Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift. Uriktig korrigering av utgående merverdiavgift ble etterberegnet. Klagen gjelder tilleggsavgiften som ble ilagt på etterberegningen.

 Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 17 251

 

Stikkord: Tilleggsavgift

 

Bransje: Detaljhandel med motorvogner

 

Mval: § 21-3 (tilleggsavgift)

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner.

 

 

 

 

                       Innstillingsdato: 27. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8202 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

Innstilling:

Klager AS, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregistert fra og med 1. termin 2006.

Virksomheten er registrert med detaljhandel med motorvogner, ikke motorsykler som formål.

Etter oppgavekontroll for 6. termin 2012 fattet skattekontoret den 22. januar 2014 vedtak om å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 86 255. Etterberegningen var knyttet til avgiftspliktiges urettmessige korrigering av utgående merverdiavgift. Det ble samtidig ilagt tilleggsavgift med 20 %.

I brev datert 26. januar 2014 påklaget regnskapsfører A ileggelsen av tilleggsavgift på vegne av virksomheten.

Det er skattekontorets vurdering at klagefristen er overholdt. 

Saken er ikke anmeldt til påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling ble sendt klager 5. april 2014. Klager har ikke gitt kommentarer til innstillingen.

Påklagd tilleggsavgift utgjør: Termin  Tilleggsavgift 6. termin 2012 Kr 17 251

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr.  Beskrivelse av dokument Dato 1 Skattekontorets varsel om avgrenset kontroll 23.10.2013 2  Forklaring til omsetningsoppgave 06.11.2013 3  Dokumenter vedrørende demobil 06.11.2013 4 Tilleggsposteringer fra revisor 06.11.2013 5 Notat etter telefon med selskapets daglige leder  05.12.2013 6 E-post til/fra regnskapsfører vedrørende innsendt tilleggsoppgave 14.01.2014/ 16.01.2014 7 Varsel om tilbakeføring og tilleggsavgift 17.01.2014 8 Tilsvar på varselet 21.01.2014 9 Vedtak 22.01.2014 10 Klage 26.01.2014 11 Oversendelse av innstilling til klager 05.04.2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder tilleggsavgiften på 20 % som er ilagt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Virksomheten korrigerte sin utgående merverdiavgift ned, men samme korrigering ble gjort to ganger med noen måneders mellomrom. Påklaget beløp utgjør kr 17 251.

Sakens faktum

Den 19. oktober 2013 mottok skattekontoret tilleggsoppgave for 6. termin 2012. Oppgaven ble tatt ut til kontroll, og virksomheten ble varslet om kontrollen i brev av 23. oktober 2013. Da tilleggsoppgaven ble mottatt 19. oktober 2013 hadde virksomheten fra før sendt inn og fått godtatt ordinær hovedoppgave (mottatt skattekontoret 10. februar 2013) og en tilleggsoppgave (mottatt skattekontoret 9. juni 2013).

I tilleggsoppgaven av 19. oktober 2013 var det gitt denne merknaden: "Endring i forbindelse med årsoppgjør endringer fra Revisjon 2012, Endring vedr faktureringen på demo bil ble ikke riktig første tilleggsoppgave sender inn differansen på resten av endring vedr demobilen på denne oppgaven."

Det kan legges til grunn at virksomheten beregnet uttaksmerverdiavgift da Toyota Land Cruiser, reg. nr. NVX ble registrert på virksomheten (demobil). Denne uttaksmerverdiavgiften ble innberettet i post 3 på omsetningsoppgaven for 6. termin 2012. Etter en ny vurdering av plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift kom virksomheten til at slik uttaksmerverdiavgift ikke skulle ha vært beregnet. Dette er en følge av at bilen er registrert som varebil klasse 2 og ikke som personkjøretøy. En varebil klasse 2 vil ikke være omfattet av uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven §§ 3-24 og 3-25. Uttaksmerverdiavgiften som ble innberettet i hovedoppgaven for 6. termin 2012 ble dermed korrigert i tilleggsoppgave mottatt 9. juni 2013.

Skattekontoret forstår det slik at virksomheten har foretatt ytterligere korrigeringer i forbindelse med revisors kommentarer til regnskapet for 2012. En av disse korrigeringene er merverdiavgiften som feilaktig ble beregnet da Toyota Land Cruiser, reg. nr. NVX, ble tatt i bruk som demobil i virksomheten. Korrigeringene ble foretatt på tilleggsoppgave for 6. termin 2012 mottatt 19. oktober 2013. På dette tidspunktet var uttaksmerverdiavgiften korrigert for andre gang.

Da skattekontoret tok tilleggsoppgaven til kontroll ble den doble korrigeringen avdekket.

