KMVA 8182

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av utgående merverdiavgift 2011. Skjønnsmessig fastsettelse av uteholdt omsetning på grunnlag av brudd på bokføringsreglene, uregistrerte kontrollkjøp, uregistrerte kjøp betalt med kort, lav bruttofortjeneste og lav andel av omsetning betalt med kontanter. 

Det er ilagt 20 % tilleggsavgift.   Påklaget beløp utgjør kr 77 207 i utgående avgift og kr 15 441 i tilleggsavgift, tilsammen kr 92 648.

 

Stikkord:   Utgående avgift    Uteholdt omsetning

 

Bransje:  Næringskode 56.101 – Drift av restauranter og kafeer

 

Mval.:   § 18-1 nr. 1 b

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

  Innstillingsdato: 21. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 18. juni i sak KMVA 8182 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Skatt x har avholdt kontroll hos selskapet Klager AS for år 2011.

Klager AS er registrert i enhetsregisteret 2. april 2011 og i Merverdiavgiftsregisteret 29. juni 2011 med oppgaveplikt fra 2. termin 2011. Næringskode for selskapet er oppgitt å være 56.101 ”Drift av restauranter og kafeer”.

På bakgrunn av et bokettersyn for året 2011, jf. bokettersynsrapport av 15. august 2012, fattet skattekontoret den 13. august 2013 vedtak om etterberegning av avgift, og tilleggsavgift med til sammen kr 77 207.

Klage fra Klager AS er datert 31. august 2014. Klagefristen er overholdt.

I tråd med vedtak i skatteklagenemndas gjorde skattekontoret vedtak 4. mars 2014 om å øke fradraget for inngående avgift økt med kr 14 000.

Påklaget beløp utgjør dermed:

 

Tilleggsavgift er ilagt med 20 %.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Et utkast til innstilling har vært forelagt klager. Det er ikke mottatt merknader til dette. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 15.08.12 2 Varsel om endring av ligning og fastsettelse av avgift 12.02.13 3 Tilsvar på varsel 04.03.13 4 Vedtak  13.08.13 5 Klage 31.08.13 6 Skatteklagenemndas vedtak 07.02.14 7 Vedtak om minking av merverdiavgift 04.03.14 A1 Skjema oversikt over kort/ kontantandel 2011 

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med til sammen kr 77 207. Økning av andel av omsetningen som er betalt med kontanter.

Ilagt tilleggsavgift med 20 % er ikke særskilt påklaget

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Bokettersynet avdekket: • salg betalt via bankterminal som ikke er registrert på kassen • kontrollkjøp foretatt av skattekontorets ansatte som ikke er registrert på kassen • lav bruttofortjeneste • lav andel av omsetning betalt med kontanter • negativ kasse

I vedtak av 13. august 2013 ble grunnlaget for fastsettelse av utgående avgift 2011 økt med kr 450 000, jfr. mval. § 18-1 nr. 1 b.

I skatteklagenemndas vedtak av 7. februar 2014 ble grunnlaget for inngående avgift 2011 økt med kr 100 000. Grunnlaget for utgående avgift ble fastholdt. I skattekontorets vedtak 4. mars 2014 ble inngående avgift økt med kr 14 000 ut fra skatteklagenemndas vedtak. Skattekontoret har sendt utkast til innstilling til klagenemnda for merverdiavgift på høring 13. mars 2014. Klager har ikke kommet med ytterligere kommentarer.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Lav bokført bruttofortjeneste Skattyter anfører at bruttofortjenesten som kommer fram i skattekontorets rapport og varsel er feil, på grunn av at beløpet for varekostnad, kr 914 839, er feil.

Skattekontoret har sett på tallene fra saldobalansen på nytt og ser at beløpet for varekostnad skal være kr 796 525. (Virksomhetens oppgitte tall i tilsvaret på kr 804 767 fratrukket emballasje på kr 8 242.) Tallet i rapport og varsel skyldes at det ved en feil ikke ble gjort fradrag for endring i varelager.

Virksomhetens tall blir etter dette slik for 2011:

 

Virksomhetens bokførte bruttofortjeneste for 2011 er på 62,75 %, ikke 57,22 % som oppgitt i rapport og varsel. Dette anser skattekontoret for å være noe lavt sammenlignet med andre virksomheter i samme bransje. Dette er med på å underbygge en skjønnsadgang, selv om forholdet ikke har samme vekt etter at bruttofortjenesten er korrigert.

