.2009 og avtale av 04.12.2012 som viser at klager har overtatt rett til erstatningskrav fra datterselskap. Av avtale av 23.12.2009 fremgår også at erstatningskravet er overtatt av klager og at resterende del av datterselskapets bo er overdradd til annen kjøper.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 28.11.2013 gjengis følgende:

"Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 255 093.

 

Begrunnelse for vedtaket Etter skattekontorets gjennomgang av innsendt dokumentasjon, ble virksomheten i brev av 01.10.2013 varslet om etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 255 093 samt plikten til å ilegge renter etter sktbtl. § 11-2 og adgangen til å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3.

 

Fra varselet gjengis; "Etterberegningen gjelder i sin helhet fradragsført merverdiavgift på faktura 2756 fra Advokatfimaet A DA vedrørende juridisk bistand i forbindelse med ankesak lagmannsretten og anke Høyesterett,ref. bilag 35. Ifølge spesifikasjon til fakturaen er det registret timer i perioden 30.05.2011 -05.04.2013.

 

Ankesaken i lagmannsretten gjelder opprinnelig krav om erstatning fra B mot C kommune som følge av angivelige erstatningsbetingede feil ved behandling av drosjeløyver. B inngikk før konkursåpningen, den 26. november 2009, avtale med Klager AS, begge selskap representert med D som selskapenes styreformann, om å overta alle B sine rettigheter til krav mot C kommune.

 

Lagmannsretten avsa den 09.01.2013 dom i saken, der C kommune ble dømt til å betale kr 6 000 000 til Klager AS.

 

Erstatningsbeløpet ble satt til tap inkludert sentralavgift og leieinntekt for 30 løyver over tre år.

 

Klager AS ble første gang registrert i avgiftsmanntallet med oppgaveplikt fra 4. termin 1993 med godstransport på vei som hovednæring. Virksomheten ble slettet i avgiftsmanntallet den 12.05.2004, med 1.termin 2004 som siste oppgaveperiode.

 

Den 06.08.2013 blir virksomheten registrert reaktiv med oppgaveplikt fra 3.termin 2013 med godtransport på vei som hovednæring. Virksomheten blir registrert på grunnlag av en faktura som gjelder salgsprovisjon ved båtsalg.

 

Hovedregelen etter merverdiavgiftsloven (MVAL) § 8-1 er at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsen av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

 

Ved vurdering av fradragsretten for inngående avgift, er det i forarbeider og rettspraksis lagt særlig vekt på følgende momenter når lovens uttrykk " til bruk i" skal tolkes;

- anskaffelsen må være relevant for virksomhetens omsetning som omfattes av MVAL - anskaffelsen må være en innsatsfaktor ved salg av avgiftspliktige ytelser - innsatsfaktoren må ha en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning

 

Når det gjelder kravet om at anskaffelsen skal være relevant for virksomheten er det lagt vekt på at anskaffelsen må ha en direkte og faktisk tilknytning til den avgiftspliktige omsetningen.

 

Skattekontoret mener at kjøp av juridiske tjenester i forbindelse med ankesaken ikke har noen direkte og faktisk tilknytning til den virksomheten som Klager AS er registrert for i merverdiavgiftsregisteret.

 

Kjøp av juridiske tjenester i forbindelse med ankesaken vil heller ikke være en innsatsfaktor med naturlig og nær tilknytning til Klager AS sin avgiftspliktige virksomhet.

 

På grunnlag av dette vurderer skattekontoret å etterberegne fradragført inngående merverdiavgift.

 

Avgiftspliktiges anførsler Skattekontoret har mottatt tilsvar, datert 27.10.2013, på varsel om etterberegning.

Fra tilsvaret gjengis følgende utdrag;

1. Formelle forhold "Det virker som skattekontoret ikke har vurdert realiteten og konsekvensen av det som opplyses i vår mail av 19. september, og at skattekontoret allerede på et tidlig tidspunkt har bestemt seg for hva som skal bli utfallet av denne saken. Vi anmoder om at våre opplysninger faktisk vurderes og kommenteres, og underlegges en objektiv og saklig behandling."

 

2.Begrunnelse for eventuell etterberegning 2.1 "Hovedregelen i lovens § 8.1 om "til bruk" i den registrerte virksomheten er åpenbart til stede. Kostnaden har vært benyttet til å tilføre virksomhetenen betydelig inntekt som langt overgår den kostnad til advokat som eventuell etterberegning har sitt utspring i. Selskapet må derfor etter hovedregelen alene,åpenbart ha rett til fratrekk. Denne inntekt kommer som kompensasjon for tidligere bortfalt salg der årsaken lå hos den offentlige forvaltning i form av ulovligheter. Selskapet kan derfor ikke på noen måte rammes hverken av forsett eller uaktsomhet i relasjon til tilleggsavgift med grunnlag i brudd på hovedregelen."

 

2.2 Relevant for virksomheten "Klager AS har siden starten arbeidet med transportvirksomhet. Først med godstransport, og da selskapet i 1999 fikk konsesjon for å drive taxisentral, ble dette en del av virksomheten. Driften ble organisert gjennom datterselskapet F AS.

 

Vi gjør i denne sammenheng skattekontoret oppmerksom på at Klager AS og det konkursrammedeF AS, også idag ligger i sammen konsern og har samme eiere.

 

Skattekontoret forsøker å gjøre et negativt poeng av registreringsformålet "godstransport på vei", og indikerer tydeligvis den formalitet at dette ikke inkluderer persontransport. Klager AS vil hevde at det er realiteten som må telle, og Klager AS og F AS har gjennom et tiår vært engasjert i persontransport og innberettet avgiftspliktig omsetning.