I vedtak 22. januar 2014 etterberegnet skattekontoret merverdiavgift på 6. termin 2012 med kr 86 255. Samtidig ble det ilagt tilleggsavgift med kr 17 251 (20 %). 

I brev mottatt 26. januar 2014 påklaget regnskapsfører A, B, vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift på vegne av virksomheten. Vedtaket om etterberegning av uriktig fradragsført inngående merverdiavgift ble altså ikke påklaget.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Virksomheten har ikke påklaget skattekontorets vedtak om etterberegningsvedtak knyttet til den uriktig korrigerte merverdiavgiften, og foreliggende klagesak gjelder altså bare tilleggsavgiften. Fra skattekontorets begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift siteres:

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dere har krevd kr 86 254 for mye i deres avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten kunne bli påført et tap.

Regnskapsfører begrunner denne feilen ved at det har oppstått en misforståelse mellom henne og revisoren. I sitt brev av 21.01.2014 skriver hun følgende:

"Jeg som regnskapsfører har dessverre mistolket revisor og som jeg forklarer i mail datert 16.1.2014 skjønner jeg ikke hvorfor revisor har tatt dette med en gang til da jeg allerede hadde krevd fradrag."

Hun skriver at det ikke var mening å kreve fradraget to ganger da hun allerede har krevd en gang før. "Jeg burde sendt en korrigert oppgave for hele terminen isteden for en hovedoppgave og to tilleggsoppgaver som ble helt feil. Jeg vurderer det dit hen at Klager AS ikke har skyld i dette og at det er her revisor og regnskapsfører har misforstått hverandre"

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Når et selskap benytter seg av et regnskapskontor, fraskriver det seg ikke ansvar om å levere riktige oppgaver, jfr. § 21-3 andre ledd i Merverdiavgiftsloven, hvor det fremgår at avgiftspliktige svarer for medhjelperens feil.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det ble tilbakeført utgående avgift i tilleggsoppgaven av den 19.10.2013 i det dere fikk dette beløpet utbetalt på bakgrunn av tilleggsoppgaven av den 9.6.2013. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Klagerens innsigelser Klager har anført to grunner for at tilleggsavgift ikke skal ilegges. For det første mener klager at opplysningene i saken viser at det ikke har vært hensikten å kreve tilbake den uriktig uttaksberegnede merverdiavgiften to ganger. For det andre mener klager at skatteetaten burde ha bedt om en ytterligere forklaring til tilleggsoppgaven dersom den var uklar.

Skattekontoret siterer klagen: Det har aldri vært vår hensikt å kreve dette to ganger, noe [saksbehandler] burde forstått ut fra det jeg har skrevet i mine svar og vedlegg. Det kommer også frem i tilleggsoppgavene at det heller ikke er meningen.

Jeg refererer i tilleggsoppgave nummer 2: Endring i forbindelse med årsoppgjør endring fra Revisjon 2012. Endring vedr. faktureringen på demo bil ble ikke riktig i første oppgave tilleggsoppgave sender inn differanse på resten vedr. endingen demobilen på denne oppgaven.

Når skatteetaten ser denne kunne de har ring og spurt hva vi egentlig mente. Svaret ville da vært at vi skulle få tilbake kr 4 875 som var differansen på disse oppgavene.

Ut fra de svarene [saksbehandler] også får fra mine mailer er det helt klart at vi aldri har hatt til hensikt å kreve fradraget to ganger, [...]

[...]

At min kunde skal betale en tilleggsavgift på dette forstår jeg ikke, her kunne også skatteetaten tatt en telefon vedr. disse to oppgavene. [...]

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev av 5. april 2014. Klager ikke gitt noen kommentarer til innstillingen.

Skattekontorets vurdering av klagen Merverdiavgiftslovens bestemmelser om tilleggsavgift finnes i § 21-3 og lyder:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

I foreliggende sak skal det vurderes om merverdiavgiftsloven er overtrådt, om overtredelsen har medført tap eller fare for tap for staten og om dette skyldes avgiftspliktiges uaktsomhet. Tilleggsavgift er å anse som straff, og skattekontoret må som en følge av dette bevise med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten faktisk har gjort det vi legger til grunn.

Skattekontoret vil aller først bemerke at virksomheten her har benyttet ekstern regnskapsfører, og at regnskapsfører har hatt ansvaret for innlevering av omsetningsoppgaver. Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 (2) at virksomheten også svarer for feil en regnskapsfører har gjort. En avgiftspliktig virksomhet kan altså ilegges tilleggsavgift som en følge av feil regnskapsfører har gjort.

