Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av utgående avgift    2) Tilbakeføring av inngående avgift

   Samlet påklaget merverdiavgiftsbeløp ekskl. renter utgjør kr 142 295

 

Stikkord:  Utgående avgift    Ikke bokført omsetning

 

Bransje:  Transport

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

                  Innstillingsdato: 27. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 19. juni 2014 i sak KMVA 8201 - KLAGER AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret den 10.09.2001. Selskapet driver under bransjekode 49 410 - Godstransport på vei. Styreleder og eneaksjonær i selskapet er i henhold til Enhetsregisteret A, fnr. X. A er også daglig leder. På bakgrunn av bokettersyn for årene 2010-2012, jf. bokettersynsrapport av 31.mai 2013, fattet skattekontoret den 16. desember 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Klage fra virksomheten v. advokatfirmaet B. v. advokat C er datert 5. mars 2014. Skattekontoret har gitt utsatt frist til denne dato med å inngi klage, og klagefristen er overholdt.

Etter det skattekontoret forstår, er de påklagede avgiftsbeløp som følger 1. Overføringer fra D på kr 12 000 2. Overføringer fra E på kr 2 700 3. Overføringer fra F på kr 3 640 4. Overføringer fra G på kr 78 080 5. Overføring fra G på kr 24 625 6. Skattekontorets tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kr 21 250 vedrørende privat  bruk av selskapets lastebil

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten mot eier av selskapet, A.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som ikke har kommentert denne.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1  Referat fra innledende møte 15.april 2013 2 Bokettersynsrapport 31.mai 2013 3 Varsel om etterberegning 11.juni 2013 4 Tilsvar fra klagers advokat 30.september 2013 5 Supplerende kommentarer fra klagers advokat  18.november 2013 6 Supplerende kommentarer fra klagers advokat 18.november 2013 7 Vedtak 16.desember 2013 8 Klage 5.mars 2014 9 Oversendelse av innstilling 23.mai 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Fastsettelse av utgående merverdiavgift etter avholdt bokettersyn i Klager AS 2. Nekting av fradrag for inngående merverdiavgift

1. Manglende bokført omsetning 1.1 Faktum

Det ble avholdt bokettersyn i virksomheten for 2010, 2011, 2012. Det er under kontrollen påvist manglende bokført avgiftspliktig omsetning for 2010, 2011 og 2012 henholdsvis kr 350 936, kr 829 684 og kr 422 718, til sammen kr 1 603 338. Beløpene skyldes i det alt vesentlige påvist omsetning som ikke er medtatt i virksomhetens omsetningsoppgaver. Det er foretatt en reduksjon i virksomhetens inngående merverdiavgift med kr 195 094.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Bokettersynet har påvist en til dels betydelig omsetning som ikke er medtatt i omsetningsoppgavene. Skattekontoret har avholdt innledende samtale med A og det foreligger referat fra dette møtet inntatt som dokument 1. Senere har A inngitt opplysninger som står i strid med hans opprinnelige forklaring. Skattekontorets vedtak er fattet på bakgrunn av de i saken foreliggende dokumenter og opplysninger for øvrig. Det alt vesentlige av skattekontorets vedtak er ikke omtvistet og er erkjent av klager. Det er, slik skattekontoret ser det, avdekket til dels betydelige feil begått av selskapet ved A. Klager begrunner disse med uerfarenhet, arbeidspress og sykdom hos ektefelle. Slik skattekontoret ser det kan A verken høres med uerfarenhet eller en stressende livssituasjon eller sykdom hos sin kone. Han har tilsynelatende kun gjort feil selskapet selv tjener på, og ikke slike som går i dets disfavør. Dersom det er slik at A er uerfaren, eller i en vanskelig livssituasjon, burde han ha engasjert bistand til å gjøre de oppgaver han selv ikke klarte å utføre. Skattyter har likevel i det vesentlige erkjent sine feil slik at disse forhold ikke vil bli kommentert ytterligere.