 

Da F AS gikk konkurs.ble det nødvendig å iverksette tiltak for å få erstatning for det tap som var lidt. Disse tiltak var så desidert "relevant for virksomheten". Men for å sørge for at tiltakene/søksmål faktisk ble gjennomført, ble rettighetene til dette overdratt til Klager AS, der det konkursrammede selskap/boet hadde rett til 50% av resultatet. Dersom boet hadde ønsket å kjøre saken i egen regi kunne de enkelt omstøtt avtalen og gjort det. I så tilfelle hadde boet åpenbart hatt rett til fradrag for mva på den advokatregning boet i så fall hadde fått. Men boet valgte å la Klager AS ta kostnadene, mens de selv uten risiko og innsats kunne vente på resultatet. Dette er en ikke unaturlig eller uvanlig situasjon, og også ut fra dette faktum må advokatkostnadene bli å anse som relevant for virksomheten."

 

2.3 Innsatsfaktor ved salg "I denne forutsetning er det imidlertid ikke inntatt at innsatsfaktoren i tid eller termin må være identisk med salget. Hos en rekke virksomheter kommer innsatsfaktoren i lang tid forut for det tidspunkt salget foregår, og i en del andre virksomheter kommer innsatsfaktoren tidsmessig i lang tid etter at salget faktisk er gjennomført. I det aktuelle tilfellet kan innsatsfaktoren defineres både en konsekvens av forhold som ligger bakover i tid, og som forutsetning for et salg som vil komme i fremtiden. Den rettighet og den virksomhet KlagerAS har overtatt fra F AS, innebærer en plikt til å yte innsats for å oppnå resultater. Det har Klager AS gjort. Det resultat som er oppnådd, danner grunnlag for fremtidig virksomhet.

 

De påløpte og betalte advokatomkostninger må i mellomtiden ut fra kravet til innsatsfaktor, klart bli å anse som innsatsfaktor ved salg."

 

2.4 Naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning "Når skattekontoret i dette tilfelle, og uten nærmere begrunnelse, fastslår at det har innsatsfaktoren ikke, begir skattekontoret seg i hvert fall ut i spådommer om fremtiden. Med henvisning til det som er anført, er innsatsfaktoren åpenbart nært og direkte knyttet til virksomheten, og oppfyller således "naturlig og nær".

 

Klager AS er av den oppfatning at den avgiftspliktige omsetning vil komme, og at selskapet har rett til fratrekk for foretatt innsatsfaktor selv om den avgiftspliktige omsetning skattekontoret etterlyser ligger fremover i tid. De påløpte og betalte advokatomkostninger må også ut fra en vurdering om "naturlig og nær tilknytning" i mellomtiden klart bli å anse som innsatsfaktor ved salg."

 

2.5 "Skattekontoret gjør i sitt varsel et poeng av at den første omsetning gjaldt provisjon ved salg av en båt. Klager AS vil hevde at dette er en tilfeldighet, og at slik provisjonsinntekt neppe vil være en vesentlig del av selskapets omsetning fremover. En rekke selskaper har periodevis og tilfeldige salgsinntekter som i sitt innhold og form ligger langt unna det definerte formål. Når dette oppstår må det selvsagt behandles, og i det aktuelle tilfelle gjorde Klager AS nettopp det. I beste hensikt og for å følge regelverket. Skattekontoret kan neppe bruke en tilfeldig inntekt som vesentlig begrunnelse for avslag på fradrag for relevant innsatsfaktor, når denne innsatsfaktor er sentral i selskapets primærvirksomhet."

 

Skattekontorets bemerkninger

1. Formelle forhold Fra mail av 19. september fra D til skattekontoret gjengis følgende; "Inntektsført på konto 3900 er det som foreløpig anses som inntekt fra rettssaken mot C kommune.Oppgjøret er ikke endelig, og det verserer fremdeles saker for rettsapparatet. Inntekten er en konsekvens av selskapets forretningsdrift. Det var Klager AS som i sin tid fikk konsesjon fra C kommune til å drive taxisentral i konkurranse med E. Inntekten er direkte relatert til dette, og kommer som et resultat av at den kommunale forvaltning ikke fungerte slik den burde........"

 

"Selskapet engasjerer seg i dag i den samme virksomhet som tidligere, det vil si transportvirksomhet og hva dertil er forbundet og naturlig relatert. Selskapet besitter betydelig kompetanse, og har en ledelse med flere tiårs erfaring fra både varetransport og persontransport........."

 

I tilsvaret datert 27.10.2013 pkt. 2.2 fremgår det at driften av taxisentralen ble organisert gjennom F AS. Skattekontoret forholder seg til det faktum at det var F AS som var registrert for drift av taxisentraler og annen formidling av persontransport.

 

Skattekontoret kan heller ikke se at Klager AS idag innehar noe transportløyve, jf søk i www.transportloyve.no.

 

På bakgrunn av dette mener skattekontoret at kjøp av juridiske tjenester i forbindelse med ankesaken mellom C kommune og F AS ikke har noen direkte og faktisk tilknytning til den virksomhet som Klager AS er registrert for, og anses da ikke til å være i bruk i denne virksomheten.

 

2. Begrunnelse for etterberegning 2.1 Hovedregelen i merverdiavgiftslovens § 8-1 er at det gis fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, dvs. i virksomhet som har omsetning som ikke er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

 

Kostnadene til juridisk bistand har vært benyttet til å tilføre Klager AS inntekter i form av en større erstatning. Utbetalt erstatning fra C kommune er ikke avgiftspliktig omsetning. At det foreligger en bedriftsøkonomisk tilknytning er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå fradragsrett.

 

Skattekontoret mener at på grunnlag av dette er fradragsretten avskåret etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven.

 

2.2 Relevant for virksomheten Etter mval. § 8-1 foreligger det rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

 

I Sira-Kvina – dommen (Rt. 1985/93) uttaler Høyesterett at på bakgrunn av forarbeidene til mval 1969 § 21 og ordlyden i bestemmelsen, vil ikke all merverdiavgift som er betalt på oppofrelser være fradragsberettiget. Begrensningen ligger i at tiltaket må være relevant for virksomheten.

 

Med dette kreves det etter Høyesteretts mening ikke at de aktuelle varene og tjenestene er til direkte faktisk bruk i virksomheten. Høyesterett la til grunn at det vesentligste i lovbestemmelsen (mval. 1969 §21) var uttrykket virksomhet. Hvilket innebærer at det må foretas en nærmere vurdering av hvilken tilknytning det er mellom de aktuelle anskaffelsene og den avgiftspliktige produksjon.