Andel av omsetningen betalt med kontanter Skattekontoret viste i varselet til at andelen av omsetningen betalt med kontanter minimum kan forventes å ligge mellom:

2009 2010 2011 2012 34 % - 44 % 27 % - 38 % 23 % - 35 % 23 % - 30 %

 

Virksomhetens kontantandel lå på 6, 1 % i 2011 og er dermed langt under det skattekontoret anser som normalt.

Skattyter har sjekket med andre spisesteder i Nord-Trøndelag, og anfører at andelen ligger på 10-20 % hos de fleste.

Skattekontoret har bevisst hentet inn tall fra kjeder av restauranter som favner vidt, både når det gjelder lokasjon, type mat, kundekrets og prisnivå. Skattekontoret kan ikke se at skattyters opplysninger om andre restauranter i x tilsier at skattekontorets tall og undersøkelser ikke er egnet til bruk for deres virksomhet. Skattekontoret har hatt flere bokettersyn hos restauranter i området, der kontrollen blant annet har hatt fokus på andel av omsetningen som er betalt med kontanter. Flere restauranter har fått en skjønnsmessig etterberegning. Skattekontoret kan ikke se at skattyters anførsel om kontantandelen hos andre restauranter i området kan legges til grunn, da tallene ikke er dokumenterte. Skattekontoret har andre klare funn i saken som tilsier at omsetning er uteholdt. En påstand om at kontantandelen skal ligge under skatteetatens spenn vil da ikke bli avgjørende. Skattekontoret anser at etatens erfaringer, statistikker og innhentede tall også er anvendelig for skattyters restaurant. Tallene viser at den skjønnsmessige beregnede kontantandelen ikke ligger over det som er mulig. Skattyter har ikke dokumentert eller sannsynliggjort påstanden om at virksomheten har veldig lav kontantomsetning.

Skattekontoret påpeker at det er tatt utgangspunkt i en kontantandel på 25 %, ikke 35 % som anført i tilsvaret.

Etter skattekontorets mening er oppfatningen om at andelen av omsetningen som er betalt med kontanter er for lav, saklig begrunnet og godt fundert. Tallene støtter opp under skattekontorets konklusjon om at det er sannsynlighetsovervekt for at virksomhetens bokførte kontantandel i kontrollperioden er for lav i forhold til de reelle tall.

Skattekontoret fastholder at kontantandelen er lavere enn det som er vurdert til å være normalt i bransjen. En lav andel av salg betalt med kontanter uten noen naturlig forklaring er med på å gi skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. og mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

Fortløpende registrering på kassaapparatet Skattyter har ikke kommet med merknader til dette punktet.

Skattekontoret har ved 3 anledninger (19.5.2011, 23.11.11 og 7.2.2012) vært hos virksomheten og foretatt kjøp av mat og drikke. Samlet har skattekontoret foretatt 10 kontrollkjøp, hvorav 6 kontantkjøp og 4 kjøp betalt med kort. Ved avstemning av virksomhetens kasserull finner skattekontoret ingen av kjøpene som er betalt med kontanter. Kjøpene foretatt med kort på samme tidspunkt finner skattekontoret på virksomhetens kasserull for gitte periode. Dette indikerer at virksomheten ikke registrer alle kontantsalg på kassaapparatet og disse salgene blir dermed ikke bokført i virksomhetens regnskap.

Konsekvensen av at salg ikke blir slått inn fortløpende er at det gjør det vanskelig for skattekontoret å kontrollere virksomhetens kontantomsetning. Det indikerer også uteholdt omsetning, og er med på å gi skjønnsadgang.

Det er videre avdekket hull i nummerserien for avstemningsrapportene fra kortterminalen med baxnr. x. Ved dagsoppgjøret 14.6.2012 manglet avstemningsrapporten fra bankterminalen. Avstemningsrapporten for 13.6.2012 har nummer 036 og rapporten for 15.6.2012 har nummer 041 (vedlegg 4). Avstemningsrapport nr. 037, 038, 039 og 040 mangler i virksomhetens regnskap. I dagsoppgjøret for 14.6.2012 har virksomheten ført total omsetning på kr 6 033 og omsetning kort kr 5 443 (vedlegg 5). Skattekontoret har summert banktransaksjonslisten for samme dag og samlet kortomsetning for 14.6.2012 er kr 6 351 (vedlegg 6). Dette beløpet er kr 318 mer enn den totale omsetningen som virksomheten har registrert denne dagen, mens forskjellen mellom registrert kortomsetning og faktisk kortomsetning denne dagen er kr 908 (kr 6351- kr 5443).