Skattekontoret har behandlet inntekter på A sin private konto som inntekter i selskapet Klager AS da den private kontoen i vesentlig grad er benyttet til oppgjør for beløp fakturert av Klager AS. Slik skattekontoret ser det er denne fremgangsmåten en bevisst handling fra A.

Skattekontoret har på bakgrunn av de påviste forhold i saken samt beløpets størrelse besluttet å anmelde virksomheten v. styreleder og eneaksjonær A til påtalemyndigheten. Grunnlaget er brudd på merverdiavgiftsloven og bokføringsloven.

2. Klagers innsigelser

Klagen er fremmet av selskapet ved advokat C i advokatfirmaet B & Co. Klagen har innkommet innen klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29 der det heter at "fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part". Skattekontorets vedtak er datert 16.12.2013 og klagen er etter at skattekontoret aksepterte en utsettelse datert 05.03.2014.

Klager anfører at det skal mye til for at skattekontoret kan anse noe pro forma eller ikke samsvarende med de påståtte forhold. Det anføres i klagen at virksomheten ikke har hatt den omsetning som er påstått i vedtaket i saken. Klager har gjennomgått de inntektspostene skattekontoret har avdekket som ikke oppgitt og har i det vesentlige ingen kommentarer til postene hva angår omsetning fra bedriftskunder. Det er imidlertid knyttet kommentarer til enkelte låneforhold som skattekontoret har vurdert som omsetning. Klager hevder disse låneforholdene er reelle. Videre foreligger etter klagers mening  ikke adgang til å tilbakeføre inngående merverdiavgift vedrørende de fradragsførte bilkostnadene.

Ett av de omtvistede låneforholdene gjelder overføringer på i alt kr 218 000 fra G AS til A sin private konto. Disse overføringene hevder klagende part ikke har med omsetningen i Klager AS å gjøre og skal følgelig ikke medtas i selskapets avgiftspliktige omsetning.  Det er ved klagen innlevert dokumentasjon for ett beløp på kr 100 000.  Videre er det hevdet at kr 23 125 gjelder kjøp av mobiltelefoner.

Et annet påstått låneforhold gjelder en overføring av kr 60 000 fra D til A.  Klager anfører at dette er et lån til oppussing av et hus eid av A og ikke har noe med næringsvirksomheten å gjøre. Pengene er tilbakebetalt kontant.

Et ytterligere forhold gjelder en overføring fra E til A privat angivelig for at A skulle få reparert sin privatbil. A har tidligere forklart at overføringen var provisjon for bistand ved salg av en bil, men dette opplyses nå var basert på sviktende hukommelse.

Videre er tatt opp en overføring av kr 18 200 til A til F hvor formålet opplyses å ha vært tilbakebetaling for lån til en telefonregning.

Endelig påberopes et lån fra G til A. Dette lånet gjaldt etter det fra klager opplyste oppussing av en leilighet privat og har ikke med næringsvirksomheten i Klager å gjøre. Klager hevder at det er langt fra vanlig å lage skriftlig låneavtale mellom venner. Dette gjelder spesielt når beløpene varierer slik som i dette tilfelle. Det er heller ikke uvanlig å føre opp låne mellom private på selvangivelsen. Spesielt ikke i et miljø med praktikere. Verken A eller G har sin styrke i det skriftlige. Låneforholdet er nå bekreftet skriftlig av långiver og erklæringen ligger som bilag 8 til klagen.

Klager påberoper seg også enkelte forhold rundt de driftskostnader som foreligger i Klager AS. Hva angår bilkostnader er det særlig et forhold rundt kjøring for I som tas opp. Dette er A sin onkel og det påstås at det er ført byggekostnader i forbindelse med onkelens byggearbeid på tre leiligheter i Z i Klager sitt navn da A hadde gode forbindelser i bransjen. I har benyttet entreprenører A kjenner og benyttet seg av de rabattmuligheter A selv har. Rent faktisk har dette blitt organisert slik at flere av fakturaene for I sine byggeprosjekter er stilet til Klager AS

og har feilaktig blitt betalt av selskapet. Siden dette ikke tilhører virksomheten er det opprettet en mellomregningskonto hvor disse kostnadene er overført til. I denne anledning er også selskapets lastebil benyttet når A har utført venne/familietjeneste/ dugnadsarbeider for sin onkel. Dette dreier seg om bortkjøring av ca. 10 lass jord og ca. 10 lass stein/pukk. Det anføres at denne bruken ikke kan anses å være av betydelig omfang i forhold til virksomhetsbruken.