 

Begrensningen som ligger i at tiltaket må være relevant for virksomheten, er i rettspraksis formulert slik at det må foreligge en nær og naturlig tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten, jf. NC-dommen (Rt. 2001/1497). Vilkåret innebærer at ikke enhver oppofrelse et avgiftssubjekt pådrar seg i egen virksomhet anses fradragsberettiget.

 

Retten vurderte i Sira-Kvina - dommen hvilken tilknytning det var mellom anskaffelser til utsetting av settefisk og den avgiftpliktige kraftproduksjonen. Anskaffelsen var pådratt i virksomhet som var fullt ut avgiftspliktig. Spørsmålet var om investeringer som kom andre rettssubjekter til gode var fradragsberettiget. Kraftselskapet var etter konsesjonsvilkårene rettslig forpliktet til å sette i verk de aktuelle tiltak, og det ville iikke blitt igangsatt kraftproduksjon uten kjøp og utsetting av settefisk. Retten mente da at tiltaket var et nødvendig vilkår for den avgiftspliktige virksomheten og uttalte at "[d]et må da sies å bestå den nærmeste tilknytning mellom tiltakene og produksjonen."

 

Tilordning - advokattjenester Tilordning av fradrag for inngående merverdiavgift innebærer å bestemme hvem, dvs. hvilket avgiftssubjekt, som eventuelt kan kreve fradrag for merverdiavgiften, eller hvilket av avgiftssubjektets virksomhetsområder anskaffelsen gjelder. Etter at tilordningsspørsmålet er avklart, må retten til fradrag avgjøres på vanlig måte ut fra en vurdering av anskaffelsens bruk i den aktuelle avgiftspliktige virksomheten, jf. merknadene foran og gjengivelsen av tolkingsmomenter når det gjelder vurderingen av lovens uttrykk lovens uttrykk "til bruk i".

 

I Tønsberg Bolig-dommen uttaler Høyesterett at tjenesten ville ha en naturlig og nær tilknytning til virksomheten dersom tjenesten kunne sies å ha en klar interesse for den avgiftspliktige virksomheten i Tønsberg Bolig. Gjennom overtakelsen av datterselskapets prosjekter, og bl. a. i interessen i å unngå eller redusere tap som følge av egne garantistillelser, kom rettens flertall til at det forelå rett til (forholdsmessig) fradrag for inngående avgift på advokattjenester pådratt for å rydde opp i datterselskapets forhold. Overført til denne sak kan det imidlertid ikke sees å foreligge noen selvstendig nytte/klar interesse av advokatutgiftene for avgiftspliktig virksomhet i selskapet Klager AS.

 

Skattekontoret fastholder sin tidligere vurdering om at kjøp av juridiske tjenester i forbindelse med ankesaken ikke har noen direkte og faktisk tilknytning til den virksomheten som Klager AS er registrert for i merverdiavgiftsregisteret.

 

Utover dette kan ikke skattekontoret se at det fremkommer nye opplysninger i deres tilsvar som endrer vår tidligere vurdering.

 

Mottatt omsetningsoppgave for mai - juni 2013 er dermed uriktig. Skattekontoret har derved adgang til å tilbakeføre inngående avgift ved skjønn, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Skattekontoret fatter derfor vedtak om å etterberegne kr 255 093 i fradragsført inngående avgift.

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 51 018.

 

Fra mottatt tilsvar, datert 27.10.2013, på varsel om ileggelse av tilleggsavgift gjengis;
"Klager AS er av den oppfatning at det med grunnlag i en subjektiv vurdering ikke er grunnlag for noen tilleggsavgift. Det henvises til det som anføres ovenfor, der det tydelig fremkommer at Klager AS har handlet i god tro og at selskapet fremdeles mener å ha handlet korrekt. Den klare sannsynlighetsovervekt skattekontoret henviser til, mener selskapet går i dets favør."

 

"Klager AS har ikke handlet uaktsomt. Selskapet er kjent med regelverket, og mener å ha forholdt seg til dette. Det henvises til de faktiske forhold og det som fremkommer ovenfor."

 

"Skattekontoret går i sitt varsel også til den ytterlighet å benytte ordet "forsett". Med det som fremkommer ovenfor og med de informasjoner selskapet har gitt, er det vanskelig å se på noen måte har hatt som forsett å gi uriktige opplysninger for å oppnå et uberettiget fratrekk. Klager AS har ikke endret standpunkt siden denne saken startet, og kan ikke se at skattekontoret har vurdert de faktiske forhold på korrekt måte. Regelverket og hele mva systemet, gir en avgiftspliktig rett til fratrekk på gitte betingelser,uansett om staten måtte tape eller vinne på dette i kortsiktig perspektiv. Skattekontorets argumentasjon, slik det fremkommer i varselet, synes å ha det utgangspunkt at fordi staten i dette tilfellet, og på det nåværende tidspunkt, kommer i ansvarsposisjon, så letes det "med lys og lykte" etter ethvert argument som tenkelig kan anføres for en annen virkelighetsoppfatning slik at staten kommer ut med gevinst. KlagerAS vil med henvisning til de faktiske forhold mene at skattekontoret tolker regelverket subjektivt til statens fordel på bekostning av Klager AS."

 

"Det finnes intet faktisk grunnlag for å ilegge tilleggsavgift. Klager AS har ikke skiftet standpunkt siden terminoppgaven ble innlevert, og mener fremdeles at den betalte kostnad/innsatsfaktor gir grunnlag for fratrekk av inngående mva. Selskapet har hverken hatt forsett om å omgå reglene eller utvist uaktsomhet. Selskapet gitt all etterspurt informasjon, og forklart og underbygget sitt standpunkt og sine handlinger."

 

Skattekontorets bemerkninger

I merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det førstemå det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

 

I skattekontorets varsel om tilleggsavgift er det beviskravet "klar sannsylighetsovervekt" som er lagt tilgrunn.