Avviket mellom bokført og faktisk omsetning denne dagen gir sterke indikasjoner på at all omsetning ikke blir bokført i virksomhetens regnskap.

Omsetning betalt med kort som ikke er slått inn på kassaapparatet og negativt kontantsalg Skattyter har ikke kommet med merknader til dette punktet.

Skattekontoret har innhentet utskrift fra Klager AS sin bankterminal med baxnr. x fra Sparebank 1 x. Denne utskriften er sammenholdt med virksomhetens journal for perioden 28.9.2011 til 29.10.2011, som er en tilfeldig valgt periode. Gjennomgangen viser at et stort antall terminalsalg som ikke er registrert på kassaapparatet.

6,99 % av kortsalgene i perioden er ikke slått inn på virksomhetens kassaapparat. I det kontrollerte tidsrommet er det 12 av 32 dager (37,5 %) hvor alle korttransaksjonene er registrert på virksomhetens kassaapparat.

Innehaver opplyser på sluttmøtet at alle kortbetalinger blir slått inn på kassen, men at dette ofte kan skje ved et senere tidspunkt på grunn av at han ofte er alene i restauranten og det er travelt når det er flere kunder inne på samme tid. Skattekontoret har tatt høyde for dette tidsavviket i oversikten.

Etter gjennomgang av virksomhetens dagsoppgjør har skattekontoret avdekket at virksomheten ved 19 tilfeller har en kontantomsetning på 0 eller mindre. Ved 5 tilfeller har virksomheten høyere omsetning på kortterminalen enn det som er bokført som total omsetning samme dag.

Tabellen i rapportens punkt 6.4 gir indikasjoner på at all kontantomsetning ikke blir tatt med på dagsoppgjørene og dermed ikke bokført i virksomhetens regnskap.

Virksomheten har som regel bokført sum kortsalg på dagsoppgjøret som samsvarer med beløp fra avstemmingsrapporten fra bankterminalen. Det er likevel tilfeller der kontantandelen er negativ, noe som vil si at kortsalget utgjør mer enn den totale omsetningen på dagsoppgjøret. Da vil ikke all omsetning betalt med kort være bokført.

De dagene virksomheten har bokført kortsalget fra avstemmingsrapporten, er alle dagens kortsalg med i dagsoppgjøret. Da ikke alle kortbetalinger er registrert på kassaapparatet, blir imidlertid omsetning betalt med kontanter "spist opp" av kortomsetningen, og medfører et uriktig dagsoppgjør. Tilliten til tallene i dagsoppgjøret vil dermed svekkes i betydelig grad.   Skattekontorets funn gir indikasjoner på at virksomheten ikke bokfører alle inntektene fra salg i virksomhetens regnskap. Dette gjelder omsetning betalt med både kort og kontanter.

Funn i virksomhetens lokaler ved oppstartsmøtet 7.2.2012 Skattyter har ikke kommet med merknader til dette punktet.

Ved oppstartsmøtet søkte skattekontorets representanter gjennom virksomhetens lokaler for å se om det lå relevante dokumenter eller annet som kan ha betydning for bokettersynet. I søppelbøtta ved virksomhetens kassaapparat ble det funnet en kvittering fra Rimi x for kontantkjøp av gjær og ris. Dette er basisvarer for virksomhetens meny, og vi kan heller ikke se at disse kostnadene er bokført i virksomhetens regnskap. Dette gir indikasjoner på at virksomheten har kontantkjøp av råvarer som ikke blir bokført. Dette er med på å svekke tillitten til virksomhetens regnskap.

Det ble også funnet diverse kassekvitteringer og kvitteringer fra bankterminal. En av disse kvitteringene var ikke registrert på kassaapparatet (vedlegg 9). Dette bekrefter at virksomheten ikke registrer salgene fortløpende på kassaapparatet jf. rapportens pkt. 5.1.2 og pkt. 6.2.