Tilleggsavgift Klager mener skattyter for de forhold som anses erkjent skal ha redusert sats på tilleggsavgiften. For de forhold hvor skattekontoret påstås å ha gjort feil, legges til grunn at tilleggsavgift ikke skal benyttes overhodet. 3. Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret vil innledningsvis bemerke at avgiftsmyndighetene etter merverdiavgiftsloven 18-1 første ledd kan avgiftsmyndigheten fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det er under bokettersynet påvist at avgiftspliktig har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2010, 2011 og 2012 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver. Videre er det påvist at selskapet har foretatt feilaktig fradragsføring av inngående merverdiavgift.

 Det fremgår av klagen at klager i det vesentlige er enige med skattekontorets konklusjoner og erkjenner at det er gjort betydelige formelle feil fra selskapets side, delvis begrunnet i uerfarenhet hos A og sykdom hos hans kone. Skattekontoret kan ikke se at disse forholdene kan begrunne at A fra åpningsmøtet og via senere korrespondanse har endret forklaring på de faktiske forhold. Slik skattekontoret ser det, er de opprinnelige forklaringene fra A best i samsvar med de faktiske forhold avdekket under kontrollen, blant annet fordi A sin forklaring om lån der stemmer godt overens med det som er avdekket under kontrollen. De senere påståtte låneforhold er slik skattekontoret ser det ikke korrekte og det fremstår heretter som om disse er mer tilpasset et ønske om en lavere merverdiavgiftsbelastning. 

Det skal for ordens skyld bemerkes at det ikke bare var to representanter fra skattekontoret til stede på åpningsmøtet men også en representant fra tolletaten. Det ble laget er referat fra møtet og ingen av representantene fra skattekontoret eller tolletaten har noen annen oppfatning av saken enn det som fremgår av skattekontorets vedtak. Det ble på tross av hva klager antyder, ikke satt noen restriksjoner i forhold til hvem som kunne stille på vegne av Klager AS i dette møtet og det skal også påpekes at skattekontoret ikke kjente til at selskapet var representert ved advokat på dette tidspunktet.

Hva angår sakens materielle sider skal det bemerkes at saken, slik skattekontoret ser det, er begrenset til enkelte påståtte låneforhold, samt uenighet om adgangen til å tilbakeføre inngående merverdiavgift knyttet til privat bruk av selskapets lastebil. Når det gjelder låneforholdene skal det bemerkes at Klager AS og A har gjort dokumentasjon rundt disse forhold vanskelig ved at de i det vesentlige er utført kontant slik at det ikke foreligger sporbare transaksjoner.  Det foreligger i de fleste tilfeller ikke korresponderende uttak eller innskudd fra konto. Ei heller foreligger det låneavtaler som kan dokumentere at det foreligger et låneforhold mellom partene. Det kan heller ikke dokumenteres noen tilbakebetaling av lånene ut over erklæringer om et dette er gjort. A ble under åpningsmøtet bedt om å opplyse hvilke personer han hadde lånt penger til eller av. Det ble da opplyst et låneforhold til A' mor og et fra M. Klager har etter det innledende møtet hevdet at flere av de overførte beløp som i rapporten etter bokettersyn ble behandlet som omsetning i selskapet i realiteten er lån. Felles for disse er at det ikke foreligger skriftlig låneavtale, ingen avtale om sikkerhet for lånene, eller noen tilbakebetalingsplan eller tilbakebetalingsdato for låneforholdet. Det er først i ettertid fremlagt bekreftelser på låneforholdene. Slik klager forstår det fremstår det som om klager mener skattekontoret skulle funnet ut av dette på egen hånd. Dette er skattekontoret uenig i. Det fremgår ikke noen sammenheng mellom de nå påståtte lånene og det som har vært mulig å kontrollere av bokførte opplysninger i regnskapet eller via innhentede bankopplysninger fordi pengene som er overført ikke  er bokført og fremgår ikke av bankutskriftene.