 

Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

 

http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Rundskriv-og-retningslinjer/Reviderte-retningslinjer-for-ileggelse-av-tilleggsavgift/

 

Merverdiavgiftslovens § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det fremkommer av retningslinjenes pkt.3 visse unntak fra tilleggsavgift. Det skal foretas en konkret vurdering av hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Det må vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

Det fremkommer av retningslinjenes pkt. 4.1 at normalsatsen ved uaktsomhet er 20 % tilleggsavgift.

 

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsen fravikes.

 

Skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser hvor det ikke foreligger fradragsrett og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap. Skattekontoret legger her til grunn at det er fradragsført merverdiavgift uten tilknytning til avgiftspliktig virksomhet som utøves i selskapet Klager AS.

 

Videre mener skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser hvor det ikke foreligger fradragsrett.

 

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

 

Skattekontoret mener at uaktsomheten er så vidt klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass."

 

Klagers anførsler

I brev av 14.01.2014 anføres følgende:

"ÅRSAK TIL KLAGE - Vedtaket inneholder nye anførsler og til dels nytt faktum som klager ikke har hatt  anledning til å vurdere eller kommentere. Vedtaket er derfor ugyldig. - Vedtaket bygger både på feil faktum på flere punkter og på feil vurdering av faktum på  andre. - Vedtaket refererer en rekke av klagers anførsler, men anførslene er i stor grad ikke  vurdert. Vedtaket inneholder således ikke de formelle krav til saksbehandling og  vurdering av anførsler som er påkrevet. - Vedtakets økonomiske omfang er av en størrelse som for klager innebærer at kostnadene  med å klage for å få medhold, kan bli høyere enn klagebeløpet’vedtakets økonomiske  størrelse. Samlet negativ konsekvens for klager er allerede vesentlig. Dette må tillegges  vekt i klagebehandlingen.

 

Nærmere om klageårsakene: NYE ANFØRSLER I VEDTAKET SOM IKKE TIDLIGERE ER FREMKOMMET ELLER VURDERT Under punkt 1. Formelle forhold. vedtakets side 4. anføres at «Skattekontoret kan ikke se at Klager AS idag innehar noe transportløyve, jf søk i www.transportloyve.no «

 

Dette forhold har ikke tidligere vært fremme i saksbehandlingen. og skattekontoret har ikke tidligere forespurt klager om dette. Klager har ikke tidligere hatt anledning til å uttale seg om dette forholdet. Når skattekontoret gjør slik ny anførsel til en hovedsak i innledningen på vedtaket, må hele vedtaket bli å anse som ugyldig. Dette med henvisning til i henhold til forsvarlig saksbehandling og utredning, jfr Forvaltningslovens § 17.

 

Klager vil anføre at denne type saksbehandling også har preget hele den forutgående kommunikasjon mellom klager og skattekontoret. Dersom man gjennomgår den tidligere kommunikasjon frem til vedtak, fremstår skattekontorets forskjellige innfallsvinkler og stadig nye argumentasjoner. som «bevegelige mål». Skattekontorets saksbehandling fremstår som tilfeldig og forutinntatt. Når skattekontoret ser at man ikke når frem gjennom den første argumentasjon, finner man frem en annen. Slik man, som eksempel, i vedtaket gjør med www.transportloyve.no.

 

Faktum i denne nye argumentasjon, er at ingen transportsentraler eller dets eiere er registrert i www.transportloyve.no. De registrerte er kun løyvehavere, det vil si drosjeeiere med et personlig løyve gitt med grunnlag i lov om yrkestransport. Taxisentralene, dets eiere og andre som driver formidling av transporttjenester eller andre relaterte tjenester, som for eksempel E, B eller Klager AS, er ikke registrert og skal heller ikke være det. Skattekontoret bygger således sitt hovedpoeng og vedtak på det de anser er bevis på en mangel hos klager, men som tvert imot er en fullstendig misforståelse av yrkestransportloven og dermed misforståelse av det som gjøres til et hovedpoeng i klagesaken.

 

Når skattekontoret må ty til slike «konstruksjoner» for å forsvare sitt standpunkt lider vedtaket åpenbart av store svakheter. Vedtaket må derfor uansett ugyldighet, også omgjøres i klagers favør.

 

Under samme punktet anfører skattekontoret at «På bakgrunn av dette mener skattekontoret at kjøp av juridiske tjenester i forbindelse med ankesak mellom C kommune og F AS ikke har noen direkte og faktisk tilknytning til den virksomhet Klager AS er registrert for, og anses da ikke til å være i bruk i denne virksomheten. »

 

Da skattekontoret i vedtaket nå konkret begrunner sitt vedtak og denne uttalelse på det som er anført ovenfor, blir også denne hovedanførsel nr. 2 en ny begrunnelse. Dette da klagers anførsler om «Relevant for virksomheten» referert under punkt 2.2 nederst på side 2 i vedtaket, ikke er kommentert av skattekontoret, men isteden erstattet med det nye faktum som skattekontoret nå bygger sin avgjørelse på. Klager finner på dette grunnlag det nødvendig ytterligere å dokumentere det forhold det tidligere er henvist til, ved å fremlegge kopi av den avtale klager inngikk med «F AS dets konkursbo» den 4. desember 2012.

 

Vedlegg 1: Avtale mellom Klager AS og F AS dets konkursbo.

Avtalen dokumenterer med all tydelighet at det er en «nær og klar tilknytning», der skattekontoret vurderer det til at slik tilknytning ikke eksisterer. Avtalen har medført at F AS dets konkursbo, er tilført opp mot kr. 3,0 mill grunnet virksomheten i Klager AS. Den nær og klare tilknytning er åpenbar.

 

FORSVARLIG SAKSBEHANDLING OG INFORMASJONSPLIKT Ut over det som er anført ovenfor henvises også til at skattekontoret flere måneder ute i saksgangen, opplyste klager om at den informasjon som er gitt kan bli brukt i en straffeprosess som vil ramme klager med en straff som på det tidspunkt allerede var utformet. Klager forbeholder seg å komme tilbake til at det i en saksbehandling og utredning trues med straff fordi klager har en annen forståelse av merverdiavgiftsloven enn skattekontoret.