Videre ble det funnet en treningsbrukerkvittering (vedlegg 10). Dette viser at innehaver og daglig leder kjenner til kassaapparatets treningsbrukerfunksjon. Det er samtidig naturlig å anta at de kjenner kassaapparatet så godt at de ikke har behov for nærmere opplæring ved bruk av treningsbruker. Kvitteringen er avstemt mot kassarullen for 7.2.2012 og er ikke funnet igjen der.

I kasseskuffen ble det ved oppstartsmøtet funnet 2 håndskrevne sider med diverse oppskrifter. En av oppskriftene som sto beskrevet på denne var hvordan en setter treningsbrukeren på kassaapparatet.

Dette sammen med funn av treningsbrukerkvitteringen indikerer at treningsbrukeren kan være i bruk og at noen av innslagene blir utført med treningsbrukeren og dermed ikke bokført i virksomhetens regnskap.

Oppsummering På grunn av forholdene ovenfor fastholder skattekontoret at det foreligger skjønnsadgang i saken, jf. lignl. § 8-2 nr. 1 og mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

Skjønnsmessig beregning av næringsinntekt For å beregne skjønnsforslaget har skattekontoret valgt å ta utgangspunkt i virksomhetens kort- og kontantandel ved restauranten. Skattekontoret har beregnet virksomhetens gjennomsnittlige kontantandel til 6,1 % for 2011, noe som er i følge skattekontoret er svært lavt. Dette indikerer at det finnes uteholdt omsetning som er betalt med kontanter. Det vil derfor være naturlig å bruke kort-/kontantandelen ved restauranten som et utgangspunkt ved beregning av et skjønnsforslag.   Skattekontoret har laget et spenn for årene 2009-2012 som viser hva kontantandelen i restaurantbransjen minimum kan forventes å ligge mellom. Skattekontoret har foretatt en konkret vurdering, der det er tatt hensyn til bokførte tall, samt tall og undersøkelser som nevnt i rapport og varsel. Etter dette har skattekontoret konkludert med at en kontantandel på 25 % vil være så nær det faktisk riktige som mulig. Beløpene er rundet ned ved beregningen, slik at kontantandel etter skjønn vil ligge under 25 %.

Skattekontoret mener skjønnet i denne saken er utøvd på en forsvarlig måte og med hensyn til de foreliggende opplysninger.

Skattekontoret finner etter dette å treffe vedtak i samsvar med varselet for 2011.

2011 Skattekontoret vil i skjønnsforslaget legge til grunn en sannsynlig kortandel av omsetningen på 75 %.

Bokført omsetning er i 2011 kr 2 138 306. Bokført andel kortsalg i 2011 var 92,70 %, hvilket vil si at bokført kortsalg utgjør kr 1 982 210.

Teoretisk beregnet omsetning med kortandel 75 %:   kr 1 982 201 / 75 % =  kr   2 642 935 - bokført salg            =   kr   2 138 306 Differanse              =   kr      504 628

Omsetningsøkningen avrundes til kr 450 000.

Etter inntektstillegget blir virksomhetens bruttofortjeneste 69,23 %. Dette ligger innenfor det intervallet som skattekontoret anser for å være normalt for denne typen restaurant.

Skattekontoret øker inntekten for 2011 skjønnsmessig med kr 450 000. 

Skjønnsvedtak Inntekt  2011 kr 450 000

Skattyter mener prisnivået ikke tillater den bruttofortjenesten som skattekontorets beregninger medfører. Skattekontoret ser ikke at anførselen om lave utsalgspriser sannsynliggjør at den lave bruttofortjenesten er reell. Selv om virksomhetens bokførte bruttofortjeneste skulle ligge innenfor normalen, om enn i nedre del, kan ikke dette brukes som avgjørende argument for at de registrerte omsetningstall gir uttrykk for et riktig bilde. Skattekontoret har, som beskrevet ovenfor, andre funn som tilsier at omsetning er uteholdt. Det er derfor ikke sett på som nødvendig å innhente flere opplysninger og kalkyler for bruttofortjeneste."

Det siteres videre:

"2 Merverdiavgift

Skjønnsmessig endring av grunnlaget for merverdiavgift Som en følge av vedtak om økning av inntekt, vil også grunnlaget for utgående merverdiavgift for 3. termin 2011 øke, jfr. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd b).