G AS I 2012 har selskapet G AS overført fire beløp på totalt kr 218 000 til A sin private konto i Bank Norwegian fra juni 2012 til desember 2012. Som det fremgår av vedlegg til rapporten inntatt som dokument 2, gjelder to av beløpene, kr 26 250 (innbetalt 15.06.2012), kr 68 625 (innbetalt 26.06.2012) betaling for fakturaer. Disse innbetalingene er forøvrig ikke bestridt.  Beløpet på kr 100 000 (innbetalt 16.10.2012) er påklaget og det er innsendt dokumentasjon som bekrefter at dette er et lån.  Skattekontoret foretar derfor nedsettelse av merverdiavgift på kr 20 000 i eget vedtak for dette forholdet. Beløpet på kr 23 125 (innbetalt 03.12.2012) er ifølge klagen betaling for mobiltelefoner som G AS har kjøpt av A privat, men dette er ikke underbygget med bilag. 

D Den 29.01.2010 er det foretatt en overføring av kr 60 000 fra D til A. Klager anfører at dette er et lån og ikke har noe med næringsvirksomheten å gjøre. Skattekontoret har ved flere tilfeller bedt A fremskaffe dokumentasjon og forklaring på tilbakebetalingen. Her skal tilbakebetalingen ha skjedd via en Mastercard-konto. En gjennomgang av MasterCard kontoen viser ingen slik utbetaling og det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på tilbakebetalingen, hvor A også har endret forklaring på hvordan denne har skjedd. Skattekontoret anser dette fortsatt mest sannsynlig som betaling for utførte tjenesteoppdrag. 

E

E har lånt kr 13 500 til A for at A skulle få reparert en bil. Overføringen er gjort 20.10.2011. A har ikke fremlagt dokumentasjon på tilbakebetalingene og han har også endret forklaring under kontrollen på hva som er det faktiske forhold. A forklarte i åpningsmøtet her at dette var provisjon for salg av en Audi A8. Senere har han forklart at dette var et lån som ble tilbakebetalt. Det skal bemerkes at E er innehaver i J AS som utfører vedlikehold og reparasjoner av motorvogner og skattekontoret legger derfor  til grunn at dette er betaling for utførte tjenester.

F Det er overført kr 18 200 til Klager AS fra F. Det er hevdet at dette er tilbakebetaling av et lån som ble gitt fra selskapet for å betale en telefonregning hvor abonnementet var blitt stengt. A har under kontrollen opplyst at beløpet ble tilbakebetalt  med kr 3 000 per måned.

Den påståtte nedbetalingsplanen stemmer ikke med opplysningene som fremkommer av bankkonto som viser at det er foretatt en overføring fra F på kr 18 200 den 22.9.2011. Den fremlagte bekreftelsen sier at F mottok kr 18 200 kontant og at tilbakebetalingen har skjedd over bank. Den skriftlige informasjonen fremlagt fra F stemmer heller ikke overens med A sin forklaring. 

G I perioden desember 2011 til begynnelsen av april 2012 er det innbetalt totalt kr 390 298 fra G til A sin konto i Bank Norwegian.. Dette hevdes å være lån til  oppussing av en leilighet A eide privat. A har i åpningsmøte opplyst at det har gått penger begge veier.