 

FEIL FAKTA OG FEIL VURDERING AV FAKTA Det er i vedtaket lagt avgjørende vekt på såkalt manglende registrering i www.transportloyve.no

 

Dette er feil fakta.

 

Det er i vedtaket lagt avgjørende vekt på tidspunkter og avgiftsterminer, og ikke vurdert at anskaffelsen av juridiske tjenester har skjedd som en direkte konsekvens av de avgiftsmessige forhold i F AS. Det er åpenbart at dersom det konkursrammede selskap selv hadde ført saken, ville anskaffelsen vært relevant og inngående mva kunne fratrekkes. Dersom boet selv hadde ført saken, ville boet også åpenbart kunne fratrukket mva. Når disse forhold ikke er vurdert og kommentert i vedtaket, lider vedtaket av feil og manglende vurdering av fakta.

 

Skattekontoret mener at anskaffelsen ikke er «til bruk» i virksomheten. Avtalen som er vedlagt dokumenterer med all tydelighet at anskaffelsen er nettopp det. Skattekontorets «mening» er derfor feil vurdering av fakta.

 

Skattekontoret legger i vedtaket avgjørende vekt på at registrering skjedde med grunnlag i definisjonen «godstransport på vei», og konkluderer tydeligvis med at så lenge ordet «persontransport» mangler, så kan den aktuelle anskaffelsen ikke ses å inngå i virksomheten.

 

Skattekontoret velger på den annen side å se fullstendig bort fra klager historie og nære tilknytning til persontransporten. Klager har henvist til at det var klager som fikk konsesjon tilbake i 1999, det var klager som til dels organiserte virksomheten gjennom datterselskap, og klagers ledelse har bestått av de samme personer som i F AS i alle år. Når skattekontoret velger å legge avgjørende vekt på semantikken og ordene «gods» versus «person», blir slik vekt i denne sammenheng feil vurdering av de faktiske og reelle forhold. Skattekontoret legger i vedtaket avgjørende vekt på at erstatning fra C kommune ikke er avgiflspliktig. Klager kan ikke se at dette er relevant i denne sak. At lovgiver har valgt å frita visse inntekter for merverdiavgift kan i dette tilfellet ikke slå negativt ut for klager. Det må være den samlede vurdering av alle forhold og fakta som må legges til grunn, og da må anskaffelse klart bli å anse som både relevant og nødvendig for klager. Skattekontoret har på dette punkt foretatt en feilaktig vurdering av de faktiske forhold.

 

HØYESTERETTS UTTALELSER OG LOVENS KONSEKVENS Skattekontoret legger i vedtaket avgjørende vekt på to uttalelser. Den ene fra 1985. Skattekontoret konkluderer i begge tilfeller med at siden anskaffelsen ikke har noen «selvstendig nytte/klar interesse for avgiftspliktig virksomhet i selskapet Klager AS», kan klager ikke fratrekke mva på anskaffelsen som er foretatt.

 

Klager vil anføre at de to høyesterettsavgjørelser gjelder i de to saker, at de ikke direkte er relevante i herværende sak. De direkte og konkrete sammenhenger mellom klager og F AS er i herværende sak spesiell, og disse forhold må tillegges avgjørende vekt. For at klager skal kunne komme videre med sin virksomhet, var det nødvendig å gjennomføre og avslutte saken mot C kommune. At dette tilfeldigvis på det nåværende tidspunkt har medført større inngående enn utgående merverdiavgift, er en konsekvens av loven og av avgiftssystemet. Loven sikrer ikke at det offentlige alltid skal komme avgiftsmessig positivt ut av enhver situasjon som måtte oppstå hos en næringsdrivende. Klager mener at skattekontoret legger mest vekt pä slik vurdering og ikke på de faktiske forhold i denne sak. Klager mener dette er en feil vurdering.

 

KLAGERS ANFØRSLER Det refereres i vedtaket til en rekke av klagers anførsler uten at disse er nærmere imøtegått eller vurdert. Vedtaket og skattekontorets bemerkninger fremstår derfor som løsrevet fra det som tidligere er anført. Vedtaket bærer preg av at det uansett ikke har vært av interesse for skattekontoret å lytte til klagers anførsler, og at vedtaket synes forutbestemt. Klager ber derfor om at det i klagebehandlingen vurderes og faktisk behandles det som har fremkommet fra klager siden saken startet.

 

VEDTAKETS OMFANG OG KONSEKVENS FOR KLAGER De økonomiske realiteter bak denne sak er generelt av en relativt begrenset størrelse. Dersom klager skulle engasjert advokat på saken siden den startet for over 6 måneder siden, ville advokatutgiftene på det nåværende tidspunkt ha passert det beløp saken dreier seg om. Klager har derfor valgt å behandle klagen med egne ressurser, da engasjering av advokat ville gjøre klagebehandlingen økonomisk irrelevant.

 

Det standpunkt skattekontoret har inntatt, og den indirekte oppsettende virkning saksbehandlingen og vedtaket innebærer, har naturlig fått konsekvenser for klager på flere områder. En del planlagt virksomhet er inntil videre stillet i bero, da klager har vansker med å gå videre med aktuelle saker så lenge herværende sak er uløst og under behandling.

 

Klager har opptrådt i beste mening, mener å ha opptrådt i samsvar med loven, og har fremlagt all informasjon og dokumentasjon skattekontoret har etterspurt. Klager har en praktisk løsning for å unngå ytterligere ressursbruk, men dette er ikke besvart av skattekontoret.

 

Klager mener at disse forhold må tillegges vekt i klagebehandlingen.

 

VEDTAK OM TILLEGGSAVGIFT Det henvises til det som tidligere er anført om dette. Skattekontorets konklusjon om «forsett», «lovovertredelse» og «uaktsomhet» kan ikke ses å ha noen forankring i de faktiske forhold. Klager har anskaffet en tjeneste, betalt den fullt ut inkludert mva og for øvrig forholdt seg slik loven forutsetter. Tidligere anførsler og herværende klage dokumenterer at klager mener seg å ha rett i sin måte å forholde seg på. En straff på kr. 51.018,- basert på at klager tolker loven annerledes enn skattekontoret er urimelig og uansett fullstendig ute av proporsjoner i relasjon til sakens forløp. Klager ber om at klagebehandlingen uansett konkluderer med at tilleggsavgift frafalles.