Skattekontoret mener det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at regnskapsfører sendte inn tilleggsoppgave for 6. termin 2012 den 19. oktober 2013. Vi finner det videre bevist med klar sannsynlighetsovervekt at tidligere beregnet uttaksmerverdiavgift knyttet til demobil ble korrigert i tilleggsoppgave for 6. termin 2012 den 19. oktober 2013. Vi finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det samme beløpet var korrigert på samme måte i tidligere innsendt tilleggsoppgave (tilleggsoppgave for 6. termin 2012 mottatt den 9. juni 2013). Skattekontoret mener det er en åpenbar overtredelse av merverdiavgiftsloven å redusere utgående merverdiavgift to ganger i denne saken.

Skattekontoret mener videre at det er utvilsomt at den doble korrigeringen ville påført staten et tap dersom feilen ikke hadde blitt oppdaget.

Når det gjelder utvist skyld skal skattekontoret sitere e-post av 16. januar 2014 fra virksomhetens regnskapsfører:

Jeg satt og også og forundret med vedr revisors oppsett, da jeg viste at vi hadde krevet fradrag for bilen tidligere.

Skattekontoret mener dette beviser med klar sannsynlighetsovervekt at regnskapsfører forsto at tilleggsoppgaven innsendt 19. oktober 2013 kunne være feil.

I brev av 21. januar 2014 forklarer regnskapsfører videre:

Jeg burde sendt en korrigert oppgave for hele denne terminen isteden for en hovedoppgave og to tilleggsoppgaver som ble helt feil.

Det er skattekontorets vurdering av regnskapsfører/virksomheten forsto at den innsendte tilleggsoppgaven kunne inneholde feil, og at hun da burde ha sjekket med revisor at det var riktig at den tidligere beregnede uttaksmerverdiavgiften skulle korrigeres nok en gang. Skattekontoret mener også regnskapsfører beskriver et godt handlingsalternativ til å sende inn tilleggsoppgaven. Skattekontoret mener regnskapsfører klart har opptrådt uaktsomt i forbindelse med innsendingen av tilleggsoppgaven den 19. oktober 2013.

I klagen er det anført at virksomheten ikke har hatt til hensikt å kreve tilbake uttaksmerverdiavgiften to ganger. Til dette skal skattekontoret bemerke at det ikke er et vilkår om unndragelseshensikt for å kunne ilegge tilleggsavgift, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.3.2008 (IT Fornebu).

Når det gleder klagers påstand om at skattekontoret burde innhentet ytterligere opplysninger dersom det var usikkerhet knyttet til omsetningsoppgaven. Skattekontoret skal bemerke at merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarasjon, og at det er opp til virksomheten selv å sørge for at avgiftsoppgjøret er riktig. Riktignok følger det av skattedirektoratets "Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift" pkt 3.5 at ileggelse av tilleggsavgift kan unnlates der det er gitt forklarende vedlegg til oppgave. Skattekontoret mener allikevel at bestemmelsen bare får anvendelse der det er berettiget tvil om avgiftsbehandlingen, ikke tvil om faktum. Det er også slik at forklaringen må gi uttrykk for tvil, og bestemmelsen kan ikke komme til anvendelse der forklaringen sår tvil om den innsendte oppgaven er riktig.

Skattekontoret vurdering er at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20 % er oppfylt.  

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Det påklagede vedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Den næringsdrivende ilegges her straff for regnskapsførers og revisors feil og det blir galt. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2.

Skattedirektoratet er delvis enig i dette synspunktet og har gitt instruks om at det ikke skal foretas identifikasjon etter mval § 21-3 annet ledd i retningslinjer for tilleggsavgift punkt 2.2.4 tredje avsnitt:

"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift." Jeg kan ikke se det rettskildemessige grunnlaget for å skille mellom simpel og grov uaktsomhet ved unnlatelse av å bruke identifikasjonsregelen. Skattedirektoratet har hverken begrunnet retningslinjens sondring mellom simpel og grov uaktsomhet, eller årsaken til unntaket fra formell lov i form av retningslinje.

Slik instruksen i dag lyder får man den paradoksale situasjonen at de mindre grove og unnskyldelige tilfellene straffes, mens de grovt uaktsomme og forsettlige slipper straff. Dette strider med proporsjonalitetsprinsippet og at straff skal ilegges ut fra subjektive forhold.

Det kan synes som om skattekontoret legger til grunn at 20% tilleggsavgift ikke er en straffesanksjon – muligens på grunn av beviskravets styrke. Rettspraksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde dette – all tilleggsavgift har pønal begrunnelse og er å anse som en straffesanksjon. Spørsmålet om beviskravets styrke ved simpel uaktsomhet er noe kvalitativt annet enn det å ilegge den næringsdrivende straff for andre personers handlinger.   Vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.