Uteholdt omsetning høy sats 450 000 * 0,287  kr  129 150 Avgift høy sats 129 150 * 0,25  kr    32 288 Uteholdt omsetning middels sats 450 000 * 0,713  kr   320 850 Avgift middels sats 320 850 * 0,14  kr     44 919

Økningen henføres til 3. termin 2011, da det antas at omsetningen fordeler seg jevnt gjennom året, jf. mval § 18-1, nr. 2 første punkt.      Skjønnsvedtak Utgående avgift 25 % 3. termin 2011 Kr 32 288 Skjønnsvedtak Utgående avgift 14 % 3. termin 2011 Kr 44 919"

1.3 Klagers innsigelser Beregning av uteholdt omsetning begjæres omgjort. Ilagt tilleggsavgift er ikke påklaget.

Avgiftspliktige har sendt klage datert 31. august 2013. Han fremholder at vedtaket er feil på grunn av feil i beregningen av andelen av omsetningen betalt med kontanter, og beregningen av bedriftens bruttofortjeneste.

Avgiftspliktige ønsker at vedtaket endres slik at det tar hensyn til virkelig bruttofortjeneste og andelen kontantomsetning restauranten har.

Skattekontoret har tatt utgangspunkt i erfaringer og gjennomførte kontroller hos andre spisesteder, og mener at 30 % kontantsalg kan være en god indikator for beregningen som er gjort. Avgiftspliktige har på eget initiativ sjekket med andre spisesteder i x, og mener andelen omsetning betalt med kontanter ligger på 10 til 20 % hos de fleste. De beregninger skattekontoret har gjort ligger langt over det restauranten noen gang har registrert. Avgiftspliktige mener derfor at de tall som er brukt er urealistiske.

Det virker ifølge avgiftspliktige som om den skjønnsmessige beregningen fra skatteetaten bygger mer på skjønn enn virkelige tall og statistikk. Avgiftspliktige har presisert at det er stor forskjell mellom forskjellige bedrifter, da noen har en mye større andel av yngre kunder. Disse bruker i større grad kort og ikke kontanter. Klager As har en ung kundegruppe, og selger stort sett det som betegnes som "fast food."

Avgiftspliktige mener at skatteetatens beregninger har så stor grad av usikkerhet, at de må forandres.

Den bruttofortjeneste skattekontoret kommer frem til ved å endre omsetningen ligger på et urealistisk nivå, og det er ingen restauranter eller puber i x som har så god fortjeneste, da prisnivået ikke tillater det.

Restauranten hevder at deres bokførte bruttofortjeneste er helt normal, og at skattekontorets beregninger er synsing/skjønn som ikke er basert på virkelige tall. Bedriften mener det ikke finnes tilsvarende restauranter i x som har en bruttofortjeneste på 69,23 %.

Skattekontoret har ansett bruttofortjeneste etter endring som å ligge innenfor normalen for denne type bedrifter. Avgiftspliktige mener skattekontoret ser bort fra helt normale tall og beregner en bruttofortjeneste som er helt umulig å oppnå.

Klager begjærer at Skatt Midt-Norges vedtak omgjøres.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skjønnsadgang

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. mval § 18-1 nr. 1 b.

Skattekontoret har i vedtaket anført flere forhold som begrunner skjønnsadgang. • Lav bokført bruttofortjeneste • Lav andel av omsetningen betalt med kontanter • Flere av skattekontorets kjøp kan ikke gjenfinnes som registrert på kassen • Uregistert salg betalt med kort • Negativ kasse

Det er kun punktet vedrørende lav andel av omsetning betalt med kontanter som er kommentert i klagen. Skattekontoret har forøvrig funnet at det foreligger skjønnsadgang etter mval § 18-1 nr 1 b. Skjønnsadgangen er ikke bestridt.

Lav andel av omsetningen betalt med kontanter

Virksomhetens andel betalt med kontanter lå på 6, 1 % i 2011. Dette er langt under det nivå innhentede tall fra kjeder av restauranter ligger på, og som skattekontoret anser som normalt.

Avgiftspliktige opplyser å ha sjekket med andre spisesteder i x, og anfører at andelen ligger på 10-20 % hos de fleste.