 

Klager ber om å bli holdt informert om klagesakens fremdrift, og ønsker innsyn i alle saksdokumenter som foreligger og som utformes i forbindelse med klagen.

 

Klager ber om å få fremlagt utkast til vedtak i klagesaken før vedtak fattes.

 

Det bes om at vedtaket ikke iverksettes før klagebehandlingen er endelig avsluttet."

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Saksbehandlingsfeil. Det anføres at vedtaket er ugyldig, fordi det inneholder nye anførsler og til dels nytt faktum, som klager ikke har fått anledning til å imøtegå. Her vises til påstanden om manglende registrering i Transportløyveregisteret. Det anføres også at det er feil i faktum da drosjesentraler ikke skal registreres og at det er feil i vurderingen av faktum, da det foreligger relevant tilknytning til persontransportvirksomhet. Videre hevdes at klagers anførsler er gjengitt, men ikke vurdert.

 

I forvaltningsloven § 41 heter det:
"Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold"

 

Skattekontoret bygger sin vurdering på at det i varsel om etterberegning av 01.10.2013 er foretatt en vurdering av om kostnaden gjelder den registrerte virksomheten, om den er til direkte bruk i, eller relevant for virksomheten.

 

Under punktet for formelle forhold i vedtaket opplyses at selskapet ikke er registrert i Transportløyveregisteret. Dette er et underordnet argument i en vurdering av de mer relevante argumentene og kan etter skattekontorets oppfatning ikke ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

 

Eventuell feil vurdering av foreliggende faktum er ikke en saksbehandlingsfeil, men en materiell feil ved vedtaket. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil på grunn av manglende vurdering av klagers påstander i tilsvaret. I vedtaket er det foretatt en vurdering av fradragsretten i henhold til gjeldende regelverk og der klagers relevante påstander indirekte inngår i vurderingen.

 

Ut fra dette foreligger ikke saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket er ugyldig.

 

Det er videre påpekt at skattekontoret flere måneder ute i saksgangen opplyste klager om at den informasjon som ble gitt kunne bli brukt i en straffeprosess som ville ramme klager med en straff som på det tidspunkt allerede var utformet.

 

Til dette bemerker skattekontoret at informasjonen ble gitt på det tidspunkt klager ble varslet om ileggelse av tilleggsavgift og således er i samsvar med gjeldende regelverk.

 

Etterberegning av merverdiavgift Spørsmålet er om det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til juridisk bistand i sak vedrørende erstatningskrav som er overført fra datterselskap.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 foreligger det rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Av rettspraksis fremgår at anskaffelsen må ha en nær- og naturlig tilknytning og være relevant for den avgiftspliktige virksomheten.

 

Av opplysninger i Merverdiavgiftsregisteret fremgår at virksomheten ikke er registrert for drift av drosjesentral eller for persontransport.

 

Klager anfører at skattekontoret har lagt vekt på hva virksomheten formelt er registrert for og ikke sett på hva som er realiteten.

 

Det hadde ikke vært omsetning i drosjevirksomhet på registringstidspunktet og heller ikke pr. 31.12.2013.

 

Selv om det ikke er drosjesentralen som skal stå registrert i Transportløyveregisteret, men løyvehaver, er dette uten betydning for resultatet. Det må legges til grunn at selv om det skulle være løyvehavere knyttet til sentralen, så er det avgjørende at det ikke har vært omsetning. Det er anført at det var klager som fikk konsesjon tilbake i 1999, det var klager som til dels organiserte virksomheten gjennom datterselskap, og klagers ledelse har bestått av de samme personer som i F AS i alle år.

 

Klager var sist registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 1. termin 2004 og ble da slettet fordi virksomheten ble ansett opphørt, da det ikke hadde vært omsetning siden 2. termin 2000.

 

Klager er et eget merverdiavgiftssubjekt og omsetning i datterselskap vil være uten betydning for registreringen.

 

Skattekontoret finner derfor at det heller ikke i realiteten har blir drevet drosjevirksomhet pr. 3. termin 2013 i Klager AS. Kostnaden er ikke til bruk i registrert virksomhet og vil derfor ikke være fradragsberettiget på denne terminen.

 

Selv om klager hadde vært registrert for denne type virksomhet er skattekontoret av den oppfatning at inngående merverdiavgift på denne kostnaden ikke ville vært fradragsberettiget.

 

Det er anført i brevet av 27.10.2013 at advokatkostnadene er brukt til å tilføre virksomheten betydelig inntekt og at denne kommer som kompensasjon for tidligere bortfalt omsetning.

 

Videre er det anført at klager og datterselskap ligger i samme konsern og at det er klart at datter ville hatt fradragsrett for den inngående avgiften. Datterselskapets konkursbo valgte å la klager kjøre saken, mens datterselskapets konkursbo selv uten risiko og innsats kunne vente på resultatet. Dette er en verken unaturlig eller uvanlig situasjon og advokatkostnadene må bli å anse som relevant for klagers virksomhet.

 

I klagen anføres at den rettighet og den virksomhet som klager har overtatt fra F AS innebærer en plikt til å yte innsats for å oppnå resultater. Det har Klager AS gjort. Det resultat som er oppnådd, danner grunnlaget for fremtidig virksomhet.

 

Skattekontoret legger til grunn at avgiftssubjektene må vurderes separat selv om de inngår i et konsern. Skattekontoret legger vekt på at kostnader til juridisk bistand gjelder erstatningskrav som klager har overtatt fra datterselskap, jf avtale av 26.11.2009 og avtale av 04.12.2012. Av avtale av 23.12.2009 fremgår det at det kun er erstatningskravet som er overtatt av klager. Klager har kun overtatt rett til eventuelt pengekrav og kostnader ved dette er ikke knyttet til avgiftspliktig virksomhet.