Flere av innskuddene er såkalte "uvanlige" beløp som f.eks. kr 29 999 og kr 79 999 og er forklart med at dette skyldes bankens beløpsgrenser. I åpningsmøtet  forklarte A at han har lånt penger av G til byggeprosjekt, renovering osv. Lånene er blitt betalt tilbake i løpet av kort tid. A mente at de fleste overføringene er gått via bank. A er senere blitt anmodet både muntlig og skriftlig om å dokumentere lånene nærmere, med låneavtaler, tilbakebetalingsplan osv. A har senere forklart at han har tilbakebetalt lånene kontant via 19 minibankuttak a kr 10 000. Foruten dette har han vist til overføringer av kr 19 000, kr 20 000 og kr 60 000. Imidlertid er disse overføringene, etter det skattekontoret kan se ikke foretatt til G men  til andre, med hhv. kr 19 000 til Fs konto 1594 12 XX, den 13.02.2012 kr. 20 000 til A sin konto 1090 18 XX, den 17.10.2012 og kr 60 000 til K sin konto 1638 10 XX den 17.10.2012. Slike bankoverføringer til andre enn G dokumenterer ikke tilbakebetaling av lån til G. Skattekontoret har sjekket ligningen for G for 2010 og 2011, og det fremgår at han har mottatt lønn fra Klager AS i 2011 med kr 252 195. I 2012 mottok han kr 22 429 i lønn men opprettet virksomheten L og hadde blant annet oppdrag for Klager AS' kunde M AS. Det fremstår derfor som mer sannsynlig at eventuelle overføringer fra A var betaling for utførte transportoppdrag for Klager AS. Selvangivelsene til G  for 2011 og 2012 viser også så lav inntekt at det vanskelig kan ses at han har hatt evne til å låne ut de beløp som her påstås. Det foreligger heller ingen opplysninger i G sine selvangivelser om noen fordring på Klager AS.

Fradrag Selskapet har påklaget skattekontorets tilbakeføring av merverdiavgift vedrørende selskapet bilkostnader med kr 21 250. I forbindelse med ettersynet ble A bedt om å forklare et innskudd på kr 1 500 000 til selskapets konto. Dette ble forklart med at A var mellommann ved bygging av leiligheter som hans onkel var ansvarlig for. På forespørsel ble det lagt fram regninger fra Mesta, O, Sønnico, Byggmakker osv. som var stilet til Klager AS. Blant disse fakturaene ble det funnet informasjon om bruk av transportmidler som tilhørte selskapet. Det foreligger dokumentasjon for at selskapets lastebil reg.nr AE XX i 2010 ble benyttet til frakt av pukk, grus osv. Dette er oppdrag som ikke vedrører Klager og hvor den private bruken må vurderes i forhold til avgiftsreglene. Klager påstår at det kun er kjørt 10 lass med jord og 10 lass med stein/pukk. Dette omfanget anses ikke så stort at det kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Dette har mer karakter av dugnad i den tiden hvor A og lastebilen ikke var opptatt med andre oppdrag. Skattekontoret har dokumentasjon som tilsier at langt større omfang av denne transporten enn 20 lass. Det er innhentet dokumentasjon, blant annet fra O Pukkverk som tilsier at det er foretatt transport  av 90 lass med pukk og grus. Et slikt omfang må anses  betydelig. Skattekontoret har vært i kontakt med O pukkverk den 23.4.2014 og de informerer at de tar kr 1500 per lass ved transport av pukk og grus etc. til X bydel hvor angjeldende eiendom ligger (Bveien 15). For 90 lass utgjør dette kr 135 000, hvorav mva utgjør kr 27 000. Fakturaer fra andre oppdragsgivere som er fakturert fra Klager AS er ikke spesifisert i forhold til type transport og det kan derfor heller ikke utelukkes at kjøretøyet i ennå større omfang er benyttet privat. Det samme gjelder også mulig bruk av selskapets kjøretøy i forbindelse med A sine private boliger i 2010. Hvorvidt A har tatt betalt for oppdragene eller om dette er dugnad o.l. er uvesentlig så lenge selskapet har krevd fradrag for alle driftskostnader i selskapet tilknyttet kjøretøyet og A i vesentlig grad har benyttet dette privat.

Heretter fremstår ikke reduksjonen i selskapets inngående merverdiavgift vedrørende leasing, vedlikehold og drivstoff på kr 21 250 som urimelig og fastholdes av skattekontoret.

Spørsmålet om tilleggsavgift Skattekontoret finner ingen grunn til å kommentere spørsmålet rundt erkjennelsesrabatt på tilleggsavgift i denne saken, idet det ikke er ilagt slik  tilleggsavgift i skattekontorets vedtak.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.