Skattekontoret har bevisst hentet inn tall fra kjeder av restauranter som favner vidt, både når det gjelder lokasjon, type mat, kundekrets og prisnivå. Skattekontoret kan ikke se at skattyters opplysninger om andre restauranter i x tilsier at skattekontorets tall og undersøkelser ikke er egnet til bruk for deres virksomhet. Skattekontoret har hatt flere bokettersyn hos restauranter i området, der kontrollen blant annet har hatt fokus på andel av omsetningen som er betalt med kontanter. Flere restauranter har fått en skjønnsmessig etterberegning. Skattekontoret kan ikke se at skattyters anførsel om kontantandelen hos andre restauranter i området kan legges til grunn, da tallene ikke er dokumenterte. Skattekontoret har andre klare funn i saken som tilsier at omsetning er uteholdt. En påstand om at kontantandelen skal ligge under skatteetatens spenn vil da ikke bli avgjørende. Skattekontoret anser at etatens erfaringer, statistikker og innhentede tall også er anvendelig for skattyters restaurant. Tallene viser at den skjønnsmessige beregnede kontantandelen ikke er lagt urimelig høyt. Skattyter har ikke dokumentert eller sannsynliggjort påstanden om at der i virksomheten er særegne forhold som bevirker at den har en veldig lav andel av sin omsetning som kontantomsetning. En kontantandel på 6,1 % er således, også om en ser hen til de tall som virksomheten selv har innhentet (10 – 20 %) uantakelig lav.

Skattekontorets innhentede opplysninger fra restauranter for 2011 omfatter tilsammen 316 spisesteder. Den laveste andel betalt med kontanter blant disse er på 17,32 %. Hovedtyngden av pizzasteder og familierestauranter ligger på en andel betalt med kontanter mellom 20 % og 30 % mens hovedtyngden av cafeer og burgersteder ligger på en andel betalt med kontanter på 30 % - 50 %.

Etter skattekontorets mening er oppfatningen om at andelen av omsetningen som er betalt med kontanter er for lav, saklig begrunnet og godt fundert. Tallene støtter opp under skattekontorets konklusjon om at det er sannsynlighetsovervekt for at virksomhetens bokførte kontantandel i kontrollperioden er for lav i forhold til de reelle tall.

Skattekontoret fastholder at kontantandelen er lavere enn det som er vurdert til å være normalt i bransjen. En lav andel av salg betalt med kontanter uten noen naturlig forklaring er med på å gi skjønnsadgang etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

Forøvrig vil skattekontoret påpeke at det ved beregningene fra skattekontorets side er tatt utgangspunkt i en kontantandel på 25 %, ikke 30 % som anført i klagen.

Spørsmålet blir videre om det foreligger mangler ved skattekontorets skjønnsutøvelse, ved at skjønnet er dårlig fundert og dermed framstår som uriktig og vilkårlig.

Beregning av uteholdt omsetning og etterberegning av merverdiavgift Skattekontoret tok i den skjønnsmessige beregningen utgangspunkt i undersøkelser, erfaringer og virksomhetens egne tall. Det ble tatt utgangspunkt i en andel av omsetningen betalt med kontanter på 25 %.

Avgiftspliktige mener skattekontorets beregninger av uteholdt omsetning er urealistiske, både ut fra forholdet mellom betaling gjort med kort sett opp mot betalinger gjort med kontanter og ut fra ny beregnet bruttofortjeneste.

Skattekontoret vil først bemerke at det i forbindelse med kontrollen er avdekket at omsetning holdes utenfor det som er registrert. 

 

Skjønnsfastsettelse – forholdet kort / kontant

Avgiftspliktige fremholder at skattekontorets utgangspunkt i erfaringer og gjennomførte kontroller hos andre spisesteder på 30 % kontantsalg er høyt. Han har på eget initiativ sjekket med andre spisesteder i x, og mener andelen omsetning betalt med kontanter ligger på 10 til 20 % hos de fleste.

Skattekontoret vil bemerke at det er en kontantandel på 25 % som er benyttet i vedtaket, og ikke en andel på 30 %.

De beregninger skattekontoret har gjort ligger langt over det restauranten noen gang har registrert. Avgiftspliktige mener derfor at de tall som er brukt er urealistiske. Det er presisert at det er stor forskjell mellom forskjellige bedrifter, da noen har en mye større andel av yngre kunder. Disse bruker i større grad kort og ikke kontanter. Klager As har en ung kundegruppe, og selger stort sett det som betegnes som "fast food."