 

Inngående avgift på kostnader vedrørende dette pengekravet kan etter skattekontorets mening ikke anses å ha en slik nær og naturlig tilknytning til klagers virksomhet at den vil være fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftslovens § 8-1. Datterselskapets virksomhet er overdradd til annen kjøper og retten til å motta erstatning kan kun anses å ha bedriftsøkonomisk tilknytning til klagers virksomhet.

 

Det er anført at innsatsfaktoren i tid eller termin ikke må være identisk med salget.

 

Skattekontoret er enig i dette, men det er en forutsetning at innsatsfaktoren er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

 

Øvrige anførsler anses ikke relevante.

 

Ut fra dette blir etterberegnet merverdiavgift å fastholde.

 

Tilleggsavgift Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene framgår av mval § 21-3. Av bestemmelsens første ledd følger at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013, punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

 

Her er det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det er skjedd en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 8-1 ved at klager fradragsførte inngående avgift uten at vilkårene for dette var oppfylt.

 

Det er videre på det rene at innsendelsen av den uriktige omsetningsoppgaven "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret viser til at det kun er et krav at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Merverdiavgiftssystemet er basert på terminvise oppgjør. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det uriktig oppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene.

 

Skattekontoret finner således at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var oppfylt ved innsendelsen av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013.

 

Av retningslinjene punkt 2.2.1 fremgår det at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

 

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

Klager anfører at uaktsomhet ikke kan ha noen forankring i de faktiske forhold, at de mener å ha forholdt seg riktig og har handlet i god tro. I alle fall er en straff på kr 51 018 fullstendig ute av proporsjoner i forhold til sakens forløp.

 

Til det er å bemerke at det ikke er noe vilkår at klager har hatt til hensikt å overtre loven eller at det foreligger vinnings hensikt. Vurderingen er hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Det vises her til at merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering, og at klager plikter å kjenne til, eller søke nødvendig hjelp når det gjelder regelverket for egen virksomhet.

 

Det antas godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det var uaktsomt å fradragsføre inngående avgift på denne kostnaden uten å undersøke rettmessigheten av dette, eller i det minste å gi en merknad på innsendt omsetningsoppgave hvor det ble redegjort for forholdet.

 

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % anses dermed å være oppfylt.

 

I henhold til retningslinjene pkt 4.4 kan tilleggsavgift fastsettes til et bestemt beløp. Her fremgår det at der avgiftssubjektets skyld anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfelle utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp.

 

Skattekontoret viser til aktsomhetsvurderingen ovenfor og kan ikke se at klagers/representants skyld kan anses som forholdsvis liten og da kan ikke tilleggsavgift fastsettes til et bestemt beløp. En kan ikke se at tilleggsavgift er fullstendig ute av proporsjoner i forhold til sakens forløp, da det er anvendt laveste sats og denne står i forhold til det beløp som kunne vært unndradd. Det er bare helt unntaksvis at tilleggsavgift fastsettes til et bestemt beløp.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.

 

Dette kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret kan ikke se at noen av unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse.

 

Ut fra dette blir ilagt tilleggsavgift på 20 % å fastholde.

 

Klagers merknader til innstillingen

I brev av 04.04.2014 fremsettes følgende merknader til til oversendt utkast til innstilling:
"1. Skattekontorets vurdering Skattekontoret har vurdert klagen, og kommet til at egen tidligere vurdering er korrekt. Ingen av de anførsler klager har anført er tillagt vekt, og skattekontoret konkluderer med at kostnaden det strides om, ikke gjelder den registrerte virksomhet, ikke er til direkte bruk i den registrerte virksomhet, og ikke er relevant for den registrerte virksomheten.

 

2. Klagers vurdering Klager vil på sin side, har vurdert den faktiske og omstridte kostnaden. Klager vurderer den til å gjelder den registrerte virksomhet, da den er fakturert den registrerte virksomhet fra leverandøren. Kostnaden er i sin helhet betalt til leverandøren fra den registrerte virksomhet, og også i dette henseende vedrører kostnaden den registrerte virksomheten. Den er relevant for den registrerte virksomhet, da den har medført millioninntekter både for virksomheten og for F AS dets konkursbo.

 

Klager vil peke på at den samme skatteetat, neppe vil påstå at kostnaden ikke hører hjemme hos klager når ligningen for 2013 skal behandles.

 

Klager vi også anføre at skattekontorets hovedargument synes å være basert på at klager ikke har avgiftspliktig omsetning i samme termin som kostnaden. Skattekontorets argumentasjon og regelbruk synes således å basere seg på at fradrag for påløpt kostnad inneholdende mva, ikke skal gis fradrag dersom det ikke samtidig kan påvises avgiftspliktig omsetning som gir det offentlige en netto gevinst. Dette kommer klart til uttrykk i siste setning nederst på side 14 i innstillingen, der det brukes mot klager at det ikke har vært omsetning pr. 31.12.13.

 

Klagers har ventet på dette argumentet, og vil henvise til det faktum at avvisning av fradragsrett av den angjeldende størrelse selvsagt er av vesentlig betydning for klager. Det samme er den ilagte tilleggsavgiften. Dette i særlig grad da tilleggsavgiften både er avvist å ha oppsettende virkning og tilleggsavgiften er sendt til tvangsinnkreving mens herværende klagesak pågår. Klager vil derfor gjøre oppmerksom på at klager på et tidlig tidspunkt i klageprosessen gjorde oppmerksom på at konsekvensen av avvisning av fradragsrett ville kunne få vesentlige følger for klager. Det ble også anført at planlagte forretninger ville måtte bli å utsette til klagesaken var avsluttet. Når skattekontoret nå bruker dette som argument mot klager, er sirkelen sluttet. Kafka het han som først satte ord på slik forvaltningspraksis.

 

3. Skattekontorets regel bruk og vurdering Det sies om rettsapparatet at «alt kan prosederes». I denne sak tar skattekontoret i bruk en slik tenkning, og tillegger kontinuerlig og ensidig sine egne argumenter den høyeste vekt. Gjennom hele prosessen har det stadig kommet opp nye argumenter og nye vurderinger. Straks de er imøtegått, snus kappen etter vinden og argumentasjonen justeres i forhold til klagers anførsler. Som eksempel på dette siste er det som i forrige runde ble anført som et «kronargument», nemlig registreringen i Transportløyveregisteret. I innstillingen til klagenemnda er det nå bare blitt til «et underordnet argument i en vurdering av de mer relevante argumentene». Mot slik «prosedering» er det åpenbart at klager stadig og uansett vil komme til kort.

 

Skattekontorets vurdering av alle de fakta og all den argumentasjon som er fremlagt av klager, synes basert på at skattekontoret skal og må komme ut med «gevinst». Dette basert på både en skjønnsmessig avvisning av klagers rettmessige fratrekk av inngående mva, og på idømmelse av straff. Klagers uttalte beste vilje og forstand settes til side med henvisning til regelverket, og klagers gjentatte henvisninger til «gjeldende, relevant og til bruk», avvises som bevisst forsøk påføre det offentlige et tap. Mot slik argumentasjon er det tilnærmet umulig å nå frem. Det kan ikke ha vært lovgivers intensjon.

 

4. Overdragelseav virksomhet Skattekontoret peker på at virksomheten ble overdratt til andre, og ikke til klager. Dette er ikke korrekt. En stor del av virksomheten ble overdratt klager, nemlig forfølgelse av manglende inntekt grunnet handlinger hos C kommune. Klager vant frem, og fikk tilkjent vesentlig inntekt. Klager kan ikke klandres for at «erstatning for tapt inntekt» ikke er mva pliktig med utgående avgift.

 

5. Tilleggsavgift Skattekontoret anfører at mva systemet bygger på selvdeklarering, og synes å ta som utgangspunkt at enhver sak der skattekontoret vurderer en sak annerledes en klager, i seg selv er ensbetydende med forsett og/eller uaktsomhet, og at regelverket derfor nærmest pålegger tilleggsavgift.

 

Skattekontoret bruker på dette området reglene som selvoppfyllende systemer som begunstiger det offentlige dersom noen skulle ha andre vurderinger en Skattekontoret. Klager vil henvise til at reglene både er lest og forstått, og at kostnaden ble oppfattet som åpenbart relevant for virksomheten. Det henvises til alt som er anført gjennom hele prosessen, som klart viser og dokumenterer at klager hverken var uaktsom eller kan klandres for å trekke fra en kostnad med så klar og åpenbar relevans for virksomheten, til bruk for virksomheten og gjeldende for virksomheten.

 

Skattekontoret mener at klager burde latt seg bistå av andre i denne sak. Det innebærer at alle små selskaper ikke selv kan lese loven og ikke selv kan foreta vurderinger, men bør la seg løpende bistå av advokat og revisor. Klager er av den oppfatning at slik argumentasjon slår i hjel skattekontorets henvisning til selvdeklarering, og igjen slutter en sirkel der Kafka ville kjent seg igjen.

 

6. Konklusjon Klager deler ikke skattekontorets vurderinger, er fremdeles av den oppfatning at kostnaden innebærer fradragsrett. Klager anmoder Klagenemnda å gjennomgå alle sakens dokumenter, og ikke bare basere seg på skattekontorets saksgjennomgang. Det faktum at det i samfunnsmessig sammenheng tenkes ilagte en meget betydelig straff som attpå til er igangsatt innkrevet, burde i seg selv få nemnda til å revurdere skattekontorets bruk av regelverket til sin egen fordel og i strid med lovgivers intensjon."

 

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Etterberegning av merverdiavgift Når det gjelder spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift, er det bemerket at kostnaden er betalt av klager og vil bli tilordnet klager skattemessig. Dette er ikke av betydning for hvorvidt det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift, da vurderingen her er hvorvidt kostnaden gjelder avgiftspliktig omsetning hos klager.

 

Klager har anført at skattekontorets hovedargument synes å være basert på at klager ikke har avgiftspliktig omsetning i samme termin som kostnaden. Videre anføres at det ikke er korrekt som skattekontoret legger til grunn at virksomheten ble overdratt til andre, og ikke til klager. En stor del av virksomheten ble overdratt klager, nemlig forfølgelse av manglende inntekt grunnet handlinger hos C kommune.

 

Skattekontoret har ikke lagt til grunn at omsetning og kostnad må påløpe i samme termin, men begrunnet vedtaket med at det verken tidligere, på registreringstidspunktet eller senere foreligger avgiftspliktig omsetning hos klager som kostnaden knytter seg til. Kostnaden knytter seg til erstatningskrav fra datterselskap for tapt omsetning og avgiftssubjektene må vurderes separat. Klager har overtatt et eventuelt erstatningskrav. Overdragelse av fordring er ikke avgiftspliktig omsetning og inngående avgift på kostnader vil ikke være fradragsberettiget.

 

Øvrige bemerkninger kan ikke skattekontoret se er av betydning for fradragsretten og vurderingen ovenfor fastholdes.

 

Tilleggsavgift

Klager bemerker at skattekontoret mener han burde latt seg bistå av andre i denne saken. Det stilles spørsmål ved om små selskaper ikke selv kan lese loven, men må la seg bistå av advokat og revisor. Klager er av den oppfatning at en slik argumentasjon slår i hjel skattekontorets henvisning til selvdeklarering.

 

Skattekontoret vil bemerke at selvdeklarering innebærer at avgiftssubjektet selv eller medhjelper kan sende inn omsetningsoppgaven. Uansett hvem som står for selvdeklareringen plikter innsender å sette seg inn i regelverket og da kan det være nødvendig å søke bistand.

 

Det vises også til at en kan fremlegge spørsmål for skattekontoret eller gi et forklarende vedlegg ved innsendelse av omsetningsoppgave, der en redegjør for faktum og hvordan regelverket er vurdert. Ved et slikt forklarende vedlegg skal ikke tilleggsavgift ilegges, jf retningslinjene pkt 3.5.

 

Skattekontoret kan ikke se at det fremkommer andre nye opplysninger vedrørende ilagt tilleggsavgift og fastholder vurderingen ovenfor.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Det påklagede vedtaket om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.