Skattekontorets data er hentet inn fra kjeder av restauranter som favner vidt, både når det gjelder lokasjon, type mat, kundekrets og prisnivå. Også restauranter som betegnes som "fast food" er tatt med i skattekontorets grunnlag for å finne forholdet mellom betalinger gjort med kort og betalinger gjort med kontanter.

Skattekontoret kan ikke se at klagers opplysninger om andre restauranter i x tilsier at skattekontorets tall og undersøkelser ikke er egnet til bruk for deres virksomhet. Skattekontoret har hatt flere bokettersyn hos restauranter i området, der kontrollen blant annet har hatt fokus på andel av omsetningen som er betalt med kontanter. Flere restauranter har fått en skjønnsmessig etterberegning. Skattekontoret kan ikke se at skattyters anførsel om kontantandelen hos andre restauranter i området kan legges til grunn, da tallene heller ikke er dokumenterte.

Skattekontoret vil bemerke at det er klare funn i saken som viser at omsetning er uteholdt. En påstand fra avgiftspliktige om at kontantandelen skal ligge under skatteetatens spenn kan ikke være avgjørende. Skattekontoret anser at etatens erfaringer, statistikker og innhentede tall også er anvendelig for klagers restaurant.

 

Varekostnader og bruttofortjeneste

Restauranten hevder at deres bokførte bruttofortjeneste er helt normal, og at skattekontorets beregninger er synsing / skjønn som ikke er basert på virkelige tall. Bedriften mener det ikke finnes tilsvarende restauranter i x som har en bruttofortjeneste på 69,23 %.

Skattekontoret vil bemerke at en bruttofortjeneste på 69,23 % er i øvre sjikt av det som er normalt. I forbindelse med skatteklage ble det gitt fradrag for varekostnader med kr 100 000. Bruttofortjenesten er derved nedjustert til 65 %.

Begrunnelsen inntas her: "Ved oppstart av kontrollen ble det funnet kvittering fra Rimi x for kontantkjøp av gjær og ris, som ikke var bokført. Skattekontoret skal i medhold av lignignsloven § 8-1 legge til grunn det mest sannsynlige faktum. Etter skjønnsmessig økning av omsetningen med kr 450 000, blir bruttofortjenesten i overkant av 69 %, som kan anses som noe høyt. Ut fra bruttofortjeneste etter skjønn finner skattekontoret det mest sannsynlig at virksomheten ikke har bokført all varekostnaden. Ikke bokført kontantkvittering som ble funnet under kontrollen underbygger også at ikke alle varekostnadene er bokført.

Skattekontoret mener etter det at det skal gis skjønnsmessig fradrag for ikke oppgitt varekjøp. Ved skjønnsfastsettelsen av varekostnadene mener  skattekontoret at det kan beregnes etter antatt bruttofortjeneste. Ut fra erfaringer fra andre kontroller, legger skattekontoret til grunn en bruttofortjeneste på 65 % ved skjønnsberegningen av varekostnaden. Skjønnsmessig økning av varekostnaden blir etter det:

  Omsetning etter skjønn (kr 2 138 306 + kr 450 000)  kr 2 558 306 -Skjønn varekostnad (kr 2 558 306 x 35 %)    kr    895 407 = Bruttofortjeneste       kr 1 662 899  (65 %)

Skjønn varekostnad      kr 895 407 -Bokført varekostnad      kr 796 525 =Økning varekostnad etter skjønn    kr   98 882

Ytterligere fradrag for varekostnader etter skjønn rundes opp til kr 100 000"

Skattekontoret har 4. mars 2014 minket fastsettelsen (økt inngående avgift) med kr 14 000 som følge av de uoppgitte varekostnader.

Skattekontoret mener at det ut ifra de erfaringstall som foreligger, er gjort et forsvarlig og rimelig skjønn i denne saken, der det er tatt hensyn til de foreliggende opplysninger. Det overordnede prinsipp er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og skattekontoret mener at dette prinsippet er fulgt i denne saken. Skattekontoret mener det her er brukt en beregning av skjønn som verken er urimelig eller vilkårlig, og fastholder skjønnet. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.